Supermassive sorte hull
Sorte hull er områder med så sterkt tyngdefelt at ingenting kan unnslippe - selv ikke lys. Supermassive sorte hull finnes i sentrum av de fleste, muligens alle, galakser i universet. De har enorm masse, fra millioner til milliarder ganger massen til vår sol.
Mye tyder på at utviklingen til det supermassive sorte hullet henger tett sammen med den omkringliggende galaksen.
Karbonmonoksid
I en kort artikkel (et såkalt letter) i tidsskriftet Nature den 30. januar 2013 rapporterer en internasjonal gruppe astronomer at de har funnet en ny metode for å måle massen til supermassive sorte hull.
Forskerne har brukt teleskopet Combined Array for Research in Millimetre-wave Astronomy (CARMA) i California (USA) til å observere hvordan karbonmonoksidgass går i bane rundt den sentrale delen av galaksen NGC 4526.
CARMA. Klikk på bildet for større versjon. Kilde: Wikipedia.
Siden det er massen til det supermassive sorte hullet som bestemmer hvor fort gassen rundt beveger seg, kan man estimere massen til det sorte hullet ved å måle hastigheten til gassen på ulike punkter i banen.
Vil gi flere masseberegninger
Hittil har man pålitelige anslag for massen til relativt få supermassive sorte hull, sier forskerne i artikkelen. Tidligere metoder har brukt observasjoner av stjerner eller ionisert gass som beveger seg rundt de sorte hullene. Den nye metoden bruker til sammenligning en gass av molekyler: karbonmonoksid (CO).
Ved å studere effekten det sorte hullet har på hvordan karbonmonoksidgassen beveger seg, kan astronomer gi mer nøyaktige beregninger av massen. Med kommende generasjons millimeterteleskoper (for eksempel ALMA) vil forskere også kunne bruke denne metoden til å beregne massen til langt flere supermassive sorte hull enn tidligere.
– Gjennom denne teknikken har vi klart å vise at vi kan måle massen til de sorte hullene mye lenger ut i universet [enn tidligere], noe som vil hjelpe oss til å forstå den rollen som supermassive sorte hull spilte da galaksene ble dannet, sier førsteforfatter Timothy Davis fra European Southern Observatory (ESO) i en pressemelding.