F

F1 - Første filial generasjon. Avkommet etter krysning mellom to foreldreplanter, som utgjør foreldregenerasjonen (P1), og hvor forsøket starter.

F2 - Andre filial generasjon. Avkommet etter krysning mellom planter i første filial generasjon.

FAD - Flavin adenin dinukleotid (oksidert form). Et koenzym som kan motta eller avgi to protoner og to elektroner når det er fullstendig redusert og brukes bl.a. i trikarboksylsyresyklus. Molekylet består av et adenosin-monofosfat bundet til flavinmononukleotid (FMN). Til forskjell fra NAD kan FAD motta bare ett elektron og proton og eksistere som et ett-elektron semikinon.

Fagocytose (gr. phago - spise) - Prosess hvor relativt store partikler tas opp av spesielle eukaryote celler. Amøber spiser fødepartikler ved fagocytose og fødevakuolene fusjonerer med lysosom. Makrofager spiser bakterier ved fagocytose.

Fakultativ (l. facultatis - evne, dyktighet) - Valgfri. Organisme som kan, men ikke nødvendigvis må leve under spesielle forhold. Motsatt av obligat. Fakultatativt anaerobe organismer kan vokse enten med eller uten oksygen, mens obligat anaerobe skades av oksygen.

Familie - Klassifisering av kategori bestående av flere slekter. Familienavnet ender på -aceae (-idae hos dyr og heterotrofe protister). Underfamilie får endelsen -oideae. Tribus (l. tribus - folkestamme) er en avdeling under familie og får endelsen -eae.

Fanerogamer (gr. phaneros - tydelig; gamos - ekteskap) - Blomster med pollenblad og fruktblad. Dekkfrøete blomster. Blomsterløse planter uten pollenblad og fruktblad kalles kryptogamer.

Faradays konstant (Michael Faraday) - En konstant (F) som angir sammenheng mellom fri energi (DG, angitt som J mol^-1) og overføring av ladning mellom oksidasjonsmiddel og reduksjonsmiddel og deres potensialforskjell (DE). Det er en kvantitativ sammenheng mellom kjemiske reaksjoner og elektrisitet:

Fargeskadesopp - Blåvedsopp. Gir ofte blåfarget ved.

Farmakognosi (gr. pharmacon - legemiddel; gignosko - jeg forstår) - En del av farmasien som omhandler naturlige produkter fra planteriket og dyreriket og deres bruk innen medisin.

Fasciering (l. fascis - bunt) - Sammenvoksing av stamme og greiner som gir usedvanlig tykkelsesvekst. Deformerte og båndformede skudd som normalt er sylindriske.

Fascikulært kambium (l. fascis - bunt; cambium - vekstlag) - Den del av kambiet som ligger i ledningssvevet.

Fastigiat (l. fastigo - opphøye, heve) - Formet som en søyle.

Feedback kontroll - Tilbakeregulering. Kontroll av et spesielt trinn i en flertrinnsprosess, ofte i en metabolismevei, hvor ett eller flere produkter i et seinere trinn påvirker og regulerer aktiviteten til et av de tidlige trinnene. Gir opphav til rytmer.

Fellem (gr. phellos - kork) - Korkceller dannet og avsatt utover fra korkkambiet. Cellene dør når de er ferdig utviklet. Ytre laget av korkhud (periderm).

Felloderm (gr. phellos - kork; derma - hud) - Indre laget av peridermen. Korkceller avsatt innover fra korkkambiet.

Fellogen (gr. phellos - kork; genes - skape, øke )- Korkkambium.

Feltkapasitet - Når jorda er mettet med vann etter nedbør vil vann dreneres fritt ut av de store porene pga. gravitasjonskreftene. Det vannet som blir igjen holdes tilbake av kapillare porer i jorda, og ved dette punktet sies vannet i jorda å være ved feltkapasitet (ca. - 0.3 MPa). En sandjord dreneres raskt, blir raskt gjennomluftet og har derfor relativ lav feltkapasitet sammenlignet med en leirjord som har mange kapillare porer som kan holde på vann. Jordstrukturen påvirker porøsitet, luftinnhold og evne til å holde på vann. Porøsiteten besttes av store og kapillare porer.

Feltsjikt - Det nest nederste av de fire overjordiske vegetasjonssjiktene bunnsjikt, feltsjikt, busksjikt og tresjikt.

Femtokjemi - Studiet av kjemiske prosesser og reaksjoner i tidsskala femotsekunder (fs). Ett fs=10 opphøyd i -15 sekunder. Det benyttes bl.a. laserspektroskopi.

Fenogram - Grafisk fremstilling av fenetiske observerbare likheter.

Fenoksyeddiksyrer - 2,4-diklorfenoksyeddiksyre (2,4-d) og 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre (2,4,5-T) er eksempler på fenoksyeddiksyrer som virker som syntetiske auxiner og brukes som ugrasmiddel mot bredbladet ugras.

Fenoler - En meget heterogen gruppe stoffer i planter som inneholder en aromatisk ring (C₆) med en eller flere hydroksylgrupper. Fenolene lages via shikimat/arogenat biosynteseveien eller alternativt acetat/malonat/mevalonatbiosynteseveien. Den sistnevnte gir flavonoider og noen kinoner. Shikimat/arogenatbiosynteseveien gir fenylalanin som er opphav til fenylpropanoider (C₆- C₃). Intermediater i biosynteseveien som dehydroshikimat kan gi hydroksybenzoat gallat og noen kinoner kommer fra chorismat. Overgangen mellom fenylalanin og sekundærmetabolismen med syntese av fenylpropanoider er katalysert av enzymet fenylalanin ammoniumlyase som omdanner fenylalanin til cinnamat. De forskjellige gruppene fenoler er:

Fenologi - Studiet av periodiske fenomener (fenofaser) hos planter f.eks. tidspunkt for blomstring, løvsprett eller bladfelling hos forskjellige arter. Fenofasene kan være koblet til regntid, tørketid, sommer eller vinter. Fenologiske kalendre gir historiske data om klima og kan brukes til studier av klimaendringer.

Fenotype (gr. phainein - å vise; typos - type, trykk) - Det synlige uttrykket av en genotype. Det karakteristiske fysiske utseende til en organisme. En fenotype av en gitt genotype kan endre utseende avhengig av omgivelsesfaktorer.

Fermentering - Gjæring. Anaerob katabolisme av organiske stoffer som fungerer både som elektrondonor og elektronakseptor, og kjemisk energi i form av ATP lages ved substratfosforylering. Fermentering er degradering av en substans f.eks. glukose til mindre molekyler og frigivelse av energi uten bruk av oksygen. Respirasjon hvor hydrogen fjernes fra glukose under glykolysen og endeproduktene er etylalkohol (etanol) eller melkesyre (laktat). NADH eller andre reduserte elektronakseptorer som lages under oksidasjonsprosesser i biosynteseveien reoksideres av andre metabolitter i synteseveien.

Feromon (gr. pherein - å bære; hormonos - eksitere, røre opp) - Et kjemisk stoff som utskilles fra en organisme og påvirker atferd og fysiologiske prosesser i en annen organisme av samme art.

Ferredoksin - En gruppe av elektrontransportproteiner, inneholder jern og svovel.

Fertil (l. fertis - fruktbar) - Fruktbar. Motsatt av steril.

