Aktuelle forskningssaker - Side 3

Publisert 21. juli 2016 13:31

Det kan være mer flått i områder med mye hjortedyr, men det trenger ikke å bety at det er flere tilfeller av Lyme borreliose! Økningen i antall flått skyldes flere faktorer enn bare hjortedyr viser en ny studie gjort av Atle Mysterud.

Fjelltur i sommer? Bruk smarttelefonen for å finne ut mer om geologiske forhold der du er med appen Norges Geologi, her fjellovergangen Trollstigen, Rauma, Møre og Romsdal. Foto: colourbox.no
Publisert 29. juni 2016 12:33

Er du på ferie i Norge i sommer, er interessert i den geologiske historien til området du befinner deg i, og har en iPhone/iPad? Da kan du sjekke ut den nye gratis appen Norges Geologi, utviklet av Kjetil Indrevær, postdoktor ved Institutt for geofag.

Portrettbilde
Publisert 23. juni 2016 13:06

Fysiker Anne Bergsaker håper å bidra til å redde verden gjennom å finne ut hvordan man kan lagre CO2 i kritt under bakken.

Kjersti Gisnås på feltarbeid i Jotunheimen. Dette var endel av arbeidet med å utarbeide et permafrostkart for Norge. Foto: Inst. for geofag/Kjersti Gisnås
Publisert 21. juni 2016 15:44

Permafrosten forsvinner flere steder i landet, noe som øker faren for steinsprang og utslipp av klimagasser. Men hvor er risikoen størst? Et nytt kart gir bedre oversikt.

3D visualisering i forskning: En 3D-representasjon av Daugaard Jensen breens høydeendringer fra 1987 til 2014. Bildet er fra 1987 ortofoto og høyde endrer farge. Skalaen går fra 1 til 0,5 meter per år . Data og forskjeller er beskrevet i Scientific Data (Korsgaard, Nuth et. al. 2016)
Publisert 13. juni 2016 09:30

Nylig foretok en dansk-norsk forskergruppe re-prosessering av tusenvis av flyfoto av Grønlands kystlinje til en 3D modell. Med den kunne de fastslå nøyaktig grenser for innlandsisen på 1970- og 80-tallet, og for eksempel måle endringer i bremassen. Dataene er fritt tilgjengelig for alle.

Bilde av senteret av kraterrekken Laki. Til forskjell fra en mer eksplosiv vulkan er Laki et system som danner mer langstrakte formasjoner. I 1783 var det et utbrudd her som rammet hele Europa. Foto: Wikimedia Commons
Publisert 4. juni 2016 08:32

I 1783 tok den særegne islandske kratervulkanen Laki livet av tusenvis av mennesker i Vest-Europa. Et nytt utbrudd kan komme når som helst – for eksempel i dag eller om 500 år.

Publisert 2. juni 2016 15:16

Kavliprisen i astrofysikk 2016 deles mellom forskerne bak oppdagelsen av gravitasjonsbølger. 

person foran bygning
Publisert 26. mai 2016 17:08

Sunniva Siem har sammen med sine forskerkompanjonger kapret ideprisen! De har utviklet en mer effektiv og miljøvennlig måte å produsere astat, verden sjeldneste grunnstoff. Astat har nemlig egenskaper som kan gjøre stoffet til et viktig våpen i fremtidig kreftbehandling.

Publisert 9. mai 2016 14:55

Apollon: Om noen år kan du selge strøm til fellesnettet, bruke el-bilen som kraftverk og la strømleverandøren styre vaskemaskinen din.

Publisert 9. mai 2016 10:09

Hvert år dør over 100 000 av kolera. Mennesker med blodtypen 0 er overrepresentert, og forskning ved Kjemisk institutt viser at årsaken er giftstoffet koleratoksin. [titan.uio.no]

Iskjerner tatt fra breer på Grønland og Antarktis avslører fortides miljøkriser. Foto: Michael Sigl
Publisert 4. mai 2016 12:55

Den nordlige halvkule var to-tre grader kaldere sommeren 536. Forskerne er på sporet av hva det kan skyldes. De har mellom annet studert isbrekjerner, samt sett etter historiske kilder. 

portrett
Publisert 29. apr. 2016 14:02

Trond H. Torsvik har blitt tildelt Arthur Holmes Medal & Honorary Membership på en konferanse i regi av European Geosciences Union i Wien.

