Energisk matematiker uten risiko

Han hevder han er et beskjedent gudsord fra landet, som ikke tar sjanser. Men også Fred Espen Benth har vært på glattisen.

Det er hektiske dager for Fred Espen Benth. Et CAS-prosjekt på Det Norske Videnskaps-Akademi skal avsluttes og et endringsmiljø skal starte opp.

Foto: Gunhild M. Haugnes

-De andre forskerprofilene er jo kjendiser, de har utrettet noe. Jeg skjønner ikke hvorfor du kontaktet meg, sier en lett hoderystende Fred Espen Benth mens han viser vei inn i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.

Det siste året har han jobbet i det ærverdige bygget fra 1887, omgitt av byster og malerier av fornemme vitenskapsmenn som Fridtjof Nansen og Albert Einstein.

Men Benth har ikke så mye tid til å titte på dem. Det nærmer seg nemlig avslutning på CAS-prosjektet, som han leder sammen med Giulia Di Nunno. Centre for Advanced Study (CAS) er et grunnforskningsinstitutt hvor fremragende forskere fra Norge og andre land blir invitert til å tilbringe et år.

Vindkraft gir usikkerhet

Benths CAS-prosjekt handler om å utvikle matematiske modeller for å beregne risikoen i energibransjen, som følge av vær og vind – og ikke minst økt bruk av fornybar energi.

Modellene tar hensyn til at usikkerheten i prisene blir større når det innføres mer vindkraft. Vindkraft må brukes med en gang, fordi den er vanskelig å lagre. Når det er mye vind produseres mye kraft, og strømmen blir billig. Den blir tilsvarende dyrere når det er lite vind.

-Vi sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Det er det som er morsomt med forskning, sier han.

Endringsmiljø i startgropa

Noen av disse spørsmålene håper han å finne svar på gjennom det nystartede endringsmiljøet STORE.

Her deltar flere matematiske miljøer og man vil se på flere komponenter innen uforutsigbarhet i energibransjen. Det handler blant annet om anvendt framtidsrettet matematikk, forståelse for risiko, vindkraft, kabler mellom Norge og Tyskland og energi som selges over børs.

-Vi tar inn hele parasollen av problemer. I dette arbeidet utvikler vi teori som kan spores tilbake til integrasjon og derivasjon, begreper som mange kjenner igjen fra matematikken på videregående skole, sier Benth som er glad for at STORE kom med som endringsmiljø nærmest på overtid

- Vi skal vise at vi er verdt tilliten.

Latskap og tilfeldigheter

Med en ingeniørfar og en mor med matematikk-hode, kan det ikke sies å være noen bombe at Fred Espen Benth ble matematiker. Selv mener han imidlertid det skyldes latskap og tilfeldigheter.

-Jeg likte alle fagene, men jeg mente det var et sikkert kort å velge realfagslinjen.

Deretter føltes det naturlig å satse på realfag på UiO.

-Universitetet var et litt skummelt sted. Jeg ville unngå å havne i et politisk studentmiljø med lilla skjerf og det hele. Vi fra bygda hadde nok et i overkant stereotypt bilde av hvordan tingene var, humrer han.

IT-studier var i vinden på slutten av 80-tallet, og det var det Benth siktet på. Men så ble det krise i bransjen, og et kurs i numerisk analyse satte ham på sporet av matematikken.

-Det var nok litt latskap også. Matematikk var faget med færrest innleveringer, sier han og setter opp et stort smil.

Inspirert av Øksendal

Etter fullført cand. scient. grad var tanken å bli realfagslærer. Men da han fikk Bernt Øksendal som veileder bestemte han seg for å satse på en doktorgrad i stokastiske partielle differensialligninger.

-Hva er det?

-Det handler om analyse av fysiske fenomener som for eksempel turbulens. I de fleste tilfeller vil det være tilfeldige variasjoner, eller slakk kan du si. Jeg utviklet matematiske modeller som tar med dette i beregningene, sier han.

Norsk Regnesentral ble neste stopp. Her jobbet han med geostatistikk, bearbeiding av seismikkdata for oljeindustrien. Etter dette kunne Benth sikkert fått en lukrativ karriere i oljeindustrien, men forskningen hadde tatt ham. Så i stedet gikk turen til Danmark og MaPhySto, hvor det ble forskning på stokastisk analyse innen økonomi/finans.

Vel tilbake til UiO fikk han være med på et SFF (Senter for Fremragende Forskning) som handlet om å modernisere matematikken basert på samspill mellom teori, databeregninger og bruksområder. Det varte i 10 år.

