Biologiske fagtermer fra A til Å

Syklisk di-GMP (syklisk di-guanosin monofosfat, syklisk diguanylat , c-di-GMP) virker som en sekundære budbringer i metabolismen hos ekte bakterier (Bacteeria), men er ikke funnet i arkebakterier (Archaea). c-diGMP er bygget opp av to molekyler med basene guanin koblet sammen med ribose og fosfat laget av enzymet diguanylat syklase. Enzymet fosfodiesterase deltar i degradering av c-di-GMP.  c-di-GMP aktiverer transkripsjon, translalasjon og posttranslasjonsreguelring av proteiner som lager polysakkarider i ekstracellulær matriks (eksopolysakkarider) som kan virke som en biofilm.  I bakterien Gluconacetobacter xylinus virker c-diGMPsom en allosterisk aktivator på enzymet cellulose syntase som kobler sammen glukose i β-1,4-bindinger.

Syklisk di-GMP-AMP (cGAMP) syntase katalyserer reaksjonen som lager cGAMP.

John PA Ioannidis ved universitetet i Standford oppdaget i sine studier av metaforskning (forskning om forskning) at mye publisert forskning var vanskelig å reprodusere grunnet  dårlige og lite presise metodebeskrivelser, og metoder som ikke er allment tilgjengelige, dårlig forsøksdesign, ulempe med småskalastudier innen nye forskningsområder, små effektstørrelser, falske positiver, hypoteser fremsatt etter at eksperimentene/observasjonsstudiene er utført,  misbruk av p<0.05 statistikk,  samt at rådatasettene fra forskningen ikke er tilgjengelig slik at grafikk og tabeller kan reproduseres. Ioannidis vakte i 2005 oppsikt med sin artikkel ”Why most published research findings are false” , publisert i PLOS (Public Library of Science) Medicine, seinere fulgt opp av “Why most discovered true associations are inflated” (Epidemiology 19 (2008) 640-648).

"Hardt vann" - Ferskvann med høyt innhold av kationene kalsium (Ca2+) som er viktigst, samt magnesium (Mg2+) og noen ganger jern (Fe2+). Grunnvann på kalkrik berggrunn (kalkstein) danner hardt vann hvis berggrunnen forvitrer lett . Motsatt av "bløtt vann" som finnes på granitt og silikatrik berggrunn og har lav saltholdighet og lav alkalitet.

Abaksial (l. ab - bort fra; axis - aksen). Ventral. Den siden som vender bort fra aksen f.eks. den siden av et blad som vender vekk fra stengelen. Det motsatte av adaksial (l. ad - nær inntil) som er den siden som vender mot aksen.Oversiden av et blad er adaksial side. Undersiden av et blad er abaksial side.

Abbe refraktometer - Instrument til å måle brytningsindeks av løsninger. Det sendes lys gjennom noen dråper av løsningen plassert mellom to prismer i et vanntermostatert rom. Lyset passerer prismene og inn i en kikkert med en måleskala.

Mye av kunnskapen om signalveien for utvikling av blomsten og blomstring kommer fra studier av vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) og løvemunn (Antirrhinum majus). Hos blåveis, hvitveis og roser kan man noen ganger finne man homeotiske mutasjoner i blomsten hvor pollenbladene er blitt omdannet til kronblad, såkalt "fylte blomster", jfr. fylte roser.

Abscission (l. ab - fra; scissus - revet) - Absisjon. Avkasting av blad, blomst, frukt eller smågreiner ved at det dannes et avkastningslag (løsningslag, absisjonssone) ved basis i overgangen mellom stengel/grein og stilk. Parenkymceller atskilles fra hverandre i avkastningslaget ved at midtlamellen og cellevegger løses opp katalysert av enzymene pektinaser og cellulaser. Arret mot stengel eller stamme dekkes av kutikula og celleveggene innsettes med vannavstøtende suberin.

Tilbake til hovedside

Abjeksjon (l. abjisere - kaste ut) - Kaste ut sporer fra en sporofor.

Abkaulin (l. ab - bort fra; caulis - stilk) - Langt fra stamme eller stengel. Motsatt adkaulin

Abscisinsyre (ABA) (l. ab - bort fra, av; scissio - dele) - Et plantehormon som deltar under stressbetingelser som i tørkerelaterte prosesser f.eks. lukking av spalteåpninger, induksjon av tørkerelaterte proteiner og deltar i seine stadier av embryoutviklingen. ABA er et sesquiterpen (C15).

Abscisse - På en todimensjonal grafisk framstilling den horisontale x-aksen. Den vertikale y-aksen kalles ordinat

Absisjon (l. abscindere – kutte av). Abscisjon. Abscission. Atskille plantedeler i avkastningsreaksjoner for eksempel atskillelse av løvblad fra stengel, eller blomsterblad (begerblad, kronblad, pollenblad) under utvikling av frukt. Avkasting av høstløv fra løvtrær, frukt elelr siderøtter.

 

Absolutt temperatur - En temperaturskala hvor nullpunktet er absolutt null dvs. -273.15 oC, den teoretiske temperaturen hvor all bevegelse av atomer stopper. Temperaturen angis i grader Kelvin angitt som K (uten grader etter). F.eks. vil 20 oC tilsvare 293.15 K.

Absorbanse - Et mål på det lyset som absorberes av en løsning. Absorbansen (A) er:

A=log Io/I

Absorbere (l. ab - bort fra; sorbere - suge inne) - Suge (fange, ta) opp.

Absorbsjonsspektrum (l. absorbere - å svelge) - Viser lys som fanges opp (absorberes) av et pigment (fargestoff) som funksjon av de forskjellige bølgelengdene (fargene) til lyset. Høyden på absorbsjonsspektret ved en bestemt bølgelengde sier noe om sannsynligheten for at energien til et foton ved den aktuelle bølgelengden skal bli absorbert. Absorbsjonsspekteret gir et "fingeravtrykk" av pigmentmolekylet. Sannsynligheten for at lys skal bli absorbert av et pigmentmolekyl avhenger både av bølgelengden og orienteringen av det elektromagnetiske feltet til lyset i forhold til mulige induserte oscillasjoner og vibrasjoner av elektroner og kjerner i pigmentmolekylet. Absorbsjon av lys får molekylet til å gå fra en grunntilstand til en eksitert tilstand hvor ett av elektronene går over i en orbital med høyere energi. Eksitasjonen kan skje til 2. singlett nivå som har størst energi eller til 1. singlett nivå med lavere energi. Hvert elektronisk energinivå (grunntilstand, eksitert tilstand) er oppdelt i forskjellige diskrete undernivåer i energi kalt vibrasjonssubnivåer, som skyldes vibrasjoner av atomene i molekylet. Vibrasjonssubnivåene er videre oppdelt i rotasjonsnivåer. Alle disse energinivåene gjør at man får absorbsjonsbånd og derav brede absorbsjonstopper.

Acerose (l. acer - spiss, skarp) - Nålformet

Acervulus (l. acervus - hop, haug) - Soppfruktlegeme anlagt under epidermis eller kutikula på planter og som aseksuelt lager konidier på korte konidiebærere. Soppsporene kan etterhvert komme til syne på overflaten av planten.

Arkebakterier og bakterier som lever obligat anaerobt og  anvender Wood-Ljungdahl omsetningsveien i omdanning av CO2 til eddiksyre (acetat, CH3COO-) med elektroner fra hydrogengass (H2). Lever autotroft og reduserer og kobler sammen to molekyler CO2 til acetyl-CoA.  Mange acetogene kan også vokse heterotroft på organiske syrer, karbohydrater eller alkoholer som vekstsubstrat. 

Acetogenese (l. acetum - sur vin; gr. genesis - avkom) - Anaerobe bakterier (homoacetogene bakterier) som bruker karbondioksid som elektronakseptor i energimetabolismen. Karbondioksid blir redusert til acetat (eddiksyre). Elektroner og protoner kommer fra hydrogengass (H2).

Acetoklastisk - Spalting av acetat (eddiksyre) til metan (CH4) og karbondioksid (CO2) hos noen metanogene bakterier.

Acetonpulver - Proteinpulver som blir igjen når plantevev homogeniseres i iskald aceton og acetonekstraktet filtreres med vakuumfiltrasjon. Filtratet som blir igjen på filteret kalles acetonpulver. Brukes som et trinn for å rense enzymer.

Acetotrofe (l. acetum - sur vin; gr. trophos - spiser) - Organismer som kan bruke acetat (eddiksyre) som karbonkilde eller elektronkilde. Hvis acetat brukes av metanogene bakterier spaltes acetat til metan og karbondioksid.

Acetyl CoA - Vannløselig metabolitt som består av en acetylgruppe bundet til svovel i koenzym A (CoA) i en energirik esterbinding, som en tiolester. Pyrodruesyre (pyruvat) fra glykolyse og betaoksidasjon av fettsyrer omdannes til acetyl CoA før tokarbon-gruppen i acetyl overføres til oksalacetat i en nukleofil addisjon og gir citrat. Acetyl oksideres til CO2 i trikarboksylsyresyklus (sitronsyresyklus).

Acetylkolin er en nevrotransmitter i overgangen mellom nerveceller (motornevroner) og muskler i  nevromuskulære kobling. Acetylkolin er også en nevrotransmitter i det autonome nervesystemet  både i det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet.  Kolinerge nevroner skiller ut acetylkolin og prosesser hvor acetylkolin deltar kalles kolinerge. Acetylkolin har to typer reseptorer i sentralnervesystemet muskarinreseptorer og nikotinreseptorer.Acetylkolin finnes både i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Acetylkolin gir virkning ved å binde seg til reseptorer på overflaten til celler med nikotinreseptorer eller muskarinreseptorer. Disse har navn etter stoffer som aktiverer reseptorene nikotin fra tobakk og muskarin fra soppen rød fluesopp (Amanita muscaria). Flere legemidler virker antikolinergt. 

Achene (gr. a - ikke; chaino - gaper, dvs. ikke åpen) - Akene. En liten tørr nøttelignende frukt med ett frø med en tynn perikarp med frøskallet tett inntil, og hvor frøet er festet til fruktveggen (perikarpen) bare ved basis. Vanlig i i rosefamilien (Rosaceae),  leppeblomstfamilien (Lamiácae) og skjermplantefamilien (Apiáceae), soleie- og kardeborrefamilien.

Acidofile (l. acidus - sur; gr. philein - elske) - Organismer som lever ved lav pH (surt miljø). Surjordsplanter. Bare noen få arter bakterier kan leve ved pH mindre enn 2. Sopp er vanligvis mer syretolerante enn bakterier, og viktige nedbrytere av surt strøfall på sur jord. Obligate acidofile bakterier er Thiobacillus og arkebakterien Sulfolobus som oksiderer sulfider og lager svovelsyre.  Motsatt av nøytrofile eller alkalifile arter.

Acidometri - Kjemisk analyse av løsninger ved titrering målt som endring i H+-konsentrasjonen.

Acidose (l. acidus - sur) - Tretthetstilstand som skyldes forsuring i cellene. Anaerob omsetning av glukose (fermentering) i muskler danner melkesyre (laktat) som gir senking av pH og acidose, med påfølgende muskeltretthet. Etanolgjæring gir ikke acidose, til forskjell fra melkesyregjæring. 

Acinus eller asinus  (l. acinus – bær,) fl.t. acini) er grupper av celler i kjertler i cellesamling som minner i yre form som bringebær. Acinus befinner seg i enden av i utførselsganger fra eksokrine kjertler og deltar i produksjonen av av noen  sekreter  kroppsvæsker fra kjertelvev.

Aceolemater (Acoelemaria, gr. a - uten; koiloma - hule) er dyr

 som verken har coelom eller pseudocoelom. Omfatter arter med bilateral symmetri som beveger seg ved svømming eller kryping som flatormer (Platyhelminthes), nemertiner (Nemertea) og kjeveormer (Gnathostomulida). De er triploblastiske og har organsystemer. Fordøyelsen er ekstracellulær eller intracellulær.

 

Acyl-derivater - En acylgruppe er avledet fra en karboksylsyre og har strukturen R-C+=O-. Acylderivater av fosfat (acylfosfat) og av koenzym A (acyl-CoA) har høy fri energi ved hydrolyse. Både fosfatestere og thioestere er viktige i gruppeoverføringsreaksjoner. Enzymer som overfører acylgrupper kalles transacylaser. Pyruvat kan omdannes til acetyl-CoA på forskjellige måter. Hos aerobe organismer omdannes pyruvat til acetyl-CoA, CO2 og NADH katalyset av enzymet pyruvat dehydrogenase. Anaerobe bakterier kan bruke enzymet pyruvat-format lyase som gir produktene acetyl-Co og format (maursyre) eller pyruvat ferredoksin oksidoreduktase som gir produktene acetyl-CoA, karbondioksid (CO2) og hydrogen (H2). Hos fermenterende bakterier er acetyl-CoA viktig fordi den kan omdannes til acetyl-fosfat som brukes til syntese av ATP. Succinyl-CoA lages i sitronsyresyklus ved oksidativ dekarboksylering av 2-oksoglutarat. Succinyl-CoA kan brukes til syntese av ATP katalysert av succinat thiokinase.

Adamantan (gr. adamantinos – diamant) er en heterosyklisk kjemisk forbindelse satt sammen av tre ringer med sykloheksan, (C10H16) en organisering av karbonatomer som har likhetstrekk med plassering av karbon i diamant, et diamondoid,  og gjør molekylet til en fast og stiv struktur.

Adapsjon (l. adaptare - tilpasse) - Adaptasjon. En type struktur, fysiologi eller atferd som øker sannsynligheten for at en organisme skal overleve og kunne formere seg i et spesielt miljø. En endring som skyldes evolusjon og naturlig seleksjon. Adaptiv radiasjon

En evolusjonær relativt rask prosess  hvor mange nye arter inntar og etablerer seg i nye leveområder (habitater) og nisjer. Artene er et felles opphav, grunnleggerart,  som ved artsdannelse danner forskjellige fenotyper med morfologi tilpasset forskjellige matkilder og spiseatferd. For eksempel Darwins finker (Geospiza) med forskjellig nebbmorfologi, nebbstørrelse og form avhengig av matkilden de spesialiserer seg til, e.g. frøspisere, insektspisere.

Forskjellig fra evolusjonær radiasjon som er spredning av en art til et leveområde med mange ledige nisjer. 

Adenylylering er kovalent fosfodiesterbinding av adenosin monofosfat (AMP) til en hydroksylgruppe på aminosyrene serin, treonin eller tyrosin i et protein. Også kalt AMPylering. Kan virke som en posttranslasjonsregulering på enzymene glutamin syntetase og GTPaser.

Adhesiner (l. ad - til; haere - feste, klebe) er overflatevedheng som bakterier eller sopp bruker til å feste seg til celler, cellevev eller til overflater som i en  biofilm. Spesielt Gram-negative bakterier har mange velutviklete adhesiner, men kan også finnes hos Gram-positive. Adhesiner spiller en viktig rolle ved bakterieinfeksjon fra saprofytt- og patogene bakterier.

Adhesjon (l. ad - til; haerere - henge sammen) - Henge eller klistre sammen ulike objekter, materialer eller overflater. Brukt om vannets binding til celleveggene i planteceller bl.a. vedrør og trakeider i ledningsvevet; eller binding til jordkolloider eller glass. Adhesjon (vedhengskrefter) gir kappilart bundet vann til hydrofile overflater i samvirke med kohesjon (sammenhengskrefter).

Adhesorium (l. ad - til; haerere - klebre) - Et organ som fester plasmodiforider (en type planteparasitter) til planten.

Adiabatiske prosesser (gr. a - ikke, diabatos - passérbar, gå gjennom) - Prosess som skjer i et termisk isolert system uten hverken tap eller tilføring av energi. Kan deles i tørradiabatiske og våt (fuktig) adiabatiske prosesser.    Når lufta stiger synker lufttrykket. Lufta utvider seg og taper energi. En tørradiabatisk prosess betyr at avkjøling skjer uten kondensasjon og skydannelse. Adiabatisk vil si at det ikke skjer noen varmeutveksling med omgivelsene. Når denne lufta blir ført nedover blir arbeidet lufta utfører på omgivelsene negativt. Den indre energien i lufta øker og temperaturen stiger. Temperaturendringen er ca. 1oC for hver 100 m. Dersom lufta som stiger er mettet med fuktighet vil noe av vanndampen kondenseres og kondensasjonsvarmen avgis til lufta. Temperaturen synker derfor ikke så raskt i en fuktigadiabatisk prosess som i en tørr (ca. 0.5 oC per 100 m).

Adnasjon (l. adnasci - vokse sammen) - Sammenvoksing av to eller flere ringer med blomsterblad.

ADP-ribosylering er overføring av ADP-ribose fra NAD+ til proteiner laget ved translasjon av gener, og er en reversibel posttranslasjonsmodifisering av proteiner. Overføringen av ADP-ribose er katalysert av ADP-ribosyltransferaser som bryter N-glykosidbindingen mellom ADP-ribose og nikotinamid og kan overføre en eller flere ADP-ribose til et protein.  ADP-ribosylering av proteiner deltar i signaloverføring og styring av flere cellulære prosesser, blant  annet regulering av transkripsjon av gener, DNA-reparasjon via poly-ADP-ribose-polmerase, samt ved apoptose og proteinnedbrytning. ADP-ribose kan bli fjernet fra proteinet katalysert av en ADP-ribosyl hydrolase.

Adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin) er endokrine hormoner utskilt fra kromaffine celler i binryemargen. Adrenalin deltar i en flykt-ellerkjemp-respons med tilhørende økt blodtrykk og økt blodstrøm til musklene, økt hjertefrekvens ved å påvirke sinoatrial knute (SA-knute), gir utvidelse av pupillene samt gir endring i metabolismen med økt produksjon av glukose og andre energibærere.

Adsorpsjon (l. ad - til; sorbere - suge) - Binding av gasser eller oppløste stoffer til en overflate på et fast legeme.

Skremselvarselfarger. Aposematisme. Kraftige og sterke farger i rødt eller gult, i fargemønstre ofte kombinert med svart, virker som varselfarge som signaliserer til potensielle predatorer (rovdyr) om at de fargerike kan forsvare seg, er giftige, og har bitter smak. Finnes hos insekter, slanger, amfibier og fisk.

Adventiv (l. adventicius, advenire - ankomme, komme tilsyne, noe som ikke hører ordentlig til, kommer senere) - Refererer seg til en struktur (planteorgan) som kommer frem på et uvanlig sted f.eks. stengel fra en rot kalt adventivknopper (biknopper). Røtter som vokser ut fra en stengel kalles adventivrøtter (birøtter).

Et embryo som blir utviklet direkte fra somatiske celler i frøemne, og ikke fra gametofytten.

Adventivknopper - Knopper som kommer fra andre steder enn bladhjørner og skuddspiss der de vanligvis kommer fra. F.eks. kan røtter ha adventivknopper som utvikler seg til nye skudd (lysskudd).

Røtter som dannes på en plante, men som ikke har sin opprinnelse fra rotvev. Det vil si at røttene utvikles fra en stengel, stamme eller blad.

Aecidiesporer (l. aecidium - kopp; gr. sporos - frø) - Aeciosporer. Skålrustsporer hos rustsopp.

Aecidium (l. aecidium - kopp) - En koppformet struktur som kan inneholde sporoforer.

Aequorin - Et protein fra en manet (Aequorea sp.) som sender ut lys som bioluminiscens. Brukes som et assay på kalsium (Ca2+) i biologisk materiale. Kalles også grønt fluorescerende protein.

Aerenkym (gr. aer - luft; enchain - gyte i) - Gjennomluftingsvev. Luftganger. Parenkymvev med greinete eller stjerneformede celler med luftfylte store intercellularrom. Finnes ofte i røtter og stengler hos sumpplanter og vannplanter. Adapsjon til oversvømmelse, flom og anaerobe bunnsedimenter. Gir ventillering av skudd, stengler og røtter. Aerenkym blir dannet i grunnvevet. Luftvev blir dannet ved kollaps av grupper av celler (lysigeni) eller ved at celler atskilles (shizogeni)-

Aerob (gr. aer - luft; bios - liv) - En organisme, celle eller metabolsk prosess som bruker eller trenger fritt oksygen (O2). Til forskjell fra anaerobe prosesser. 

Aerobiont (gr. aer - luft; bios - liv) - En organisme som trenger oksygen for å leve.

