IRIS opp i rommet

Natt til fredag 28. juni ble romfartøyet IRIS sendt opp i verdensrommet. Forskerne forteller at observasjonene fra IRIS vil fylle et tomrom i vår kunnskap om solatmosfæren.

Natt til fredag 28. juni 2013 lettet spesialflyet fra Vandenberg Air Force Base i California. Under flyet henger raketten med IRIS-instrumentene. Bilde: NASA.

Klokken halv fire natt til fredag 28. juni lettet et spesialfly fra Vandenberg Air Force Base i California. Under flyet var det festet en Pegasus-rakett. Ombord på raketten var den verdifulle IRIS-lasten.

Institutt for teoretisk astrofysikk har vært med på dette prosjektet siden starten i 2007.

Pegasus-raketten under flyetPegasus-raketten festet under flyet, på Vandenberg air force base i California. UiO er med på logoen til venstre. Klikk på bildet for større versjon. Bilde: NASA.

IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph) består av et teleskop som er følsomt for ultrafiolett stråling, samt en avbildende spektrograf. Spektrografen kan observere i bestemte frekvensområder og i tillegg danne bilder. IRIS vil kunne gjøre observasjoner med få sekunders mellomrom og slik kan forskerne undersøke fenomener på Solen som forandrer seg raskt. 

Norge bidrar til å gjøre IRIS mulig

Dr. Alan Title er principal investigator (PI) for IRIS og fysiker ved ATC Solar and Astrophysics Laboratory i Palo Alto, California. Han roser det norske bidraget.

Tolkningen av IRIS-observasjonene er et omfattende arbeid, forteller han i en pressemelding fra Lockheed Martin, som har bygget satellitten.

– [Tolkningen vil] utnytte til fulle de mest avanserte numeriske ressursene i verden. Det er denne nye muligheten, sammen med utviklingen av toppmoderne koder og numeriske modeller ved Universitetet i Oslo som fanger kompleksiteten i denne regionen, som gjør IRIS-prosjektet mulig, fortsetter Title.

Pegasus tar avTar av: Pegasus-raketten fyrer opp sin egen motor etter å blitt sluppet fra flyet i 40 000 fots høyde. Bilde er en skjermdump fra en film fra NASA TV.

Simuleringer og dataarkiv

Omtrent en time etter at flyet lettet fra Vandenberg, ble raketten sluppet i 40 000 fots høyde. Deretter fortsatte den videre opp i rommet for egen maskin.

IRIS-prosjektet skal studere hvordan gass på Solen får energi og varmes opp mens den beveger seg gjennom grensesjiktet («interface region» på engelsk) - et på mange måter lite studert område i den nedre solatmosfæren. Grensesjiktet befinner seg mellom Solens synlige overflate (fotosfæren) og øvre atmosfære (koronaen). Det er her mesteparten av Solens ultrafiolette stråling kommer fra, stråling som har betydning for Jordens nærområde og klima. 

Mats Carlsson foran Pegasus-rakettenProfessor Mats Carlsson foran Pegasus-raketten med IRIS i juni 2013, på Vandenberg air force base. Foto: Viggo Hansteen/ITA.

Solforskningsgruppen ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) bidrar til IRIS-prosjektet  med numeriske simuleringer av solens ytre lag. Ved ITA lages det også programvare til omgjøring av IRIS-data til et leselig format og hurtigvisning av data. I tillegg skal alle dataene fra satellitten lagres i et elektronisk arkiv som befinner seg ved instituttet. Les mer om instituttets bidrag.

Norge bidrar også gjennom Norsk Romsenter med at data fra satellitten leses ned ved Kongsberg  Satellite Services antenner på Svalbard. 

Dette er et unikt norsk-amerikansk samarbeidsprosjekt, skriver Norsk Romsenter i en artikkel på sine nettsider.

IRIS vil gå i en polar, sol-synkron bane. Det betyr at den går rundt jordkloden og passerer nesten direkte over polene. Banen til IRIS er slik at den hele tiden kan se Solen fordi den (sett fra Solen) aldri beveger seg bak Jorden. Dette gjør at man med IRIS kan observere Solen nesten kontinuerlig. Etter planen skal IRIS være operativ i to år.

Av Anna Kathinka Dalland Evans
Publisert 28. juni 2013 09:10 - Sist endret 2. juli 2013 09:18