Astronytt fra 2011
NASAs satellitt Kepler har funnet en planet på størrelse med Jorden i bane rundt en annen stjerne. Planeten ligger i den såkalt beboelige sonen.
Den 4. oktober 2011 bestemte den europeiske romfartsorganisasjonen ESA at de vil satse på prosjektene Solar Orbiter og Euclid som sine såkalte Medium Class missions i sitt program “Cosmic Vision 2015-2025”.
Veien fram til oppskytning er imidlertid lang: Euclid, som denne artikkelen skal handle om, skal etter planen skytes opp i 2019. Vil den gjøre noe som det er verdt å vente så lenge på?
Professor Mats Carlsson får stipend fra europeisk forskningsråd.
Nobelprisen i fysikk for 2011 deles mellom astrofysikerne Saul Perlmutter, Brian Schmidt og Adam Riess.
Den 4. oktober 2011 vedtok den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA hvilke to satellitter som skal sendes opp i årene 2017-2019 som del av deres forskningsprogram Cosmic Vision. Resultatet ble satellittene Solar Orbiter og Euclid. Forskere ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo deltar i begge disse prosjektene.
Pågående studier av den nyoppdagede supernovaen SN 2011fe i galaksen M101 kan gi bedre forståelse av supernovaeksplosjoner og mørk energi.
Den norske komiteen for Astronomiåret 2009 utlyste tre store konkurranser i 2009. En av dem henvendte seg til grunnskolene. Den skolen som utmerket seg mest i formidling av astronomi i løpet av jubileumsåret, ville få en asteroide offisielt oppkalt etter seg. Juryen klarte ikke kåre bare én vinner, dermed ble det tredelt førsteplass.
Se hvilke skoler som vant og les om de TRE nydøpte asteroidene på Astronomiårets nettsider. Alle bilder og animasjoner på nettsiden kan brukes fritt av media (mot kildehenvisning).
Einar Andreas Tandberg-Hanssen, norsk-amerikansk astrofysiker født i Bergen 6. august 1921 – døde 23. juli 2011 i Huntsville, Alabama, USA. Tandberg-Hanssen tilbrakte det meste av sin yrkesaktive karriere i USA, der han til slutt var direktør ved romfartsorganisasjonen NASAs Marshall Space Flight Center i Alabama. Hans vitenskapelige interesse og virke var innen solfysikk.
Hvor kommer energien som varmer opp Solas ytre atmosfære fra? Forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, er medforfattere på en artikkel i Nature der observasjoner fra NASAs solsattelitt Solar Dynamics Observatory (SDO) blir brukt til å for første gang detektere en spesiell type magnetiske bølger i slike mengder at de inneholder nok energi til å gjøre jobben.
Den 15. juli gikk for første gang i historien en romsonde inn i bane rundt en asteroide i hovedbeltet mellom Mars og Jupiter. Nasas fartøy Dawn vil i løpet av et år samle data fra asteroiden Vesta før den i juli 2012 setter kursen mot et annet objekt i hovedbeltet: dvergplaneten Ceres. Siden begge disse objektene ble dannet tidlig i vårt solsystems historie, vil dette gi oss mye informasjon om dannelsen av Jorden og de andre planetene.
Kanskje vil vi en dag oppdage at det er utenomjordisk liv i vårt eget solsystem. I så fall virker det stadig mer sannsynlig at en slik oppdagelse vil kunne gjøres på Enceladus, en av Saturns minst 62 måner.
Leser man en del nylig utgitte artikler, for eksempel i Aftenposten eller Science Daily, skulle man tro at det ikke lenger fantes noe manglende eller mystisk masse i universet - mysteriet er jo oppklart!
Solflekkene er mørkere enn områdene rundt. Dette skyldes at det sterke magnetfeltet i flekkene hindrer energien fra solens indre fra å komme ut. Mysteriet er ikke hvorfor solflekkene er mørke men hvorfor de ikke er helt sorte. En gruppe forskere ved Kungl. Vetenskapsakademien, Stockholms universitet og Universitet i Oslo har nå funnet de boblende bevegelser av gass som transporterer energien opp til overflaten. Resultatene ble publisert 2.juni i det anerkjente tidsskriftet Science.
NASAs romfartøy Dawn er på vei mot asteroiden Vesta og tok 3. mai sitt første bilde av asteroiden. Fra en avstand på 1.2 millioner km synes Vesta som en stjerne blant mange. Dette bildet vil hjelpe til med å regne ut de finjusteringer som trengs når Dawn etter planen skal gå i bane rundt asteroiden 16. juli i år.
De første vitenskapelige resultatene fra ESAs forskningssatellitt Planck ble offentliggjort ved en pressekonferanse i Paris i dag. Disse første resultatene gjelder først og fremst de kaldeste objektene i universet, både i vår egen galakse og i universets fjerneste deler.
De første vitenskapelige resultatene fra Planck-satellitten presenteres ved en konferanse i Paris 10–14. januar. Blant høydepunktene er offentliggjøringen av en ny katalog over galaksehoper, der mange av de nyoppdagede objektene har meget interessante egenskaper. Disse resultatene demonstrerer også at forskerne som analyserer Planck-dataene klarer å skille mellom den opprinnelige kosmiske bakgrunnsstrålingen fra Big Bang og effekter som skyldes astronomiske forgrunnsobjekter som galaksehoper.
Solen, vår nærmeste, livgivende stjerne, er innhyllet i et slør av varm gass som kalles koronaen. På tross av årtiers studier, har det til nå vært et mysterium hvorfor dette sløret er så varmt. I en artikkel publisert i dag i det kjente tidsskriftet Science har forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med amerikanske forskere, oppdaget én av hovedkildene til denne varme gassen som omhyller solen. Forskerne har brukt nye observasjoner fra forskningssatellittene Solar Dynamics Observatory og Hinode. Artikkelen har vakt oppsikt i redaksjonen til Science, og den presenteres på tidsskriftets forside.