Aerotaksis (gr. aer - luft; taxis - ordnet) - Bakterier som beveger seg mot eller vekk fra områder som inneholder oksygen.

Aestival (l. aestivus - tidlig sommer) - Laget tidlig om sommeren. Motsatt av serotinal (l. serus - sein).

Aestivasjon - Arrangementet av blomsterdeler i en blomsterknopp.

Aflatoksiner - Soppgift laget av bl.a. Aspergillus flavus. Ofte coumarinderivater som også virker kreftfremkallende og kan hemme RNA syntese. Finnes i matvarer angrepet av soppene.

Afotisk (gr. a - uten; phos - lys) - Mørk del eller sone av et økosystem med for lite lys til å drive  fotosyntese. Motsatt av fotisk

Agam (gr. a - uten; gamos - ekteskap) - Aseksuell. Kjønnsløs. Individer med apomiksis (apomiktiske).

Agamospermi - Frødannelse uten befruktning. Aseksuell frøproduksjon. Alle typer av apomiksis unntatt vegetativ formering.

Agamospermi (gr. a – uten; gamos – ekteskap; sperma – frø). Frø dannet aseksuelt uten at en spermcelle befrukter egget.

Agam (gr. a – uten; gamos – ekteskap). Gruppe av arter med taxa som har aseksuell reproduksjon.

Agar (Malayisk agar-agar - en alge) - et fykokolloid (gr. phycos - havalge). Et surt gelatinaktig polysakkarid av galaktose isolert fra visse typer rødalger (Gelidium, Gracelaria, Pterocladia og Ahnfeltia). Brukes som fykokolloid til å få næringsmedier i fast form som danner en gel når temperaturen blir lavere enn ca. 40 oC. Brukes som støttemedium ved dyrking av organismer i sterile skåler (agarskåler) tilsatt næringssalter og andre nødvendige vekststoffer. Brukes også til vevskultur og elektroforesemedium.  Agar brukes i kosmetikk, næringsmiddelindustri og farmasøytiske produkter.

 

Agarose - Sulfatfri og nøytral fraksjon av agar. Et lineært polysakkarid, et galaktan hydrokolloid isolert fra rødalger, og som brukes til gelfiltrering og agarose gelelektroforese pga. jevn porestørrelse som virker som en molekylær sil. Inneholder dessuten ikke stoffer som hemmer vekst av virus.

Agens (l. agere – handle) er et virkestoff som kan gi en respons eller forandring i et biologisk-, kjemisk- eller fysisk system. Virkestoffet som spiller en rolle kan være et kjemisk stoff, en organisme eller virus. Smittsomme eller sykdomsfremkallende agens. Aktivt kjemisk virkestoff i blanding eller legemiddel. Høy eller lav temperatur, høyt saltinnhold, samt sur eller basisk pH kan fungere som et agens, for eksempel ved denaturering av proteiner.  

Agglutinere (l. agglutinare - klebe) - Klebe og klumpe seg sammen. Sammenklebing. F.eks. agglutinering av blodlegemer.

Dyr viser aggresjon hvis avkommet er truet av en ytre fiende eller predator. Ei Elgku med kalv kan gå til angrep, legge ørende bakover og angripe ved å slå med forbeina. Bjørn kan forta skinnangrep for å skremme vekk uønskete. Hunder kan vise aggresjon ved å legge ørene bakover, blottlegge tennene (flekker tenner), glefse og rise hårene over nakken. Er reir eller unger truet kan fugler gå til angrep. Måker og joer fortar stupangrep og kan rispe med nebbet inntrengeren i reviret. Ugler kan angripe med nebb og klør individer i i reirområdet. Dyr som er trengt opp i et hjørne uten fluktmuligheter kan gripe den som stenger fluktveien. I parringssesongen viser alfahanner sterk aggresjon mot andre hanner som konkurrerer om parring e.g. tiur, orrfuglhanner og mange andre fuglearter, hannhjort, elgokser, rådyrbukk og  atlanterhavslakshanner. Aggresjonen resulterer ikke alltid i fysisk slåssing, men kangjøre skinnutfall, briske seg, bruse og vise styrke ved økt størrelse. Testosteron er et hormon som deltar i aggresjonsatferd.  Hos hunder viser underdanigheten for alfa-individene ved å senke halen, krype,   slikke dominanten rundt munnen og blottlegge buken.

Aglykon ( gr. a - uten; glykys - søt) - Komponenten i et glykosid som er igjen etter at sukkeret er spaltet av. Ikke-karbohydratdelen av et glykosid (glukosid).

Agonist (gr. agon  - konkurranse) et kjemisk stoff (ligand) som binder seg til et mottakermolekyler (reseptor)  og gir økt eller forsterket biologisk respons. Hormoner, nevrotransmittorer, narkotiske stoffer og legemidler kan virke som en agonist. Agonister interagerer med reseptoren og gir maksimal respons fra reseptoren for eksempel smertestillende effekt av morfin.

Agrostologi (gr. agrostis - gras; logos - læren om) - Del av botanikken som omhandler gras.

Agroøkologi (l. agro fl.t. agri – aker (l. acer), jordstykke) er anvendt bruk av vitenskapelig kunnskap om økologi og økologisk prosesser innen landbruk og skogbruk. Agroøkologi er basert på en holistisk tankegang som ivaretar og beskytter mikroorganismer, planter, dyr, jordsmonn, mennesker, miljø og klima mot langsiktige skadevirkninger. Agroøkosystemer er en type økosystem som er et resultat av landbruk og matproduksjon.

Akantoik (gr. akantha - torne) - Har torner.

Akantokarp (gr. akantha - torne; karpos - frukt) - Frukt dekket med torner eller spisse utvekster.

Akaulin (gr. a - uten; kaulos - stilk) - Uten stengel eller stilk.

Akee eller ackee (Blighia sapida), eng. akee,  er et tre i såpebærfamilien (Sapindaceae) med en frukt kalt akee-eple.

Akineter (gr. a - ikke; kinein - bevege) - Tykkveggete hvileceller (hvilesporer) hos blågrønnbakterier og noen alger.

Tilvenning. Økt stresstoleranse for planter som tidligere har vært utsatt for stress. Forskjellig fra adaptering, men akklimatisering har også et evolusjonært grunnlag og er en type tilpasning.

Akrogyn (gr. akros - spiss; gune - hunn) - Arkegonier utvikles fra apikalceller f.eks. hos levermoser.

Akrokarp (gr. akros - spiss; karpos - frukt). AcrocarpaeMoser som har sporofytten i enden av moseplanten. Arkegonier og anteridier plassert i grupper i stengelspissen på mosen.

Til forskjell fra pleurokarp (gr. pleura - side; karpos - frukt), Pleurocarpae,  mose som har arkegonier og anteridier på korte sidegreiner. 

Kladokarp (gr. klados - skudd) har endestilte arkegonier på korte sidegreiner

Akroneme (gr. akros - spiss; nema - tråd) - Den delen av en flagell med tynnest ende.

Akropetal (gr. akros - spiss; l. petere - søke) - Mot spissen. En utvikling som skjer nedenfra og oppover. Det eldste blir ved basis og det yngste mot spissen. Motsatt av basipetal.

Akrosom (gr. akros – spiss; soma – kropp) er en organellelignende struktur omgitt av en membran og plassert som en kopp omkring spissen av spermkjernen i spermceller hos dyr. Akrosomet som omgir hodet på spermceller (spermatozoon)  hos placentale pattedyr inneholder hydrolyttiske enzymer bl.a. endoglykosidasen hyaluronidase og proteasen acrosin utskilt ved eksocytose, og  som sørger for penetrering av den haploide spermkjernen inn gjennom membranen (zona pellucida) til eggcellen for deretter å fusjonere med eggcellekjernen . Akrosomet er utviklet fra Golgiapparatet.

Akselknopp  (axilla - armhule). En knopp i hjørnet (aksilen) mellom blad og stengel, og er laget av et akselmeristem. Akselmeristemer er ofte i hvile (knopphvile) , men aktiveres hvis toppskuddet fjernes ved at apikal dominans fjernes. 

Aksessorisk knopp (l. accedere - å støtte) - Knopp som sitter over eller på siden av hovedknoppen.

Aksessorisk pigment - Hjelpepigment. Pigment som fanger opp lys og overfører det til klorofyll a, f.eks. klorofyll b.

Aksessorisk vev (l. accedere - å støtte) - En del av vevet i frukten som ikke kommer fra fruktknuten, men f. eks. fra blomsterbunnen.

Aksial (l. axis - akse; gr. axon - akse) - Parallelt med lengdeaksen i rot eller stengel. Det sekundære ledningsvevet kalles det aksiale system.

Aksil – (l. axilla – armhule). Axil.Vinkelen mellom bladstilk og stengel, eller vinkelen mellom grein og stamme. I aksilen mellom bladstilk og stengel kan de ligge akselmeristemer som utvikles til akselknopper.

Aksjonspotensial - Rask og midlertidig forandring i elektrisk potensial. En midlertidig reversering av det elektriske potensial over en membran via åpning/lukking av ionekanaler. Et aksjonspotensial kan gi langdistansetransport av et signal gjennom planten. I ikke-stimulert stilling (hvilepotensial) er cellens innside elektrisk negativt ladet i forhold til utsiden. Når en impuls passerer cellen endres den indre ladningen fra negativ til positiv når aksjonspotensialet passerer.

Aksjonsspektrum (l. actio - virkning, handling) - Virkningsspektrum. Grafisk fremstilling av en fysiologisk respons (f.eks. fotosyntese, fototropisme, kloroplastbevegelse, spalteåpning, fotoreaktivering, strekningsvekst etc.) som funksjon av bølgelengden til lyset. Ved å sammenligne med absorbsjonsspekteret til forskjellige pigmenter kan vi bestemme hvilke pigmenter som sannsynligvis deltar i prosessen. F.eks. vil aksjonsspekteret for fotosyntesen ha maksimum i rødt og blått lys hvor klorofyll absorberer mest effektivt.

Aksostyle (axostyle, gr.  axon - aksel  ; stylos – søyle) en tynn o fleksibel samling av mikrotubulli i form av et cytoskjelett gjennom kroppen og som ender i en spiss utvekst ak på bakkroppen hos zooflagellater og som gir støtte til kroppsaksen. Akostylen er forskjellig utformet hos protozooene.

Aktin (gr. actis - stråle) - Et av strukturproteinene som inngår i mikrofilamentene i cytoskjelettet hos eukaryoter. Proteinmonomer med globulær form (G-aktin) polymeriserer og gir aktinfilamenter (F-aktin). Aktin inngår som filamenter i muskelapparatet hos dyr.

Aktinisk lys (gr. aktis - stråle) - Kortbølget synlig lys.

Aktinobakterier  i rekke /divisjon Actinomycetota,  klasse Actinomycetia har en fundamental fuksjon i omsetning av organiske stoffer i jord, i interaksjon, konkurranse og næringsnett med andre grupper bakterier, men aktinobakterier lever også i ferskvann og saltvann. Aktinobakterier er Gram-positive med høyt innhold av GC (guanin-cytocin) i forhold til AT (adenin-thymin) i DNA, og har peptidoglykan i celleveggen. De er kjemoorganotrofe, aerobe og danner ofte greinete filamenter som ligner sopphyfer i mindre skala, og tidligere ble de kalt aktinomyceter.

Aktinobiologi (gr. aktis - stråle; bios - liv; logos - lære) - Læren om effekten av stråling på levende organismer.

Aktinokarp (gr. aktis - stråle; karpos - frukt) - Blomst eller frukt ordnet radialt.

Aktinomorf (gr. aktis - stråle; morphe - form) - Radialsymmetrisk. Regulær blomst. Regelmessig flersymmetrisk blomst, med tre eller fler like sektorer. En type blomstersymmetri. Eksempel soleier (Ranunculus) og liljer (Lilium). 

Aktinomyceter  (Acinomycetes, gr. actis - stråle; mykes - sopp)  tidligere kalt strålesopp og er det som nå heter atinobakterier (Actinobacteria). Aktinobkterier har mange forskjellige vekstformer fra encellete kuleformete til kolonier mede greinete filamenter som ligner soppmycel, derav navnet strålesopp. Aktinobakterier omfatter mange forskjellige arter slik som mykobakterier (Mycobacteria) som gir sykdommen tuberkulose (Mycobakterium tuberculosis) eller lepra (Mycobacterium leprae).  Streptomyces er den viktigste slekten aktinobakterier brukt i legemiddelindustrien til produksjon av antibiotika anvendt innen medisin, veterinærmedisin og landbruk. Aktinobakterier i slekten Frankia danner nitrogenfikserende knoller på røttene til or, pors og tinnved. Mange aktinobakterier deltar i nedbrytning av plantemateriale blant annet i plantekompost og kan gi lukt av jord ved å produsere geosmin som gir jordlukt. 

Symbiose mellom filamentformete nitrogenfikserende Gram-positive aktinobakterier (tidligere kalt aktinomyceter)  i slekten Frankia som lever i symbiose med røttene til or (Alnus sp), pors (Myrica gale) og tinnved (Hippophae rhamnoides).

Aktinostele (gr. aktis - stråle; stele - søyle) - Ledningsstreng med stele med stjerneformet tverrsnitt med xylem. Antall stråler i tverrsnitt gir navn to armer: diarch (gr. di - to; arch - opprinnelse), tre armer: triarch (gr. tri - tre) etc. En type protostele (ledningsstreng) med ledningsvev arrangert som armer ut i et matriks av parenkymvev. Vanlig i røtter.

Aktiv transport - Transport av stoffer mot en konsentrasjonsgradient og ladningsgradient og som derfor krever energi. Energikrevende pumping av ioner eller andre molekyler over en membran fra et sted med lav konsentrasjon til et sted med høy konsentrasjon, dvs. tranport mot en elektrokjemisk gradient, siden ikke bare konsentrasjoner men også ladninger har en betydning for transporten. Aktiv transport krever energi, vanligvis i form av ATP.

Aktiveringsanalyse - Metode for kvalitativ og kvantitativ analyse av grunnstoffer i en prøve. Baserer seg på identifisering og bestemmelse av radionuklider når prøven bombarderes med nøytroner (nøytronaktivering).

Aktiveringsenergi (l. activus - virksom; gr. energeia - virkning, kraft, makt) - Energien som trengs for at molekyl skal kunne inngå i en kjemisk reaksjon. Energibarriere som hindrer molekyler i å reagere med hverandre, og som må passeres for at en kjemisk reaksjon skal skje.

Aktivitet - En korrigert konsentrasjonsstørrelse, spesielt viktig i konsentrerte løsninger. Sammenhengen mellom konsentrasjon av et stoff (c) og aktiviteten (a) er gitt via en aktivitetskoeffisient. Aktiviteten er som regel mindre enn konsentrasjonen.

Aktivt kull - Porøst materiale med store overflater bestående vesentlig av karbon. Lages av plantemateriale. Brukes til å absorbere gasser og absorbere stoffer fra løsninger.

Aktivt sete - Område på et enzym hvor substrat(ene) binder seg og derved får senket aktiveringsenergi, noe som trengs for at den kjemiske reaksjon skal kunne skje med høy hastighet ved biologisk relevant temperatur.

Akuleiform (l. aculeus - torne) - Torneformet. Akuleat betyr å ha torner.

Akvakultur og havbruk er anvendelse av ferskvann eller saltvann til oppdrett av alger, muslinger, krepsdyr eller fisk. Vannet som anvendes må være rent og oksygenrikt. Oppdrett gir store ansamlinger av en art. Slike mononokulturer med tette bestander er alltid utsatt for vekst og oppformering av parasitter, bakterier, sopp eller virus. Fra oppdrettsanlegg kan det spre seg sykdommer til andre arter.

Akvaporiner - Vannkanalproteiner. Proteinkanaler som letter transporten av vann over membraner bl.a. vakuolemembranen (tonoplast) og plasmamembranen (plasmalemma). Transporten av vann skjer mye raskere gjennom kanalene enn over bilipidlaget i membranen. Kanalene er laget av membranproteiner. Vannkanaler er vanlig forekommende i membraner i planter og dyr. Åpning og lukking av vannkanalene er regulert ved bl.a. fosforylering/defosforylering, kalsiumkonsentrasjon, og pH. Vannkanalene kan lukkes raskt ved stresspåvirkning som tørke, lav temperatur, anoksis, og saltstress.

Oksygen er terminal elektronakseptor i aerob cellerespirasjon. Vann har større tetthet, er mer viskøs og inneholder mye mindre oppløst oksygen enn tilsvarende volum med luft. Akvatisk respirasjon er opptak av oksygen fra vannet omkring organismen og utskillelse av karbondioksid. Aerob respirasjon er avhengig av oksygen oppløst i vannet og mengden oksygen er påvirket av partialtrykket til oksygen i atmosfæren, temperatur, og saltholdighet. Ved standard atmosfæretrykk og 21% O2 i atmosfæren er mengden oksygen oppøst i vann med måleenhet mikromol O2 per liter vann (µmol O2 l-1) ved forskjellige temperaturer vist i parentes: 10oC (355.1), 15 oC (322.3), 20 oC (289.5), 25 oC (264.2), 30 oC (215.5). Mengden oppløst oksygen minsker med økende temperatur.

Albedo (l. albus - hvit) - Grad av hvithet. Graden en overflate har til å reflektere solstråling. Forholdet mellom innkommen solstråling (kortbølget elektromagnetisk strålin) og reflektert solstråling inkludert langbølget varmestråling på en overflate. Andelen innkommet kortbølget solstråling som blir reflektert fra jordoverflaten. Siden refleksjonen fra en overflate avhenger av fargen på objektene, samt av vinkel for innkommen stråling vil Jordens albedo variere med breddegrad, årstid og type overflate. Albedo har stor betydning for Jordens varmebalanse, for eksempel når havområder i arktiske områder ikke lenger er dekket av is om vintern. 

Albino (l. albus - hvit) - Planter som mangler kloroplaster eller har uutviklede kromoplaster. Oppstår bl.a. ved naturlige mutasjoner, krysning, bestråling eller mutagener. Bilde viser en frøplante av eik (Quercus) som er albino. Den kan ikke lage klorofyll og kan derfor heller ikke drive fotosyntese. Straks opplagsnæringen i eikenøtten er oppbrukt vil planten dø.

Albumen (l. albumen - eggehvite) - Opplagsnæring i frø i form av triploid endosperm eller diploid perisperm.

Albuminøse celler (l. albumen - eggehvite) - Spesielle margstråleceller (parenkymceller) i kontakt med silceller i floem (silvev) hos de nakenfrøete planter (gymnospermene) og bregner. Tilsvarer følgeceller hos angiospermene.

Alburnum (l. albus - hvit) - Det ytre, yngste og lysfargede vedlag i en trestamme. Hvitved. Splint.

Aldehyder er organiske molekyler med en aldehyd- eller formyl-gruppe (-C(H)=O). Den funksjonelle gruppen består av et karbonatom (C) med dobbeltbinding til oksygen (O) og enkeltbinding til hydrogen (H).  Aldehyder er en type karbonylforbindelser med en karbonylgruppe (-C=O).

Aldring og død er en naturlig prosess hos alle levende organismer. Livslengden avhenger av artens reproduktive strategi (livshistoriestrategi) og individenes funksjon. Noen celletyper eldes raskere enn andre som del av et utviklingsprogram. Aldring, nedbrytning og død er styrt av gener som deltar i avvikling. De av oss som ved et ufattelig antall tilfeldige sammentreff fikk mulighet til å se hvordan det er her på Jorden bør glede seg over det i stedet for å frykte aldringen og døden. Ifølge PW Zapffe: «De ufødte forblir alltid i flertall».

Aleuronkorn (gr. aleuron - fint mel). Aleuroplaster. Proteinlagringsvakuoler er omgitt av en lipidmembran og inneholder et matriks med proteiner. Proteinkorn i frø eller røtter. Finnes i også de 1 til 3 ytterste cellelagene, kalt aleuronlag, utenfor endospermen i en karyopse.

Aleuronlag (gr. aleuron - fint mel) - De ytterste levende proteinrike cellelagene utenfor endosperm (frøhvite) hos frukten (karyopse) i grasfamilien. Cellene i aleuronlaget, under påvirkning av plantehormonet gibberellin fra embryo, lager under frøspiringen hydrolyttiske enzymer (beta-glukanase, alfa-amylase, protease) som bryter ned opplagsnæringen i endospermen slik at den blir tilgjengelig for den unge frøplanten (kimplanten).