Fett - Lipid. Organisk stoff som inneholder karbon, hydrogen og oksygen, men mye mindre oksygen enn det som finnes i karbohydrat. Triacylglycerol er den vanligste lagringsformen for fett og er bygget opp av glycerol (trekarbonalkohol) forestret med to til tre fettsyrer og kalles derfor også triglyserider (triacylglycerider). Fett i flytende form kalles oljer. Kalles også frøolje når de ekstraheres fra frø. Fettsyrene har forskjellig lengde på hydrokarbonkjeden, og antall karbon-karbon dobbeltbindinger (C=C) og deres posisjoner i molekylet varierer. Fett har strukturfunksjon i membraner og lagringsfunksjon i frø. Fett kan også virke som signalstoff i planten. De vanligste fosfolipidene, som finnes i alle membraner unntatt kloroplastmembraner, er fosfatidylcholin, fosfatidyletanolamin og fosfatidylinositol. Kolin og etanolamin fosforyleres av kinaser. I neste trinn i biosyntesen av fosfolipider reagerer kolinfosfat eller etanolaminfosfat med nukleotidet cytidin og danner CMP-derivater før de kan reagere med diacylglycerol. Fosfolipidene inneholder ingen netto ladning, men har positive og negative sidegrupper. Fosfatidylcholin kan brukes til å lage fosfatidylinositol og cardiolipin. Kardiolipin er et difosfatidylglycerol som er et vanlig lipid i mitokondriene. Membranene i plastider inneholder galaktolipider (glykosylglycerider) med høyt innhold av linolensyre og palmitinsyre, f.eks. monogalaktosyldiacylglycerol (MGDG) og digalaktosyldiacylglycerol (DGDG). Sukker til galaktolipidene kommer fra UDP-galaktose og hektes på diacylglycerol fra Kennedy-biosynteseveien som gir MGDG. Eksempel på et sulfolipid er sulfoquinovosyldiacylglycerol (SQDG).

Fettnedbrytning - Fosfolipider hydrolyseres av fosfolipaser. Fosfolipase A fjerner fettsyrene fra et fosfolipidmolekyl. De kalles fosfolipase A₁ hvis fettsyren fjernes i 1-posisjon og fosfolipase A₂ hvis den fjernes i 2-posisjon. Fosfolipase C fjerner fosfat med sidegruppen (f.eks. cholin) og diacylglycerol blir produktet. Inositol-4,5-bisfosfat laget via fosfolipase C kan virke som et sekundært signalstoff i planten. Fosfolipase D fjerner sidegruppen hektet på fosfat. Fettsyrer frigitt fra fett av lipaser kan omsettes ved a-oksidasjonb-oksidasjon eller . a-oksidasjon starter med oksidasjon av a-karbonet ved siden av syregruppen. Oksygen er nødvendig og det lages fettaldehyd og CO₂. Fettaldehyd omdannes til fettsyre ved et NAD⁺-krevende system. Den vanligste oksidasjonen er imidlertid b-oksidasjon av fettsyrer (se beta (b)-oksidasjon.

Fettsyntese - Fett lages via Kennedy biosynteseveien (amerikansk biokjemiker). Glycerol-3-fosfat kommer fra reduksjon av dihydroksyacetonfosfat i glykolysen. Glycerol-3-fosfat acyleres av CoA-derivater av fettsyrene katalysert av fettacyl-CoA acyltransferaser i 1-posisjon (vanligvis av palmitinsyre) og 2-posisjon. Disse to acyleringene gir et fosfolipid kalt fosfatidat (fosfatidinsyre). Fosfatidat hydrolyseres av en fosfatidatfosfohydrolase og blir til diacylglycerol. Diacylglycerol brukes videre til syntese av fosfolipider, galaktolipider eller triacylglycerol-lipider. Enzymet diacylglycerol acyltransferase hekter på den siste fettsyren i 3-posisjon og lager triglycerider.

Fettsyrer - En lang hydrokarbonkjede (C₁₀-C₂₂) som ender med en syregruppe (-COOH). De foreligger ikke fritt, men er kovalent bundet til andre molekyler, vanligst som esterbundet som fosfoglycerider til glycerol. Fettsyrer finnes i fett, oljer, fosfolipider, voks. Fettsyrer med karbon-karbon- dobbeltbindinger kalles umettede fettsyrer og de som mangler slike dobbeltbindinger kalles mettede fettsyrer. Alle umettede fettsyrer i membraner er i cis-konfigurasjon som gjør at de får en knekk eller bøy ved hver dobbeltbinding. Det betyr at de ikke blir pakket så tett sammen, noe som igjen har betydning for flytegenskapene i membranene. Eksempler på umettede fettsyrer er oljesyre (C18:1), linolsyre (C18:2), linolensyre (C18:3) og arakidonsyre (20:4). Eksempler på mettede fettsyrer er laurinsyre (C12:0), myristinsyre (C14:0), palmitinsyre (C16:0), stearinsyre (C18:0). Tallene i parentes angir antall karbonatomer i kjeden og tallet etter kolon angir antall dobbeltbindinger. Det finnes også andre fettsyrer som erucasyre fra arter i korsblomstfamilien, fettsyrer med syklopropenring f.eks.sterculinsyre, epoksyfettsyre som vernolsyre eller syklopentenring (chaulmoogrinsyre), alkinsyre i ordenen Santalales, petroselinsyre i ordenen Araliales, parinarsyre i springfrøfamilien og g-linolensyre som finnes hos slektene Oenothera og Borago. Ricinoleinsyre er en hydroksyfettsyre fra oljeplanten Ricinus. Noen av fettsyrene har spesielle fysiologiske og toksiske effekter på pattedyr. I jojobaolje danner fettsyrer en ester med et fettalkohol. Se fett.

Feulgen-farging - Metode for å farge histologiske snitt og hvor kromosomer som inneholder DNA blir purpurfarget.

F-faktor - Et plasmid (F-plasmid, fertilitetsfaktor) som inneholder gener for å lage sex-pili på overflaten av bakterier. F-plasmidet kan overføres mellom bakterier ved konjugasjon i en konjugasjonsbro. F+ betegnes som hann og F- som hunn.

Fibre - Langstrakte tilspissede sklerenkymceller med tykke sekundærvegger. Forekommer i bunter og danner styrkevev i planten.

Ficks lover - Ficks første lov angir diffusjonsfluksen J for stoffet j som en funksjon av konsentrasjonsgradienten i gass og flytende medier. Fluksen kan angis som mol m^-2 s^-1. Siden fluksen er positiv, mens konsentrasjonsendringen over avstanden fra utgangspunktet er negativ ¶C_j/¶x <0 må man bruke minustegn i ligningen nedenfor.

Filament (l. filamentum - tynn tråd) - Stilken på pollenbærer

Fimbriae (l. fimbria - rand med frynser) - Utvekster på veggen hos bakterier som er kortere enn flageller og ikke deltar i bevegelse av cellen. Ligner på pili. Har til oppgave å feste bakterien til overflater. Proteinutvekster fra overflaten til gjær.

Finnet blad - Blad som er satt sammen av parvise småblad. Forekommer som enkeltfinnete eller dobbeltfinnete blad.

Fischerprojeksjon - Etter Emil Fischer (1891) en metode for å vise hvordan et stereosenterkarbon f.eks. i karbohydrater kan projiseres ned på en bokside. Stereokarbonet vises som to linjer normalt på hverandre hvor den horisontale linjen viser bindinger som kommer ut av bokarket og den vertikale linjen viser bindinger som går inn i arket. Karbonylkarbonet plasseres på toppen. Pyranose (6 karbonatomer) og furanose (5 karbonatomer) vises som flate ringer i Haworth projeksjon med hemiacetaloksygenet øverst til høyre.

Fitness - Egnethet. Det genetiske bidraget som et individ har og som gir fordeler i denne og kommende generasjoner, sammenlignet med andre individer i populasjonen.