Publisert 25. apr. 2016 10:46

Forskere ved Kjemisk institutt har laget batterier som kan lades opp tusen ganger raskere enn i dag. Håpet er å kunne bruke dem i fremtidens miljøvennlige busser. Første stopp er ladbare betalingskort.

Publisert 18. apr. 2016 15:37

Tørr munn ødelegger tennene. Nå kan spesialdesignete nanopartikler sørge for at slimhinnene i munnen forblir konstant fuktige.

Publisert 4. apr. 2016 14:50

– Om tjue år tror jeg de kommer til å riste på hodet av hvordan vi bruker cellegift og andre medisiner i dag, sier kjemiforsker Reidar Lund.

Fotokollage som viser ansatte og andre i CEED. Kollage: Abigail Aller‎, Foto Aller m.fl. 
Publisert 29. mars 2016 12:30

For tre år siden startet CEED som et SFF ved UiO. Her er et lite tilbakeblikk med Trond H. Torsvik, en nøkkelperson fra søknadsprosess og som senterets direktør frem til nylig. Fra 1. mars tok Carmen Gaina over som direktør, og han får mer tid til forskning.

portrettbilde
Publisert 18. mars 2016 11:12

Roger Antonsen er aktuell som Aftenpostens nye matematikkspaltist og vil gjenopplive fascinasjonen for faget som mange synes er vanskelig. Antonsen nekter å godta en slik merkelapp.

Hvordan skille menneskeskapt karbon fra resten av karbonsyklusen? Det har forskerne Hellevang og Aagaard funnet en modell for. Illustrasjon: Colourbox.
Publisert 29. feb. 2016 16:23

Siden den industrielle revolusjon har mennesket påvirket karbonkretsløpet. Men i hvor stor grad? Forskerne Helge Hellevang og Per Aagaard har laget en enkel matematisk modell for å skille mellom kildene til karbondioksid i atmosfæren. De er ikke i tvil om at det menneskeskapte karbonutslippet øker.

portrettbilde
Publisert 25. feb. 2016 11:02

Han trives best bak et hundespann i fint driv over kritthvite fjellvidder. Men Sverre Arne Sande liker også å holde i tømmene i Seksjon for farmasi.

Publisert 15. feb. 2016 15:18

Rolf Vogt på titan.uio.no. Nedgangen i sur nedbør er en solskinnshistorie! - og viser hvordan faktabasert kunnskap kan brukes til å få til internasjonale forpliktenende avtaler om reduksjoner av utslipp av skadelige stoffer. Men, som alltid har dette positive inngrepet andre negative effekter som en kunne ha forutsett - og dermed tilpasset oss til i forkant.  

Publisert 12. feb. 2016 09:11

Da forskerne ved Kjemisk institutt simulerte de ekstremt sterke magnetfeltene som finnes rundt hvite dvergstjerner, oppdaget de en ny type kjemisk binding som burde eksistere i teorien. Nå begynner jakten i verdensrommet, for å bekrefte at den nye kjemiske bindingen finnes i virkeligheten.

Publisert 9. feb. 2016 13:12
portrettbilde
Publisert 5. feb. 2016 15:04

Informatikkprofessor Kristin Braa har alltid vært en kriger. Nå er det det gode helsedatasystemer til landsbyboere i u-land som er hennes store kampsak.

ENORME VERDIER: Med høstens priser kan Barentshavet skjule olje for tusen billioner kroner. Goliatfeltet utenfor Hammerfest er det første området på norsk sokkel der olje fra triastiden pumpes opp. Her er  oliatplattformen på vei inn til Hammerfest april 2015. Den er verdens største i sitt slag og spesialkonstruert for tøffe forhold i Barentshavet. Foto: NTB/Scanpix
Publisert 1. feb. 2016 16:53

Fjellene på Svalbard kan løse gåten om hvor oljen er i Barentshavet. Første steg er å beskrive hvordan havbunnen så ut den gangen fiskeøglene regjerte i havet.

FEMTI METER HØY: De fleste breene i  verden er klassiske kalvebreer, slik som Lilliehöökbreen helt nord på Svalbard. Fronten på denne breen er to kilometer bred og nesten femti meter høy. Hver gang den kalver, høres enorme drønn over hele fjorden. Nå har forskere undersøkt en type breer som oppfører seg på en helt annen måte. Foto: Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2016 16:53

Mange breer på Svalbard oppfører seg svært forskjellig fra andre breer i verden. De ekspanderer voldsomt i noen år, trekker seg kjapt tilbake – for så å stå stille i femti til hundre år – før de eser ut igjen.