English version of this page

Proteasegruppen (ProTarg)

Forskningsgruppen ProTarg studerer de enzymene som spalter proteiner. Slik spaltning er irreversibel og disse enzymene er derfor potensielle målmolekyler for legemidler. Derav navnet: ”PROteases as pharmacological TARGets”!

Om gruppen

Vårt hovedfokus er proteolytiske enzymer og spesielt undergruppen cysteinproteaser (inkl. legumain, cathepsiner og caspaser). Når disse enzymene spalter proteiner (substrater) kan flere ting skje. For eksempel kan spalting av proteinet føre til aktivering, mediatorer kan frisettes eller proteinet kan bli nedbrutt til inaktive peptider og aminosyrer. Uansett så er dette irreversible reaksjoner: Cellene må syntetisere nye proteiner for å erstatte de som er spaltet. Det viser seg at proteolytiske enzymer er involvert i betennelsesprosesser (inflammasjon) og sykdommer som kreft og aterosklerose. Derfor er det å hemme enzymene med legemidler en interessant strategi for behandling. Proteolytiske enzymer er ansvarlige for «kontrollert celledød». Det at celler dør på en kontrollert måte er svært viktig og hvis denne kontrollmekanismen svikter kan ukontrollert cellevekst skje og kreft oppstå. Likeledes kan celler dø hvor de egentlig burde leve videre. Hvis dette skjer i hjernen så kan det føre til nevrodegenerative lidelser som Parkinsons sykdom og Alzheimer. Hvis vi bedre forstår hvilke roller proteasene spiller i disse sykdommene, så håper vi å kunne behandle med legemidler på en mer rasjonell måte. Det er dette vi vil studere i ProTarg (= «Proteolytic Enzymes as Drug Targets»)!

Prosjekter

Noen konkrete problemstillinger som vi mener er interessante i våre prosjekter:

  • Er høyt uttrykk av cysteinproteaser knyttet til utviklingen av kreft og aterosklerose?
  • Hvordan er samspillet mellom proteasene og kroppens egne hemmere (cystatiner) i normale celler og i kreftceller?
  • Er legumain (eller cystatin E/M) av prognostisk verdi ved kreft og aterosklerose?
  • Hva er substratene for cysteinproteasen legumain? – og hva er de cellulære konsekvensene av legumainaktivitet?
  • Er legumain involvert i programmert celledød (apoptose)?
  • Kan legumain fungere som et farmakologisk målmolekyl for å stanse progresjonen av kreft?

Samarbeid

Vi har forskningssamarbeid med forskningsgrupper ved andre avdelinger ved Farmasøytisk institutt, Oslo Universitetssykehus (OUS; Radiumhospitalet og Rikshospitalet), og internasjonale institusjoner.

 

 

 

 

Publisert 9. nov. 2010 00:07 - Sist endret 3. nov. 2016 10:14