Fjellplanter - Fjellplantene er ofte utsatt for mye vind, som igjen er med på å senke temperaturen og øke fordampningen fra plantene. Plantene på fjellet har tilpasset seg vindeksponering på flere måter. Generelt er plantene lave og vi finner ofte plantene voksende i tuer, noe som gir hver enkelt plante ly for den mekaniske påvirkning vinden gir. Tuedannelsen medvirker dessuten til at varmestråling ikke så lett tapes til omgivelsene. Behåring av blad og stengel gir også nedsatt varmetap for plantene. At plantene står tett vil også ha en positiv effekt på fordampningen fra bladene og derved hindre uttørking. Nedsenkede spalteåpninger i forhold til overflaten og sammenrullede blader gjør at fuktighetsgradienten ved spalteåpningene blir mindre. Bladene på fjellplanter kan være sammenrullet f.eks. fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum), og i tue/teppeplanter er bladbredden sjelden over 5 mm. Tykke blad gir mekanisk støtte, og generelt er bladene små. Fjellplantene har lavere spesifikt bladareal (SLA, (m² (g tørrvekt)^-1) sammenlignet med planter i lavlandet. Bladtykkelsen øker med 10-40 % i fjellet i forhold til lavlandet. Mesofyllarealet i forhold til bladarealet (A_mes/A) er større for fjellplanter f.eks. 47 sammenlignet med 36 i lavlandet. Dette vil ha betydning for beregning av fotosyntesekapasitet. Lav temperatur gir endringer i fysiognomi og bladanatomi. Issoleie (Ranunculus glacialis), bekkesildre (Saxifraga rivularis) og fjellsyre (Oxyria digyna) har meget store pallisadevevsceller i bladet.

Fjæresonen - Littoralsonen. Tidevannsonen. Området begrenset av normal høyvannstand og lavvannstand. Sublittoralsonen er den del av som aldri tørrlegges. Supralittoralsonen er den del av strandsonen som påvirkes av sjøsprøyt, brenninger eller springflo.

Flagell (l. flagellum - pisk, svepe, flagell) - Svingtråd. Roterende flagell som gir fremdrift til flagellater og spermatozoider. Hårlignende struktur fra celleoverflaten og som slår frem og tilbake med høy hastighet. Er strukturene lange kalles de flageller og er de korte kalles de cilier (ent. cilium). Det er også forskjell i bevegelsesmønsteret mellom flageller og cilier. Svingtråd som har et kinetosom ved basis (basallegeme). Flagellen hos eukaryoter er satt sammen av rør bestående av proteinet tubulin organisert, sett i tverrsnitt, som et mønster av ni mikrotubulidubletter i ring og 2 indre dubletter. Drivkraften for bevegelsen er ATP som gir forskyvning mellom de forskjellige mikrotubulimolekylene. Hvor ofte flagellen slår kan bestemmes av elektrisk potensial. Flagellatene har 1-2 flageller som utfører en bølgevegelse som starter fra flagellaten, og som gjør at flagellaten svømmer med flagellen foran. Flagellen hos bakterier er enklere bygd og består av en helix med protein festet til plasmamembranen. Bakterieflagellen roterer om lengdeaksen. En cilie kan ha forskjellig bevegelsesmønster når den slår fram og tilbake. Mange cilier tett sammen er dekket av vannkapper som overlapper hverandre.Ciliene slår ofte i en synkronisert bevegelse.

Flavedo (l. flavus - gul) - Det ytre gule/oransje laget på citrusfrukter. Det indre hvite laget kalles albedo. Hesperidium (gr. hesperia - Vestlige Italia) er et annet navn på bærfrukten appelsin.

Flaviner (l. flavus - gul) - Forekommer i levende organismer. Vanlige er riboflavin og nukleotid-derivatene flavin mononukleotid (FMN) og flavin adenin dinukleotid (FAD). Flaviner forekommer fritt eller bundet til proteiner (flavoproteiner).

Flavodoksin (l. flavus - gul) - Gulfarget protein som virker som elektrontransportør. Inneholder ikke jern som ferredoksin, men flavin. I semikinonform er flavodoksin blåfarget og fargeløst i fullstendig redusert form (kinol).

Flavon (l. flavus - gul) - Det samme som anthoxanthin. Gule vannløselige pigmenter.

Flavonoider - Derivater av flavaner (2-fenylchroman). Flere enn 5000 forskjellige flavonoider er kjent. Graden av oksidasjon av pyranringen i C15-skjelettet deler flavonoidene inn i forskjellige undergrupper. Flavonoidene er ofte konjugert til forskjellige typer sukker. Anthocyaninene er en gruppe av flavonoidene og som gir rosa, purpur, rød eller blå farge på planter. Chalkoner og auroner gir gul farge på noen blomster. Noen flavoner bidrar til å lage hvite kronblader.

Flekksyke - En sykdom hvor det er store irregulære flekker eller pletter på blad, skudd eller stengel. Forårsaket av sopp eller mikroorganismer.

Fliket blad - Blad som er inndelt i mer eller mindre regelmessige avsnitt.

Floem (gr. phloos - bark) - Silvev. Ledningsvev som vesentlig frakter fotosynteseprodukter og står for intern resirkulering av grunnstoffer og andre molekyler som lar seg transportere internt i planten. Floem er bygget opp av silrørselementer som gir silrør, følgeceller, floemfibre og parenkymceller. Gymnospermene har silrør bygget opp av silceller istedet for silrørselementer og de har albuminøse celler (l. albumen - eggehvite,) istedet for følgeceller. Silområder er områder av veggen som er tilpasset transport av organiske stoffer. Silceller er langstrakte primitive celler med silområder i sidevegger og endevegger. Silrørselementer er langstrakte celler hvor endeveggene er omdannet til silplater med hull hvor det går gjennomløpende cytoplasmastrenger. Silplatene kan ved slutten av vegetasjonsperioden tettes igjen med kallose. Følgecellene er langstrakte celler med stor cellekjerne, tett cytoplasma og rikelig med mitokondrier. Leptom (gr. leptos - tynn) kalles den del av floemet som deltar aktivt i transport. Sammentrykking av floemceller f.eks. protofloemet, kalles obliterasjon (l. obliterarus - viske ut). Protofloem kalles det primære floemet som dannes først og metafloem det som dannes sist. Sekundært floem dannes fra et vaskulært kambium.

Floemtransport - Sukrose transporteres i en trykkgradient i floem (silvev) ifølge E. Münchs trykkstrømshypotese (massestrømhypotese) fremsatt i 1926. Sukrose eller andre fotosynteseprodukter som sorbitol, raffinose, stachyose eller mannitol lastes inn i silrør fra følgecellene i samtransport med H⁺ via apoplast eller symplast. Energien til transport kommer fra en ATPase protonpumpe i plasmamembranen. H⁺ transporteres ut i bytte med K⁺. Ved utlastingen av sukrose fra floemet spaltes sukrose av enzymet invertase til glukose og fruktose.

Flora (l. flos - blomst) - Populasjonen av planter på et spesielt område. Liste med arter ordnet i familier med beskrivelse og bestemmelsesnøkkel for identifisering av planter.

Florigen (l. flos - blomst; gignere - å produsere) - Hypotetisk blomstringshormon, foreslått av Chailakhyan i 1936. Det er bladene som mottar signalet om daglengde for å indusere blomstring og "florigen" overfører dette signalet til det vegetative meristem som deretter omdannes til et blomstringsmeristem. Hormonet er ennå ikke funnet, men antas å ha tilknytning til gibberellin.

Floristikk - Studiet av artsammensetningen av vegetasjonen.