Alfa-amylase inhibitor (amylasehemmere) er en familie med små proteiner som hemmer enzymet alfa-amylase (α -amylase) hos pattedyr, men hemmer ikke enzymet i planter og bakterier.

α -amylase er en type amylase.

Alfa(a)heliks (gr. alpha - først; l. helix - spiral) - Alfahelix. Spiralformet sekundærstruktur i polypeptider hvor den lineære sekvensen av aminosyrer foldes i en høyredreiet spiral. Spiralen stabiliseres av hydrogenbindinger mellom oksygen i karboksylgruppen i peptidbindingen og amidgruppen som ligger tre aminosyrer lenger vekk i sekvensen.

Alfa(a)partikkel - En subatomær partikkel som består av to protoner og to nøytroner. Alfapartikkelen er identisk med kjernen til heliumatomet og sendes ut ved desintegrasjon av radioaktive isotoper. Gir alfastråling. Virker sterkt ioniserende på biologisk materiale.

Alge endosymbionter - Eukaryote alger kan finnes som fotosyntetiserende endosymbionter i invertebrater i ferskvann og saltvann f.eks. koraller, sjøanemoner, svamper, amøber, flatormer, hydroider og mollusker. Algene tas opp ved fagocytose.

Fykotoksiner er giftstoffer produsert av marine alger og dinoflagellater, og som deretter blir oppkonsentrert i de marine næringsnett og næringskjeder, bl.a. i invertebrater som blåskjell. Eksempler på fykotoksiner er saxitoksin, domoinsyre, bevetoksin 2, ciguatoksin, okadainsyre, dinophysistoksin, pectentoksin, yessotoksin og azaspirsyre.

Algeoppblomstring - Masseoppformering av mikroskopiske alger i kystnære områder i saltvann eller ferskvann. Kan skyldes stor tilførsel av næringsrikt vann med mye nitrogen eller fosfor fra landbruk, kloakk eller flom. Algeoppblomstringen gjør vannet mer turbid og reduserer lysmengden til planter, alger eller koraller som lever på bunnen. Algeoppblomstringen kan medføre utskillelse av algegifter som kan drpe fisk og andre sjødyr. Dinoflagellaten Pfiesteria siller ut en toksin som dreper fisk. Større mengder alger som etterhvert dør og synker til bunns vil når de omsettes av bakterier kunne bruke opp oksygen i bunnvannet og danne anaerobe forhold.

Alger - En mangfoldig gruppe fototrofe organismer med fotosyntese som lager oksygen. Algene er primærprodusenter i akvatiske økosystemer, saltvann og ferskvann, men encellete alger kan også leve terrestrisk. Omtrent 40-50% av oksygenet som blir produsert i fotosyntesen på Jorden kommer fra alger inkludert blågrønnbakterier (tidligere kalt blågrønnlager), resten fra terrestriske planter. 

Algesopp.Flagellsopp. Chytrider Chytridiomycota. Ca. 1000 arter i jord, ferskvann, saltvann, og hydrotermiske ventiler. Dekompositører, men noen er også parasitter på protister, sopp, planter og dyr. Noen chytrider lever mutulastisk i fordøyelsessystemet hos drøvtyggere som kyr og sau. Har zoosporer med en flagell og kinetosom, og idet de også har centriol får de en spesiell plassering innen systematikk og evolusjon.

Algetoksiner - Algegift. Diatoméer, dinoflagellater og blågrønnbakterier kan skille ut giftige stoffer som påvirker zooplankton, invertebrater og vertebrater. Algetoksinene kan virke allelopatisk. De har fått stor oppmerksomhet bl.a. ved blåskjellforgiftninger og fiskedød i oppdrettsnæringen.

Alginater - Polysakkarider som inneholder sulfat og danner midtlameller mellom cellene hos brunalger. Alginatene er polymere av D-mannuronsyre og L-guluronsyre og isoleres fra bl.a. Laminaria, Fucus, Ascophyllum, Ecklonia, Lessonia og Macrocystis. Alginatene har stor kommersiell betydning og brukes i tekstil- og næringsmiddelindustri.

Eer natrium-, kalsium- eller kalsium-salter fra algininsyre. Algininsyre er et polysakkarid som finnes i celleveggene og det intercellulære matriks (midtlamellen) hos marine brunalger (Phaeophyta). Alginater er ikke vannløselige, men kan absorbere store mengder vann og anvendes som et stabiliserende fortykningsmiddel og gel brukt i næringsmiddel- og legemiddelindustri.

Alifatisk - Organisk stoff med en kjede av karbonatomer (C). En organisk forbindelse som har en åpen kjedestruktur. I motsetning til aromatisk organisk forbindelse som har en ringstruktur.

Alkalimetall - Gruppe 1 i det periodiske system som omfatter alkalimetallene natrium, cesium, rubidium og kalium. Gir enverdige kationer. Er lite elektronegative. Gir svake komplekser.

Grunnstoffene i gruppe 1 i periodesystemet: hydrogen (H) sammen med alkalimetallene litium (Li), natrium (Na), kalium (K), rubidium (Rb), cesium (Cs) og francium (Fr). Ytterste elektronskall er et s-orbital. De enverdige kationene K+, Rb+ og Cs+ har svært slike egenskaper og blir tatt opp i planter av samme opptakssystem. 

Alkaloider (arab. al-qali - aske av planter) - Organiske alkaliske stoffer som inneholder nitrogen og lages av planter. Flere enn 12000 forskjellige alkaloider er kjent fra planteriket. Alkaloidene lages vanligvis i cytoplasma og lagres i vakuolen, i spesielle celler (idioblaster) eller i melkesaft (lateks).

Alkan - fl.t. alkaner, parafiner. Kjede med karbon (C) bundet sammen med enkeltbinding.

Alken - Umettet alifatisk hydrokarbon med en eller flere karbon-karbon dobbeltbindinger (C=C). Alkener kalles også olefiner (oljedannere) fordi de danner et oljeaktig produkt i reaksjon med halogener).

Alkohol - Et organisk stoff som har bundet en hydroksylgruppe (-OH) til et mettet karbonatom. En hydroksylgruppe festet til et karbonatom hvor de tre andre bindingene til karbon er enkeltbindinger. Eksempler på alkoholer er metanol, etanol, butanol og isopropanol. Mange alkoholer er giftige.

Alkylerende stoffer - Stoffer som overfører en alkylgruppe til et organisk stoff. Metylering av cytosin i DNA er en vanlig form for alkylering innen biologi. Alkylerende kjemiske stoffer laget i industrien kan være giftige (toksiske), kreftfremkallende (karsinogene), lage mutasjoner (mutagene) og gi fosterskader (teratogene)

Alkylfenoler er en gruppe organiske forbindelser som blir laget ved å alkylere fenoler med alkener. alkylfenoler danner metabolitter av alkylfenol etoksylater. Alkylfenoler er ikke-ioniske overflateaktive stoffer (surfaktanter) og emulergeringsmidler.

Mer eller mindre langkjedete alkylfenoler viker som hormonhermere, xenoøstrogener som etterligner det naturlig forekommende hormonet østrogen. Alkylfenoler er bestandige tungt nedbrytbare og kan bioakkumulere.

I organisk kjemi umettede hydrokarboner med minst en karbon-karbon trippelbinding, for eksempel acetylen (HC≡CH, etyn), -yn viser at det er en trippelbinding. Alkyner blir også kalt acetylener. 

Allantoid (gr. allas - pølse; eidos - form) - Pølseformet f.eks. sporer.

Allee effekter er liten vekst som oppstår i små populasjoner med lav tetthet av individer per arealenhet. Det er ikke store aggregerte ansamlinger  av individer og store populasjoner som gir redusert vekst, men i små populasjoner med stor avstand mellom individene. Allerede Charles Darwin observerte at store populasjoner er bedre beskyttet mot predasjon og utryddelse. Individene konkurrerer om plass og ressurser, men det er også en positiv assosiasjon og sammenheng mellom populasjonsstørrelse, levedyktigheten til populasjonen (fitness), overlevelse, reproduksjon og viabilitet , egentlig litt i motsetning til Malthus-ligningen og den logistiske vekstkurven.

 

Allel (gr. allelon - en av to) - Allelomorf,  genutgave eller variant av et gen. Et allel er en alternativ form av et gen på en gitt posisjon på et kromosom som har en eller flere mulige alternative utgaver til gener som har identisk og samme plassering på homologe kromosomer, på samme locus , men med forskjellig DNA-sekvens. To eller flere gener kan sies å være alleler eller allelomorfe,

Allelfrekvens - Den relative andelen av et allel for et gen blant kromosomene hos individene i en populasjon.  Allelfrekvens er den relative frekvensen av et allel (genvariant, genutgave) for et spesielt genlokus på et kromosom i en populasjon med N individer. Relativ allelfrekvens er prosenten av alle kopiene av  bestemte gener i en populasjon som inneholder et bestemt allel (genutgave).  Et gen i en organisme kan finnes i to former eller alleler, ett allel fra hver av foreldrene. Allelfrekvens av allelene i en populasjon viser hvor vanlige eller uvanlige allelene er i en populasjon . Alleler kan være dominante eller recessive.

 

Allelisme - Forholdet mellom to alleler.

Allelopati (gr. allos - andre; pathos - lide) - Kjemiske stoffer som skilles ut av en plante og som påvirker en annen plante. Stoffer som gir allelopati kalles allelokjemikalier.

Allens regel er en hypotese om at virveldyr (vertebrater) som lever i kalde omgivelser har en tendens til å utvikle kortere og tykkere kroppsvedheng (ører, snute og lemmer) sammenlignet med dyr i varmere strøk. Fremsatt i 1871 av den amerikanske zoologen Joel Asaph Allen (1838-1921) ogsom beskriver varmeutveksling for overflateareal-volumforhold hos homeoterme (varmblodige) dyr, forholdet er lavt i kaldt klima og høyere i varmt klima.  Overflatearealet blir minimalisert i kaldt klima, volum-overflateareal.  

Allergen (gr. allos - andre; ergon - aktivitet; genes - som lager) - Protein i planter f. eks. pollenkorn som fremkaller allergiske reaksjoner hos mennesker.

Allmenningens tragedie (The tragedy of the commons) er et begrep innført av den amerikanske økologen Garrett James Hardin (1915-2003) i 1968 som en artikkel i tidsskriftet Science. Den omhandler ødeleggelse av felles eide naturressurser hvor enkeltindivider tar seg til rette og egoistisk utnytter dem til eget formål og fortjeneste, men på sikt blir naturen og alle i samfunnet skadelidende og må bære kostnadene når ressursen er blitt tømt eller ødelagt og ikke lenger kan bli brukt av noen.  Teorien kan anvendes innen biologi, økologi, klimatologi, ressursforvaltning, samfunnsvitenskap og økonomi.

Allometri (gr. allos - andre; metros - mål) - Matematisk undersøkelse av forskjellige vekstrate i de forskjellige delene av en organisme. Relativ vekst av en del i forholdet til hele organismen. Når en del vokser raskere enn resten gir det endringer i proporsjonene.

Allomoner (gr. allos – andre; hormone - impetus, impuls, stimulus, insentiv , jfr. feromoner) er et kjemisk stoff (allelokjemikalier) utskilt fra en organisme og som påvirker og endrer atferden til andre arter hvor den som lager allomonet får en fordel. For mottakeren som registrerer det kjemiske stoffet gir det ingen fordel og kan også representere en ulempe. Allomoner kan inngå i et kjemisk forsvar som gir avsenderen en adaptiv fordel, men hos mottakeren gir det endret atferd og en fysiologisk negativ respons. Allomoner kan gi et byttedyr eller plante beskyttelse mot en predator eller infeksjoner.

Allopatrisk (gr. allos - andre; patria - hjemland) - Angår populasjoner som forekommer på forskjellige geografiske områder, atskilt av en fysisk barriere f.eks. fjell, hav. Allopatrisk artsdannelse.

Allopolyploid (gr. allos – ulike; polys –mange, eidos – form) er en polyploid organisme med mer enn to sett kromosomer med opprinnelse fra forskjellige arter laget ved hybridisering. En organisme med kromosomer fra to eller flere foreldrearter. En polyploid organisme hvor to forskjellige arter har bidratt med ett eller flere sett med kromosomer. En celle som inneholder to eller flere genomer fra forskjellige arter. Forskjellig fra autopolyploid (gr. autos – selv;) som er en polyploid organisme med mer enn to sett kromosomer hvor alle kromosomene kommer fra en art

Allorhizal (gr. allos - andre; rhiza - rot) - En primærerot som blir til hovedrot som danner en hovedakse og med siderøtter ut fra denne. Motsatt av homorhizal hvor røttene sprer seg like under jordoverflaten og hvor siderøttene kommer fra basaldelen av stengelen eller fra rhizomer eller utløpere.

Allostase (gr. allo - annen; statis – stå stille,  allostasis) er opprettholdelse av stabilitet gjennom variasjon. Virkemidler og prosesser i form av tilpasninger og variasjon i fysiologi, biokjemi og atferd som systemet anvender for å oppnå stabilitet. Et begrep fra 1988 innført av den amerikanske nevrofysiologen Peter Sterling (f.1940) brukt i fysiologisk regulering.  Til forskjell fra Walter B Cannons homeostase som er en stabilitet oppnådd ved at systemet holder seg konstant. Noen mener det er et kunstig skille mellom homeostase og allostase.

 

Allosterisk (gr. allos - andre, en annen; stereos - struktur) - Regulering av enzymaktivitet ved at et lite organisk virkningsmolekyl (allosterisk effektor) binder seg til et annet sted enn det aktive sete på enzymproteinet, noe som igjen gir konformasjonsendring av proteinet, slik at substratbindingen til aktivt sete endres og derved påvirkes enzymaktiviteten. Enzymer som har denne egenskapen kalles allosteriske enzymer og reguleringen kalles allosterisk regulering. Effekten kan være enten allosterisk aktivering eller allosterisk hemming. Det allosteriske sete er området på et enzym som er forskjellig fra det aktive sete og som binder aktivatorer eller inhibitorer (hemmere). Enzymene kalles allosteriske fordi substratet og den allosteriske ligand (inhibitor eller aktivator) er sterisk forskjelige dvs. allosteriske. Allosteriske enzymer og kooperativitet ble studert første gang av Monod, Changeux og Jacob i 1965.

Allotropi (gr. allos – annen; tropos – måte, retning) eller allotropisk vil si at like atomer av et kjemisk stoff kan ordnes og bindes sammen i ulike krystallstrukturer eller former. Allotropi blir ikke brukt om kjemiske forbindelser bare for de enkelte grunnstoffene. Både karbon og svovel finnes i mange allotroper.

Alm (Ulmus glabra Hudson) er et tre i almefamilien (Ulmaceae). Har store dobbelt sagtannete, fjærnervete, ru blad med skjev bladbasis og kort bladstilk. Alm blomstrer på bar kvist med små tokjønnete blomster i kuleformet brunfiolett knippe.  Alm har tokjønnete blomster til forskjell fra rakletrærne.

Alpin (l. alpinus - lever i Alpene) - Noe som forekommer over skoggrensen.

Alternaria er en polyfyletisk soppslekt med mer enn 300 arter med konidier (aseksuelle klamydosporer) innen sekksporesoppene (Ascomycota), klasse Dothideomycetes,  orden Pleosporales. Taksonomien er uklar.  Alternaria lever som saprofytter (nekrotrofe, biotrofe) eller som endofytter, og trives i fuktig, nedbørrikt og varmt klima. Alternaria kan vokse på en lang rekke substrater som planter, frukt, grønnsaker, korn, nøtter, mel, tekstiler, papir, trematerialer og lær. Formerer seg med konidier (aseksuelle sporer). Sporene fra Alternaria kan transporteres i lufta, finnes overalt, har global utbredelse, og er en naturlig del av soppfloraen.  De har en viktig funksjon i nedbrytning av organisk materiale.

Alternativ oksidase - En kinol-oksidase som mottar elektroner direkte fra ubikinon-poolen og går derved forbi protonpumping og ATP-syntese. Alternativ oksidase finnes hos planter og er ikke følsom for cyanid slik som cytokrom oksidase i den vanlige respirasjonskjeden. Brukes til å produsere varme ved cyanidresistent respirasjon (termogenese) bl.a. i den hylsterformedet blomsten hos Arum-liljer f.eks. munkehette. Varmen fordamper illeluktene aminer som tiltrekker åtselinsekter som pollinerer blomsten. Fungerer som et sluk for elektroner uten å lage ATP.

Et blad per nodium oppetter stengelen hvor bladfestene kan danne en spiral eller stå i vertikale rekker.

Altruisme er en atferd som tjener en annet individ av arten, og som har kostnader for den som yter den. Omsorg for andre uten kostnader er generøsitet. Grønnskjeggeffekten er en hypotese for gjenkjennelse av individer av samme art.

Aluminium (Al) inngår i mange mineraler som feltspat og andre aluminiumsilikater og er også bundet til organiske kolloider i jorden. Aluminium er det tredje vanligste grunnstoffet på Jorden etter oksygen (O) og silisium (Si), og kan utgjøre 7% av jordmassen. Aluminium har ingen kjent funksjon i biologi, og er lite toksisk under nøytrale og basiske forhold. Under sure betingelser kan imidlertid aluminium virke toksisk på planter, kan bli utfelt på gjelllene til fisk og er også koblet til sykdomstilstander hos mennesker.

Et lag celler som blir dannet under cellulariseringen av den fjerkjernete endospermen hos gras og korn. Endospermkjernen deler seg gjentatte ganger uten celleveggdannelse, et coenocyt-stadium (gr. koinos – vanlig; kytos – hul). Celleveggdannelse starter seinere i endospermutviklingen.

Alveolus (l. alveolus - lite hulrom) - Fl.t. alveoli. Små vesikler langs overflaten i cellen hos noen protoctister f.eks. dinoflagellater.

Amarant (Amaranthus) i amarantfamilien (Amaranthaceae). Ettårige planter, med kapsler med ett frø ordnet i aks. Opprinnelse fra Mellom-Amerika. Viktig pseudocereal i Mexico og har vært dyrket av Aztekere.

 

Amberkodon - Kodonet UAG, en av de tre stoppkodonene. En ambermutasjon er en mutasjon hvor et kodon i et gen muteres til et amberkodon. Derved stopper syntesen av proteinet som genet koder for før det er ferdig. Hvis dette skjer i et vitalt protein er mutasjonen letal (dødelig).

Ambient (l. ambire - å gå rundt) - Omgivelser.

Ambrosial (gr. ambrosia - gudenes mat) - Lukt.

Amensalisme (l. a – ikke; mensa – bord, ikke ved bordet) vil si en asymmetrisk konkurranse eller assosiasjon mellom to arter hvor den ene arten har en stor effekt på den andre arten, men den andre arten har liten eller ingen effekt på den første. Konkurranse vil si at to arter eller organismer konkurrerer om de samme ressursene  i et miljø, ressurser som er nødvendig for overlevelse og reproduksjon (mat, vann, territorium (revir), lys, beskyttelse).

Amficyklisk (gr. amphi - begge, omkring; cyklos - sirkel) - Lukkecellene deler seg og gir nabocellene under byggingen av spalteåpningene hos gymnospermer.

Amfifloisk (gr. amphi - begge; phloios - innerbark) - Floem på utsiden og innsiden av xylem.

Amfigastrier (gr. amphi - begge; gaster - mage) - Sekkformede vedheng på bladene hos levermoser. Binder vann kapillart.

Amfimiksis (gr. amphi - begge; mixis - blanding) - Sann seksuell reproduksjon i motsetning til apomiksis.

Amfistomatisk (gr. amphi - på begge sider; stoma - munn) - Et blad som har spalteåpninger på begge sider.

Amfivasal (gr. amphi - begge; l. vas - rør) - Vedvev (xylem) som omgir silvev (floem). Motsatt av amfikribral. Eksempler på enfrøbladete planter med amfivasale ledningsstrenger er Cordyline, Dracaena, Acorus og liljekonvall (Convallaria majalis).

Aminer - Aminer inneholder en eller flere amingrupper (-NH2) bundet til et hydrokarbon. Kan deles i primære aminer (RNH2), sekundære aminer (R2NH) og tertiære aminer (R3N) avhengig av hvor mange kjemiske grupper som er festet til nitrogenet. Aminer virker som svake baser i motsetning til amider. Etter hvor mange amingrupper kan de deles i alifatiske monoaminer, diaminer og polyaminer. Mange av dem er kationer ved fysiologisk pH.

