Feiret unge forskere i toppklasse

Realfagsforskere ved UiO stakk av med rundt en fjerdedel av potten på 450 millioner kroner som Forskningsrådet har øremerket unge forskere. Tirsdag ble de 15 forskerne feiret.

Dekan Morten Dæhlen (bak helt til venstre) og forskningsdekan Svein Stølen (bak helt til høyre) er stolte av sine unge toppforskere. Bak fra venstre Melissah Rowe, Sanne Boessenkool, Are Raklev, Marianne Hiorth, Ragnhild Eskeland. Foran fra venstre Pål Trosvik, Melinka Butenko, Heike Fliegl og Hans-Petter Hersleth.

-Gratulerer alle sammen med god forskning. Konkurransen var hard og vi er strålende fornøyd med å ha fått gjennomslag for så mange av våre prosjekter, sa dekan Morten Dæhlen til forskerne og andre fremmøtte på markeringen.

Han mener dette er et viktig steg på veien mot målet om å være en av Europas mest attraktive realfagsmiljøer.

-Det er dere som skal drive fram de nye sentrene for forskning på internasjonalt toppnivå. Jeg vil oppfordre dere allerede nå til å tenke framover.

De 15 forskertalentene jobber med alt fra å finne verktøy som kan bidra til å løse store mysterier som fysikkens mørke materie til å finne kunnskap som kan gjøre planter mer tilpasningsdyktige til klimaendringene.

Nederst i saken kan du se en kort beskrivelse av de enkelte prosjektene.

9 av forskerne var til stede på feiringen. Også de er veldig godt fornøyde med at de nå er sikret forskningsmidler til sine prosjekter for 3-4 år fremover.

-Det er veldig hyggelig å bli satt pris på, sa Marianne Hiorth, en av de talentfulle forskerne.

Melinka Butenko (til venstre) og Ragnhild Eskeland gleder seg over å ha nådd fram i den sylskarpe konkurransen om forskningsmidlene. Bak Are Raklev og Marianne Hiorth.

Ekstra honnør til IBV

Dæhlen gir ekstra honnør til Institutt for biovitenskap (IBV). Hele 7 av de 15 forskerne har nemlig tilknytning til IBV. Professor Nils Christian Stenseth ved IBV påpekte at de unge forskere både utfordrer og inspirerer de etablerte forskere - noe han setter stor pris på.

Til sammen får 64 unge forskere 450 millioner i støtte gjennom forskningsprogrammene FRIPRO og Fellesløftet.15 av disse er realfagsforskere ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Naturhistorisk Museum. 6 av dem er kvinner.

Også forskningsdekan Svein Stølen er stolt av de unge realfagsforskerne.

-Det er flott at de nå får en mulighet til å få testet ideene sine, sier Stølen.

Både Stølen og Dæhlen roser Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementets satsing på unge forskere gjennom programmene Fellesløftet og FRIPRO. De var også representert på feiringen.

Sanne Boessenkool (til venstre) med sønnen Sverre og Melissah Rowe med datteren Obi. De mener det fint lar seg gjøre å kombinere livet som småbarnsmødre og drive toppforskning.

-Trenger fornyelse

-Det er flotte initiativer. Som regel er det de etablerte forskerne som får midler fra det offentlige gjennom ulike forskningsprogrammer. Men vi trenger fornyelse og da må vi aktivt rekruttere flere unge talentfulle forskere, sier Stølen som mener det er strengt nødvendig for å nå målet om å ha et forskningsmiljø i internasjonal toppklasse.

-Det er hyggelig å gjøre stas på unge talenter.  Jeg gleder meg til å se resultatene av forskningen, sa Hilde Jerkø, avdelingsleder for Avdeling for medisin, naturvitenskap og teknologi i Forskningsrådet

Har fulgt opp innspill

Hun påpekte at Forskningsrådet tidligere har fått tilbakemelding på at det har vært for lite satsing på unge forskere, på frie prosjekter og på livsvitenskap. Med disse programmene mener hun man har kommet et langt stykke på vei.

UiOs eier, Kunnskapsdepartementet, var representert ved avdelingsdirektør Jana Weidemann.

-Dere gjør en stor innsats, ikke bare for Universitet i Oslo men også for landet. Deres arbeid er ikke minst viktig for utvikling av en grønn verden, sa Weidemann som oppfordret forskerne til å søke på internasjonale programmer som ERC og Horizon 2020.

 

Forskernes prosjekter

Are Raklev

Are Raklev

Det mest spennende med fysikk er letingen etter nye fenomener. Prosjektet vil utvikle programvareverktøy for å utforske nye modeller med hjelp av de enorme mengdene data som genereres av moderne eksperimenter. Vårt mål er at disse verktøyene skal bli svært viktige i søket etter ny fysikk, for eksempel i arbeidet med å fastslå egenskapene til det største mysteriet av dem alle, nemlig mørk materie.


Erik Adli

Prosjektet omhandler neste generasjons høyenergi-partikkelfysikkeksperimenter; lineære kollisjonsmaskiner. Elektron- og positronstrålene som vil kollidere mot hverandre i en slik maskin må være av eksepsjonelt god kvalitet, med en stråletykkelse på rundt en nanometer.

I dette prosjektet vil vi videreutvikle metoder for å oppnå ønsket strålekvalitet i lineære kollisjonsmaskiner.  Vi vil også studere hvordan teknologien utviklet for en slik kollisjonsmaskin kan brukes i andre anvendelser, f.eks. partikkelterapi.


Sanne Boessenkool

Hovedmålet med prosjektet vårt er å forstå effektene av vikingenes handel og landbruk på den genetiske sammensetningen av dyr og planter ved hjelp av de nyeste teknologiske fremskritt innen genetisk forskning.