Floroglucinoler - Stoffer som inneholder en floroglucinol- kjerne (3,5-fenol) f.eks. humulon, eugenon og leptospermon.

Fluorescens - Lysutsendelse fra et eksitert pigmentmolekyl. F.eks. når klorofyll eksiteres av lys sendes det ut rødt fluorescenslys fra første singlett stadium. Fluorescenslyset har lenger bølgelengde enn det eksiterende lyset.

Fluorescerende in situ hybridiseringsteknikk - Akronym FISH. Teknikk for rask identifisering av mikroorganismer basert på spesifikke nukleinsyreprober bundet til fluorescerende stoff som kan undersøkes i et fluorescensmikroskop.

Fnokk - Hår i sveveapparatet hos frø i kurvblomstfamilien. Utviklet fra begerbladene.

Fobofototaksis - (Fobos - gresk gud for redsel) - Fotosyntetiske bakterier som flytter seg vekk fra mørke og ut i lys.

Follikel (l. folliculus - liten sekk) - Tørr frukt som spalter bare langs den ene siden.

Forblad - Første blad på en akse.

Fordampe - Partikler på en overflate beveger seg så raskt at de går over i gassfase og utøver der et damptrykk.

Forma (l. forma - form, utseende) - En taksonomisk enhet.

Forma specialis (f.sp.) (l. forma - form) - Laveste kategori i klassifikasjon. Varietet eller spesialform av et patogen som bare kan angripe planter innen en slekt eller art. Innen spesialformene kan det også være variasjon kalt raser. En rase kan via mutasjon omdanne denne til en variant. Identiske individere produsert aseksuelt fra varianten kalles en biotype. En rase består altså av en eller flere biotyper.

Fosfatase - Et enzym som fjerner en fosfatgruppe fra et substrat ved hydrolyse.

Fosfodiesterbinding - En kovalent binding hvor to hydroksylgrupper danner en esterbinding til samme fosfatgruppe. Nukleotider i DNA er bundet sammen med fosfodiesterbindinger.

Fosfolipid - Fosforylert lipid. Fosfolipider har samme struktur som fett, men bare to fettsyrer er forestret til glycerol. Den tredje hydroksylgruppen i glycerol er forestret til et fosforylert molekyl som binder seg til en ladet gruppe f.eks. kolin eller etanolamin. Disse fosfolipidene kalles henholdsvis fosfatidylkolin og fosfatidyletanolamin. Fosfolipider er diglyserider og vanlig i alle membraner. Fosfolipidene i membranene tegnes som en polar kule med to sikksakkhaler som går inn mot midten av membranen. Fosfolipidene har derfor et polart hydrofil hode som skyldes fosfatgruppen og en hydrofob hale som skyldes fettsyrene. I vann lager fosfolipidene biomolekylære membraner hvor de ikke- polare halene er vendt innover og det polare hodene er vendt utover. Er det umettede fettsyrer som inngår i halene får molekylet en knekk på seg. Lipidene i membranene er amfipatiske og har et lineært molekyl med hydrofile grupper i en ende og resten av molekylet er hydrofobt. Se glykolipider og sulfolipider.

Fosfor (gr. phos - lysbærer) - Fosfor tas opp av røttene vesentlig som dihydrogenfosfation (H₂PO^-). Konsentrasjonen av løselig fosfor i jorda er lav siden fosfat danner uløselige komplekser med jern og aluminium ved nøytral pH og ved basiske forhold (høy pH) komplekser med kalsium og magnesium. Fosfor kan på samme måte som nitrogen bli et grunnstoff som begrenser planteveksten i naturlige økosystemer. Mykorrhiza hjelper plantene med opptak av fosfat. I plantene inngår fosfor i nukleinsyrer og fosfolipider. Fosfor inngår også i ATP, ADP, uorganisk fosfat (P_i) (i=inorganic), pyrofosfat (PP_i) og sukkerfosfater som er en viktig del av energimetabolismen i plantene. Fosfor fraktes lett fra eldre til yngre deler av planten slik at det er de eldste bladene som viser mangelsymptomer hvis det blir for lite fosfor. Ved fosformangel blir de yngste bladene mørkegrønne, de eldste visner og det kan lages anthycyaniner på samme måte som ved nitrogenmangel. Mye fosfor stimulerer rotvekst i forhold til skuddet. Fosfor kan kontrollere immobilisering av karbon og nitrogen i marine miljøer. Bakterier, sopp, alger og protozooer kan lagre fosfat som polyfosfat, også kalt volutin. Fosfat lagres i frø som fytat.

Fosforescens (gr. phosphoros - bringe lys) - Lysutsendelse fra et pigment etter at det eksiterende lyset er avskrudd og fluorescensen har avtatt. Eksitert klorofyll kan sende ut fosforescens fra triplett klorofyll.

Fosforoklastisk reaksjon (gr. klastos - bryte i stykker) - Når pyruvat omsettes uten tilgang på oksygen blir teoretisk energiutbytte maksimalt når halvparten av karbon oksideres til CO₂ og den andre halvdelen reduseres til metan (CH₄). Dette skjer f.eks. når bakterien Clostridium foretar anaerob nedbrytning av pyruvat ifølge reaksjonen:

Fosforylering (phosphoros - bringe lys) - Reaksjon hvor en fosfatgruppe bindes til en forbindelse. Fosforylering kan resultere i dannelse av en høyenergibinding som i ATP fra ADP og P_i og skjer ved kobling til redoksreaksjoner i elektrontransporten i kloroplaster og mitokondrier. Fosforylering av sukker hindrer molekylene å diffundere ut til områder med lavere konsentrasjoner fordi de avstøtes fra membranene. Fosforylering kan aktivere en rekke enzymer katalysert av kinaser. Det er aminosyrene threonin, serin eller tyrosin som vanligvis fosforyleres. Fosfat kan fjernes fra protein katalysert av fosforylaser. I fotosyntesen lages ATP ved syklisk og ikke-syklisk fotofosforylering. I glykolysen lages ATP ved substratfosforylering

Fossorial (l. fossor - grave) - Dyr som lever av å grave opp planter eller graver ganger fram til plantedeler som de spiser.

Fotoassimilasjon - Assimilasjon av grunnstoffer i planten koblet til fotosyntetisk elektrontransport.

Fotoblastisk frø (gr. photos - lys; blastikos - tvinges til å skyte oppover) - Lysfølsomme frø er positivt fotoblastiske hvis hvitt lys fremmer spiring og negativt fotoblastiske hvis hvitt lys hemmer spiring.

Fotofobisk reaksjon (gr. photos - lys; phobos - flukt, frykt) - Fritt bevegelige organismer som flytter seg vekk fra lyset og inn i skygge eller mørke.

Fotofosforylering (gr. photos - lys; phosphoros - bringe lys) - Syntese av ATP i kloroplaster drevet av lysenergi i fotosyntesen. Skjer ved akkumulering av protoner i lumen i thylakoidmembranen som følge av spalting av vann og en plastokinon-cytokrom protonpumpe. En protongradient og ladningsgradient over thylakoidmembranen kobles til ATP syntese via enzymet ATP syntase ifølge Mitchells kjemiosmotiske hypotese.

Fotohemming - Fotoinhibering. Minskning i fotosyntesekapasitet forårsaket av høy lysfluks med fotosyntetisk aktivt lys. Resulterer i minsket kvanteutbytte og skyldes inaktivering av et kinonbindende protein (D1-proteinet) i fotosystem II i fotosyntesen. D1-proteinet er i rask omsetning og brytes ned av en protease og bygges opp igjen.

