Professor Trond Helge Torsvik, Institutt for geofag og leder av CEED fikk offisielt tildelt den anerkjente Leopold von Buch Plakette for sine fremragende faglig bidrag til å øke vår forståelse om geodynamikk. Venue var GeoBerlin2015.
Aktuelle saker - Side 4
Etter å ha blitt vist i 26 byer og sett av 800 000, nå kan du se SPACE EXPO utstillingen på Youngstorget frem til og med søndag 6. september. To foredrag fra CEEDs Stephanie er med på det faglige programmet, et om søken etter liv på Mars og det andre om Rosetta.
CEED' Earth Dynamics group vil delta i SUBITOP - European Training Network (ETN). Dette nye Marie Sklodowska Curie Action (MSCA) nettverket vil gi et rammeverk for opplæring og karriereutvikling for unge forskere fra ulike institusjoner i Europa, innen forskning på geodynamikk, geofysikk, geologi, og geomorfologi
NFR har nylig bevilget penger til en ny forskerskole CHESS, samt en professor II-stilling ved Institutt for geofag, UiO. Tilskuddet er ment å styrke samarbeidet mellom Earth Science miljøene ved universitetene i Oslo og Bergen, og til å plassere norsk forskning i paleoklima i forkant av internasjonal forskning på området. Forskere fra CEED vil være viktige samarbeidspartnere i arbeidet.
Det kinesiske Chang’E-3 fartøyet er det første fartøyet sendt til månen på 35 år. Postdoktor og forsker Zhiyong Xiao fra CEED, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo deltok som prosjektmedarbeider, og gruppen han er en del av har nå publisert sine første resultater i anerkjente Science. Dataene gir et klart bilde av landingsstedet på månen.
Det er velkjent at klimaendringer påvirker vegetasjonen. Det er derimot mindre kjent at endringene i vegetasjonen påvirker klimaet. Klimaforsker frykter at disse endringene kan forsterke den globale oppvarmingen.
Geolog og seniorforsker Henrik Svensen ved Senter for Jordens Utvikling og Dynamikk (CEED), og Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, er tildelt Toffenprisen for fremragende bidrag til popularisering av geologifaget. Prisen ble tildelt på Vinterkonferansen, 12. januar 2015.
Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) hadde sin offisielle åpning av senterets nye lokaler i ZEB bygningen den 21. oktober. Åpningen ble gjort av senterleder professor Trond H. Torsvik. CEED og inviterte gjester kunne feire med champagne og kake at senteret nå er på plass i egne lokaler.
Denne sommeren i juli og august hadde noen geofysikere en interessant sommerjobb i Arktis. Forskere fra flere forskningsinstitusjoner deltok i et tokt på forskningsskipet Haakon Mosby over flere uker for å kartlegge den geologiske strukturen i jordoverflaten under Barentshavet. I undersøkelsen deltok forskerne Alexander Minakov og Nina Lebedeva-Ivanova, Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO.
Etter å ha holdt til midlertidig i Fysikk-bygningen, kan nå Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) flytte inn i nye lokaler i ZEB-bygningen, Nedre Blindern. Merk at CEED får både ny besøksadresse og postadresse.
Ein modell for kontinentaldrift og bevegelsar av polpunkta på jorda for dei seinaste 540 millionar åra er utvikla av forskarar frå Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO. Forskarane har klart å rekonstruera kontinenta i lengdegrader der store basaltprovinsar og den vulkanske djupbergarten kimberlitt er plassert over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Modellen gir eit rammeverk for å forstå samanhengen mellom mantelen og platetektonikk.
Stadig faller meteoritter ned til jorden. Men hvor de kommer fra og hvor gamle de er har man visst lite om. Nå har UiO-forskere funnet hvor på Mars mange av meteorittene stammer fra – og fastslått at de er mer enn 4 milliarder år.
Senter for Jordens utvikling og dynamikk har fått tildelt 8 millioner kroner til å etablere et nasjonalt geomagnetisk laboratorium. Laboratoriet skal hete Ivar Giæver Geomagnetic Laboratory. Støtten kommer i 2014 og er tildelt fra Norges Forskningsråd.
Fossiler av pollen fra bartre i Cheirolepidiaceae familien kan avsløre tilpasninger til endret miljø i overgangen fra Trias til Jura. Perioden var preget av massutryddelser av arter. Sedimentene viser at pollen fra bartreet Cheirolepidiaceae ikke minket eller ble redusert i størrelse, og de fikk mutasjoner. Man antar også at gendobling gjorde bartreet bedre rustet til å tilpasse seg ulike vanskelige miljøer.
Nye matematiske modeller om den flytende massen i jordas indre kan forklare både klimaet og hvordan jordskorpa så ut i urtiden. Modellene er pepret med data fra de verste jordskjelvene de siste hundre år.