Gentester kan skape stress og uro. Men de kan også avdekke syksomsrisiko. Hva gjør vi dem dem?

Gentester florerer på nett til en billig penge. Er vi godt nok rustet til å tolke resultatene?

«Jeg står på lykkepiller som på ingen måte passer mine gener. Kan jeg stole på informasjonen fra gentesten jeg tok? Og hva gjør jeg nå?».

«Marianne» er pasient hos fastlege, Yury Kiselev, og har kommet til en vanlig legekonsultasjon. Via internett har hun bestilt seg en genetisk test, på folkemunne kalt gentest. I rapporten står det at hennes gener gir både bedre, og dårligere, effekt av den samme medisinen mot depresjon. Kan dette være riktig?

 

Lege Yury Kiselev, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og farmasøyt Anne Gerd Granås, professor ved Farmasøytisk institutt, ønsket å lære mer om hva genetiske tester gir svar på om helserisiko og riktig legemiddelbruk.

Den modigste av artikkelforfatterne, den russiskfødte legen, bestilte en omfattende gentest på nettet for 1700 kroner. Og svaret...?

Les artikkel i Aftenposten Viten.

Publisert 31. okt. 2017 10:21 - Sist endret 31. okt. 2017 10:21