Aminoacyl-tRNA - Aktivert form av en aminosyre som skal brukes til proteinsyntese. Består av en aminosyre festet med en høyenergi esterbinding til 3´-hydroksylgruppen i et tRNA molekyl.

Aminosyrebiosyntese - Ketosyrer kan ved transaminering omdannes til aminosyrer. Oksaleddiksyre (oksalacetat) gir karbonskjelett til aminosyrene aspartat, asparagin, methionin, lysin, threonin og isoleucin. 2-oksoglutarat (α-ketoglutarat) brukes til å lage glutamat, glutamin, arginin og prolin. Glutamat omdannes til ornithin og arginin i ornithinsyklus. Hos dyr inngår ornitin og citrullin i ureasyklus. Pyruvat gir alanin, valin og leucin. 3-fosfoglycersyre gir serin, glycin og cystein.

Aminosyrekatabolisme. Metabolisme med oksidativ nedbrytning av aminosyrer. Fordøyelse og nedbrytning av proteiner i maten til dyr frigir aminosyrer som blir oksidert, og dertter omsatt til metabolsk energi.  Hvis maten inneholder mer protein enn det som kroppen trenger for å lage nye proteiner (anabolisme), så blir overskuddet nedbrutt og oksidert. Kroppen hos dyr kan ikke lagre aminosyrer. Rovdyr (karnivore) får mesteparten av energien fra protein og aminosyrekatabolisme.  Planter bruker ikke oksidasjon av aminosyrer som energikilde, men bare til å bygge opp nye molekyler i biosynteseveier. Bakterier kan ta opp aminosyrer og bruke dem som kilde til karbonskjeletter og energi. 

 

Ammeorgan - Vegetativ del av planten som svulmer opp og inneholder opplagsnæring f.eks. røtter, jordstengler eller frøblader.

Ammoniakk består av et nitrogenatom kovalent bundet til tre hydrogenatomer (NH3) og er en fargeløs, giftig gass med selvalarmerende stikkende og kvelende lukt. Ammoniakk danner pH-likevekt med ammonium (NH4+) i vann. Ammoniakk blir brukt som utgangsmateriale for gjødsel i landbruket og basis for Jordens folketall. Heterotrofe dyr som spiser nitrogenholdig mat (proteiner og nukleinsyrer) må fjerne ammonium fra metabolismen for å unngå ammoniumforgiftning. Ammoniakk blir dannet ved anaerob nedbrytning av organisk materiale fra planter eller dyr. I erteplanter i symbiose med nitrogenfikserende rhizobier blir nitrogen (N2) i lufta assimilert i form av ammonium. NH3 brukt som kjølemiddel i industri og ishaller, men mye erstattet av freoner. NH3 tenkt brukt som drivstoff og hydrogenbærer. Innen kjemisk industri inngår ammoniakk i produksjon av salpetersyre, hydrazin, cyanider, akrylonitril og aminosyrer.

Ammonifisering (Ammon - gresk solgud som hadde tempel hvor ammoniumsalterble laget fra kamelmøkk; l. facere - lage) - Omdanning av organisk nitrogen til ammonium (NH4+) via mikroorganismer (sopp og bakterier) i jord og vann. Også kalt mikrobiell mineralisering

Ammoniumassimilasjon - Ammonium inkorporeres i organiske stoffer i planten først som aminosyren glutamin. Dette skjer via to enzymer glutamin syntetase (GS) hvor aminosyren glutamat binder ammonium vha. ATP og produktene er glutamin, ADP og uorganisk fosfat. Det andre enzymet som deltar er glutamat syntase (GOGAT) hvor ammonium fra glutamin overføres til en organisk syre, 2-oksoglutarat, vha. NADH og produktene blir glutamat og NAD+.

Ammoniumforgiftning. Hos mange organismer slik som dyr og noen planter virker nitrogen i form ammonium og ammoniakk giftig. Ammonium(NH4+) er en redusert form av nitrogen som blir assimilert inn som en naturlig bestanddel i aminosyrer , nukleinsyrer , aminer, klorofyll og hem i planter (nitrogenassimilasjon), og ingår i nitrogenmetabolismen. Fritt ammonium er giftig og må inkorporeres inn i organiske forbindelser. Hos dyr og andre heterotrofe organismer blir nitrogen utskilt som avfallesstoff ved metabolismen.

Amorf (gr. a - uten; morphe - form) - Av ubestemt form. Amorft faststoff.

Amorf som et mutert allel som ikke koder for protein. 

Amplifisering (l. amplificare - formere, forstørre) - Mangfoldiggjøring av f.eks. deler av DNA-sekvenser. En sekvens av påhverandre følgende aktiveringsreaksjoner utført av enzymer.

Amylase (l. amylum - stivelse; ase - endelse som angir at det er et enzym) - En gruppe enzymer som bryter ned (hydrolyserer) stivelse til mindre bestanddeler (oligosakkarider, dekstriner, maltose, glukose). Alfa-amylase (α-amylase) bryter alfa-1,4 og alfa-1,6-bindinger inne i stivelsesmolekylet. Alfa-amylase lager hull i stivelseskorn i spirende korn. Beta-amylase (β-amylase)spalter av beta-maltose fra den reduserende enden av stivelsesmolekylet. Maltose er et disakkarid bestående av to glukosemolekyler, og enzymet maltase omdanner maltose til glukose. 

Amyloidverden-hypotese som forklaring på opprinnelsen til livet på Jorden fra evolusjon av molekyler som kunne kopiere seg selv på katalytiske amyloider og overføre informasjon. Amyloidene bestod av selvorganiserende korte peptider foldet som beta-plateark. Det er kjent at aminosyrer som prolin kan utføre katalyse. Ved gjentatt replikasjon på amyloidene kan det lages polyforme fibrillære proteinnettverk som kan danne strukturelle reisverk for videre vekst. Fra en amyloidverden utvikles  en amyloid-RNA-protein verden.

Amyloplast (gr. amylon - stivelse; plassein - å forme) - Plastide som lager stivelse, en leukoplast (hvitkorn).

Amylose ( gr. amylon - stivelse) - Den ene formen av stivelse hvor glukose er bundet sammen med alfa-1-4-bindinger i et spiralformet molekyl. Amylopektin er en form av stivelse som også har alfa-1,6-bindinger og som i motsetning til amylose danner et greinet molekyl. Amylose farges blå og amylopektin farges rød med jodkaliumjodidløsning (KI3).

Amylum - Vegetabilsk stivelse.

Amøber  i dyrerekke Rhizopoda er encellete organismer uten flageller. De lever heterotroft, og finnes i ferskvann, saltvann og jord. Noen er parasitter i andre organismer.

er blodceller hos virvelløse dyr (svamper , bløtdyr, pigghuder, tunikater) og noen chelicerater. Amøbocyttene forflytter seg med amøbeaktige bevegelser via pseudopodier «falske føtter». Noen av dem har likhetstrekk med hvite blodceller hos virveldyrene (vertebrater). Amøbocyttene kan ha funksjoner innen fordøyelse, lagring og transport av næring, utskillelse av avfall og i forsvar mot patogener.

Amøboid bevegelse (gr. amoibe - forandre - Strømning av cytoplasma i utvekster fra organismen som driver den fremover med formål å spise eller bevege seg midlertidig.

Anabolisme (gr. ana - opp; bolein - å kaste, skudd) - Cellulær prosess hvor energi brukes til å lage mer komplekse molekyler fra enklere. Den oppbyggende del av metabolismen , til forskjell fra de biokjemiske reaksjonene som degraderer kalt katabolisme.

Anaerob ammoniumoksidasjon (anammaoks) utføres av bakterier i divisjonen Planctomycetes hvor ammonium (NH4+) og nitritt(NO2-)  blir omdannet til dinitrogen (N2) og vann (H2O). anammoks har en viktig funksjon i nitrogensyklus. Bakteriene inneholder i cytoplasma et anammoksosom omgitt av en membran bestående av en spesiell type lipider kalt ladderaner. Hydrazin (N2H4) er et mellomprodukt i reaksjonen. 

Når jord blir oversvømt fylles luftlommene i jorden med vann og gassutvekslingen med atmosfæren stopper opp, siden diffusjon i væskefase går ca. 10.000 ganger saktere i væskefase enn i gassfase. Oksygenet i jorden blir brukt opp pga. respirasjon i mikroorganismene som kataboliserer organisk materiale. Mange av de mikrobielle prosesser i anaerob jord skjer også i anaerobe bunnsjikt i ferskvann og saltvann og de tilhørende akvatiske bunnsedimenter.

Anaerob korrosjon - Jernrør kan korroderes anaerobt hvor metalloverflaten virker som anode i en elektrokjemisk reaksjon, og jern omdannes til toverdig jern (ferrojern, Fe2+). En lik mengde protoner (H+) produseres ved katoden. En anaerob sulfatreduserende bakterie Desulfovibrio lager sulfid ( S2-) som reagerer med Fe2+ og danner jernsulfid (FeS).

Anaerob respirasjon - Respirasjon hvor oksygen ikke er tilstede (anoksisk) og hydrogen fjernes fra glukose og endeproduktene kan være etanol eller melkesyre (laktat).

Anaerobe bakterier - Bakterier som fermenterer aminosyrer, karbohydrater, puriner, pyrimidiner til organiske syrer (acetat, propionsyre, succinat, butyrat) og alkoholer (etanol, butanol). Samtidig lages endeproduktene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og hydrogen (H2) som inngår i komplekse næringskjeder (næringsnett). Noen bakterier bruker protoner ( H+) som elektronakseptor (elektronsluk) hvor elektronene kommer via  redusert nikotinamid dinukleotid i redusert from (NADH) og det lages hydrogen (H2). Protonreduserende bakterier lever ofte i symbiose med bakterier som bruker hydrogen som elektronkilde. Dette kalles syntrofi eller hydrogenoverføring mellom arter.

Anafase (gr. ana - over; phasis - skifte, komme tilsyne) - Stadium i mitose og meiose hvor den første atskillelsen i søsterkromatider skjer eller atskillelse av homologe kromosompar i meiosen.

Analog (gr. analogos - svare til, stemme overens med, proporsjonal med) - Struktur som er lik i funksjon, men har forskjellig evolusjonær opprinnelse. Skyldes konvergent evolusjon. F.eks. slyngtråden hos erter og vindrueplanten. I motsetning til homologe strukturer.

Anamorf - Det imperfekte aseksuelle stadiet i livssyklus til en sopp. Vanligvis et konidiestadium.

Ananas ( Ananas comosus (L.) Merr.), eng. pineapple,   er en toårig eller flerårig tørketålende tropisk kultivert plante i  ananasfamilien (Bromeliaceae) med en fruktstandfrukt kalt ananas. 

Anaplerotisk biosyntesevei. (gr. ana- opp; plero - fylle). Anaplerotiske reaksjoner. Under aktivt vekst og anabolisme med stort krav på karbonskjeletter vil det kunne bli mangel på mellomprodukter i metabolismeveier, for eksempel oksaleddiksyre , 2-oksoglutarat og malat i sitronsyresyklus i mitokondriene som tas ut til andre formål og må erstattes med ekstra tilførsel. Det må fylles på mer for å kunne opprettholde nivået av intermediater. 

Anastomose (gr. ana - opp; stoma - munn) - Reetablering av forbindelse og kontakt mellom to atskilte greinete rørsystemer. Sammenbinding av greinet ledningsvev. Sammensmelting av sopphyfer slik at det genetiske materialet kan blandes (Dikaryomycota).

Anatomi (gr. ana - oppe; tome - skjære, kutte) - Læren om organismenes struktur.

Andemat er en slekt med små flytebladplanter som kan dekke overflaten av stillestående næringsrikt ferskvann, men vind og bølger reduserer veksten. Andemat formerer seg med høy veksthastighet via vegetativ formering. Imidlertid kan andemat ha blomster, formere seg seksuelt og lage frø.  Planten trives best i eutroft vann med pH 4.5 - 7.5. Andemat har vært vanlig i gårdsdammer.

Androdioik (gr. aner - hann; dis - to; oikos - hus) - Har hannlige og hermafroditte blomster på atskilte planter. En andromonoik plante har hannlige og hermafroditte blomster på samme plante.

Androspore (gr. aner - hann; sporos - frø) - Spore som lager et hannlig filament.

Androstylium (gr. aner - hann; stylos - griffel) - Griffelstøtte i blomsten bestående av sammenvokst støvtråd (pollenblad) og griffel.

Aneuploid (gr. a – uten; eu – ekte; aploos – entall) er individer eller celler som har færre eller flere kromosomer enn det diploide kromosomtallet (2n) og multipler av disse, hvor n er det haploide kromosomtallet. Aneuploidi kan vise seg som monosomi med kromosomtall 2n-1 for et kromosom eller som trisomi med kromosomtall 2n+1 for et kromosom. Til forskjell fra euploid som har et fullstendig kromosomtall.

Aneuploidi (gr. an - uten; eu - god; ploid - flere av) - Organisme som har kromosomtall som avviker fra heltallsmultippel av grunntall. En organisme med celler som har tapt eller mottatt et ekstra kromosom, altså 2n+1 eller 2n-1. Ufullstendig kromosomsammensetning som følge av uregelmessig fordeling av kromosomer på dattercellene.

Angiokarp (gr. anggeion - rør; karpos - frukt) - Innelukket frukt. Brukt om et dekket og innelukket hymenium hos stilksporesopp (basidiomyctene).

Angiosperm (gr. angion - dekke, gjemme f.eks. vase, krukke; sperma-frø) - Angiospermer, Angiospermene. Anthophyta.  Blomsterplanter > 280000 arter. De dekkfrøete plantene.  Blomsterplanter hvor frøet utvikles inne i et frøemne. Frøemne ligger innenfor fruktbladene og frøet ligger i  og utvikles i en lukket frukt. Monofyletisk gruppe planter basert på blomstens struktur og oppbygning, dobbel befruktning (to spermceller i pollenslangen fra pollenkorn befrukter henholdsvis eggcelle og sentralkjerner i en embryosekk i fruktknuten), samt frukt i lukket struktur.

Angofora (gr. angos - kar, gjemme; phoros - bærende) - Blomsterbunnn som lager et krukkeformet hylster utenfor frukten.

Anhydrase (gr. an - ikke; hydor - vann, ase - enzym) - Et enzym som katalyserer en reaksjon hvor det fjernes vann fra et molekyl, f.eks. karbon anhydrase som fjerner vann fra karbonsyre og gir karbondioksid.

Anion (gr. anienae - å gå opp) - Et negativt ladet ion.  Anioner tiltrekkes av anoden (positiv ladning) i et elektrisk felt. Atomet eller molekylet inneholder flere elektroner enn protoner. Atomer vil forsøke å motta elektroner som gir elektronkonfigurasjon som edelgassene (gruppe 18).

Anisofylli (gr. anisos - ulike, phyllon - blad) - Forskjeller i bladmorfologi ved at størrelsen på bladene varierer på tvers av stengelens eller greinas lengderetning f.eks. hos spisslønn, levermoser. Gir bladmosaikk som gjør at ingen blader skygger for hverandre.

Anisogami (gr. anisos - ulike; gamein - giftemål) - Sammensmelting av gameter med ulik størrelse. Hvor hanner og hunner produserer gameter som har forskjellig størrelse. Hannen lager mange små bevegelig kjønnsceller (spermceller, sædceller) og hunnen lager få, store og ikke-bevegelige kjønnsceller (eggceller) og disse fusjonerer under befruktningen. Danner basis for seksuell seleksjon og utvikling av primære og sekundære kjønnskarakterer hos hann og hunn med seksuell dimorfi.

Proteiner kovalent bundet til fettmolekyler på membranoverflaten.

Annelider (Annelida) også kalt leddormer er en rekke med protostome (Protostomia) og coelemate virvelløse dyr (inverteberater) som inngår i superrekken Lophotrochozoa. Annelidene har en ormformet kropp satt sammen av segmenter. Annelidene bestående av tre kimlag (triploblastisk) i blastula med ektoderm, mesoderm og endoderm. Annelidene ble tidligere inndelt i de tre klassene polychaeter (Polychaeta) hvorav de fleste lever i havet (havbørstemark) og beveger seg med parapoder, fåbørstemark / oligochaater (Oligochaeta) som også omfatter meitemark og har få børster (chaeta /seta) og mangler parapodier, samt igler (Hirudinea).

Annexiner - En gruppe proteiner med relativt lik struktur som binder seg til fosfolipider i en Ca2+- avhengig reaksjon. Annexinene har en felles sekvens på 70 aminosyrer som repeteres og atskilles ved en variabel N-terminal region. Disse proteinene antas å delta i interaksjoner mellom membraner og cytoskjelett, exocytose, endocytose og regulering av celleoverflate receptorer.

Annilering - Renaturering av varme-denaturerte proteiner eller nukleinsyrer ved sakte avkjøling. Dannelse av nukleinsyre hybridmolekyler som inneholder parvise tråder med forskjellig opprinnelse for hver av trådene. Skjer ved sakte avkjøling av denaturerte nukleinsyrer.

Annona (Annona squamosa) og Annona muricata i annonafamilien (Annonaceae) i orden Magnoliales, eng. custard apple, sweetsop, soursop, gunanbana, sugar apple.

Annuell (gr. annus - år) - En plante som fullfører livssyklus (fra frøspiring til frøproduksjon) for deretter å dø, i løpet av en vekstsesong. Ettårig organisme, vanligvis en plante og ofte ugras. Forskjellig fra toårige og flerårige planter. 

Annulus (l. annulus - ring) ,  Annulusring (l. annulus – liten ring, annular i måneformørkelse hvor den ytre delen av solskiven sees som en ring utenfor månen)  er et område mellom to konsentriske ringer og formet som en ring eller ringlignende struktur. Eksempler er en linsepore i granved. Et spesialisert lag av celler rundt et bregnesporangium. Hjelper til med å spre sporer ved en fjærlignende mekanisme. Ring av celler i en mosekapsel som lager en sprekk og åpning for sporene. En fure hos dinoflagellater. Skjørtformet membran rundt stilken på  sopp (hymenomyceter og gasteromyceter).Diffraksjonsmønster i et mikroskop, og faseplatene i et fasekontrastmikroskop.

Anoksis (gr. an - uten; oxys - skarp) vil si en tilstand for cellevev, organ, organisme eller økosystem helt uten oksygen i væskefase eller gassfase. En anoksisk tilstand med anaerob metabolisme, anaerob respirasjon. eller anaerob korrosjon. Hvis det er litt oksygen tilstede, men langt fra de normale oksygenkonsentrasjoner (normoksis) kalles tilstanden hypoksis.

Anoksisk - Fravær av oksygen (anoksis). Anaerob. Oksygenfritt miljø som derved får lavt redokspotensial (lav Eo´, mer negativ). Mangel på oksygen i cellevev, organ, organisme eller i en nisje et økosystem. Motsatt av oksisk.

Anomali (gr. anomolos – ulik, irregulær) er avvik fra forventningen, gjennomsnittsstandarden, typekarakteristikken eller normen. En irregulær eller uregelmessig form, objekt, type, atferd, organisering, fenomen eller hendelse. En anomoli er spesiell. En abnormalitet eller misdannelse som ikke an gis neon spesiell klassifisering. Blir ikke beskrevet som en feil, bare et avvik.

Anrikningskultur - En kultur som brukes for seleksjon av en spesiell type bakterier. Vekstbetingelsene og sammensetningen av mediet gjøres slik at veksten av en bakterietype favoriseres i forhold til andre bakterier som har andre næringskrav og får mer ugunstige vekstbetingelser. Vekstmediet som brukes kalles et anrikningsmedium.

Antagonisme (gr. antagonistes - motsatt) - Motsetningsforhold. Motsatt virkende. Den hemmende virkning et stoff kan ha på virkning av et annet stoff. En muskel som gir motsatt effekt og bevegelse av en annen muskel som er den primære beveger. Motsatt av synergisme.

En antagonist (gr. antagonistes - motsatt virkning, rival) er det motsatte av agonist. En antagonist er en ligand som binder seg til en reseptor og demper eller blokkerer en biologisk respons. En antagonist kan kokurrere med en agonist om binding til reseptoren, kompetitiv eller non-kompetitiv, men kan også binde seg kovalent og blokkere reseptoren permanent Antihormon. Antagonistmuskel motvirker effekten av en agonistmuskel. 

Anteridium (gr. anthos - blomst; idios - besynderlig, spesiell) - Sædgjemme. Fl.t. anteridier. Et spermproduserende organ. Hannlig gametangier hos moser, karsporeplanter og nakenfrøete planter.

