-
-
Fosse, Johanna Hol; Aamelfot, Maria; Andresen, Adriana Magalhaes Santos; Ploss, Frieda Betty; Weli, Simon Chioma & Solhaug, Anita
[Show all 14 contributors for this article]
(2023).
The infectious salmon anaemia virus sialic acid 4-O-acetyl esterase extensively prunes target cell surfaces in infected hosts.
-
Rolandsen, Christer Moe; Van Moorter, Bram; Strand, Olav; Andersen, Roy; Solberg, Erling Johan & Viljugrein, Hildegunn
[Show all 7 contributors for this article]
(2023).
Bi-effekter av cwd-tiltak? Bukkeandel, alder, genetikk, skjeve kjønnsrater, kalvevekter, kalveproduksjon, dødelighet, forstyrrelser/arealbruk .
-
Aamelfot, Maria; Fosse, Johanna Hol; Viljugrein, Hildegunn; Benestad, Sylvie L.; McBeath, Alastair & Christiansen, Debes Hammershaimb
[Show all 8 contributors for this article]
(2022).
ILA-virusinfeksjon forandrer overflaten på laksens blodkar.
-
-
Viljugrein, Hildegunn
(2020).
Flått fra sangfugl er farligst.
-
Kristoffersen, Anja Bråthen; Qviller, Lars; Helgesen, Kari Marie Olli; Vollset, Knut Wiik; Viljugrein, Hildegunn & Jansen, Peder A
(2019).
Betydningen av lakselus for vill laksesmolt.
-
Helgesen, Kari Marie Olli; van Son, Thijs Christiaan; Qviller, Lars; Kristoffersen, Anja Bråthen; Viljugrein, Hildegunn & Jansen, Peder A
(2018).
Hvordan forvalte rigide lusegrenser ved hjelp av usikre lusetall?
-
Viljugrein, Hildegunn; Jore, Solveig & Mysterud, Atle
(2018).
Emergence of tick-borne diseases at Northern latitudes in Europe: a comparative approach.
-
Hopp, Petter; Viljugrein, Hildegunn; Benestad, Sylvie Lafond; Våge, Jørn; Rolandsen, Christer Moe & Mysterud, Atle
(2018).
Evaluating freedom of chronic wasting disease in wild reindeer populations accounting for differential sensitivity during the course of infection
.
-
Våge, Jørn; Madslien, Knut; Vikøren, Turid; Hopp, Petter; Viljugrein, Hildegunn & Das Neves, Carlos G
[Show all 9 contributors for this article]
(2018).
Chronic Wasting Disease in Norway: An update on surveillance, research and disease development .
Show summary
Norway Chronic Wasting Disease (CWD) is an invariably fatal neurodegenerative disease of cervids, belonging to the group of transmissible spongiform encephalopathies. The disease is endemic in some areas in North America, with natural infection in different cervid species. Prior to 2016, CWD had never been reported outside North America, except in captive deer in South Korea introduced by import of CWD-infected animals. The surveillance for CWD in Europe has been limited. In Norway, approximately 2 100 cervids were tested for CWD in the period 2004-2015. Less than 20 of these were free-ranging reindeer (Rangifer tarandus tarandus). Norway is the last refugium for wild tundra reindeer in Europe that live in fragmented sub-populations in remote alpine regions of South Norway. In March 2016, a young adult female wild reindeer was diagnosed with CWD, representing the first detection of CWD in Europe and the first case of natural infection in reindeer worldwide. Since 2016, through enhanced surveillance, 18 free-ranging reindeers have been diagnosed in Norway along with three cases in moose (Alces alces), and one case in red deer (Cervus elaphus atlanticus) from a total of 39,496 cervids tested. Molecular analysis cannot differentiate the CWD-prions detected in reindeer from findings in North America, while prions found in Norwegian moose and red deer have an atypical character. This raises important questions concerning the disease itself (origin, pathogenesis and transmissibility) as well as its future management. CWD research conducted at the Norwegian Veterinary Institute is currently focusing on disease progression and pathogenesis, diagnostics, epidemiology and genetics. We will present and update on the surveillance and disease status two years post discovery, along with future perspectives and a brief overview of the current research projects
-
Våge, Jørn; Madslien, Knut; Vikøren, Turid; Hopp, Petter; Viljugrein, Hildegunn & Das Neves, Carlos G
[Show all 9 contributors for this article]
(2018).