Vi vil sammenligne DNA i arkeologiske og moderne planteprøver (lin og bygg) og dyreprøver (hest) fra forskjellige steder, og også se på funksjonalitet og effekten dette kan ha hatt i nåtidens varianter.


Ragnhild Eskeland

Dette prosjektet fokuserer på å forstå mekanismene bak regulering av genutrykk i cellekjernen. Me vil bruke spesial mikroskop til å studere bevegelse av gener i levande embryoniske stamceller frå mus.

Ved å samanlikne bevegelsen til genet med kva protein som sit på genet til ulike tider kan me finne samanheng mellom genets aktivitet og kva faktorar som er innvolvert. Forståing av desse mekanismane kan gje oss kunnskap om korleis gener er feilregulert i sjukdommar som kreft.


Pål Trosvik


I dette prosjektet vil vi benytte oss av det siste innen teknologi for DNA-sekvensering for å gi en detaljert beskrivelse av hvordan bakteriesamfunnet i spedbarn forandrer seg fra dag til dag.  Vi skal også undersøke hvordan endringer i sammensetningen av bakteriesamfunnet påvirker det totale repertoaret av bakterielle gener som bidrar med viktige funksjoner i barnets fysiologi.

Vi håper å utvikle statistiske og matematiske modeller som identifiserer faktorer som påvirker tarmfloraen hos spedbarn. Vi er spesielt interessert i tilstedeværelsen av bakterier som kan virke stabiliserende eller destabiliserende på bakteriesamfunnet, og i å kunne forutsi om tarmfloraen utvikler seg i en normal retning.


Melissah Rowe

Alle organismer er utsatt for sykdom. Kjønnsceller er heller ikke immune mot angrep, og ulike sykdomsorganismer i sædvæsken kan redusere spermiekvaliteten med påfølgende konsekvenser for hannens fertilitet. Slike sykdomsorganismer kan også overføres seksuelt til hunnen (seksuelt overførbare sykdommer) og redusere hennes fruktbarhet.

Dette prosjektet kombinerer organismebaserte og molekylære tilnærminger for å øke vår forståelse av bakteriers rolle i evolusjonen av sædvæsken hos fugl og de faktorer som reduserer bakterieinduserte spermieskader og transmisjonen av seksuelt overførbare sykdommer.


Melinka Butenko

Planter kan ikke forflytte seg. Derfor må de tilpasse seg forandringer i miljøet på en effektiv måte. I prosjektet vil vi undersøke signaliseringsmekanismer rundt celleseparasjonen og stamcellene til vårskrinneblom.

Vi vil bruke kunnskapen vi får til å modifisere planter slik at de blir bedre rustet for å takle miljøpåvirkninger og vokse bedre.


Marianne Hiorth

Prosjektet dreier seg om å utvikle et nytt administrasjonssystem basert på bioadhesive fluorholdige nanopartikler. De bioadhesive nanopartiklene skal kunne feste seg til tennene eller munnhulen og sakte slippe ut fluor.

Partiklene vil forhåpentligvis kunne gi befolkningen bedre tannhelse ved å beskytte både mot både karies og erosjon av tennene.


Hans-Petter Hersleth

De fleste proteiner opptrer ikke alene, men trenger å samhandle med andre proteiner for å få utført sin oppgave.

Prosjektet går ut på å finne ut hvordan visse proteiner involvert i elektronoverføringer gjenkjenner hverandre, og hvor spesifikke og selektive de er med hensyn på valg av partner. Et hovedfokus vil være på å løse strukturen av disse proteinene og kompleksene mellom dem.


Heike Fliegl

Dette prosjektets mål er å utvikle nye beregningsmetoder for å estimere hydrogenbindningsstyrker i store molekyler ved hjelp av lokale magnetisk induserte strømmer.

Kunnskap om hydrogenbindningsstyrker i slike store biomolekyler vil gi bedre forståelse av hydrogenbindningsvekselvirkninger i store molekylære systemer og dermed åpne nye muligheter for å forstå enzymatiske og biokjemiske prosesser.

Dette kan føre til design av nye og mer effektive legemidler, som antibiotika. Dette har høy samfunnsrelevans.


Fabrice Eroukhmanoff

Min forskning forsøker å utvikle en helhetlig forståelse av evolusjon av genomisk arkitektur ved hybrid artsdannelse, et emne i mangel av empiriske data. Prosjektet mitt vil fokusere på genomiske beskrankninger som påvirker evolusjon av hybrider, samt de mekanismene som kan stabilisere genomet etter hybridisering. Jeg vil bruke den italienske spurven som modellorganisme, én av to fuglearter man vet har oppstått ved hybridisering.


Patrick Riss

Bruker “Novel PET radiotracers” for å studere nevrokjemiske prosesser i dyr og mennesker.


Henrik Forssell

Prosjektet skal utvikle nye matematiske modeller og redskaper for representasjon og manipulering av databaser.

Disse skal være bedre egnet enn dagens med hensyn til å utvikle anvendte løsninger for dataintegrasjon, spesielt innenfor det nye feltet kalt ontologibasert datatilgang.


Jorrit Leenaarts

Identifisere energi og massetransport gjennom solens ytre atmosfære ved hjelp av numerisk modellering og samt observasjoner gjort fra bakken og verdensrommet.


Vervaeke Koen

Forsker innen nevrovitenskap og har tverrfaglig kompetanse i bildeteknikker og elektrofysiologi .


 

Av Gunhild M. Haugnes
Publisert 12. mars 2014 14:24 - Sist endret 22. feb. 2016 12:28