Med oppdaginga av gravitasjonsbølgjene i år så er sjølve "teaterscena" på plass i universet. Astrofysikar Øystein Elgarøy håpar dette framover skal gi forskarane nye WOW-resultat.
Pressemeldinger - Side 3
Astrofysikar Håkon Dahle og teamet hans har lokalisert ein galakse heile 11 mrd. lysår unna. Galaksen er spesiell fordi han er uvanleg lyssterk og kan derfor avsløra nye løyndommar om universet. Mellom anna korleis dei første stjernene til universet vart danna.
De første stjernene ble i følge nye strålingskart dannet i universets ungdomsår, mye seinere enn tidligere antatt.
Kavliprisen i astrofysikk 2016 blir delte mellom forskarane bak oppdaginga av gravitasjonsbølgjer.
Astronomane visste han skulle komma fordi dei hadde sett han før.
Repriser av kosmisk hendelse kan brukes til å veie sort hull i sentrum av fjern galakse.
Skanning av mange milliardar galaksar kan forhåpentleg løysa den store gåta om mørk materie og mørk energi.
Radioteleskopet ALMA er mest kjend for å sjå på det kalde universet, men kan også rettast mot den brennande Solen.
2015 er FNs internasjonale år for lys og lysteknolog. Tyskeren Christoph Scheiner spilte en betydelig rolle i debatten om de konkurrerende verdensbildene rundt år 1600.
Nye Planck-resultater forandrer tidspunktet for tenning av universets første stjerner og gir ingen bevis for gravitasjonsbølger.
Den mørke materien held dei ytste stjernene i galaksar på plass så dei ikkje blir bli slengde ut i rommet. Men mørk materie i det indre av galaksar, spesielt vår eigen, har vore vanskelegare å få kontroll på.
Astronomer må som regel bruke lang tid på å studere innsamlede observasjoner før de spennende resultatene dukker opp. En sjelden gang skjer det oppdagelser mens kamera går.
Planck tørker støvet av tidligere observasjoner. Astronomer verden over har ventet i spenning på disse resultatene.
Hvordan går astrofysikere frem for å finne ut av noe som skjedde for 14 milliarder år siden? Svaret ligger i statistikken.
Mennesker har vært nysgjerrig på Solen siden tidenes morgen. Forskere ved UiO finner nye spor i jakten på en fullstendig forståelse av energikretsløpet i Solens ytre atmosfære.
Hubble-teleskopet har avslørt to sjeldne fenomener i ett og samme bilde. Forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA), Håkon Dahle, har vært med å undersøke det uvanlige motivet.
Kavliprisen i astrofysikk for 2014 gikk til tre pionérer for teorien om inflasjon i universets aller tidligste fase.
Planck har brent opp alt drivstoffet sitt, og onsdag 23. oktober ble satellitten slått av for godt. Den vitenskapelige arven som Planck etterlater seg, vil derimot leve videre.
Natt til fredag 28. juni ble romfartøyet IRIS sendt opp i verdensrommet. Forskerne forteller at observasjonene fra IRIS vil fylle et tomrom i vår kunnskap om solatmosfæren.
Mellom soloverflaten og den ytre, varme solatmosfæren ligger kromosfæren og transisjonslaget - et manglende mellomledd i forståelsen av atmosfæren til vår egen stjerne. Med den nye satellitten IRIS håper forskerne å få en ny forståelse av hvordan de ytre lagene av Solen mates med masse og energi. Solforskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er viktige bidragsytere til prosjektet.
På bilder av solranden med svært høy oppløsning kan man se lange gasstråler som skytes opp i de øvre lagene av Solens atmosfære. Forskere har nå funnet ut hvordan strålene ser ut når man ser rett på selve solskiven.
Noe av det Albert Einstein er mest kjent for er hans relativitetsteori, som har blitt bekreftet gang på gang gjennom snart hundre år. Men det betyr ikke at forskere slutter å teste den. Nå arbeider to UiO-forskere med å gjøre det lettere å bekrefte alternative teorier
Nye observasjoner av bakgrunnsstrålingen setter spørsmåltegn ved kosmologenes standardmodell.
Bølger i mikrobølgestrålingen fra det tidlige universet kan fortelle oss om universets ingredienser og historie. Når de første kosmologiresultatene fra Planck-satellitten legges fram 21. mars vil de basere seg på ekstremt nøyaktige målinger av disse eldgamle mikrobølgene. Hva kan vi forvente å lære av Planck-resultatene som vi ikke visste fra før?