CHRONIC WASTING DISEASE IN NORWAY: AN UPDATE ON SURVEILLANCE, RESEARCH AND DISEASE DEVELOPMENT.
Show summary
Chronic Wasting Disease (CWD) is an invariably fatal neurodegenerative disease of cervids, belonging to the group of transmissible spongiform encephalopathies. The disease is endemic in some areas in North America, with natural infection in different cervid species. Prior to 2016, CWD had never been reported outside North America, except in captive deer in South Korea introduced by import of CWD-infected animals. The surveillance for CWD in Europe has been limited. In Norway, approximately 2 100 cervids were tested for CWD in the period 2004-2015. Less than 20 of these were free-ranging reindeer (Rangifer tarandus tarandus). Norway is the last refugium for wild tundra reindeer in Europe that live in fragmented sub-populations in remote alpine regions of South Norway. In March 2016, a young adult female wild reindeer was diagnosed with CWD, representing the first detection of CWD in Europe and the first case of natural infection in reindeer worldwide. Since 2016, through enhanced surveillance, 18 free-ranging reindeers have been diagnosed in Norway along with three cases in moose (Alces alces), and one case in red deer (Cervus elaphus atlanticus) from a total of 39,496 cervids tested.
Molecular analysis cannot differentiate the CWD-prions detected in reindeer from findings in North America, while prions found in Norwegian moose and red deer have an atypical character. This raises important questions concerning the disease itself (origin, pathogenesis and transmissibility) as well as its future management. CWD research conducted at the Norwegian Veterinary Institute is currently focusing on disease progression and pathogenesis, diagnostics, epidemiology and genetics. We will present and update on the surveillance and disease status two years post discovery, along with future perspectives and a brief overview of the current research projects.
-
Das Neves, Carlos G; Våge, Jørn; Vikøren, Turid; Madslien, Knut; Hopp, Petter & Viljugrein, Hildegunn
[Show all 7 contributors for this article]
(2018).
Battling CWD in Norway: an update on surveillance and disease development after 2 years on the map.
Show summary
Chronic Wasting Disease (CWD) is an invariably fatal neurodegenerative disease of cervids, belonging to the group of transmissible spongiform encephalopathies (TSE). The disease is endemic in some areas in North America, where natural infections occurs in different cervid species. Prior to 2016 CWD had never been reported outside North America except in captive deer in South Korea, introduced by import of CWD-infected animals.
The surveillance for CWD in Europe has been limited, but for the period, 2018 - 2020 EU has launched a program in six member states. The program covers member states with moose (Alces alces) or reindeer (Rangifer tarandus tarandus). In Norway, approximately 2,100 cervids were tested for CWD in the period 2004-2015. Less than 20 of these were free-ranging reindeer (Rangifer tarandus tarandus).
Norway is the last refugium for wild tundra reindeer in Europe. The species is found in fragmented sub-populations in remote alpine regions of South Norway.
In March 2016, a young adult female reindeer belonging to the Nordfjella sub- population was found dying and was diagnosed as CWD positive. This case represented the first detection of CWD in Europe and the first detection of a natural infection in reindeer worldwide. Trough enhanced surveillance since 2016, 18 free-ranging reindeers have been diagnosed in Norway along with three cases in moose (Alces alces), and a case in red deer (Cervus elaphus atlanticus) from a total of 39 496 cervids tested.
Molecular analysis suggest that the reindeer prions detected are similar to findings from North America, while prions found in Norwegian moose and red deer have an atypical character. This raises important questions concerning the disease itself (origin, pathogenesis and transmissibility) as well as its future management.
CWD research conducted at the Norwegian Veterinary Institute is currently focusing on disease progression and pathogenesis, diagnostics, epidemiology and genetics.
We will present and update on the surveillance and disease status two years post discovery, along with future perspectives and a brief overview of the current research projects.
-
-
Mysterud, Atle; Viljugrein, Hildegunn & Meisingset, Erling L.
(2017).
Hjortedyr, flått og Lyme borreliose.
Hjorteviltet.
ISSN 1502-3729.
22,
p. 18–21.
-
Helgesen, Kari Marie Olli; van Son, Thijs Christiaan; Kristoffersen, Anja Bråthen & Viljugrein, Hildegunn
(2017).
Better salmon lice management through improved understanding of salmon lice counts.