Fotoisomerisering (gr. isos - lik, maken) - Endring i isomere former av molekyler forårsaket av lys. Det er tre hovedtyper fotoisomerisering:

Fotokjemiens første lov - Lys må absorberes av et molekyl før molekylet kan gjennomgå en fotokjemisk reaksjon. Kalles også Einsteins lov for fotokjemisk ekvivalens eller Drapers lov.

Fotomorfogenese (gr. photos - lys; morphe - form) - Lysets betydning for bestemmelse av plantenes form og utseende.

Fotonasti (gr. nastos - presse, klemme) - Via lys ikke retningsbestemte vekstbevegelser. Ofte vanskelig å skille fra termonasti hvor vekstbevegelsene skyldes endring i temperaturen.

Fotoner (gr. photos - lys) - Elementærpartikkler med elektromagnetisk energi. Lys. Lys kan betraktes som bølge eller partikkel. Energien som et foton innehar kalles et kvantum (fl. kvanter). Energien til fotoner er omvendt proporsjonal med bølgelengden til lyset. I plantefysiologi måles lysfluksen som mikromol fotoner per kvadratmeter og sekund

Fotoperiodisme (gr. photos - lys; periodos - periode) - En biologisk reaksjon i plantene som respons på varighet av daglengde (nattlengde). En mekanisme for å måle årstid. Initiering av blomstring eller andre vegetative prosesser (dannelse av rotknoller eller stengelknoller, bladavfall om høsten, knopphvile og frøhvile) som følge av endringer i lengden på natt og dag.

Fotorespirasjon - Lysånding. Lysavhengig produksjon av glykolat i kloroplaster hvor oksygen (O₂) er substrat for enzymet ribulosebisfosfat karboksylase/oksygenase (rubisko) istedet for karbondioksid (CO₂). Det blir derfor en konsentrasjonsavhengig konkurranse mellom oksygen og karbondioksid om binding til rubisko. Når karbondioksid bindes blir produktet to molekyler 3-fosfoglycersyre, men når oksygen bindes blir det ett molekyl 3-fosfoglycersyre og ett molekyl 2-fosfoglykolat. 2- fosfoglykolat som omdannes til glykolat som fraktes ut av kloroplastene og inn i peroksisomene og oksideres der til glyoksylat med hydrogenperoksid som biprodukt. Hydrogenperoksid er skadelig og tas effektivt hånd om av enzymet katalase. Glyoksylat omdannes videre til aminosyren glycin ved transaminering. Glycin fraktes over til mitokondriene hvor fotorespirasjonen fortsetter. Karbondioksid og ammonium frigis i mitokondriene i overgangen fra glycin til aminosyren serin. Karbondioksid utskilles og går tapt, men ammonium reassimileres. Fotorespirasjon finnes hos C3- plantene, men tilsynelatende ikke hos C4-plantene og CAM- plantene, fordi utskilt karbondioksid blir effektivt fanget opp av enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase som disse har. Fotorespirasjonen øker med temperaturen fordi løseligheten av CO₂ i vann minsker raskere enn for oksygen ved økende temperatur.

Fotosensitiserende stoffer (l. sensilis - følsom) - Stoffer som absorberer lys og overfører lysenergien over til andre stoffer som oksygen og danner singlett oksygen, og gir derved fotodynamiske effekter (gr. dynamis - kraft, styrke). Eksempler på fotosensitiserende stoffer er furanocoumariner, coumariner, tiophener, polyacetylener, citral, hypericin, quinin og quinolin-alkaloider, . Husdyr på beite kan få sår som skyldes fotosensitiserende stoffer fra beiteplantene.b-carbolin alkaloider, berberin, og sanguinarin (benzophenanthren alkaloid). Triplett klorofyll i fotosyntesen kan danne singlett oksygen i kloroplastene. Hypericin fra prikkperikum kan gi skadelige fotodynamiske effekter hos dem som drikker perikumbrennevin og utsetter seg for lys.

Fotosyntese (gr. photos - lys; syn - sammen + tithenei - å plassere) - Bruk av lysenergi for å lage kjemisk energi. Fotosyntesen skjer i kloroplastene i bladene hos planter. Alger og noen bakterier (fototrofe bakterier) kan også utføre fotosyntese. Fotosyntesen kan være aerob (oksisk) eller anaerob (anoksisk). Oksisk fotosyntese hos planter og alger, hvor det lages oksygen, er den viktigste og dominerende form for fotosyntese i biosfæren og gir drivstoff til omtrent all biologisk aktivitet på jorda. I oksisk fotosyntese lages organiske karbonforbindelser fra karbondioksid, uorganiske mineralnæringsstoffer, vann og solenergi. Hvis vann brukes som elektronkilde, slik som hos planter, alger og blågrønnbakterier, kan fotosyntesen kan skrives som:

Fotosyntesens lysreaksjon - Skjer i thylakoidmembranene og består av

Fotosyntetiske bakterier - Omfatter grønne svovelbakterier, purpursvovelbakterier, og pupur-ikke-svovelbakterier. Bruker bl.a. hydrogensulfid (H₂S) og svovel (S) som elektronkilde. Fotosyntesen kan angis som: (CH₂O er karbohydrat).

Fotosystemer - Funksjonelt lyshøstende enheter. En organisert samling av klorofyll og andre pigmenter innleiret i thylakoidmembranene i kloroplasten. Energien til fotonene overføres og kanaliseres til et reaksjonssenterklorofyll.

Fotosystem I - Ett av de to fotosystemene i plantenes fotosyntese. Er nummrert I fordi dette antas å være det evolusjonært mest opprinnelige. Når lys absorberes i fotosystem I i fotosyntesen skjer det analogt som i fotosystem II en ladningsseparasjon i reaksjonsenterklorofyllet (P700) som først blir eksitert av lys til eksitert reaksjonssenterklorofyll (P700^*), og deretter blir oksidert til P700⁺ når elektronet overføres til en primær elektronakseptor som man ikke kjenner helt idag, men antas å være er et klorofyll eller kinon. Elektronet overføres herfra til Rieske jern-svovelproteiner (jern bundet til svovel istedet for hem som i cytokromer). Elektronene overføres videre til ferredoksin (et jern-svovelprotein) som er løselig i stroma i kloroplastene, og til slutt til NADP⁺ katalysert av enzymet ferredoksin-NADP⁺-oksidoreduktase som blir til reduksjonskraften NADPH. Elektronhullet som blir igjen i P700⁺ fylles raskt opp med elektroner fra plastocyanin. Fotosystem I er vesentlig plassert i stromathylakoidene og de ytre delene av grana sammen med ATP syntase. Den forskjellige lokaliseringen av fotosystem II og I gjør at planter kan tilpasse seg endringer i tilgangen på lys. Den fysiske atskillelsen at fotosystem II og I kobles sammen med plastokinon, plastocyanin og ferredoksin som kan forflytte seg i membranen. De korte avstandene det her er snakk om gjør at diffusjonen kan skje meget raskt.

Fototaksis (gr. photos - lys; taxis - ordne) - En positiv eller negativ bevegelse som respons på lysgradient hos fototrofe organismer. En fotoreceptor registrer lysfluksen. Bevegelse av kloroplaster i celler i blad vekk fra den horisontale siden mot den vertikale parallelt med lys i sterkt lys eller inn i lys ved lav lysfluks. Flyttingen av kloroplastene skjer ved hjelp cytoskjellettet. Bevegelse av encellete alger vekk fra eller mot lys avhengig av styrken av lysfluksen. Ved skotofobotaksis beveger fototrofe bakterier seg vekk fra skygge og inn i lys.

Fototrof (gr. photos - lys; trophe - næring) - Organismer som bruker lys som energikilde.