Oljefondet og strukturerte produkter

Benth blir ofte oppringt av økonomipressen som vil ha uttalelser om alt fra oljefondet til nerder og aksjeroboter på børsen.

-Oljefondet ser ut til å være bra drevet, men de burde spurt oss mer. Vi har et svært kompetent miljø innen økonomisk finans.

Han vitnet også i en rettssak om strukturerte finansprodukter, den såkalte Longvik-saken. Benth uttalte blant annet at produktene var langt mer risikable enn selgeren hadde gitt uttrykk for overfor kunden.

-Hvordan skal en vanlig norsk bankkunde ha noe forhold til rentemarkedet i Japan, for eksempel. Mange tenker det er som på 50-tallet og tror at banken vil ditt beste. Men de er selgere, som får provisjon hvis de får prakket på deg finansprodukter.

Knausgårds boligfelt

For to år siden ble han kontaktet av «På nattbordet»-spalten i Dagens Næringsliv.

Litteratur er en av Benths store lidenskaper. Og Knut Faldbakken, Knut Hamsun, Dag Solstad og Milan Kundera er blant favorittene. I intervjuet forteller han at han har lest Karl-Ove Knausgårds Min Kamp.

-Jeg har ikke bøker på nattbordet, så det var litt jug. Der er det bare bilder av kona og dattera pluss ei vekkerklokke. Men jeg leste Min Kamp, alle de seks bøkene - og ble veldig oppslukt. Jeg kjente meg godt igjen, ikke minst i miljøbeskrivelsene fra boligfeltet, sier han.

Da tenker han på boligfeltet der han vokste opp på Elverum. Sammen med de andre ungene var han ute hele dagen. Det var fri lek – krig, ski, skøyter og fotball. En drømmeoppvekst, mener han.

På glattisen

Mens han gikk på videregående ble han med på Elverums førstelag i ishockey – et lag solid plassert på bunnen av 4. divisjon.

-Det hendte vi vant. Men det var stort sett på hjemmebane - når det var 20 minus. Det taklet ikke de andre lagene så godt

En gang reiste hockey-gjengen med buss for å spille mot Frisk Asker. De ble enige om at hvis de unngikk tosifret tap skulle de bevilge seg pizza på vei hjem.

Det var tosifret etter fem minutter!

-Men gøy var det. Noen må jo vinne kampen om å være dårligst i sport også, gliser han og sikter til matematikerkollega Paul Arne Østvær, som har slått Ole Einar Bjørndalen i skiskyting.

Andre ungdomsaktiviteter var å lytte til Imperiet, REM og Rainmakers på BBC Radio. Benth bedyrer imidlertid at han var et uskyldig gudsord, som gjorde lite galt.

Matematikk-romantikk i Kautokeino

-Den gjengen jeg hang med var nok sent ute med det meste - alkohol, festing og damer.

Men dame ble det. Han er gift med Jurate Saltyte-Benth - statistiker, fra Litauen og nå forsker på Ahus.

-Vi møttes på en matematikk-konferanse på Beitostølen. Mange tenker nok at det er utrolig nerdete, men vi syntes det var veldig romantisk.

Så ble det en periode med flørting på Internett, før de ble et par to år etter på en konferanse i Kautokeino. De har også skrevet to fagbøker sammen.

-Har du en forskerdrøm?

-Det må være å finne nye egenskaper i modellene vi ser på, strekke grensene så langt det er mulig.

Risikoaversjon

-Hva med faglige forbilder?

-Da vil jeg trekke fram kollega Bernt Øksendal og danske Ole Barndorff-Nielsen. De er begge godt opp i årene. Likevel har de beholdt den barnslige evnen til å leke og glede seg over nye resultater. De er entusiastiske, som brennende lys.

-Har du gjort noe sprøtt eller spesielt som ikke mange vet om?

-Tja, det imponerer vel ingen at min datter lurte meg til å kjøre den svarte løypa på Skeikampen. Jeg er nok ikke en type som hopper i fallskjerm eller finner på andre sprø ting. Jeg jobber kanskje for mye med risikoanalyse til daglig til å ta for store sjanser selv. Den største risikoen jeg har tatt er nok å gifte meg og få barn, smiler han.

Sjekk våre andre forskerprofiler her

Emneord: Matematikk, Stokastisk analyse/Finans - forsikring og risiko Av Gunhild M. Haugnes
Publisert 27. mars 2015 08:34 - Sist endret 27. mars 2015 11:27