-
Helgesen, Kari Marie Olli; Viljugrein, Hildegunn; Kristoffersen, Anja Bråthen; Qviller, Lars & Jansen, Peder A
(2017).
Lusekart og lusekalkulator.
-
Helgesen, Kari Marie Olli; Kristoffersen, Anja Bråthen; Viljugrein, Hildegunn & Qviller, Lars
(2017).
Mer lakselus om våren -økt trussel mot vill laksesmolt og mot vekst i næringa.
Norsk Fiskeoppdrett.
ISSN 0332-7132.
p. 50–51.
-
-
Hopp, Petter; Mysterud, Atle; Benestad, Sylvie Lafond; Vikøren, Turid & Viljugrein, Hildegunn
(2017).
Skrantesyke. Resultater av overvåkingen 2016.
-
Mysterud, Atle; Viljugrein, Hildegunn & Meisingset, Erling L.
(2016).
Flåttnytt.
Dagens næringsliv.
ISSN 0803-9372.
Show summary
Flåttbårne sykdommer øker, men ikke bare på grunn av flere hjortedyr. "Forskning viser at..."
-
Mysterud, Atle; Viljugrein, Hildegunn & Meisingset, Erling L.
(2016).
Flåttnytt. Flåttbårne sykdommer øker, men ikke bare på grunn av flere hjortedyr.
Dagens næringsliv.
ISSN 0803-9372.
p. 29–29.
-
Johnsen, Julie Føske; Viljugrein, Hildegunn; Bøe, Knut Egil; Gulliksen, Stine Margrethe; Beaver, Annabelle & Grøndahl, Ann Margaret
[Show all 8 contributors for this article]
(2016).
Passive immunity of suckling calves and associations with colostrum management routines on organic dairy farms.
-
Lyngstad, Trude Marie; Hellberg, Hege; Viljugrein, Hildegunn; Jensen, Britt Bang; Brun, Edgar & Tavornpanich, Saraya
(2016).
Fiskehelsetjenesetene - bærebjelken i overvåking av norsk fiskehelse.
Norsk Fiskeoppdrett.
ISSN 0332-7132.
p. 60–65.
-
Lyngstad, Trude Marie; Hellberg, Hege; Viljugrein, Hildegunn; Jensen, Britt Bang; Brun, Edgar & Sergeant, Evan
[Show all 7 contributors for this article]
(2015).
Routine clinical inspections in marine salmonid farms have a high capability of detecting viral haemorrhagic septicaemia (VHS) and play a key role in surveillance for freedom.
-
Gjevre, Anne Gerd; Grøntvedt, Randi & Viljugrein, Hildegunn
(2015).
Termisk avlusing av laks - dokumentasjon av velferd og effekt.
-
Vikingsdal Seland, Ingrid; Mysterud, Atle & Viljugrein, Hildegunn
(2014).
The distribution of ticks and tick-borne pathogens from coast to inland in south-east Norway?
-
Vrålstad, Trude; Strand, David; Jussila, Japo; Johnsen, Stein Ivar; Viljamaa-Dirks, Satu & Edsman, Lennart
[Show all 9 contributors for this article]
(2014).
Environmental DNA monitoring of the crayfish plague pathogen Aphanomyces astaci - news and views for research and management.
Show summary
Environmental DNA monitoring is increasingly used for detection and surveillance of diseases and invasive species in aquatic environments. Here, sampled water volumes and downstream analyses are imperative for successful detection of infrequent target organisms. We have studied the spore abundance of the crayfish plague pathogen Aphanomyces astaci (Oomycetes) in water bodies with resistant carrier signal crayfish compared to waters with susceptible noble crayfish suffering from crayfish plague. We tested two large scale filtering approaches (depth filtration and ultrafiltration, 5-100 L per sample, respectively) followed by A. astaci specific qPCR for spore quantification. Comparative analyses of crayfish and water samples demonstrated a significant positive association between A. astaci spore density in the water, pathogen prevalence in the corresponding crayfish population, and the crayfish tissue pathogen load. Signal crayfish areas typically contained low spore numbers, often less than one spore/L. In contrast, water samples from the outbreak area contained on average 43 times more A. Astaci spores/L. The sensitivity of the filtering techniques was evaluated using simulation of random events, and showed that an optimization of the spore recovery from ultrafiltration could yield a 10-fold increase in detection sensitivity. The monitoring approach is suitable for a range of research and management applications in nature and aquaculture, including studies of temporal and spatial sporulation dynamics, targeted disease surveillance, habitat evaluation prior to crayfish re-stockings, and water monitoring that can minimize disease transmission and spread. Our study emphasizes the need for optimized large volume filtering
techniques for successful eDNAdetection of infrequent target organisms.