Fototrope sopp (gr. phos - lys; trophe - næring, føde) - Sopp som vokser mot lyset. Finnes hos sopp som vokser på ekskrementer, kalt koprofile sopp (gr. kopros - møkk, gjødsel; philos - elske).

Fototropisme (gr. photos - lys; trope - å snu) - En plantes retningsbestemte respons og orientering på lys f.eks. bøyning mot lys. Kan også bøye seg vekk fra lyset avhengig av lysfluks. Fototropisme gir optimal plassering av skudd og blader slik at lys blir mest mulig effektivt absorbert i fotosyntesen. Fenomenet fototropisme ble først undersøkt av Darwin i 1880. Han brukte koleoptiler, skjeden som dekker det første frøbladet når gras spirer. Darwin og sønnen  fant at et vekststoff, seinere vist seg å være auxin, blir laget i spissen og fraktes til vekstsonen. Spissen av koleoptilen mottar lys og det skjer vekst på skyggesiden. Dekkes spissen av en lystettfolie skjer det ingen bøyning av koleoptilen.Koleoptiler bøyer seg mot lyset grunnet ulik strekning på lys- og skyggesiden. Fototropisme kan forklares ut fra Cholodny-Wents hypotese om forflytning av auxin over til skyggesiden av planteorganet ved ensidig belysning. Auxin beveger seg polart fra skuddspissen ned mot basis av planten, og gir strekning av celler (sur vekst hypotesen).. Fototropin er en blåttlysabsorberende protein kinase som deltar i lysabsorbsjonen ved fototropisme, og forflytning av kloroplaster i cellene.

F-protein - Floem-protein. P-protein (eng. phloem). Protein i floem som har stor evne til å danne en gel via disulfidbindinger i proteinet straks det utsettes for luft. F-proteinet har sannsynligvis til oppgave å tette igjen silrør som skades.

Fragmoplast (gr. phragmos - lukking, stenging; plastos - dannet, formet) - Mikrofibriller som danner en ring ved kanten av celleplaten ved avslutningen av mitosen.

Fragmosom (gr. phragmos - stenging; soma - kropp) -Celleplate.

Franck-Codon prinsippet - Forandring i elektronkonfigurasjon til et molekyl som resultat av utsendelse eller absorbsjon av et foton behøver ca. 1/100 av lengden av tiden som trengs for vibrasjon av molekylet. Derfor vil ikke atomkjernen endre plassering og hastighet ved absorbsjon og utsendelse (emisjon) av et foton. Et foton har størst mulighet til å bli absorbert av et molekyl når hastigheten til den vibrerende kjernen ikke endrer seg. Absorbsjonen er maksimal når kjernen beveger seg i samme retning og med samme hastigheten både i grunntilstanden og i det eksiterte molekylet. F.C.-prinsippet kobler sammen forandring i elektronoverføring til forandring i kjernegeometri. Elektronbevegelsen er så rask at kjernen ikke har tid til å bevege seg slik at en elektronoverføring skjer ved en fast kjernekonfigurasjon.

Freatofytt (gr. phreatia - tank, beholder; phyton - plante) - Ørkenplante med røtter som går ekstremt dypt ned til grunnvannet f.eks. Tamarix.

Fri energi - Energi som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Gibbs fri energi.

Frond (l. frons - greinet blad) - Blad hos bregner. Stort oppdelt blad, også hos alger.

Frostblomster  (isblomster, frosthår) er klaser med lange hvite hårformete tråder med is som kommer ut fra greinbiter. Det har ingenting med blomster å gjøre, men fenomenet oppstår om høsten hvor det har vært kuldegrader, etterfulgt av mildere vær, ofte med varmegrader og tåke om morgenen. Man tenker ikke over at det kan være is, og noen tror det er sopp. Greiner og kvister som er vannmettet fryser og vannet blir stående under trykk. Det er små brister i veden, dessuten er det mange små porer i vedvevet hvor det frosne vannet tyter kapillært ut som hårformete krøller fra det indre frosne, når værforholdene er de rette. Det er ikke alle typer ved som viser fenomenet. Dette er tidligere observert i Kjagalia i Bærum. Det ble vist på slutten av 1800-tallet at det går an å få til dette eksperimentelt.

Frugivor (l. frux - frukt; vorare - fortære) - Dyr som lever av saftig frukt. Fruktspisende.

Fruktaner - Polymer satt sammen av forskjellig antall fruktosemolekyler festet til fruktose i sukrose. Ved siden av stivelse og sukrose er fruktaner den vanligste lagringsformen av karbohydrater hos planter. Fruktaner finnes i vakuolen og er vanlig lagringskarbohydrat i gress og i røtter og rotknoller i løkfamilien, liljefamilien og korgplantefamilien. Fruktaner som er bygget opp med beta-2,6-bindinger kalles levaner (phleiner) f.eks. i grasfamilien og har de beta-1,6-bindinger kalles de inuliner. Første trinn i syntese av fruktaner katalyseres av en sukrose fruktosyltransferase som fra to sukrosemolekyler lager 1-kestotriose og glukose. På kestotriose kan det henges på fruktosyl-grupper katalysert av en fruktosyltransferase. Mengden fruktaner øker under kuldeakklimatisering og kjølige vekstforhold.

Fruktblad - Den hunnlige delen av blomsten. Karpell. Fruktbladet er lukket rundt ett eller flere frøemner. Fruktbladet er homologt med et makrosporofyll. Fruktbladene kan være sammenvokst (synkarp fruktknute, flerfoldfrukt) eller atskilt (apokarp fruktknute, enkeltfrukt; gr. apo - bort fra; karpon - frukt). Synkarpi er en evolusjonsmessig avledet karakter av apokarpi.

Fruktemne - Fruktblad bestående av arr, en avsmalet griffel og en nedre utvidet fruktknute. Tidligere kalt støvvei. Flere fruktemner kan danne en sammensatt frukt

Fruktknute - Eng. ovary (l. ovum - egg). Forstørret basal del av frøbladene som inneholder frøanlegg. Når fruktknuten modnes utvikles den til en frukt.

Fruktlegeme - Hos sopp. Lages hos sekksporesoppene (ascomycetene) etter plasmogami. En forutsetning er gode vekstforhold. Fruktlegeme deltar i kjønnet formering og spredning (aktiv eller passiv) av sporene. Trøfler har underjordiske fruktlegemer.

Fruktmodning - Når frukt er moden har den maksimalt fristende lukt, farge, smak og konsistens. Lukten fremkommer av en rekke stoffer bl.a. estere. Rødgule farger skyldes karotenoider eller anthocyaniner og grønnfarge fra klorofyll. Smaken skyldes vesentlig sukker (fruktose, glukose, sukrose) og den saftige konsistensen framkommer ved optimal nedbrytning av pektin ved hjelp av polygalakturonaser. Klimaktorisk frukt f.eks. epler og pærer har en maksimal respirasjon samtidig med utskillelse av etylen, kalt respiratorisk klimakterium.

Fruktose (l. fructus - frukt) - Fruktsukker. D-fruktose. Levulose. b-D(-)-fruktofuranose. Vanlig i søt frukt. Isoleres kommersielt fra høy-fruktose sirup eller fra hydrolyse av inulin. Høy-fruktose sirup kan lages ved enzymatisk isomerisering av glukose katalysert av glukose isomerase.

Frustul (l. frustulum - lite stykke) - Vegg med silisium som omgir vegetative celler hos diatoméene. Består av to skall atskilt av et bånd med silisium (cingulum; l. cingulum - belte). Det eldste skallet er vanligvis størst (epivalve, l. valva - blad i en foldedør) og ligger som et lokk over det minste skallet kalt hypovalv (gr. hypo - under). Ofte har lokket en fure (rafe). Frustula motstår nedbrytning og samles i sedimentene som diatoméskall.