Anterior (l. anterior - fremre) - Fremst. Om laterale blomster som er lengst vekk fra hovedaksen. Motsatt av posterior (l. posterior - sist).

Anther (gr. antheros - blomstring) - Pollenknapp. Enden av et pollenblad (støvbærer) og inneholder pollen i pollensekker.

Anthesis (gr. antheros - blomstring) - Tidspunkt hvor blomsten er fullt utfoldet og utviklet.

Anthocyaniner (gr. anthos - blomst; kyanos-himmelblå, lasurstein) Entall anthocyanin,antocyanin. En gruppe vannløselig pigmenter (flavonoider) i vakuolen i celler i blad, frukt og blomster. Fargen varierer fra rød, rosa, purpur, blå, blåfiolett eller fiolett avhengig av type og mengde anthocyanin. Surhetsgraden (pH) påvirker også fargen, rød i sur løsning blå i basisk. Pigmentet er ofte koblet til sukker (glukose, galaktose, arabinose, eller rutinose)  i 3´- eller 5´-posisjon, og kan også være acylert. Aglykonet (ikke bundet til sukker, ikke glykosylert) kalles et anthocyanidin. I sur løsning er anthocyaninene kationer. Det finnes ca. 1000 forskjellige anthocyaniner og ca. 16 anthocyanidiner. De vanligste aglykonene (anthocyanidinene) er pelargonidin, malvidin, petunidin, peonidin, cyanidin, peonidin og delphinidin.

Anthophyta (gr. anthos - blomst; phyton - plante) - Blomsterplante.

Anthophyta (gr. anthos - blomst; phyton - plante) - Blomsterplante

Anthropocen (gr. ánthrōpos – menneske; kainós – ny), kalt menneskeepoken er et forslag til et navn på den geologiske epoken som etterfølger epoken Holocen. Anthropocen er også brukt som metafor innen miljøfilosofi for å beskrive menneskets tidsalder hvor menneskepopulasjonen har hatt stor påvirkning på alle jordklodens økosystemer.   Holocen omfatter de siste 11700 år, det vil si tiden etter siste istid fram til dag. Holocen er også blitt kalt anthropogen, tiden for menneskepopulasjonens utbredelse, men er noe misvisende siden mennesket hadde spredd seg over hele jordkloden før Holocen startet. Imidlertid bærer Holocen med seg vitner om utvikling og fall av flere menneskelige sivilisasjoner og inneholder landbruksrevolusjonen.

Antiauxin - Kjemisk stoff som hindrer eller hemmer virkningen av auxin i planter f.eks. 2,3,5-trijodbenzosyre

Antibiotika  (gr. anti - mot; biotikos - liv) . Organiske molekyler som lages av mikroorganismer, og som diffunderer ut i omgivelsene, og begrenser vekst av andre mikroorganismer. Stoff av biologisk opprinnelse som dreper eller stopper vekst og utvikling av en annen organisme. Finnes f.eks. i jord hvor de er en viktig faktor i konkurransen mellom mikroorganismer. Innen medisin og veterinærmedisin brukes antibiotika fra sopp, aktinobakterier eller bakterier, til å bekjempe og hindre vekst av patogene  bakterier og andre organismer. Antibiotika har ingen effekt på virus, bare på sekundærinfeksjoner med bakterier etter et virusangrep. Antibiotika blir også brukt innen landbruk, fiskeoppdrett og i laboratoriearbeid i biologi. Antibiotika gir seleksjonspress og fører til evolusjon av antibiotikaresistente bakterier. 

Antibiotikaresistens - Antibiotikatoleranse. Antibiotika virker som et seleksjonsmiddel og seleksjonspress og gir Darwinistisk evolusjon og naturlig utvalg av bakterier som tåler og overlever virkningen av det aktuelle antibiotika. Overlevende bakterier får avkom med den samme evnen til å tåle antibiotika. Grunnen til at de tåler antibiotika kan være at de inneholder et enzym som bryter ned det tilførte antibiotika eller at de har egenskaper ved vegg eller membraner som gjør at antibiotika tas opp i bakterien i liten grad.I mange land er det få begrensninger for bruk av antibiotika, og  som anvendes i meget stor skala. Antibiotikaresistene bakterier sprer seg raskt globalt.

Antifrysproteiner - Proteiner som reagerer med overflaten til is og hemmer iskrystalldannelse og vekst av iskrystallene. Proteinene kan også senke frysepunktet i vannholdige løsninger. Frysepunktet senkes opptil 500 ganger mer enn man kunne forvente bare ut fra proteinkonsentrasjonen. Kalles også termale hysteresefaktorer. Hvis en underkjølt vannløsning tilsettes en iskrystall vil vannet fryse spontant. Dette skjer ikke hvis det er antifryseproteiner i løsningen.

Antigen -  er ethvert makromolekyl (proteiner) eller deler av virus eller organisme som induserer dannelse av antistoffer og reagerer med dem. Antigener er et patogen (virus, bakterier, sopp), cellebestanddeler (rester av cellevegger), proteiner eller andre makromolekyler fra levende eller døde organismer  som aktiverer en spesifikk immunrespons i immunsystemet. Et antigen må ha en viss størrelse, molekylvekt ca. > 6000. Antigener som fremkaller allergi kalles allergener.

Antiklin (gr. anti - imot; klinein - bøye) - Noe som skjer vinkelrett på overflaten. Antiklin deling er deling hvor den nye celleveggen dannes loddrett på organets overflate. Motsatt av periklin hvor delingsplanet er parallelt med overflaten.

Antikodon - Sekvens av tre nukleotider i transfer RNA (tRNA) som er komplementær til et kodon på mRNA. I proteinsyntesen vil det skje baseparring mellom kodon og antikodon og dette plasserer riktig aminosyre i den voksende peptidkjeden.

Flerecellete organismer benytter bredspektrede antimikrobielle peptider som en del av forsvaret mot patogene virus, bakterier, sopp og protozooer (vertsforsvarpeptider). De finnes intercellulært eller intracellulært i planter og dyr og virker på celleveggen  eller plasmamembranen til patogenet, hvor de kan lage hull eller påvirke biosyntesen i celleveggen.

Antiparallell - Parallelle, men går i hver sin retning. De to trådene i DNA er antiparallelle.

Antiparallelle spin - Spin av to partikler i motsatt retning, f.eks. to elektroner i et orbital.

Antipodecelle (gr. anti - motsatt; podos - fot) - Noe som er lokalisert i motsatt ende av et objekt. Celler i embryosekken i frøemnet som ligger i motsatt ende av mikropylen og eggapparatet.

Antiport (gr. anti - mot; l. portare - bære) - Transport av et ion eller molekyl gjennom en membran med samtidig og motsatt transport av et annet stoff. Transporten drives av spesielle membranproteiner kalt antiporter, e.g. ammonium-H+ antiport ved opptak av ammonium i røtter. 

Antisens RNA - En enkelttrådet RNA som har en nukleinsyresekvens som er komplementær til en mRNA og kan derved bindes til denne og hindre at den blir translatert til protein.

Antiseptika (gr. anti - mot; sepsis - forråtnelse) - Stoffer som skal hindre utvikling av bakterier eller drepe dem. Eksempler på antiseptika er 70% etanol, hydrogenperoksid-løsning, fenol-, kvikksølv- og jodforbindelser, kvartære ammoniumforbindelser, og hypokloritt.

Antiseptika og desinfeksjonsmidler er kjemiske stoffer som brukes til å drepe og redusere veksten av bakterier, men samtidig er relativt ugiftige. Såpe og vanlige midler som brukes til å behandle overflatesår hører med til denne kategorien.

er proteiner hos vertebrater (virveldyr) som reagerer med et spesielt sete kalt antigendeterimant (epitope) på et antigen, og som derved gjør at antigenet lettere kan fjernes ved forskjellige metoder. Immunsystemet hos virveldyr skiller mellom «selv» og «ikke-selv», og antistoffer er en metodene som blir anvendt for å fjerne «ikke-selv». Epitopen er den delen av antigenet som gjenkjenner antistoffer fra immunsystemet, B-celler og T-celler.

Antrakinoner - Kinoner satt sammen av tre sykliske karbonringer bundet til sukker (antrakinonglykosider) som ved forskjellige grad av oksidasjon også kan forekomme som anthron og anthranol. Vanlige i plantefamiliene Rubiaceae, Rhamnaceae og Polygonaceae. Antrakinoner som ikke er bundet til sukker kalles antranoider.

Antraknose (gr. anthrax - kull) - Nedsenket mørkfarget eller svart lesjon på blad, stengel eller frukt forårsaket av sopp som lager aseksuelle sporer i en acervulus. Bl.a. sopp fra Melanconiales.

Antropologi (gr. anthrōpos – mann /menneske; logos – læren om) er vitenskapen om mennesket, den kulturelle og sosiale utviklingen av menneskeslekten og menneskesamfunn. Oomfatter kultur,  språk (lingvistikk), politikk, styringsformer, historie og  arkeologi. Innen sosialantropologi er det studiet av kultur og samfunn. Plinius den eldre med Naturalis Historiae satt fra ca. år 77 var sammen av 37 bøker som omhandlet alt som var kjent på den tiden r blant annet om antropologi (gr. anthrōpos – mann /menneske) i bok 7. Den biologiske  eller fysiske antropologien har en mørk og dyster forhistorie med misbruk.

Antrors (l. ante - før; vertere - å snu) - Noe som er rettet forover eller oppover.

Apatitt (gr. apate - bedrag, henspiller på forskjellige farger og former av mineralet) er en gruppe med kalsiumfosfater (hydroksyapatitt, fluoroapatitt, kloroapatitt) som danner heksagonale prismekrystaller. Apatitt (steinfosfat) blir brukt som utgangsmateriale for fosfor i kunstgjødsel. Bioapatitt danner den harde mineraliserte strukturen i bein og tenner hos virveldyr, og i fiskeskjell.

Apertur (l. apertus - åpning) - Åpning f.eks. åpningen på pollen hvor pollenslangen vokser ut.

Apetala (gr. a - ikke; petalon - blad) - Blomst som mangler kronblad.

Apex (l. apex - spiss). Spissen av et planteorgan, f.eks. rotspiss eller skuddspiss.

Apikal (l. apex - spiss, topp; apicalis - vedrørende spissen) - Retning mot eller lokalisert til spiss eller topp.

Apikal dominans (l. apex - spiss; l. dominari - herske over ) - Dominans som toppskuddet utøver overfor sideskuddene og som helt eller delvis hindrer disse å utvikles.

En krokformet struktur som beskytter skuddspissen (apikalmeristemet) og det første bladet hos tofrøbladete planter (dikotyledoner) når skuddet i mørke trenger seg gjennom jorden. Lys stimulerer åpning av kroken og vekst av bladene. Kroken er avhengig av art dannet av stengelen under frøbladene (kotyledoner), kalt hypokotylen, eller stengelen over frøbladene (epikotylen).

Apikalt meristem (l.apex - spiss, topp; apicalis - vedrørende spissen; gr. meristos - delt) - Vekstpunkt i spissen av rot (rotapikalt meristem, RAM) som danner rotsystemet,  eller stengel (skuddapikalt meristem, SAM) som danner skudd. I meristemet kan det være en enkelt initialcelle (bregner) eller gruppe av intitialceller (stamceller) i rot- eller skuddspiss hvor det skjer aktiv celledeling og cellevekst.

Apikoplast (navn fra Apicomplexa plastide) er en organelle omgitt av en dobbel memebran  som er rester en fotosyntetiserende plastide (kloroplast) og finnes hos protozooer (Protozoa) i rekke Apicomplexa. Apikoplast finnes hos malrariaparasitter i slekten Plasmodium, inkludert Plasmodium falciparum og Plasmodium vivax. Toksoplasmaparasitten Toxoplasma gondii  som gir toksoplasmose og Cryptosporidium parvum som forårsaker cryptosporidiosis inneholder en apikoplast.  Apikoplasten har sin evolusjonære opprinnelse fra sekundær endosymbiose (endosymbioentteori) av en grønnalge e.g. Chlorella eller Chlamydomonas, noe tilsvarende zooxanthellae hos dinoflagellater eller en rødalge e.g. Porphyra.

Apikulat (l. apex - spiss) - Dannelse som ender i en kort ikke hard spiss.

Aplanospore (gr. a - ikke; planos - vandre) - Spore uten flagell som deltar i aseksuell reproduksjon. Hvilespore. F.eks. hos alger.

Apofyse (gr. apo - vekk fra; phyein - vokse). Den nedre ikke sporeproduserende delen av sporangiet (mosekapselen) hos bladmoser, den øvre delen med sporesekk kalles theka.  Hos møkkmoser eller parasollmoser (Splachnum) kan apofysen være farget og utformet som en parasoll som lokker til seg insekter som sprer sporer.

Apogami (gr. apo - vekk fra; gamos - ekteskap) - Vegetativ celle i embryosekken utvikles til embryo.

Apokarp (gr. apo- vekk fra; karpos - frukt) - Gynøsium hos blomsterplanter som har atskilte fruktblad. Apokarpi er en frukt dannet fra bare ett fruktblad. Apokarpium. Til forskjell fra synkarp.

Apomiksis (gr. apo- bort fra; mixis - blanding) - Reproduksjon uten fusjon av gameter. Ukjønnet formering. Frøsetting uten befruktning. Kan skje ved at frøemnet ikke befruktes, men pollinering kan være nødvendig (agamospermi) for å få utviklet endosperm, og ofte må sentralkjernen befruktes.

Apomorf (gr. apo - bort fra; morphe - form) - Apomorfi. En evolusjonsmessig avledet karakter eller egenskap. Brukes i kladistikk og fylogenetiske studier av evolusjonært slektskap med slektsskapstrær.

En synapomorfi (gr. syn - delt; apo- avledet; morph- form) er en avledet egenskap som er delt mellom flere taxa. En plesiomorf er en mer opprinnelig (primitiv) egenskap.

Apoplast (gr. apo - bort fra; plastos - forme, danne) - Den delen av planten som ligger utenfor cytoplasmasystemet. Apoplasten omfatter celleveggene (celleveggapoplast), intercellularrom (intercellularromapoplast) og det ikkelevende ledningsvevet (xylemlumenapoplast.

Apoptose (gr. apo - ivei fra, bort fra; ptosis - falle) - Kontrollert celledød hos dyr. Selektiv fjerning av uønskede celler som skrumper inn, og det skjer kondensering av kromatin og desintegrering av cytoskjelettet. Det opprinnelige greske ordet referer seg til kronblad som faller av blomsten eller blad som faller av trærne. Det finnes gener som har til oppgave å eliminere undøvendige og skadete celler.  Apoptose skjer også som en naturlig utviklingsprosess under fosterutviklingen hos dyr for å kunne tilpasse cellevev og organer innenfor en ytre fastlagt struktur. 

Aposematisme (gr. apo - vekk fra, semantik - tegn på fare) er dyr som har et spesielt mønster med sterke kontraster og  fargekombinasjon, oftest rødt, gult, svart som gir en advarsel til potensielle predatorer om at dyret er giftig, har ille lukt, stikkende kroppsdeler, er aggressivt eller på annet vis representerer en fare. Aposematisme finnes hos insekter, fisk, amfibier, krypdyr og pattedyr, gjør dyret mer synlig, men evolusjonseffekten oppveies av advarselmerkingen i det visuelle signalet. En form for mimikry.

Apotesium (gr. apotheke - lager) - En åpen kopp- eller skiveformet ascokarp hos sekksporesopp (actinomyceter). Fruktlegemer med hymeniet plassert utvendig.

Apposisjon (l. ad - til; ponere; positus - plassere) - Tykkelsesvekst ved påleiring av veggmateriale lagvis fra innsiden.

Appressorium (l. ad - til; pressare - å presse) - Oppsugningsorgan. En oppsvulmet spiss av en hyfe som hjelper til med å feste soppen, som deretter kan trenge gjennom epidermis og inn i planten. Festeorgan. Haustorium.

Arabidopsis - Arabidopsis thaliana - vårskrinneblom. Plante i korsblomstfamilien. Modellplante brukt i molekærbiologi og genetikk. Kjernegenomet, fordelt på 5 kromosomer, er lite (100-120 megabasepar) og vil være ferdig sekvensert i løpet av år 2001. Planten har en rekke gunstige egenskaper: 1) kort generasjonstid, lett å dyrke og tar liten plass. 2) Har mange små frø og plantene er lette å krysse. De har både selvpollinering og krysspollinering. 3) Kan transformeres ved innsetting av fremmed DNA med vektoren Ti-plasmid (binært vektorsystem) fra bakterien Agrobacterium tumefasciens.

Polysakkarid bestående av en kjede med arabinose. Kan også være bundet til rhamnose,  og galaktose.

Arbitrium fra latin betyr styrke til å velge. Peptider hos bakteriofager som kommunikasjonssystem som er med i valget om en bakteriofag skal gå inn i lysogen fase hvor faggenomet settes inn og hviler i bakteriegenomet, eller velge  lytisk fase med oppløsnings av bakterien (lysis) og massespredning av nye viruspartikler som kan infisere flere bakterier. . Peptidene virker som arbitrium, hvor quorum kan være medvirkende. Det er indikasjoner på tetthetsavhengige arbitrium signaler også hos bakterier. 

 

Arbor vitae - Livstreet. Brukt om evolusjonære trær fra det enkle til det mer komplekse. Hvordan treet blir seende ut avhenger av hvilken rot som velges.

Arboretum (l. arbor - tre), også kalt arboret, flertall arboreta. Levende samling av trær og større busker som har vitenskapelig og prydmessig formål, og som kan være eksotiske og ha spesielle egenskaper.

Arbuskel (L. arbuscula - busk) - 1. Dvergtre. 2. Greinet sopphyfe intracellulært i rotceller hos planter med vesikulær-arbuskulær endomykorrhiza. Vesikler er sopphyfer som danner vesikkelformede haustorier i rotcellene i rotbarken.

Archaeasystematikk - Basert på sekvensen av 16S ribosomalt RNA deles domene Archaea i 3 riker: I: Euryarchaeota (ekstremt halofile, metanogene, hypertermofile, acidofile). II: Crenarhaeota (hypertermofile, kuldekrevende). III: Korarchaeota (hypertermofile ved basis av det fylogenetiske tre).

Areol fl.t. areoler (l. areola – dim., lite rom eller åpent område) er et av små flere ofte sirkulære rom, utvekster eller områder med spesielle egenskaper i form eller farge omgitt av annen type cellevev. Areolær =på en areol eller ligne på en areol. Areolering = areolært mønster. 

Arillus (l. arillus - tønnebånd etc.) - Frøkappe. Dannelse saft- og kjøttfull, ofte fargerik kappe ved basis av frøemnet  og som delvis omslutter frøet. Vokser ut fra chalaza og danner en ring rund frøstrengen (funikulus). 

Arkegonium fl.t. arkegonier eller arkegonia (gr. arch begynnelse, først; archegonos - første av en rase; gonos - avkom, tilvirkning) - Eggcellegjemme. I moser, karsporeplanter og konglepalmer den hunnlige kjønnsorganet,  et flercellet eggproduserende organ. Den tilsvarende hannlige delen kalles et anteridium.

Arkesporium - Celle eller gruppe celler i sporangiet i en sporofytt, og som utvikles til sporer for eksempel i pollensekken, i frøemneprimordiet hvor det dannes en embryosekk, eller i et bregnesporangium. Cellevev, arkesporvev,  som inneholder sporer.

Armpallisadevev - Pallisadevev med innbuktninger av celleveggen slik at cellene blir greinete, f.eks. i furunål.

Aromatisk - Organisk stoff som inneholder en ring med karbonatomer. Stoffer som er relatert til benzen. Til benzenringen kan det være festet grupper i forskjellige posisjoner. Ortho-posisjon (o-, 1,2-disubstituerte); meta-posisjon (m-, 1,3-disubstituerte) og para-posisjon (p-, 1,4-disubstituerte. For eksempel aromatiske aminosyrer eller heterosykliske oraganiske forbindelser. 

Aromtisk blir også brukt om organiske forbindelser med god lukt for eksempel estere eller vanillin fra vanilje.