-
Hopp, Petter; Vaz, Yolanda; Bakken, Eva Hummervoll; Kampen, Annette Hegermann; Klevar, Siv & Tharaldsen, Jorun
[Show all 7 contributors for this article]
(2014).
Optimising the sample size in the Norwegian B. melitensis surveillance programme.
-
Jansen, Peder A; Kristoffersen, Anja Bråthen; Jimenez, Daniel Delgado; Viljugrein, Hildegunn; Grøntvedt, Randi & Stien, Audun
(2014).
Beregning av smittepress av lakselus.
Norsk Fiskeoppdrett.
ISSN 0332-7132.
10,
p. 55–59.
Show summary
Det legges ned enorm innsats i telling og rapportering av lakselus i norsk oppdrettsnæring. Dette genererer store datamengder om forekomst av lakselus langs kysten. I artikkelen presenteres metoder som benytter disse lusedataene til beregning av smittpress langs kysten. Viderevises det at eksponering mot beregnet smittepress bidrart til å forutsi smitteutvikling. Det konkluderes med at lusetellingene gir viktig informasjon om lokalt smittepress.
-
Viljugrein, Hildegunn & Tavornpanich, Saraya
(2013).
Disease models and dynamics in aquaculture.
-
Strand, David; Jussila, Japo; Johnsen, Stein Ivar; Viljamaa-Dirks, Satu; Edsman, Lennart & Wiik-Nielsen, Jannicke
[Show all 9 contributors for this article]
(2013).
Environmental monitoring of the Aphanomyces astaci sporulation dynamics in large freshwater systems.
-
Rolandsen, Christer Moe; Våge, Jørn; Hopp, Petter; Benestad, Sylvie L.; Viljugrein, Hildegunn & Solberg, Erling Johan
[Show all 14 contributors for this article]
(2023).
Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (chronic wasting
disease - CWD) 2022.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) / Veterinærinstituttet.
ISSN 978-82-426-5074-0.
Show summary
Norge, skrantesjuke, CWD, klassisk CWD, atypisk CWD, hjortedyr,
elg, hjort, rådyr, villrein, tamrein, kartlegging
-
Rolandsen, Christer Moe; Våge, Jørn; Hopp, Petter; Benestad, Sylvie L.; Viljugrein, Hildegunn & Solberg, Erling Johan
[Show all 15 contributors for this article]
(2022).
Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (chronic wasting disease - CWD) 2021.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI).
ISSN 978-82-426-4951-5.
Show summary
Norge, skrantesjuke, CWD, klassisk CWD, atypisk CWD, hjortedyr,
elg, hjort, rådyr, villrein, tamrein, kartlegging
-
Rolandsen, Christer Moe; Våge, Jørn; Hopp, Petter; Benestad, Sylvie L.; Viljugrein, Hildegunn & Solberg, Erling Johan
[Show all 16 contributors for this article]
(2021).
Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) 2020.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-4761-0.
Show summary
Denne rapporten oppsummerer arbeidet som er gjennomført i 2020 for å kartlegge forekomsten av CWD, etter at sykdommen ble påvist hos villrein og elg i 2016. Den oppsummerer også totalt antall hjortedyr som er testet i perioden 2016-2020.
I 2020 ble 22 527 hjortedyr testet for CWD, og myndighetenes mål om testing av 22 000 hjortedyr ble dermed nådd. I løpet av året ble det påvist ett tilfelle av klassisk CWD hos en 8 år gammel villreinbukk på Hardangervidda og ett nytt tilfelle av atypisk CWD hos en 17 år gammel elgku i Steinkjer kommune. Totalt er det i perioden 2016-2020 påvist klassisk CWD hos 20 villrein, og atypisk CWD hos sju elgkyr og ei hjortekolle.
Prøvetakingen i 2020 omfattet som tidligere både hjerneprøve og lymfeknuter (primært svelglymfeknuter). Av de innsamlede prøvene inneholdt 72 % begge vevstypene. Dette er noe lavere enn i 2019 og 2018 med henholdsvis 78 % og 80 %.