Fryganer (gr. phryganon - tørr stav) - En samling tørre kvister. Ofte brukt om arter som vokser i middelhavsklima beskrevet med det latinske artsnavnet spinosa.

Fryse-frakturteknikk (l. frango - bryte) - En biologisk membran tilsatt glycerol for å hindre iskrystalldannelse fryses raskt ned i flytende nitrogen og den frosne prøven utsettes for en støt av frysemikrotomkniven slik at det dannes et brudd som følger planet mellom de to fettlagene i membranen som derved splittes og blottlegges. Vannet fjernes og et tynt lag platinisert karbon legges på prøven. Fryse-frakturteknikk og elektronmikroskopi har gitt resultater som støtter den flytende mosaikkmodellen for membraner.

Frø - En ung plante (embryo) i hviletilstand omgitt av opplagsnæring og et frøskall. Diaspor. Spredningsenhet. Spredningsorgan. Kan overleve under klimatisk ugunstige forhold. Enzymer og membraner i det tørre frøet tåler uttørking og er beskyttet av vitrifisert sukker. Opplagsnæringen i frøet kan være

Frøanlegg - Eng. ovule (l. ovulum - lite egg) - Struktur i frøplantene som inneholder den hunnlige gametofytten og kan utvikles til frø etter pollinering og befruktning. Et frøanlegg tilsvarer funksjonelt et megasporangium. Inneholder den hunnlige gametofytten (åttekjernet embryosekk) omgitt av nucellus og ett integument (unitegmisk frøanlegg) eller to integumenter (bitegmisk frøanlegg). Integumentene (frøhinner) omslutter helt nucellus, unntatt ved mikropylen hvor det er et hull (pore). Ved modning blir frøanlegg et frø. Frøanleggene er klassifisert i hvilken retning mikropylen er plassert:

Frøbank - Lager av uspirte levedyktige frø, vanligvis i jord. Frøene er i endogen eller eksogen hvile og kan spire når indre og ytre betingelser er tilfredsstillende for frøspiring. Frø som lagres kaldt og tørt kan beholde spiredyktigheten i lang tid.

Frøbregner - Lyginopteridatae. Pteridospermophyta. Utdødde planter fra tidsperioden Devon til Karbon. De er spesielle ved å kombinere bregneformede blad og frø av typen som man finner hos gymnospermene.

Frøemne - Den delen av fruktbladet i en blomst som inneholder en embryosekk og som etter befruktning blir til et frø. Frøemnet er omgitt av fruktblad(er) (karpell(er)). Frøemnet kan plasseres (placentasjon) på placenta på forskjellige måter i fruktknuten: 1) Parietal (veggstående, l. paries - vegg); 2) aksial (sentral vinkelstående, l. axis - akse); 3) fri sentral og 4) basal.

Frøhvile - Mange frø er ikke istand til å spire rett etter at de er ferdig utviklet på planten. Hvilen som frøet må igjennom for å bli spireklart tilsvarer ofte årstiden med ugunstige vekstforhold f.eks. vinterhvile. Endogen frøhvile (eng. dormancy) som skyldes indre faktorer i frøet kan ha flere årsaker:

Frøplanter - Spermatophyta. Omfatter de nakenfrøete (gymnospermene) og de dekkfrøete (angiospermene) plantene. Frøplantene har en rekke bygningstrekk som er homologe med det man finner hos karsporeplantene. I prinsippet er det ikke store forskjellen på formeringen hos de heterospore karsporeplantene og frøplantene. Frøplantene har også generasjonsveksling, men gametofyttgenerasjonen er enda mer redusert i størrelse. Fruktblad tilsvarer megasporofyll eller makrosporofyll; støvblad tilsvarer mikrosporofyll; nucellus tilsvarer megasporangium eller makrosporangium; pollensekk tilsvarer mikrosporangium; enkjernet embryosekk tilsvarer megaspore eller makrospore; enkjernet pollen tilsvarer mikrospore; primær endosperm (hos nakenfrøete) tilsvarer megaprothallium; og flerkjernet pollen tilsvarer mikroprothallium.

Frøspiring - Frøet tar opp vann og vokser i størrelse ved imbibisjon forårsaket av det lave matrikspotensialet i frøet. Matrikspotensial er en komponent av vannpotensialet. Embryo som tidligere har vært i hvile begynner å vokse og frøskallet brister i området rundt mikropylen og kimroten kommer først ut. Den unge frøplanten er avhengig av opplagsnæringen i endosperm, perisperm eller frøblad. Spiringen kan være hypogeisk eller epigeisk eller en mellomting mellom disse. Hos gras er det første bladet dekket av en gjennomsiktig koleoptile (frøbladskjede, gr. koleos - skjede) og roten er i starten dekket av en rotskjede (koleorhiza, gr. rhiza - rot).

Fungicid (l. fungus - sopp; cid - kutte) - Stoffer som dreper sopp.

Funikulus (l. funiculus - tynt rep, tau) - Navlestreng. Vevsstreng som forbinder frøanlegget med placenta (l. placenta - flat kake).

Furanokoumariner - Furanocoumariner. Furan bundet til benzenringen i koumarin. Skjer bindingen mellom karbonatom C-6 og C-7 blir det et lineært furanokoumarin (psoralentype) og er bindingen mellom C-7 og C-8 blir det et vinkelformet furanokoumarin (angelicintype). Furanokoumariner kan binde seg interkalært i DNA-molekylet og virke mutagent, eller det kan virke fotosensitiserende ved å produsere singlett oksygen. Furanokoumarinene finnes hos arter i appelsin- og skjermplantefamilien.

Fuselalkohol - Ofte uønskede stoffer laget under gjæring og som påvirker aroma og smak ved produksjon av alkoholholdige drikkevarer (øl, vin, whiskey). Slike stoffer kan være isoamylalkohol, men også andre stoffer kan lages som etylacetat, acetaldehyd og organiske syrer. Mengden fuselalkohol avhenger av gjæringsbetingelser, gjærstamme og eventuell destillasjon.

Fusiforme initialceller (l. fusus - spindel ; forma - form) - Meristematiske celler i det vaskulære kambiet som utvikler seg til sekundært xylem og floem og utgjør det aksiale transportsystemet i planter.

Fykobiliner (gr. phycos - tang; l. bilis - galle) - En gruppe vannløselige hjelpepigmenter bundet til protein (fykobiliproteiner) hos rødalger og blågrønnbakterier. Består av en åpen tetrapyrollring som kromofor (gr. phoros - bære) gruppe bundet til et kromoprotein. Omfatter fykocyanin, fykoerythrin og allofykocyanin, med absorbsjonsmaksimum ved henholdsvis 620 nm, 550 nm og 650 nm. Fykobiliproteinene er organisert i store komplekser kalt fykobilisomer som er festet til fotosyntesemembranen. Hos rødalger ksjer overføringen av lysenergi i rekkefølge fykoerythrin til fykocyanin til allofykocyanin til klorofyll a.

Fykocyanin (gr. phycos - tang; kyanos - lasurstein, blåfarget) - Blått fotosyntesepigment bundet til protein (fykobiliprotein) hos blågrønnbakterier og rødalger.

Fykoerythrin (gr. phycos - tang; erythros - rød) - Rødfiolett fotosyntepigment hos blågrønnbakterier og rødalger.

Fyletisk gradualisme - Evolusjonsprosess hvor en art gradvis omdannes til en annen art over tid.

