Mats Carlsson tar imot UiOs forskningspris

På UiOs årsfest 31. august ble årets priser for forskning, læringsmiljø, formidling og innovasjon delt ut i en seremoni i Universitetets aula.

Mats Carlsson tar imot UiOs forskningspris under en seremoni i Universitetets aula 31. august 2012. Prorektor Inga Bostad delte ut prisen. Bilde: P. Lilje.

Hvert år deler universitetetsstyret ut priser til personer eller miljøer som har utmerket seg spesielt innenfor disse fire kategoriene. Den eller de som forskningsprisen gis til må ha utmerket seg ved fremragende forskning, være ledende på sitt fagfelt i Norge og vel anerkjent av ledende utenlandske fagmiljøer.

Leder for toppforskningsmiljø

Mats Carlsson kommer opprinnelig fra Sverige men har bodd Norge siden midten av 80-tallet. Fra 1987 har han vært ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk, først som post doc, deretter i fast stilling og fra 1993 som professor. Nå er han leder for solforskningsgruppen ved instituttet, som er et av toppforskningsmiljøene ved det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet.

Professor Mats CarlssonProfessor ved Institutt for teoretisk astrofysikk Mats Carlsson. Bilde: Rob Rutten (2009).

Fargesfæren

Nå har Carlsson mottatt et diplom, et kunstverk og 250 000 kroner. Pengene vil inngå i et faglig prosjekt som har som mål å få en gjennomgående forståelse av den delen av Solens atmosfære som kalles kromosfæren.

Kromosfæren er den midtre delen av Solens atmosfære, den ligger mellom fotosfæren (nærmest overflaten) og koronaen (lengst ute). Kromosfæren er noen få tusen km tykk, så den er et ganske tynt lag i forhold til koronaens millioner av km. Under en total solformørkelse kan man se kromosfæren som et rødt lag utenfor solskiven. Det er denne rødfargen som har gitt opphav til navnet kromosfære (= «farget sfære»).

SolformørkelseKromosfæren er synlig som et rødt lag under en total solformørkelse. Bilde: Luc Viatour (1999).

Observasjoner

For å få prøve å oppnå en gjennomgripende forståelse av koronaen vil Carlssons forskningsgruppe bruke data fra satellitten IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph) som etter planen vil bli skutt opp i første kvartal 2013. De vil også bruke observasjoner fra allerede operative romobservatorier som Hinode og SDO (Solar Dynamics Observatory), data fra det bakkebaserte svenske solobservatoriet SST på La Palma (Kanariøyene), samt numeriske simuleringer.

Publisert 3. sep. 2012 13:30 - Sist endret 15. aug. 2016 11:23