Selv om det har vært god oppslutning om prøveinnsamlingen og det er et høyt antall testede dyr, er det utfordringer med dårlig kvalitet på en god del prøver og det er problemer med mangelfull registrering. For eksempel var 3 % av prøvene ikke merket med kommune eller område, 2 % manglet informasjon om art, og for 9 % av ville hjortedyr manglet informasjon om prøven kom fra jakt eller fallvilt.
I 2020 ble det testet i overkant av 20 % av registrerte fallvilt av viltlevende hjortedyr, noe som er en lavere andel enn ønsket. I gjennomsnitt ble over 80 % av felte villrein i de ulike villreinområdene testet, men bare for 67 % av disse ble det sendt inn både hjerne og lymfeknute. Med prøver fra både lymfeknute og hjerne vil det ta kortere tid å få kunnskap om forekomst og prevalens i områder med smitte og vi kan raskere sannsynliggjøre fravær av CWD i områder uten smitte.
Fremover er det viktig å avklare om klassisk CWD forekommer i andre områder, og særlig i områder nær Nordfjella og Hardangervidda. Et stort antall prøver er dessuten viktig for å øke kunnskapen om forekomsten av atypisk CWD hos hjortedyr.
Kunnskapen som er ervervet så langt viser at det er viktig å kjenne alder på dyrene. Dette gjelder både for klassisk og atypisk CWD. Hjorter og elger fra Fennoskandia med påvist atypisk CWD har vært gamle dyr. Det er derfor fortsatt ønskelig å aldersbestemme hjortevilt i utvalgte områder de neste årene, både fallvilt og dyr som felles under jakta. Med bedre kunnskap om aldersfordelingen kan vi med større sikkerhet beregne forekomst av atypisk CWD, og eventuelt også klassisk CWD, i ulike bestander.
-
Rolandsen, Christer Moe; Våge, Jørn; Hopp, Petter; Benestad, Sylvie Lafond; Viljugrein, Hildegunn & Solberg, Erling Johan
[Show all 17 contributors for this article]
(2020).
Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) 2016-2019.
Norsk institutt for naturforskning (NINA)/Veterinærinstituttet.
ISSN 978-82-426-4577-7.
Show summary
Denne rapporten oppsummerer arbeidet som er gjennomført i 2019 for å kartlegge forekomsten av CWD, etter at sykdommen ble påvist hos villrein og elg i henholdsvis mars og mai 2016. Den oppsummerer også totalt antall hjortedyr som er testet i perioden 2016-2019.
I 2019 ble 30 147 hjortedyr testet for CWD, og dermed ble myndighetenes mål om testing av 30 000 hjortedyr nådd. I 2019 ble det påvist to nye tilfeller av atypisk CWD, først hos en 20 år gammel elgku i Selbu kommune og senere hos en 12 år gammel elgku i Sigdal kommune. Totalt er det nå påvist atypisk CWD hos seks elgkyr og ei hjortekolle. Klassisk CWD er fortsatt kun funnet hos villrein fra sone 1 i Nordfjella villreinområde 2016-2018.
Prøvetakingen i 2019 omfattet som i 2018 og tidligere, både hjerneprøve og lymfeknuter (primært svelglymfeknuter). Begge vevstypene var inkludert i 78 % av de innsamlede prøvene. Dette er omtrent på samme nivå som i 2018 (80 %). I det store og hele har innsamlingen vært preget av god oppslutning. Selv om det er tilfredshet med det høye antall testede dyr, er det utfordringer med innsendt vev av mangelfull kvalitet og med mangelfull registrering. For eksempel var 1,9 % av prøvene ikke merket med kommune eller område, 1,5 % manglet informasjon om art, og for 10,9 % av ville hjortedyr manglet informasjon om prøven kom fra jakt eller fallvilt. Andel fallvilt som er prøvetatt er lavere enn ønsket. Fremover er det spesielt viktig å avklare om klassisk CWD er tilstede i andre områder, og særlig i områdene nær Nordfjella. Et stort antall prøver er dessuten viktig for å utrede graden av smittsomhet for de tilfellene med CWD hos elg og hjort med atypiske karakteristika. Hos disse kan ikke smittestoff påvises i lymfeknutene. Dette til sammenlikning med CWD hos villrein, der man finner prioner også i lymfatisk vev.