Aminosyrene L-tyrosin, L-fenylalanin, L-tryptofan og histidin som alle inneholder en aromatisk ringstruktur. Eksempler på aromatiske ringer er benzen-ringen (tyrosin og fenylalanin), indol-ringen (tryptofan) og imidazol-ringen (histidin). Aminosyrene er byggeblokker i den tredimensjonale proteinstrukturen. Hver av aminosyrene har spesielle egenskaper, og vanligvis er det L-aminosyrene som inngår i reaksjonene. I giftige peptider og antibiotika kan det forekomme D-aminosyrer

Arr. Stigma. Område på griffel som skal motta pollen. Pollenfanger. Hvis flere fruktblad er sammenvokst kan arret danne fliker (arrfliker) eller en arrskive (diskoid). Arr kan være vått eller tørt. Begge har et ekstracellulært matriks med esterase aktivitet. Et tørt arr anses for å være evolusjonært mer avansert enn et vått. Et tørt arr  er dekket av både en pellikel (l, pellicula – tynn hud) og kutikula, slik at det blir en mer effektiv kontroll med oppfanging og gjenkjennelse av kompatibelt pollen, samt hydrering av pollenkornet. Hos gymnospermer kan en pollineringsdråpe ha samme funksjon som arret. Arrflaten er klebrig, har hår, fjær (plumose) og utvekster som gjør det lettere å feste pollen. Arrets oppgave er å feste pollen, hydrere pollenkornet og danne en overflate for pollenspiring.

Arrhenius ligning - En ligning som viser sammenhengen mellom hastighetskonstanten k i en reaksjon, temperatur, og reaksjonens aktiveringsenergi. Foreslått i 1889 av Svante Arrhenius. 

Arsen (As) er et giftig tungmetall i nitrogengruppen, gruppe 15 i det periodiske system, i samme gruppe som inneholder nitrogen (N), fosfor (P), antimon (Sb) og vismut (Bi), og har derfor mange like kjemiske egenskaper. Forgiftninger med arsen forekommer i Syd-Asia fra drikkevann i brønner,  og fra ris (Oryza sativa) dyrket i nærvær av arsen i oversvømte rismarker. Arsen ble tidligere brukt som impregneringsmiddel i trykkimpregnert treverk.  Arsesnikktrioksid (As2O3, diarsentrioksid) brukt som gift i kriminalromaner, jfr. Agatha Christie. 

Art - En gruppe individer som kan krysse seg med hverandre, utveksle gener og gi fertilt avkom ved seksuell reproduksjon,  og som er omgitt av krysningsbarrierer mot andre arter. Dette er et biologisk artsbegrep, innført av Ernst Mayr. Artsnavnet er bygget opp av et latinsk slektsnavn og artsepitet (binomial nomenklatur). Enkelte planter som formeres aseksuelt vil falle utenfor denne definisjonen. Hos noen alger vil det være vanskelig å få utført krysningsforsøk fordi slik krysning skjer svært sjeldent. Alger klassifieres derfor ofte etter et morfologisk artsbegrep basert på strukturelle karakterer. Arter kan danne artskompleks

 

Artemisinin er et seskiterpen med en hydroperoksidbro isolert fra søtmalurt eller sommermalurt (Artemisia annua) i korgplantefamilien (Asteraceae). Søtmalurt har inngått i kinesisk urtemedisin som et middel mot bl.a. malaria, og Youyou Tu isolerte artemisinin fra planten og viste at det er virksomt mot malariaparasittene Plasmodium falciparum og Plasmodium vivax.

Arthrospore (gr. arthron - festet sammen ; sporos - frø) - Sporer laget ved deling av en hyfe slik sporene blir hengende som perler på en snor (moniliform l. monile - perlekjede; forma - form). Finnes bl.a. hos aktinomyceter.

Artifakt - En hendelse, struktur eller substans som ikke er representativ for in vivo tilstanden av den originale prøven og som derved skyldes isolasjonsprosedyre, behandling av prøven eller andre faktorer.

Artisjokk (Cynara scolymus, syn. Cynara cardunculus var. scolymus) er en grønnsak og plante i korgplantefamilien (Asteraceae), orden Asterales, i klad asterider, eng. globe artichoke, french artichoke, green artichoke

Artsepitet - Det andre latinske navnet (med liten forbokstav) i binomial nomenklatur. Det første navnet angir slektsnavnet (med stor forbokstav).

Nærstående arter (l. species - spesielt slag eller type) som har svært likt utseende, og som tidligere har blitt identifisert som samme art og har fått samme navn. PCR (polymerase kjedereaksjon og moderne høykapasitets DNA-sekvenseringsmetoder har vist at selv om de har likt utseende kan det dreie seg om egne arter med genetiske forskjeller, en artsflokk, også kalt kryptiske arter (gr. kryptos – skjult, gjemt). Andre begreper som blir brukt er artssverm og søskenflokk.

Arv - Fysisk overføring  av DNA fra foreldre til avkom, vertikal arv. Hos eukaryoter overfører gener som koder for proteiner egenskaper fra en generasjon til den neste via sperm og egg. Diploide organismer arver et dobbelt sett med gener. Gener arves etter et Mendelsk forhold. Gener i mitokondrier og plasmider nedarves vanligivs via eggcellen (ikke-Mendelsk arv).

Ascetosporider i rekke Cercozoa, klasse Acetosporea  er en gruppe eukaryote parasitter som lever på og i marine virvelløse dyr (invertebrater). Omfatter følgende ordner: haplosporider (Haplosporida), klaustrosporider (Claustrosporida), mikrocytider (Microcytida), og paramyksider (Paramyxida).

Ascogene hyfer - Sopphyfer som kommer fra et befruktet askogonium og som lager asci.

Ascogonium (gr. ascus - sekk; gonos - avkom) - Det hunnlige gametangiet til sekksporesopp (ascomycetene).

Ascomyceter (gr. ascus - sekk, pose; mykes - sopp) - Sekksporesopp, rekke Ascomycota. En stor gruppe av sopp, mange saprotrofe, som lager ved seksuell reproduksjon ascosporer i asci. Asci kan være samlet, omgitt av sterile parafyser, i et sporedannende hymenium. Sekksporesopp kan også formere seg aseksuelt via knoppdannelse eller knoppskyting. Det er kjent mer enn 40000 forskjellige arter sekksporesopp, som omfatter begersopp, morkler, jordtunger, trøfler, brødgjær, diverse muggsopp bl.a. Aspergillus og Penicillium, brødmuggsopp (Neurospora crassa) en viktig art innen genetikk, og mange arter inngår som soppkomponenten i symbiose med alger eller blågrønnbakterier i lav. Noen er plantepatogener f.eks. almesyke, epleskurv, meldugg, og lønntjæreflekk.

Ascostroma (gr. ascus - sekk; stroma - underlag) - Ascokarp til noen ascomyceter som inneholder sporesekker i hulrom kalt loculer (l. loculus - lite hulrom).

Ascus (gr. ascus - sekk) fl.t. ascii. Askus.  Et sekkformet hulrom av sopphyfer hos sekksporesopp (Ascomyceter, Ascomycota) hvor reduksjonsdelingen (meiosen) foregår og som vanligvis inneholder 8 ascosporer.

Aseksuell reproduksjon - Reproduksjon (formering) uten noen form for fusjon av gameter.

Ask (Fraxinus excélsior L.) er et stort varmekjært løvtre i oljetrefamilien (Oleàceae). Blomster i små mørkefiolette dusker på bar kvist og vindpollinering. Har både enkjønnete og tokjønnete blomster.  Grønne avlange vingefrukter med ett frø (nøtt) som blir brune ved modning. Motsatt plasserte ulikefinnete blad bestående av opptil seks  par sagtannete småblad (finner). Svartfargete vinterknopper.

 

Askorbinsyre - Vitamin C. Vannløselig antioksidant som finnes i høye konsentrasjoner i alle deler av plantecellen inkludert kloroplastene. Askorbinsyre beskytter mot oksidasjoner og reaktive oksygenforbindelser, og inngår i glutation-askorbatsyklus.

Askorbinsyre - Vitamin C. Vannløselig antioksidant som finnes i høye konsentrasjoner i alle deler av plantecellen inkludert kloroplastene. Industriell produksjon av askorbinsyre skjer ikke-biologisk bortsett fra bruk av sorbose som lages når Acetobacter oksiderer sorbitol. Askorbinsyre brukes bl.a. til å fjerne hydrogenperoksid i plantecellene katalysert av enzymet askorbat peroksidase.

Like etter man har spist asparges (Asparagus officinalis L.) kan man kjenne en spesiell uvanlig lukt fra urinen. Mest lukt gir unge aspargesskudd. Ikke alle kan kjenne lukten, det er en genetisk betinget egenskap som skyldes enkeltbase polymorfier. Lukten fra urinen etter et måltid som inneholder asparges skyldes nedbrytningsprodukter fra aspargessyre eller dens estere (glykosyl-, metyl- eller etyl-ester), hvor det blir dannet flere forskjellige svovelforbindelser som metanthiol og dimetylsulfid som gir mest lukt, men også dimetyldisulfid, dimetylsulfoksid og dimetylsulfon.

Aspartatfamilien av aminosyrer inneholder flere av de essensielle aminosyrene som ikke mennesker kan lage selv, men må få tilført gjennom ernæringen. Disse nødvendige aminosyrene omfatter lysin, methionin, threonin, leucin, isoleucin og valin, i tillegg til det aromatiske aminosyrene fenylalanin, tyrosin og tryptofan. Aspartatfamilien finnes hos bakterier og planter.

Ungkarstrøst (Aspidistra elatior) i aspargesfamilien (Asparagaceae) er en meget hardfør art som klarer seg med lite lys, tåler tørke og stor variasjon i temperatur, og er derfor mye brukt som stueplante. Tolerante eviggrønne flerårige stueplanter er tørketålende skyggeplanter, mistrives vanligvis i direkte sollys, og må ikke overvannes slik at røttene blir stående i konstant fuktig jord. La jorden tørke godt opp før neste vanning. Spesielt er vinteren en utfordring på våre breddegrader, med rom med lite lys og dårlige vekstbetingelser,  og lav luftfuktighet grunnet fyring.

Assay - En måling av enten konsentrasjon eller aktivitet til en substans. Enzymassay for måling av enzymaktivitet. Bioassay er basert bruk av levende celler, deler av eller hele levende organismer til å måle konsentrasjoner av et stoff f.eks. effekten av plantehormoner.

Assimilasjon (l. assimilation - bringe til enhet, tillempe) - Assimilasjon er prosessen hvor uorganiske stoffer  blir tatt opp og inkorporert i organiske molekyler i levende organismer. Oppbyggende fase i metabolismen. Absorbsjon og omvandlig av uorganiske råmaterialer til til mer komplekse organiskeforbindelser i protoplasma og cellevegger. Når karbondioksid (CO2), sulfat (SO42-) og nitrat (NO3-) reduseres til henholdsvis karbon-, svovel- og nitrogenforbindelser sies disse å bli assimilert dvs. i en reduksjonsprosess. Redusert karbon, svovel og nitrogen brukes til vekst og metabolisme, til organiske forbindelser med oksidasjonstrinn karbohydrat eller lavere, sulfhydrylgrupper (-SH) og aminogrupper (-NH2).

Assimilasjonsvev (l. as - noe som henger ved; simile -likhet) - Fotosyntetisk aktivt vev.

Assimilatdeling - Fordeling av fotosynteseassimilater mellom forskjellige forbrukssteder som trenger fotosynteseprodukter til vekst; som f.eks. meristem og unge blad i skuddspiss; og ikke-fotosyntetiserende vev i røtter og stengel, blomst, frukt og frø. Hvis antallet forbrukssteder reduseres blir en høyere andel av fotosynteseassimilater fordelt på de gjenværende. Assimilatene transporteres fra et blad til nærmeste forbrukssted, ofte i rett linje over bladet. Forbruksstedets styrke, dvs. dets evne til å akkumulere metabolitter varierer. F.eks. har flaggblad (det øverste bladet) hos korn en viktig oppgave med å fylle kornet med opplagsnæring.

Assosiasjon - Samfunn av arter med forholdsvis ensartet artssammensetning og med egne preferansearter og skillearter. En assosiasjon består av et begrenset antall arter planter eller alger som danner et helhetlig og samlet inntrykk. I fjæresonen kan in vertebrater danne assosiasjoner.  Trær, busker og planter kan danne assosiasjoner med mykorrhizasopp. En assosiasjon er påvirket av omgivelsesfaktorer som lys, temperatur, fuktighet , næringssalter, saltinnhold og eksponering av ytre miljøfaktorer.

Assymetrisk karbonatom - Et karbonatom som er bundet til fire forskjellige atomer. Denne bindingen kan arrangeres på to forskjellige måter som danner stereoisomere og speilbilder av hverandre.

Astaxanthin er et rødfarget karotenoid (xanthofyll og ketokarotenoid). Astaxanthin blir laget i mikroalger som tas opp av dyr og gir farge på krepsdyr, laksefisk og fugler. Disse dyrene kan ikke lage astaxanthin, men tas opp forkomponenter til eller ren astaxanthin fra alger.

Astaxanthin finnes i flere isomer, mesteparten som all-trans isomer, og mindre mengder som 9-cis og 13-cis isomer, og som fettsyreestere.

Sympetalae/Asteridae. Asterider omfatter ordnene Ericales og Cornales. Asterider er teniunucellate hvor nucellus dannes fra veggen i makrosporangiet. I tillegg: Euasterider I (Lamiidae): Garryales, Gentianales, Lamiales og Solanales. Euasterider II (Campanuliidae): Apiales, Aquifoliales, Asterales og Dipsacales.

Astrobiologi (gr. astron – stjerne; bios – liv; logos  - studium), også kalt eksobiologi (gr. exo – ekstern) er studiet av opprinnelsen og evolusjon av liv på Jorden og om det  finnes liv andre steder i Universet. Med kunnskap om livet på Jorden og hvordan det kan ha utviklet seg forsøker astrobiologer å ekstrapolere tidslinjen tilbake til opprinnelsen og dannelsen av de kjemiske stoffer, ioner og molekyler som inngår i alt liv omgitt av en cellemembran: vann, grunnstoffer, nukleinsyrer, aminosyrer og andre molekyler i livsprosessene og deres selvorganisering og katalytisk formering.

Asyklisk (gr. a - uten; kyklos - sirkel) - Blomst hvor blomsterdelene er plassert i spiral.

Asynkron vekst - Vekst av celler som er tilfeldig fordelt med hensyn til deres stadium i celldelingen. Motsatt er synkron vekst hvor alle celler er i samme celledelingsstadium.

Ataktostele (gr. ataktos - uregelmessig) - Ledningsstrenger spredt rundt i grunnvevet som f.eks. hos stengel hos enfrøbladete planter.

Atavisme (l. atavus - forfeder, stamfar) - Tilbakeslag (reversering) ved at en plantedel har gått tilbake til et tidligere evolusjonært utviklingsstadium. Endring i en egenskap eller eldre form som viser seg etter å tapt gjennom evolusjonære endringer gjennom en flere generasjoner. Atavisme kan skyldes mutasjoner i DNA hvor en dominant fenotype ikke blir uttrykt, men hvor det kan skje en tilbakemutasjon og den igjen viser seg som fenotypeuttrykk. Hos der er det flere eksempel på atavisme.

Studiet av funksjon og evolusjon av atferd, og hvordan den er koblet til revir, furasjering, overlevelse, gjenkjennelse, partnervalg og reproduksjon. Adferdssignaler i kommunikasjon  med artsfrender og andre arter  er kroppsform og attributtstørrelse, berøring, synkronisert kroppsbevegelse og dans, lydytringer, sang, farge, lukt og kjemiske stoffer. Atferd er artsspesifikk med territorielle uttrykk,  og bidrar til en reproduktiv barriære mot andre arter. Adferd kan være fast genetisk betinget, men også variabel over et tema, og påvirket av læring og kultur. Siden atferd er av fundamental betydning for overlevelse og formering er den påvirket av naturlig seleksjon og har en evolusjonshistorie.

Studiet av gener som styrer, medvirker og regulerer atferd. En del av fagområdene genetikk, sosiobiologi, atferdsbiologi, behaviorisme, evolusjonspsykologi og biostatistikk  som omhandler det genetiske grunnlaget for atferd og atferdsforskjeller i samvirke med miljø og memer. Atferd har en genetisk komponent. Modellorganismer (e.g. bananfluer, honningbier, mus og rotter) blir brukt i studiet av atferdsgenetikk. Hos mennesker anvendes helgenomsekvensering  i leting etter gener som kan være en del av årsaksforklaringen i overføring av nervesignaler ved mental sykdom.

Værsonen. Atmosfære. Et tyngt lag med luft i form av gasser som dekker jordoverflaten opp til 10 kilometer ved midlere breddegrad, 18 km ved ekvator, en troposfære som går opp til tropospausen. Over denne følger stratosfære opp til stratospause høyde 50 km, og som inneholder et lag med ozon (stratosfæreozon). Over denne følger mesofære opp til mesopause 80 km, og øverst termosfæren opp til 120 km.

Atom (gr. atomos - usynlig) - Den minste enhet et kjemisk stoff kan deles inn i og fremdeles opprettholde egenskapene til stoffet (grunnstoff, element). Atomet har en positivt ladet kjerne med stor masse omgitt av negativt ladete elektroner. Kjernen er bygget opp av nøytralt ladete nøytroner og positivt ladete protoner. Atomet angis ved atomnummeret (Z), som er lik antall protoner i kjernen, og massetallet (A) som er summen av protoner og nøytroner.

Atomer kan reagere med hverandre på to måter enten ved å dele elektroner med hverandre i en elektronparbinding eller ved å overføre ett eller flere elektroner fra ett atom til det andre (ionebinding). Stoffer som deler elektroner kalles molekyler.

Atomisk masseenhet - Enheten for atommasse definert som en tolvtedel (1/12) av massen til ett atom karbon-12 (12C). Angis i enheten dalton (Da) etter John Dalton (1766-1844),  eller u.

ATP er en universell bærer av kjemisk energi i alle levende celler. ATP (Adenosin 5´-trifosfat) er et nukleotid som inngår i mange biokjemiske prosesser, og som bestårav adenin (et purin), ribose (et pentosesukker), samt tre fosfatgrupper. Hydrolyse av ATP er en eksergonisk reaksjon som driver endergoniske reaksjoner i cellene. Energien kommer ikke fra fosfatbindingen, men skyldes at det blir dannet en lavere energitilstand i molekylet ved hydrolysen. ATP er den viktigste formen for energilagring, og bæring av kjemisk energi i celler, samt energioverføring i cellens metabolisme.

ATPase (adenosin trifosfatase) er en stor gruppe av enzymer som katalyserer hydrolyse av ATP og som gir produktene ADP, uorganisk fosfat samtidig med frigivelse av fri energi som kan brukes til transportprosesser. Med energien som ligger lagret i ATP-molekylet transporterer de ioner over cellemembraner mot en konsentrasjonsgradient. ATPaser er ionepumper i membraner som virker som elektrogene pumper og lager membranpotensialer i celler.

ATPsyntase - Proteinkompleks i membraner i mitokondrier og kloroplaster som brukes til å lage ATP drevet av en protongradient over membranen. Sees på elektronmikroskopibilder som knopper på membranen. Knoppen er den hydrofile F1 delen av ATPsyntasekomplekset som katalyserer fosforyleringen av ADP til ATP. F1 er bundet til den hydrofobe delen Fo som sitter i membranen og virker som en H+-kanal. Ifølge Peter Mitchells kjemiosmotiske hypotese fra 1961 brukes en protongradient over membranen til å lage ATP. Komplekset FoF1-ATPsyntase kan også reversibelt hydrolysere ATP og virker da som en ATPase. Ifølge B. Boyers hypotese virker ATP syntase som et roterende molekyl i 3 konformasjonsstadier. Mengden fri energi for å lage ATP er 31 kJ mol-1. I vår kropp kan det lages flere kg ATP i løpet av en time.

Atrikoblast (gr. thrix - hår; blastos - knopp) - Epidermiscelle i røtter uten rothår.

Atrofi  (gr. a – uten ; trophe – næring). Minskning i mengde, størrelse eller funksjon av celler, cellevev eller et organ.

Attenuering (l. attenuare - fortynne) - Redusere i styrke. Forsvake.

Innen dynamisk modellering en mengde eller område hvor integrasjonstrajektorier samler seg (konvergerer). Attraktor er samling av punkter i et faserom. Limit syklus attraktor har trajektorier som lager konsentriske ringer i et faseplan og er karakteristisk for oscillasjoner e.g. van der Pol oscillator. 

