2014

Lederne i CEED, fra venstre: Reidar Trønnes, Henrik Svensen, Abigail Bull-Aller, Trond H. Torsvik (Senterets direktør), Carmen Gaina, Pavel Dubrovin og Stephanie Werner. Foto: Gunhild M. Haugnes
Publisert 24. okt. 2014 13:29

Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) hadde sin offisielle åpning av senterets nye lokaler i ZEB bygningen den 21. oktober. Åpningen ble gjort av senterleder professor Trond H. Torsvik. CEED og inviterte gjester kunne feire med champagne og kake at senteret nå er på plass i egne lokaler.

Picture: Barents Sea on the world map by G. Mercator (1569) (source: wikipedia.org)
Publisert 12. sep. 2014 12:50

Denne sommeren i juli og august hadde noen geofysikere en interessant sommerjobb i Arktis. Forskere fra flere forskningsinstitusjoner deltok i et tokt på forskningsskipet Haakon Mosby over flere uker for å kartlegge den geologiske strukturen i jordoverflaten under Barentshavet. I undersøkelsen deltok forskerne Alexander Minakov og Nina Lebedeva-Ivanova, Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO.

Foto: Hovedinngangen ZEB-bygningen
Publisert 26. juni 2014 12:22

Etter å ha holdt til midlertidig i Fysikk-bygningen, kan nå Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) flytte inn i nye lokaler i ZEB-bygningen, Nedre Blindern. Merk at CEED får både ny besøksadresse og postadresse.

Globen viser ein rekonstruksjon av kontinenta slik den var i slutten av den geologiske tidsepoken Devon der Laurussia (inkludert Nord-Amerika, Grønland, Skandinavia og England) vart skilt frå Gondwana (Sør-Amerika) ved Rheic Ocean, og Sibir ved Ægir havet. Kontinenta er plassert i breiddegrad utleia frå paleomagnetiske data, mens lengdegraden er kalibrert på ein slik måte at bergarten kimberlitt (grøne sirklar) ligg direkte over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Figur: T.H. Torsvik/CEED.
Publisert 3. juni 2014 09:44

Ein modell for kontinentaldrift og bevegelsar av polpunkta på jorda for dei seinaste 540 millionar åra er utvikla av forskarar frå Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO. Forskarane har klart å rekonstruera kontinenta i lengdegrader der store basaltprovinsar og den vulkanske djupbergarten kimberlitt er plassert over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Modellen gir eit rammeverk for å forstå samanhengen mellom mantelen og platetektonikk.

Publisert 7. mars 2014 10:28

Stadig faller meteoritter ned til jorden. Men hvor de kommer fra og hvor gamle de er har man visst lite om. Nå har UiO-forskere funnet hvor på Mars mange av meteorittene  stammer fra – og fastslått at de er mer enn 4 milliarder år.