Fyllodium (gr. phyllon - blad) - Bladformet bred bladstilk. Flat bladstilk som har overtatt bladplatens fotosyntesefunksjon.

Fyllokladium (gr. phyllon - blad; klados - skudd) - Stengel utformet som et blad og som utfører fotosyntese.

Fyllosfære (gr. phyllon - blad; sphaira - ball, sfære) - Overflaten på blad som under fuktige og varme betingelser i tropiske og subtropiske områder som kan være rik på andre organismer (bakterier, blågrønnbakterier, grønnalger, sopp, og lav). Fyllosfæren på fjellplanter inneholder færre mikroorganismer. Organismene som lever på bladet kalles epifyll og bladene kalles forofytt (gr. phoros - bærer).

Fyllotaxis (gr. phyllon - blad; tassein - ordne) - Bladfølge. Bladplassering på en plante. Bladstilling bestemt genetisk i et mønster. Bladene kan stå motsatt hverandre eller i en spiralform oppetter stengelen hvis en imaginær linje gjennom bladfestene danner en spiral. Bladrekkene nedover stengelen sett ovenfra kalles ortostiker (gr. ortho - rett; stichos - linje). Parastik (gr. para - forbi) er skruen som oppstår når bladene følges aldersmessig oppover stengelen). Er det ett blad festet til hver nodium kalles bladrekkefølgen distik (gr. di - to; stichos - rekke) hvis vinkelen mellom to blader hele tiden er 180^o og bladene blir stående i to rekker sett ovenfra. Dette kan finnes hos gras. Hvis det i tillegg er antydning til spiralstilling kalles bladstillingen spirodistik. En distik plante har altså to ortostiker. Er det tre rader med blader og 120^o mellom hver bladrekke kalles bladstillingen tristik, og finnes hos arter i starrfamilien (tre ortostiker).

Fylogeni (gr. phylon - rase, slekt; genesis - skapelse, oppstå) - Avstamningshistorie. Evolusjonshistorien til en organisme. En evolusjonær sammenheng mellom grupper av organismer. Gir et familietre som viser genetisk sammenheng mellom forfedre og etterkommere.

Fylum (gr. phylon - slekt, stamme, rase) - En taksonomisk kategori mellom rike og klasse.

Fynbos - Sklerofyllvegetasjon i et område av S-Afrika som har middelhavsklima.

Fysiologi (gr. physis - naturen; logos - tale) - Studiet av livsfunksjonene. Hvordan cellen, organer eller hele organismen fungerer.

Fytat - Fytat er saltet av fytinsyre. Fytinsyre er myo - inositol hvor hver av de 6 hydroksylgruppene er bundet til fosfat. Inositolheksafosfat, (InsP6), er hovedformen for lagring av fosfat i frø, røtter, vegetative lagringsorganer og pollen. Fytat brytes ned av enzymet fytase. Aktiviteten til fytase øker ved frøspiring og det dannes inositol og fritt fosfat. Fytat kan også gi chelatering av andre ioner og avgiftning av tungmetaller. Tungtløselige kalsium og magnesiumsalter av fytinsyre kalles fytin. Fytinsyre binder også andre mineralstoffer som zink og jern. Ernæringsmessig hos mennesker og husdyr kan fytater fra korn og frø ha betydning ved at de binder zink, jern og kalsium og reduserer absorbsjonen av mineralnæring.

Fytoaleksin (gr. phyton - plante; alexein - stoff som skremmer vekk) - Kjemiske stoffer i planten som lages som resultat av angrep fra patogene organismer. Antimikrobielt virkende substanser er f.eks. isoflavonoider og fenoler.

Fytochelatiner (gr. phyton - plante; chele - klo) - Små metallbindende peptider. Svovelrike peptider som dannes hvis planten utsettes for tungmetaller. Er bygget opp aminosyrer med formelen (glutamat-cystein)n-glycin hvor n=2-8

Fytoekdyson (gr. phyton - plante; ekdysai - avkle) - C₂₇- steroider fra planter som også virker som insektshormon ved å påvirke hudskifte. Ecdyson og ecdysteron har blitt funnet i planter.

Fytoflagellater (gr. phyton - plante; l. flagellum - pisk, svepe) - Autotrofe og heterotrofe alger som er utstyrt med en eller to flageller. Phytomastigophorea (gr. mastigion - liten svepe; pherein - bære). I tillegg til å ha fotosyntese kan de leve heterotroft f.eks. på acetat. De kan også spise bakterier ved fagotrofi. De er altså miksotrofe.

Fytolitt (gr. phyton - plante; lithos - stein) - Mikroskopiske korn av polykiselsyre (opaler) som lages i kiselsyreceller og som lagres i vakuolen. Finnes bl.a. hos skavgras.

Fytomelanin (gr. phyton - plante; melas - svart) - Mørkefargede (brune, svarte) utfellinger i plantecellen.

Fytomer (gr. phyton - plante; meros - del) - En strukturell enhet av planten bestående av ett eller flere blad festet til et nodium samt internodiet nedenfor og knoppen ved basis av internodiet.

Fytoplankton (gr. phyton - plante; planktos - å vandre) - Planteplankton. Flytende mikroskopiske alger i vann. Fytoplankton vokser i den eufotiske (gr. eu - ekte; phos - lys) sonen i vannet hvor det er nok lys til å drive fotosyntese. Fytoplankton kan inndeles i størrelseskategoriene mikroplankton (diameter>20 mm), nanoplankton (diameter 2-20 mm) og picoplankton (diamter <2 mm). Fytoplankton forekommer både som enkeltceller og i kolonier. Størrelsen vil påvirke evnen til næringsopptak og holde til å holde seg flytende. Veksthastigheten og i hvilken grad fytoplankton blir spist av predatorer vil også påvirkes av størrelsen. Dobblingstiden varierer fra 8 timer til 8 dager. Fytoplankton finnes blant følgende organismegrupper: grønnalger, diatoméer, dinoflagellater, haptofytter, chrysofytter og blågrønnbakterier. Fytoplankton som lever på overflatehinnen til vannet kalles neuston. Mengden fytoplankton påvirkes av næringstilførselen, spesielt nitrogen, fosfor og silisium.

Fytoplasma - Planteprotoplasma. Mycoplasmalignende organismer som er prokaryoter uten cellevegg og som antas å være delaktig i flere plantesykdommer. Har tilholdssted i silrørene i floemet og spres med insekter.

Fytotron (gr. phyton - plante; tron - utstyr som kan brukes til studier) - Klimakammeranlegg som brukes til å dyrke planter under kontrollerte vekstbetingelser.

Følgecelle - Spesialisert celle som ligger tett inntil et silrørselement i floemet hos angiospermene og som har en viktig funksjon ved inn- og utlasting av fotosynteseprodukter fra silrørene f.eks. sukrose. Celler med tilsvarende funksjon hos gymnospermene kalles albuminøse celler som frakter stoff ut og inn av silceller.

Førn - Døde dyr og plantedeler som ikke har blitt omdannet til jord.

Første ordens reaksjon - Beskriver en reaksjon hvor endringen av mengde stoff x over tid t (dx/dt) er proporsjonal med mengden stoff som er tilstede ved en gitt. Konstanten k kalles første ordens hastighetskonstant. Sammenhengen angis i den vanligste differensialligningen brukt i biologisk sammenheng:

Første vaskulære planter - Det gikk ca. 2.5 milliarder år fra de første cyanobakteriene viste seg på jorda til høyere planter ble dannet. De første plantene deles i tre divisjoner: Rhyniophyta, Zosterophyllophyta og Trimerophytina.