 

Aureokrom er blåttlysreseptor i stramenopiler (brunalger, gulalger, kiselalger og diatoméer), og finnes i heterokonte alger (klassen Bacillariophyceae og grulgrønnalger (klassen Xanthophyceae)). Aureokrom (AUREO1, AUREO2) inneholder ett LOV-domene i C-terminal region og en basisk leucinzipper (b-ZIP) som transkipsjonsfaktor i sentral region. Aureokrom er blitt isolert fra algen Vaucheria frigida og båetang (Fucus distichus).

Auricula (l. auricula - lite øre) - Øreformet vedheng ved overgang mellom bladbasis og bladskjede hos gras.

Auroner (l. aurum - gullfarget) - En gruppe flavonoider som gir gul farge på blomster f.eks. løvemunn (Antirrhinum majus), Cosmos og Coreopsis. Flavonoider er vannløselige og finnes i vakuoler i cellene. Gulfargede karotenoider lokalisert i plastider, kan også gi gul farge på blomster. Eksempler på auroner er aureusidin og bracteatin.

Autofagi (gr. autos - selv; phagein - spise). Spise seg selv, selvspising ved at proteiner og organeller i celler blir omgitt av en cellemembran og nedbrutt av enzymer (katabolisme) , og nedbrytningsproduktene blir resirkulert og går inn i metabolismen på nytt. Det vanligste nedbrytningssystemet for ikke-funksjonelle proteiner hos eukaryoter er via ubiquitinmerking og proteasomer (proteafagi, aggrefagi (proteinaggregater) og protein homeostase). Klorofagi hos planter er et nedbrytningssystem for kloroplaster, peroksifagi (for peroksisomer), mitofagi hos dyr (for mitokondrier), ribofagi (for ribosomer), retikulofagi hos dyr(ER), xenofagi (for patogener) som en del av immunforsvaret.

Autogami (gr. autos - selv; gamos - ekteskap) - Selvbefruktning. Innkryssing. 

Konjugering av to kjerner innen samme celle.

Autogami hos protozooer hvor to protozooer smelter sammen, men hvor begge kommer fra celledeling hos samme individ. 

Autokatalyse - Kjemisk reaksjon hvor produktet i reaksjonen øker og påskynder hastigheten i reaksjonen. Selvforsterkende reaksjon. En reaksjon A→B hvor B øker dannelsen av B.

En autoklav er en lukket metallbeholder med brukt til å sterilisere materialer, utstyr væsker og vekstmedier ved høy temperatur og med eller uten vanndamp ved høyt trykk. Det som skal steriliseres settes inn i autoklaven via et lokk eller dør med en pakning som lager den tett ved lukking. En trykk-koker eller bordautoklav er en enkel autoklav. Avanserte autoklaver med volum på opptil en kubikkmeter går automatisk gjennom et på forhånd innstilt program og steriliseringssyklus tilpasset mengden materiale som skal autoklaveres med økt temperatur og trykk, for eksempel 121oC eller 134oC 30-60 minutter og 2 103 kPa trykk.

Autokton (gr. autos - selv; chothon - område) - Noe som finnes der det er laget. I motsetning til allokton som er importert.

Autolyse (gr. autos - selv; lysis -løsne, oppløse), selvoppløsning etter at celler dør, hvor celler eller cellevev løses opp og nedbrytes av cellenes egne enzymer blant annet hydrolaser.  

Autolysiner (gr. autos - selv; lysis - løsne) - Ligner enzymet lysozym og brukes av bakteriene når de skal vokse i størrelse. Autolysiner lager åpninger i veggen hvor det kan fylles på med nytt celleveggmateriale.

Autonom (gr. autos - selv; nomos - lov) - Selvbestemt. Om plantevegelser som skyldes indre stimuli f.eks. nutasjoner.

Autooksidasjon - Sakte flammeløs oksidasjon av umettede karbon-karbon dobbeltbindinger (C=C) f.eks. umettede fettsyrer som omdannes til hydroperoksider.

Autopolyploid (gr. autos - selv; polys - mange) - Organisme med flere enn to kromosomutgaver og hvor alle kommer fra samme diploide utgangsart. Polyploid plante hvor alle kromosomene kommer fra samme art. Til forskjell fra  allopolyploid.

Autoprotolyse ver at samme type molekyler fungerer både som protondonor (Brønstedsyre) og protonakseptor (Brønstedbase). Vann er amfotær (gr. amphotere - - på begge måter) og kan fungere både som syre og base.

Ved autoprotolyse av rent vann blir det dannet hydroniumioner (H3O+) og hydroksylioner (OH-) i en likevekt som påvirkes av både temperatur og trykk, og som derved gir effekt på pH

H2O+H2O ↔ H3O+ (aq)+ OH- (aq).

Autoradiografi (gr. autos - selv; l. radius - stråle; gr. graphein - å skrive) - Teknikk for å synliggjøre radioaktive molekyler i en prøve. Fotografisk bilde av et film som har vært utsatt for stråling fra radioaktive isotoper. Deler av filmen som har blitt bestålt svertes av nærvær av sølvkorn i filmemulasjonen. Den fremkalte filmen kalles et autoradiogram.

Autospore (gr. autos - selv; sporos - frø) - Spore uten flagell som er mindre, men lik i form som opphavscellen.

Autotrof (gr. autos - selv; trophos - fø) - Selvforsørende. Planter, alger og fytoplanton og blågrønnbakterier er autotrofe organismer som via fotosyntese kan bygge opp mer komplekse organiske molekyler fra enkle uorganiske stoffer og energi. Autotrofe organismer er primærprodusenter i økosystemene. Forskjellig fra heterotrofe organismer (bakterier, sopp, dyr)  som er primærkonsuementer (plantespisere, herbivore) eller sekundærkonsumenter (rovdyr) som må få tilført organiske molekyler for å overleve f.eks. dyr, sopp og de fleste bakterier.

Autoøkoik (gr. autos - selv; oikos - hus) - Autoekoik. En sopp som kan fullføre livssyklus på en og samme vert.

Autoøkologi (gr. autos - selv; oikos - hus; logos - læren om) - Samspillet mellom den enkelte individet og dens miljø. Økologien til individet av en art, planter, sopp eller dyr, i motsetning til plante-, sopp- eller dyresamfunnets økologi (synøkologi).

Auxin (gr. auxein, auxanomai - øke, vokse) - Auxiner er en gruppe plantehormoner som deltar ved fototropisme og skyggeunngåelse (bladmosaikk),  gravitropisme, termomorfogenese (form indusert av høy temperatur), celledeling og kalluspolaritet og dannelse av bladprimordier (fyllotaksis) og røtter, start av kambieaktivitet i busker og trær om våren, induksjon og aktivering av enzymer f. eks. H+-ATPase i cellestrekning (sur veksthypotesen), kontroll av vekst av frukt, bladavfall og apikal dominans.

Auxospor (gr. auxein - å øke; sporos - frø) - Zygote hos diatoméer. Dannet fra to celler som har blitt frigitt fra sitt rigide skall (test).

Auxotrof- (l. auxillium - hjelp; auxanein - å vokse; gr. trophos - fø). Auksotrof. En organisme som har en feil i næringsomsetningen forårsaket av en eller flere mutasjoner og som derved ødelegger evnen til å syntetisere et spesielt molekyl og må derfor få tilført dette stoffet for å opprettholde normal vekst.

Avirulensgener (avir) er gener fra plantepatogener (virus, bakterier, sopp, nematoder og andre parasitter) som koder for elicitorer som igangsetter plantenes immun- og forsvarsapparat. Gen-for-gen hypotesen hvor planter bare blir rammet av sykdom hvis patogenet ikke har avirulensgener som koder for avirulensproteiner (AVR-proteiner), eller at planten mangler resistensgener som koder for resistensproteiner (R-proteiner).

Avirulensgen - Hypotese som går ut på at avirulensgener i patogene sopp, bakterier eller virus lager et produkt som gjenkjennes av tilsvarende resistensgener i planten. Planten igangsetter derved sitt forsvar mot patogenet. Noen resistensgener i planten er så effektive at planten ikke angripes i det hele tatt. Er patogenet virulent, dvs. sykdomsfremkallende, mangler den avirulensgen. Sykdomsfremkallende patogener har virulensgener (angrepsgener).

Avledet celle - Celle som kommer fra en meristematisk intialcelle og hvis alle etterkommerceller differensieres

Avocado  eller alligatorpære (Persea americana), eng. avocado pear, er et eviggrønt tre i laurbærfamilien (Lauraceae) med velduftende blomster uten kronblad, som danner en fettrik og proteinrik pæreformet steinfrukt med et stort frø.

 

 

Avogadros tall - Avogadros konstant. Antall partikler (atomer eller molekyler) i ett mol stoff (gram-molekylvekten). Ett mol stoff inneholder Avogadros tall med partikler. Konstanten angis ofte med bokstaven NA og er  lik  NA=6.02214076·1023 mol-1.

Axenisk (gr. axenos - ugjestmild) - Aksenisk. Vekst av en organismeart i fullstendig fravær av andre organismer. Renkultur. Sterilkultur.

Axil - Aksil. Vinkel mellom oversiden av bladstilk og stengel. Akselknopper eller sideknopper er plassert i aksilen. 

Azeotrop - En blanding av to eller flere væsker som har et konstant kokepunkt og som destillerer uten forandring av blandingen. Kokepunktet for blandingen er under kokepunktet for komponentene i væsken. 96 % etanol er eksempel på en azeotrop blanding. 100 % etanol (absolutt) lages ved azeotrop destillasjon av 96% etanol, benzen og vann.

Azulener - Bisykliske sesquiterpenoider kan deles i to hovedtyper: azulener og naftalener. Azulener er blåfargede med fem konjugerte karbon-karbon dobbeltbindinger (C=C).

B-kromosomer, ent. B-kromosom er ekstra kromosomer i tillegg til de vanlige A-kromosomer som inngår i diploide og polyploide kromosompar. B-kromosomene finnes ikke i par, rekombinerer ikke med A-kromosomer i meiosen og trengs ikke for normal vekst og utvikling. Har irregulær ikke-Mendelsk nedarving.

Bacca (l. bacca - bær) - Bærfrukt.

Bacillus er en slekt med  Gram-positive stavformete bakterier, obligat eller fakultativt aerobe, og som kan danne resistente endosporer under ugunstige vekstforhold. Bakteriene ligner hverandre i både genotype og fenotype. Endosporene kan tåle varme, autoklavering og stråling, og har meget lang levetid. Bacillus-arter reagerer positivt på en katalase-test. Slekten Bacillus inneholder arter som kan være sykdomsfremkallende.. Bacillus hører med til firmicutene (Firmicutes), klassen Bacilli, orden Bacillales og familien Bacilliaceae. Firmicutene er små, har lavt GC-innhold (guanin-cytosin) i DNA, og noen gram-negative mangler cellevegg.

Bael ( Aegle marmelos) er et tre med spiselig frukt i  rutefamilien eller appelsinfamilien (Rutaceae), orden Sapindales, eng. bael, bel, bengal quince, golden apple, Japanese bitter orange.

Baktericid (gr. bakterion - liten stav; l. caedere - drepe) -Stoff som dreper bakterier.

Bakteriosid (gr. bakterion - liten stav; caedere - drepe), bakteriedrepende stoff , også kalt bakteriocid, bakterisid eller baktericid. Kjemisk stoff brukt til å bekjempe og drepe bakterier. Bakteriecider kan være industriproduserte stoffer, men også stoffer isolert fra bakterier, arkebakterier, aktinobakterier, protister, sopp, planter eller dyr kan ha biocidvirkning. Bkateriocider er biocider (biosider). Antibiotika som dreper bakterierarter, og ikke bare hindrer veksten av dem kan kalles et bakteriecid. Stoffer som ikke dreper bakteriene, men bare hindrer veksten og reproduksjonen hos bakterier kalles bakteriostatisk.  Antimikrobielle stoffer påvirker vekst av mikrober. Baktericider gir desinfisering av overflater, men bakterier som lager resistente sporer og endosporer er vanskelig å drepe med bakteriocider, og man anvender i stedet en sterilisering  via UV-stråling fra kvikksølvlamper, klor, ozonering, radioaktiv stråling (gammastråling) eller autoklavering i en autoklav. 

 

Bakterieflagell - Tynn utvekst fra bakterie. Flagellene kan være festet i en eller begge ender av cellen (polart) eller mange steder rundt bakterien (peritrik, gr. peri; thrix - hår). Flagellene kan også sitte i bunter (lofotrik, gr. lophos - bunke festet ved basis).Flagellen er spiralformet og er satt sammen av proteinet flagellin. Nærmest bakterien har flagellen et bend bestående av protein festet til et basallegeme i membranen. Flagellen beveger seg ved rotasjon den ene eller andre veien drevet av en protongradient.

Bakterieklorofyll - Bakterieklorofyll finnes i en rekke former (a, b, c, d, e og g) og har absorbsjonssjonsmaksimum i det røde spektralområdet ved lengre bølgelengder enn klorofyll fra planter og alger. F. eks. bakterieklorofyll a i purpurbakterier har et absorbsjonsmaksimum ved 800-925 nm. Bakterieklorofyll kan absorbere helt ut til infrarødt lys med bølgelengde 1000 nm.

Bakteriekromosom - Kromosomet hos prokaryoter er vanligvis et kovalent lukket sirkulært DNA-molekyl. DNA er pakket tett sammen ved hypertvinning. Prokaryoter er haploide med bare ett kromosom per celle.

Bakteriekulturer en dyrking av bakterier i petriskåler på et næringsmedium tilsatt agar eller i en suspensjonskultur med flytende næringsløsning i plast- eller glassbeholdere med skrukork satt på en ristemaskin eller vender som med omrøring gir luft til aerobe bakterier og hindrer sedimentering. Anaerobe bakterier blir dyrket i en atmosfære uten oksygen.  Næringsmediet inneholder alle stoffene som bakteriene trenger for å dele seg og vokse. Mikrobiologen Robert Koch og Louis Pasteur oppdaget at det var mulig å isolere og rendyrke bakteriearter i renkultur (aksenisk) på selektive vekstmedier.  

Bakterielle insekticider - Bacillus thuringiensis og Bacillus popilliae inneholder protein som er giftig for insektslarver. Hos B. thuringiensis lages proteinet i krystallform under sporulering som en giftig parasporekrystall utenfor den egentlige bakteriesporen. Proteinet virker som et protoksin og blir giftig først når det spaltes hydrolyttisk i tarmen på larven og gir lekkasjer av cellene i insektet. Sporer med parasporekrystaller brukes som et biologisk insektisid. Det er også laget genmodifiserte planter som inneholder Bt-toksin.

Bakterielle predatorer - Bakterier fra slektene Bdellovibrio og Vampirococcus, finnes i jord og vann og angriper Gram-negative bakterier. Bdellovibrio fester seg og trenger inn i periplasma hvor den utvikler en kuleformet struktur kalt bdelloplast. Bakterien vokser, deler seg og gir lysis av byttet.

Bakterier er prokaryote organismer som finnes i alle økosystemer på Jorden, inkludert hydrotermiske dypvannskilder der kontinentalplater møtes.  Bakteriene spiller en fundamental rolle i de biogeokjemiske kretsløpene på Jorden. Mange bakterier lever i mutalisme med andre organismer, blant annet mikrobiomet hos mennesker, inkludert melkesyrebakterier, noen danner biofilm via fimbriae, noen kan fremkalle sykdom og produsere endotoksiner eller eksotoksiner. Bakteriene er inndelt i eubakterier, de "ekte" bakteriene (Eubacteria) og arkebakteriene, også kalt arkéer (Archaea). 

Bakterievegg - Alle bakterier unntatt mykoplasma-organismer har cellevegg. Veggen er laget av peptidoglukan som er lange polysakkaridkjeder koblet sammen med korte proteinpeptider laget av fire aminosyrer. N-acetylglukosamin og N-acetylmuramsyre er to sukker som i inngår i alternerende rekkefølge i polysakkaridkjeden. Gram-negative bakterier har bare ett peptidoglukan i veggen. Gram-positive bakterier har flere lag og inneholder også teichoinsyre (glycerol eller ribitol bundet til fosfat).

Bakteriociner - Kjemiske stoffer, vanligvis antimikrobielle peptider som blir laget av visse stammer av bakterier som gir effekter på nærstående arter av bakterier og virker som antibiotika Stoffer somhemmer bakterievekst kalles bakteriostatiske. Forskjellig fra bakteriocider dreper bakterier.

Bakteriofag (gr. bakterion - liten stav; phagein - å spise, bakteriespisere, flt. bakteriofager) - Bakterievirus (bakteriofager), også kalt fag,   som infiserer bakterier, og formerer seg inne i bakterier. Bakteriofager har ikke egen metabolisme, men inneholder et genom med lineært eller sirkulært dobbelttrådet DNA eller RNA, omgitt av et proteinhylster (kapsid). Genomet i bakteriofagen kan inneholde fra fire til hundrevis av gener. Bakteriofager finnes overalt hvor det er bakterier, inkludert arkebakterier, og i enormt antall. Finnes blant annet i store mengder i havvann.  I noen tilfeller kan bakteriofager brukes i stedet for antibiotika for å behandle bakterieinfeksjoner (fagterapi). 

Bakteriofag lambda - Den mest undersøkte temperate fag, fag lambda, som infekterer tarmbakterien Escherichia coli. Fag lambda har et hode formet som et ikosaeder og en hale. Genomet er et dobbelttrådet DNA med kohesive ender som danner en lukket sirkel. Lambdaviruset fester seg til spesielle proteiner på bakterien og injiserer sitt DNA inn i bakterien. Fagen kan enten gå inn i lysogen syklus ved å integrere sitt DNA i bakteriens DNA, eller starte å replikere seg og forårsake lysis av bakterien (lyttisk syklus).

Bakteriofag Mu - En temperat fag som replikerer seg som et transposon. Bakteriofagen kalles Mu fordi den forårsaker mutasjon i vertens genom der den plasserer sitt genom.

Bakteriorhodopsin - Membranprotein som inneholder pigmentet retinal. Har fått navn etter pigmentet i vårt øye, rhodopsin, som virker etter samme prinsipp. Pigment hos den fotosyntetiserende archeabakterien Holobacterium halobium som lever i saltsjøer. Lysenergi absorbert av pigmentet retinal, laget fra b-karoten, overføres direkte til en elektrokjemisk protongradient. Protongradienten brukes til å lage ATP. Pumpen kan også brukes til å pumpe Na+ ut av cellen ved en Na+/H+-antiport. Opptak av aminosyrer skjer ved en symport. En egen lysdrevet pumpe kalt halorhodopsin brukes til å pumpe inn klorid. Lysabsorbsjonen gir en trans til cis isomerisering av retinal. Protoner overføres fra innsiden til utsiden av cellen og fraktes inn i cellen via ATP syntase som lager ATP. Maksimal lysabsorbsjon i grønt lys ca. 570 nm.

Bakteroide - Et morfologisk stadium av den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium i rotknoller hos erteplanter. Bakteroiden er omgitt av en bakteroidmembran, og en eller flere bakteroider kan omgis av en peribakteroidmembran og leghemoglobin.

Baktoprenol - Et C55-isopren i bakterier som deltar i syntesen av peptidoglykan festet til N-acetylmuraminsyre med en fosfodiesterbinding. Baktoprenol frakter lipider.

Balansekromosomer er kunstig konstruerte og genetisk modifiserte gensekvenser brukt til å undersøke homozygote potensielt letale mutasjoner eller sterilitetsmutasjoner. Slike mutasjoner overlever bare i heterozygoter. En letal mutasjon må bli opprettholdt i form av en heterozygot. Balansekromosomer er konstruert slik at homozygote letale mutasjoner kan bli bevart som en heterozygot. Man plasserer et homologt villtypekromosom inn i balansekromosomet. Balansekromosomer blir anvendt i studiet av letale mutasjoner i modellorganismer som bananflue eller nematoden C. elegans.  

Balanserende seleksjon er en adaptiv tilpasning som opprettholder genetisk variasjon i en populasjon og motvirker effekten av genetisk drift i små atskilte populasjoner. Balanserende seleksjon er et parringssystem med mange genvarianter (alleler) for hvert gen. Balanshypotesen ble fremsatt av Theodosius Dobzhansky som forklaring på hvorfor polymorfe genvarianter blir opprettholdt i populasjonen via seleksjon som favoriserer heterozygoter, hvor forskjellige genotyper har selektiv fordel i nisjer med ulike miljøfaktorer.