Kunnskapen vi har ervervet de tre siste årene viser hvor viktig det er å kjenne til alderen på dyrene som testes for CWD. Dette gjelder både for klassisk og atypisk CWD. Hjorten og elgene fra Fennoskandia med påvist atypisk CWD har vært gamle hunndyr. Som følge av denne kunnskapen, er det de neste årene ønskelig å aldersbestemme et større antall av hjorteviltet som testes for CWD, enn hva som er gjort tidligere. For fallvilt av elg, hjort, rådyr og rein er det aldri gjennomført systematiske aldersbestemmelser basert på tannsnitt. Fallvilt representerer en viktig risikogruppe for å avdekke sykdom i viltbestander. Med bedre kunnskap om aldersfordelingen hos fallvilt og felte dyr, vil det med større sikkerhet kunne beregnes forekomst av atypisk CWD, og eventuelt også klassisk CWD, dersom denne skulle dukke opp i nye bestander. I de neste 23 årene av kartleggingsprogrammet har NINA og Veterinærinstituttet derfor foreslått økt omfang på aldersanalyser av dyr som testes for CWD, både av fallvilt og dyr felt under jakt. Dette vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidig kartlegging av CWD.
I 2020 har myndighetene redusert målet om antall prøver fra 30 000 til 22 000. Dette skyldes i hovedsak at Mattilsynet i flere områder vil redusere testingen av tamrein fordi det her allerede har blitt testet et så høyt antall dyr tidligere år. Antall prøver av viltlevende elg og hjort som felles under jakt samt testing av slakt av oppdrettshjort, skal opprettholdes på omtrent samme nivå som i 2019. For fallvilt av både ville og tamme hjortedyr, er målet å få inn prøver fra så mange som mulig, kun med unntak av de som blir funnet så lenge etter dødstidspunktet at prøven ikke er egnet til undersøkelser.
-
Rolandsen, Christer Moe; Våge, Jørn; Hopp, Petter; Benestad, Sylvie Lafond; Viljugrein, Hildegunn & Solberg, Erling Johan
[Show all 16 contributors for this article]
(2019).
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) i 2016-2018.
Norsk institutt for naturforskning (NINA)/Veterinærinstituttet.
ISSN 978-82-426-3461-0.
Show summary
Skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) ble oppdaget hos villrein (Rangifer tarandus) og
elg (Alces alces) våren 2016, og hos hjort (Cervus elaphus) høsten 2017. Dette var første gang
sykdommen ble påvist i Europa. CWD forårsakes av opphopning av feilfoldede prionproteiner i
hjernen og nervesystemet. Den klassiske formen for CWD er smittsom, alltid dødelig, og har
evne til å spre seg mellom hjortedyrarter. Alvorlighetsgraden av denne sykdommen medførte at
Mattilsynet og Miljødirektoratet initierte et storstilt nasjonalt prøvetakingsarbeid fra hjortedyr.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet fikk ansvaret for å organisere
innsamlingsarbeidet og gjennomføre nødvendige analyser av det innsamlede materialet. Ved
utgangen av 2017 var det analysert prøver fra 35 794 individer. Flere funn av klassisk (smittsom)
CWD hos villrein fra sone 1 i Nordfjella villreinområde, medførte statlig vedtak om å skyte ut hele
denne delbestanden. Dette ble gjennomført vinteren 2017/2018.
Ved inngangen til 2018 var det registrert 13 tilfeller av CWD hos villrein, tre tilfeller hos elg og ett
tilfelle hos hjort. Tilfellene hos elg og hjort ble klassifisert som atypisk CWD. Dette er en type av
sykdommen som trolig oppstår spontant, primært hos eldre individer, og som antas å ikke være
smittsom, eller i så fall, ikke i samme grad som klassisk CWD. Innsamlingsarbeidet i 2018
avdekket ytterligere seks funn av klassisk CWD hos villrein. Alle disse stammet fra den statlige
fellingen i Nordfjella sone 1. Det ble også funnet en elgku med atypisk CWD i Flesberg kommune
i Buskerud.
