Reiser til Mars med Observatoriet

Hundrevis av barn i Osloskolen har brukt deler av ferien sin på å programmere roboter og lære om stjerner og planeter på Observatoriet.

Gunnhild Aasprang og Geir Ramstad.

Pedagogisk ansvarlig på Observatoriet Gunnhild Aasprang og lærer på Observatoriet Geir Ramstad har hatt innholdsrike dager med elever fra Osloskolen på sommerskolebesøk. Foto: Anna Kathinka D. Evans/UiO.

Har du barn i Osloskolen kjenner du mest sannsynlig til Sommerskolen i Oslo, som arrangeres av Oslo kommune. Hvert år får alle barn i Osloskolen denne muligheten til å lære og leke i noen av sommerukene.

I overkant av 800 av disse elevene har sommeren 2015 vært på besøk på det gamle Observatoriet. Noen kommer for en dag, andre blir en hel uke.

Planeter og magnetslim

I hverdagen er det Oslos syvendeklassinger som besøker Observatoriet, men om sommeren utvides tilbudet til også å gjelde 3. og 4. klassetrinn på sommerskolekurset Forskeruka - naturfag og eksperimenter.

Elevene som kommer på dagsbesøk får lære om magnetisme og tyngdekraft. De får teste ut det magiske magnetslimet og veie seg selv på Jorden, Månen, Jupiter og Saturn. Fornøyde foreldre har fortalt om tankerekkene som fulgte besøket. Hvorfor faller alle ting nedover mot bakken? Er det fordi det er magnetisk, tro, siden det Jorden er magnetisk? Nei, for jeg er jo ikke laget av et magnetisk stoff, men jeg faller jo nedover, hvorfor skjer det da....?

 

Last ned mediefil

Magnetslim spiser en magnet: Denne time-lapse-filmen viser hva som skjer når man legger en magnet oppå magnetslimet (magnetic putty), 15 ganger fortere enn reell tid. Film: Terje Fredvik/UiO.

Geir Ramstad har jobbet deltid som lærer ved Observatoriet i 2 år, og er nå ferdig utdannet lektor i samfunnsfag fra NTNU. Han forteller at Observatoriet er et fantastisk sted å ha jobb ved siden av studiene.

Observatoriet som læringsarena får også glitrende tilbakemeldinger fra skoleever og lærere. I tillegg gir tiden ved Observatoriet mye tilbake til de lærerne som jobber der.

– Lærerne får veiledning på både faglig innhold og på det pedagogiske, forteller Gunnhild Aasprang som er pedagogisk leder ved Observatoriet. – De får også øvd seg på klasseledelse, som er spesielt viktig for dem når de skal jobbe videre i skoleverket.

Legorobot
Legoroboten som eleven først bygger og deretter programmerer. Foto: Gunnhild Aasprang/ Observatoriet.

Reise til Mars

Det overordnete temaet for sommerskolen for 7. trinn er å reise til planeten Mars. Elevene deles inn parvis og skal først bygge en legorobot som ligner på robotkjøretøyene som kjører rundt på Mars.

Deretter skal de ved hjelp av datamaskiner programmere roboten til å utføre enkle oppgaver.

Noen grupper løser alle oppgavene, andre ikke. Dette er ikke bare for de elevene som kan programmere fra før.

– Målet er at alle skal oppleve mestring på sitt nivå, forteller Aasprang.

Derfor begynner de undervisningen med å forklare hva programmering går ut på. At beskjedene som gis til en datamaskin må være ekstremt presise, fordi datamaskinen gjør nøyaktig det den blir bedt om og ikke det du egentlig mente. For å gjøre dette mer konkret, vil en av lærerne leke robot og lage vafler produsert gjennom elevenes instrukser. 

Aasprang sier de ønsker å inspirere elevene til å fortsette med programmering også etter sommerkurset.

Matten som de programmerte robotene beveger seg på
Gunnhild Aasprang og Geir Ramstad viser frem matten som de ferdige legorobotene beveger seg rundt på når de skal utføre diverse oppgaver. Foto: Anna Kathinka D. Evans/UiO.

– En av de viktigste tingene de lærer er at å programmere er å prøve og feile, og så prøve og feile igjen og enda en gang, forteller hun.

I tillegg til programmeringen har elevene andre økter knyttet til verdensrommet, om tema som tyngdekraft og rakettoppskytning. De har også fysisk aktivitet i hagen til Observatoriet hver dag.

Lego med solcellepaneler.
En av oppgavene legoroboten skal utføre på Mars, er å vri på hjulet til venstre slik at solcellepanelene åpner seg. Foto: Anna Kathinka D. Evans/UiO.

Ikke bare en lekeplass

Aasprang mener det er tre grunner til at undervisningsopplegget på Observatoriet er blitt en suksesshistorie. 

– Det er på grunn av den fantastiske bygningen, det at vi har fokus på aktiviteter for elevene og ikke minst at vi ansetter lærere og lærerstudenter til å undervise, sier hun.

Realfag oppleves av mange elever som noe fjernt som er løsvrevet fra virkeligheten. På Observatoriet får de oppleve hvordan realfagene er knyttet til den konkrete hverdagen. For eksempel lærer elevene om bredde- og lengdegrad og hvordan finne veien ved hjelp av GPS. Vips så har de også lært seg hva et koordinatsystem er.

– Selv om vi leker og finner på mye gøy, kobler vi det sammen med noe teoretisk både før og etter, forteller Ramstad. – Leken må settes inn i en sammenheng for at elevene skal få læringsutbytte av den. 

Når elevene på Observatoriet har skattejakt med GPS, knyttes dette for eksempel til både nye og gamle metoder å måle bredde- og lengdegrad på.

Nå har lærerne på Observatoriet fått et hjelpemiddel til: Våren 2015 kom boken Observatoriet - huset som fant Norge ut på Gyldendal norsk forlag. Med denne boken kan både elever og foreldrene deres får enda mer ut av besøket på Observatoriet både i forkant og i ettertid av selve besøket.

Av Anna Kathinka Dalland Evans
Publisert 11. aug. 2015 13:26 - Sist endret 11. okt. 2016 13:58