Baldwin-effekt er interaksjon mellom læring og evolusjon som sier at evnen til å lære seg ny atferd og akklimatisere seg til nye omgivelser eller et miljø i endring  vil gi økt reproduktiv suksess. Baldwineffekten har likhetstrekk med Larmarchisme med nedarving av tillærte egenskaper, og er en teori som ble utviklet før neo-darwinismen og kunnskapen om genetisk nedarving. Baldwin-effekten ble kalt «en ny faktor i evolusjon» beskrevet av den amerikanske psykologen James Mark Baldwin (1861-1934). En egenskap eller arvelig forandring som er et resultat av interaksjon med omgivelsene til en organisme via epigenetisk arv.

Ballistospor (gr. ballein - kaste; sporos - frø) - Aseksuelle spore som kastes aktivt ut når den er moden.

Bambus - Samlenavn på ca. 1000 arter i en underfamilie i grasfamilien. Stengelen uten sekundærvev består segmenter av hule rør, atskilt av tette internodier, som gir stor styrke og liten vekt. Noen bambus kan vokse opptil 90 cm per dag. Bambus blomstrer synkronisert med mange år mellom hver blomstring. Den lange tiden mellom hver blomstring har blitt ansett for å være en evolusjonsstrategi for å hindre at frøspisende vertebrater årvisst skulle spise opp mesteparten av frøene. Bambus er eneste matkilde for pandaen.

Bananflue (Drosophila melanogaster) i orden tovinger (Diptera), familie Drosophilidae er en modellorganisme anvendt innen genetikk, cellebiologi, utviklingsbiologi og atferdsbiologi.  Drosophila en slekt små fruktfluer (gr. drosos – dugg; philos – elske) hvor larvene lever av sopp som vokser på overmoden og råtten frukt Noen andre arter som også kalles fruktfluer finnes innen båndfluer (Tephritidae). Man kan påtreffe dem som en stor sverm rundt fruktfatet som har blitt stående litt lenge i rommet. 

Bananflue har få kromosomer, vokser raskt og er lette å holde i kultur i laboratoriet. De trives på en blanding av bananer i glassflasker, og kan bedøves med eter.

Banyantrær - Trær hvor luftrøtter fra sidegreiner vokser ned til jorda og utvikles til pillarer som hjelper til med å holde greina opp. Det dannes flere og flere røtter som gjør at treet vokser utover i omkrets. F.eks. poppelfikentre (Ficus benghalensis).

Barbiturater (l. barba -  skjegg)  er sedative-hypnotiske legemidler brukt mot depresjoner angst og søvnløshet, samt i anestesi Kjemisk består deav barbiturinsyre , et heterosyklisk pyrimidin (6-hydroksyuracil) og med forskjellige sidegrupper.

Den tyske kjemikeren Adolf von Baeyer (1835-1917) var den første til å syntetisere barbitursyre. Det er flere kjemiske synteseveier og den franske kjemikeren Édouard Grimaux (1835-1900) syntetiserte barbiturinsyre fra malonsyre og urea. Grimaux klarte også å lage syntetisk kodein fra morfin.

Bark - Beskyttende korkvev på treaktige eldre stammer og røtter laget av et korkkambium. Betegnelse på alt cellevevet utenfor veden, det som befinner seg på utsiden av det vaskulære kambiet. Barken hos en treaktig stamme befinner seg på utsiden av det vaskulære kambiet, og består av en levende innerbark (bestående av sekundært silvev (floem), korkkambiet med tilhørende vev og en død ytterbark. Innenfor ytterbarken ligger det celler med klorofyll ytterst i silvevet (floemet). Det betyr at deler av stammen kan utføre fotosyntese.

Proteiner som blir lagret i den levende innerbarken (sekundært floem) hos trær på slutten av vekstsesongen. Barklagringsproteiner blir nedbrutt om våren og danner, sammen med stivelse og andre lagringsstoffer, utgangsmateriale for ny vekst om våren.

Barnase - Et ekstracellulært enzym (ribonuklease) fra bakterien Bacillus amyloliquefaciens. Ribonuklease hydrolyserer RNA til mono- og oligonukleotider. Barstar er et intracellulært protein som hemmer barnase. Barstar er nødvendig siden aktiv intracellulær barnase ville ha vært letal for bakterien. Barnase-barstar var et av systemene firmaet Monsanto® var inne på ifm. terminatorteknologi på genmodifisert frø som ikke kunne spire i neste generasjon.

Barnål - Nåleformet blad hos bartrær. Flerårige unntatt hos lerk. Omgitt av en epidermis med tykke vegger og dekket av kutikula. Spalteåpningene på lange rekker er nedsenket i forhold til overflaten og ofte dekket av en voksplugg. Under epidermis kan det være en tykkvegget hypodermis, unntatt ved spalteåpningene. Mesofyllet kan bestå av pallisadevev og svampvev som hos gran eller være laget av like celler med innbuktninger (armpallisadevev) f.eks. furu.

Barofil (gr. baros - trykk; philos - elske) - Organismer som vokser best når de utsettes for et trykk som er større enn en atmosfære.

Barr-legeme er et inaktivt X-kromosom i en celle hos hunner hos pattedyr som inneholder to kjønnskromosomer, to X-kromosomer (XX) i XY-kjønnssystemet. Et paternalt X-kromosom og et maternalt X-kromosom, hvor det skjer en inaktivering av det ene X-kromosomet, Xi og det andre forblir aktivt Xa. DNA i Xi blir pakket i heterokromatini i tilknytning til den indre kjernemembranen, mens Xa finnes som eukromatin.  Navn etter den kanadiske legen Murray Llewllyn Barr (1908-1995).

Basal (l. basis - grunn, fundament) - Nær ved basis. Motsatt av apikal, nær spissen. Etter den første asymmetriske celledelingen av zygote er det etablert en apikal-basal akse i plantene.

Basallamina (l. basis – base, basis; lamina – plate, sjikt,) er et sjikt med proteiner som står i kontakt med epitelceller på indre celleoverflater hos virveldyr og danner et overgangssjikt til basalmembranen og det underliggende nettverket av fibriller i bindevevet (lamina fibroreticularis). Basallamina er en del av det ekstracellulære matriks. Basallamina deltar i transport inn og ut av celler, har funksjoner i celledifferensiering og cellepolaritet.

Basallegeme - Basalkropp. Celleorganelle som flimmerhår eller flagell utgår fra. Strukturen ved basis av cilier og flageller ut fra hvilken mikrotubuli stråler ut i axonema. Akonema som en del av kinetosomet er bunter av mikrotubuli som finnes i cilier og flageller og som er ansvarlig for bevegelse av disse.

1. Stoff som kan motta ett eller flere protoner (H+) (J Brønsted 1924). En base løst i vann gir en alkalisk løsning. Man skiller mellom sterke og svake baser. 

2. Brukes også som navn på ikke- sukker komponenten i nukleotidene i DNA og RNA. Basene i DNA og RNA er heterosykliske ringer med karbon og nitrogen med forskjellige sidegrupper.

Basepar - Bindingen mellom to komplementære nukleotider i DNA eller RNA stabilisert med hydrogenbindinger. Adenin danner par med thymin (AT) eller uracil (AU) og guanin danner par med cytosin (GC).

Basesammensetning - Frekvensen av adenin (A), guanosin (G), cytosin (C), thymin (T) og uracil (U) i nukleinsyrer.

Basidiomyceter - Stilksporesopp. BasidiomycotaBasidiomycotina .En gruppe sopp som lager seksuelle basidiosporer på klubbeformede basidier. Lager haploide basidiosporer på et basidium via meiose av diploide cellekjerner. Vanligvis fire sporer lages på utsiden (eksogent) på stilker utenfor et basidium

Basidium (gr. basis - basis) - fl.t. basidier. Celler som danner soppsporer ved avsnøring. Skjer ved karyogami og meiose.

Basidol - Umodent sterilt eller ikke utviklet basidium hos stilksporesopp.

Basipetal (gr. basis - grunn, fundament, l. petere - å søke) - Søke mot basis. Den eldste delen ved spissen og den yngste ved basis. I retning mot basis f.eks. for å angi transportretning. Motsatt av akropetal.

Basofil (gr. basis - basis ; philos - elske)- Farges med basiske farger f.eks. nukleinsyrer.

Bathyalsone (gr. bathys - dyp) - Dybdesone av kontinentalsokkelen mindre enn 4.000 m

Beer-Lamberts lov - Angir sammenhengen mellom absorbanse og konsentrasjon til en løsning og lengden av lysveien gjennom løsningen.

Beers kriterier innen geriatri er Kriterier for potensielt upassende medisinbruk hos eldre voksne, e.g. >75 år, utviklet av Amerikansk Geriatrisk Forening (American Geriatrics Society, AGS). Beers liste blir jevnlig oppdatert og kalles AGS Beers kriteriene. Navn etter den amerikanske geriateren Mark H Beers (1954-2009) som arbeidet med interaksjon mellom forskjellige legemidler og tilhørende bivirkninger. Flere typer legemidler kan skade eldre pasienter og har mange bivirkninger som reduserer livskvaliteten. Beers observerte at sovemidler, antidepressiva, antipsykotiske og sedativer (benzodiazepiner), antihistaminer (benzimidazoler), barbituraterserotonin reopptakshemmere  og muskelavslappende midler gjorde at flere eldre fikk skjelvinger, mental forvirring, marerittsøvn, depresjon, ustøhet som øker sannsynlighet for å falle, synsforstyrrelser,  hukommelsestap, delirium, forstoppelse, arytmi i hjerteslag, munntørrhet og redusert spyttsekresjon som ødelegger tennene, svimmelhet, oppkast,  vektøkning eller vekttap, sløvhet (redusert kognitiv funksjon), redusert sexlyst og redusert matlyst.

Befruktning - Sammensmelting av hannlige og hunnlige kjønnsceller hos dyr og planter slik at det lages en befruktet eggcelle, en zygote. Dyr kan ha indre befruktning (pattedyr) eller ytre befruktning (amfibier, fisk ) (sex og reproduksjon hos dyr).

Begerblad - De ytterste vanligvis grønne blomsterbladene i en blomst. Begerbladene kan være frie eller sammenvokst. Alle begerbladene kalles et beger, og danner den ytre bladkransen i en blomst. Begeret beskytter det indre av blomsten i knoppstadiet i blomstens utvikling. Hos noen planter kan begeret omgis av en ring av høyblader kalt ytterbeger (bibeger).

Begrensende faktor - Betingelse eller egenskap som påvirker hastighet og sluttresultat i en prosess.

Behaviorisme er en vitenskapsgren i innen atferdspsykologi med studier av atferd hos dyr eller mennesker hvor de metodiske aspektene ble innført av den amerikanske psykologen John Broadus Watson (1878-1958).  Fra engelsk to behave – oppføre seg eller te seg, og oppføre seg er hva dyr og mennesker gjør. Watson arbeidet med å finne og identifisere målbare og observerbare parametere som kan forklare atferd. Watson studerte den type atferd som kan observeres, en logisk positivisme hvor meningen til et begrep som blir brukt innen vitenskap må kunne forstås og verifiseres ut fra vitenskapelige eksperimenter eller observasjoner.  Observasjoner er mer velegnet og bedre enn ved introspeksjon å analysere egne og indre følelser.

Beinfisk (Osteicthyes, gr. osteon - bein; ichthys - en fisk; eng. bony fishes) er fisk som har skjelett av bein som erstatter brusk, og som dannes på innsiden av brusken (endochondralt bein; gr. endon - inne i; chondros - brusk). Fisk er virveldyr som lever i vann, forflytter seg med finner og har gassutveksling via gjeller. Befruktede fiskeegg gir fiskeyngel. Fisk er tradisjonalt delt inn i klassene kjeveløse fisk, bruskfisk, og beinfisk. Beinfisk er delt i underklassene strålefinnefisk (Actinopterygii) og kjøttfinnefisk (Sarcopterygii). Kjøttfinnefisk har gitt opprinnelse til kvastfinnefisk, lungefisk og panserpadder, videre til tetrapoder og dyreliv på land.

Beinmorfogeneseproteiner er vekstfaktorer og pleiotrope (multifunksjonelle) morfogener og cytokiner som blant annet deltar i dannelsen av bein og bruk i osteoblaster i beinmatriks og hører med til transformerende vekstfaktorer beta (TGF-β). Finnes hos både virveldyr (vertebrater) og invertebrater blant annet bananflue. Beinmorfogeneeseproteiner (BMP1-15) binder seg til reseptorer (mottakermolekyler) i form av transmembran serin-threonin kinaser på overflaten av celler,  og som resulterer i aktivering av proteiner og transkripsjonsfaktorer  i SMAD-familien.

Beiteeng. Vegetasjon brukt til husdyrbeite, beite, en type naturbeitemark. Utmarksbeite er beite som ikke blir slått og er lite kultivert. Skogsmark kan brukes som betegnelse som utmarksbeite ofr blant annet av sau og geit.  Slåttemark eller slåttenger er også beitemark. Innmarksbeite består av mer rikt jordsmonn, blir kultivert og gjødslet. Etter førsteslåtten kan et jordstykke bli brukt som innmarksbeite. Omtrent 95% av landarealet i fastlandsnorge er definert utmark.

Fórplanter på innmark og utmark som spises av domestiserte husdyr (kveg, sau, geit, hest) og fugl (høner, gjess, kalkun, ender), samt spises og beites av jaktbart vilt som hjortedyr (elg, hjort, rådyr), hare, rype og skogshøns (jerpe, orrfugl og storfugl). Både urter inkludert gras og vedaktige planter (skudd fra busker og trær) er fórplanter.  

Belg (l. legumen - belgfrukt; l. lomentum- bønnemel) - Frukt hvor fruktknuten er dannet av ett fruktblad (apokarpi). Frukten har et rom og åpner seg langs både ryggsøm og buksøm, i motsetning til belgkapsel. Frøene er festet til en frøstreng på buksømmen. Frøfeste gir et arr (hilum) på frøet. Belg er den vanlige frukten i erteblomstfamilien, for eksempel erter og bønner.

Belgkapsel (l. folliculus- liten sekk) - Frukt hvor fruktknuten er laget av ett fruktblad (apokarp),  og frukten åpnes langs buksømmen hvor frøene er festet. Finnes hos bekkeblom, akeleie, tyrihjelm, og ridderspore.

Bennettiter - Bennettitales. Utdødde planter fra Trias-tiden til Kritt med tokjønnede blomster som muligens har vært et viktig ledd i utviklingen av angiospermene. Hos slekten Cycadeoidea hadde blomsten ytterst et blomsterdekke. Deretter fulgte pollenblad med pollensekker og i sentrum et gynøsium med makrosporofyll med stilkede endestilte frøemner atskilt av skjoldformede interseminalskjell.

Bentisk (gr. benthos - sjødyp) - Noe som lever på eller nær hav- eller sjøbunn. Benthos er fastsittende alger (bentosalger) og disse kan være epifytter på levende planter, epizooer hvis de sitter på dyr (epifauna), endofytter eller  endozooer hvis de lever henholdsvis inne i planter eller dyr.Bentiske virvelløse dyr (invertebrater) lever på havbunn eller bunnen av vann, sjøer og elver.

Benzimidazoler er heterosykliske nitrogenholdige aromatiske organiske molekyler satt sammen av en benzenring med seks karbonatomer og imidazol, en fremring med to nitrogenatomer. Det finnes mange typer derivater av benzimidazoler med påhekting av sidegrupper på imidazol anvendt som legemidler innen innen medisin, mot innvollsorm, parasitter og som sprøytemidler (pestisider). Benzimidazol og imidazol kan binde transisjonsmetaller.

Benzodiazepiner er legemidler brukt mot depresjoner, angst og søvnløshet. Legemiddelselskapet Hoffmann–La Roche laget på 1960-tallet legemiddelet valium (diazepam) med beroligende virkning. Benzodiazepiner står på Beers liste over legemidler som er lite egnet for eldre og bør anvendes kortvarig og med stor forsiktighet.  Flere av bivirkningene skyldes den beroligende og musakavslappende virkningen.  Kjemisk er de heterosykliske molekyler satt sammen av en benzen-ring og en diazepin- ring med forskjellige sidegrupper.

Benzosyre (benzenkarboksylsyre) er kjemisk bygget opp av en karboksylsyre festet til benzenring (C6H5COOH) og finnes naturlig i mange planter blant annet i tyttebær og tranebær.

Bergmanns regel er en økogeografisk hypotese om at homeoterme (varmblodige) dyr innen amme taksonomiske klad har en tendens til å få større og tykkere kropp  i kaldt klima sammenlignet med varmt klima .  Gjelder kroppsstørrelse og ikke størrelse på kroppsvedheng som Allens regel. Fremsatt i 1847 av den tyske biologen Carl Bergmann (1814-1865)  og gjelder for flere pattedyr og fugl, men det finnes unntak og regelen er omdiskutert. Se volum-overflatearealforhold

Bestand - Gruppe av planter, hvorav ofte en art dominerer. Større anntall planter som vokser sammen.

Bestemt vekst - Vekst med begrenset varighet, ofte karakterisk for blomstermeristem og bladmeristem.

Beta-karoten - Gulfarget karoten som hører med til stoffgruppen karotenoider. Finnes i plastider (inkludert kloroplaster) i blader og røtter. Er ikke løselig i vann. Omdannes til vitamin A hos mennesker.

Betaoksidasjon (β-oksidasjon) er nedbrytning (katabolisme) og frigivelse av energi i fettsyrer blir nedbrutt til acetyl-CoA i mitokondrier og peroksysomer hos eukaryoter eller i cytosol hos prokaryoter. Fettsyrer kan også bli nedbrutt ved alfaoksidasjon (α-oksidasjon).  

Beta-plateark - Type sekundærstruktur i proteiner som skyldes hydrogenbindinger mellom områder av polypeptidkjedene som løper antiparallellt med hverandre.

Betacyaniner - Røde til fiolette farger på rødbete og blomster av Bougainvillaea skyldes ikke anthocyaniner (flavonoider), men betalainer. Betanidin danner hovedstrukturen i betacyaniner.  Betacyaniner er røde og fiolette pigmenter, med rosa, gule eller oransje fargeinnslag på bladene, og som i motsetning til anthocyaniner inneholder nitrogen (indolgruppe). Betacyaniner skifter heller ikke farge ved forandring i pH som anthocyaniner. Navn etter bete (Beta vulgaris). Betacyaniner er en av hovedtypene betalainer. Den mest kjente er betanin fra rødbeter, som blir syntetisert fra tyrosin. Ved hydrolyse av betanin dannes glukose og betanidin. Den andre hovedtypen betalainer er gule og oransje betaxanthiner  som indicaxanthin (fra aminosyren prolin) og miraxanthin. Vulgaxanthin er et betaxanthin som finnes i rødbeter.

Betain (l. beta - bete) - Trimetylglycin. Et amin som er vanlig i ordenen Caryophyllales. Kvartære ammoniumforbindelser kalles betainer.

Betalainer er røde og gule pigmenter som finnes i noen familier orden i nellikorden (Caryophyllales). Betalainer forekommer aldri sammen med antocyaniner, og har overtatt funksjonen til disse med farge på frukt og blomster og de påvirkes av miljøfaktoerer på lignende måte som antocyaniner. Betalainer blir laget fra den aromatiske aminosyren tyrosin, mens antocyaniner blir laget fra den aromatiske aminosyren fenylalanin.

Bete (Beta vulgaris) i amarantfamilien (Amaranthaceae) i orden Caryopyllales er en urtaktig toårig plante med flere  kultivarer: rødbete, sukkerbete , og bladgrønnsaken mangold. Underarten strandbete (Beta vulgaris ssp. maritima) vokser på havstrender. 

Bevaringsbiologi - "Conservation biology". En del av biologien som tar for seg hvordan man kan beskytte og opprettholde biodiversiteten (artsmangfoldet) for andre organismer i en tid hvor mennesket påvirker, endrer og ødelegger stadig flere habitater og  økosystemer. Faget omfatter bl.a. økologi, biogeografi, økonomi, filosofi og antropologi. Innen bevaringsbiologi anvender man kunnskaper innen genetikk, og økologi for å beskytte og bevare biologisk diversitet innen alle organismegrupper og for alt liv.  Restaureringsøkologi tar for seg hvordan man på faglig grunnlag kan foreta istandsetting og gjenoppbygging av ødelagte økosystemer.

Bienn (l. bis - to; annus - år) - Toårig.