Arbeidet med å kartlegge forekomsten av CWD hos norske hjortedyr ble ytterligere intensivert i
2018. En medvirkende årsak til opptrappingen var EUs vedtak om å initiere et europeisk
kartleggingsprogram. I 2018 ble det organisert innsamling av hjerneprøve og lymfeknuter fra elg,
hjort og villrein felt under ordinær jakt i 125 kommuner, 21 villreinområder, og
viltbehandlingsanlegg spredt rundt i landet. Innsamlingen ble utført av jegere på felte dyr. I tillegg
ble alle landets kommuner bedt om å samle prøver fra fallvilt fra alle hjorteviltarter. Det ble også
tatt prøver av slaktet tamrein fra 65 av landets 83 reinbeitedistrikter og fra annet oppdrettet
hjortevilt (hjort, dåhjort).
Myndighetenes mål for 2018 var prøver fra 30 000 individer. Formålet med innsamlingen var å
få mer kunnskap om forekomst og geografisk utbredelse av CWD i Norge. Takket være en
formidabel innsats fra jegere og representanter fra kommuner, villreinnemder, villreinutvalg,
fjelloppsyn m.m., ble innsamlingsarbeidet i 2018 svært vellykket. Totalt ble det samlet inn og
analysert prøver fra 33 656 hjortedyr. Av dette stammet prøvene fra 16 400 individer felt under
jakt, 12 461 individer fra slaktet tamrein og 3743 individer fra fallvilt. I tillegg stammet 1052 prøver
fra individer med ukjent opprinnelse.
Prøvetakingen i 2018 omfattet både hjerneprøve og lymfeknuter (primært svelglymfeknuter).
Over 80 % av de innsamlede prøvene inneholdt begge vevstypene. Dette er en vesentlig økning
fra tidligere år.
I 2018 har det også vært utøvd betydelig innsats fra Miljødirektoratet, Veterinærinstituttet og
NINA med tilrettelegging av funksjonelle merkesystemer og løsninger for innsamling av
individdata, rapportering av analyseresultater og informasjonsvirksomhet. Eksisterende
løsninger fungerer godt, og sørger for god sporbarhet og rask resultatformidling. Det er imidlertid
fortsatt forbedringspotensial med hensyn til ufullstendig merking av prøver og fortsatt utfordringer
med varierende kvalitet på hjerneprøver som sendes inn.
I 2019 er det myndighetens mål å opprettholde omfanget av overvåkingen på samme nivå som
i 2018. Dette vil gjøres innenfor rammer definert av Mattilsynet og Miljødirektoratet.
-
Bernhoft, Aksel; Torget, Vidar; Vikøren, Turid; Ørnsrud, Robin; Lyche, Jan Ludvig & Sandvik, Morten
[Show all 10 contributors for this article]
(2018).
Miljøgifter i hubro i Norge 1994-2014 - Rottegifter, klororganiske forbindelser og toksiske metaller.
Veterinærinstituttet.
ISSN 1890-3290.
2018(18).
-
-
Kristoffersen, Anja Bråthen; Qviller, Lars; Viljugrein, Hildegunn; Helgesen, Kari Marie Olli & Jansen, Peder A
(2017).
Risikomodell for kvantifisering av luseindusert dødelighet på villaks.
Veterinærinstituttet.
ISSN 1890-3290.
-
Kristoffersen, Anja Bråthen; Qviller, Lars; Viljugrein, Hildegunn; Helgesen, Kari Marie Olli & Jansen, Peder A
(2017).
Produksjon av lakselus i oppdrett, estimert lusepåslag og vurdering av luseindusert dødelighet for villaks innen produksjonsområder for oppdrettslaks.
Veterinærinstituttet.
ISSN 1890-3290.
-
Gismervik, Kristine; Østvik, Asgeir & Viljugrein, Hildegunn
(2016).
Pilotflåte Helixir-dokumentasjon av fiskevelferd og effekt mot lus. Del 1 uten legemiddel.
Veterinærinstituttet.
-
van Son, TC; Kristoffersen, Anja Bråthen; Viljugrein, Hildegunn; Helgesen, Kari Marie Olli; Qviller, Lars & Jansen, Peder A
(2016).
Forslag til håndtering av falske positive og negative lusetellinger ved lave lusetall.
Veterinærinstituttets rapportserie.
-
Grøntvedt, Randi; Nerbøvik, IKG; Viljugrein, Hildegunn; Lillehaug, Atle; Nilsen, Hanne Katrine & Gjevre, Anne Gerd
(2015).
Termisk avlusning av laksefisk - dokumentasjon av fiskevelferd og effekt.
Veterinærinstituttet.
ISSN 1890-3290.
-
-