Sterk forsking, sterke meninger

Finn en nisje, vær tverrfaglig og skaff deg internasjonalt nettverk. Det er Nils Chr. Stenseths råd til unge forskerspirer. Selv fikk han det avgjørende rådet fra gymnaslærer Staalesen.

Nils Chr. Stenseth ble tidlig fascinert av planter og dyr – og liker seg godt i urtehagen utenfor Kristine Bonnevies hus på UiO.

Foto: Gunhild M. Haugnes

-Den er veldig karismatisk og har ekstreme egenskaper. Plutselig kan den sprette opp som ei springfjær – sint som bare det, smiler Stenseth.

Hva han snakker om? Lemen selvfølgelig.

Av alle dyr han gjennom sin lange karriere har stiftet bekjentskap med, er det den hissige gnageren han trekker fram som sin favoritt.

Klimaendringer fjernet lemenår

Lemenet var noe av det første han begynte å forske på, og han har fulgt opp den interessen gjennom hele karrieren.

I 2008 publiserte han en artikkel i Nature som vakte stor internasjonal interesse. Stenseth og hans medarbeidere påviste en sammenheng mellom klimaendringer og slutten på de regelmessige lemenårene. Lemenet er sentralt i fjellets økosystem. Det at det ikke har vært regelmessige lemenår siden 1994 har hatt dramatiske konsekvenser for fjellrev og en rekke andre arter.

Sammen med russiske, amerikanske og italienske forskere forsøker han nå å forstå gnagerens evolusjonære historie gjennom siste istid.

Nerdete og opprørsk

Frøet som skulle gjøre ham til en av UiOs mest meritterte forskere ble sådd tidlig. Han vokste opp på Greåker i Østfold, hvor han var nærmeste nabo til en bondegård. Her fikk han se livets dynamikk på nært hold.

­­­-Hvordan var du som gutt og ungdom?

- I tillegg til at jeg var godt over snittet interessert i natur, så var jeg nok en litt nerdete type. Samtidig var jeg opprørsk. Jeg stilte lærere og andre vriene spørsmål, og var sikkert en pest og en plage, sier Stenseth og gliser i det viltvoksende skjegget.

Da presten i en religionstime uttalte at i motsetning til andre verdensreligioner så hadde kristendommen bare én gud var Stenseth raskt på pletten.

-Jeg sa at i kristendommen har vi jo tre guder - Gud, Jesus og Den hellige ånd. Presten svarte ikke på det, men ble rasende og forlot klasserommet.

På den tiden leste Stenseth mye av det de intellektuelle i Praha skrev på 60-tallet, ikke minst mange artikler i Syn og Segn.

Brandes-opprør

Som elev ved Sarpsborg Gymnas gikk han i bresjen for å revitalisere skolens gymnassamfunn. De var en gjeng med sterke meninger, og blant annet nektet de å lese pensum i litteraturhistorie. I stedet leste de den danske litteraturkritikeren Georg Brandes, som gikk til angrep på alt som hindret den frie forskningen og den frie tanken.

- Mer enn 100 elever kom på møtene vi hadde hver lørdag kveld, og vi diskuterte litteratur og filosofi i og utenfor timene. Jeg måtte stadig inn til rektor for å forklare meg, men egentlig tror jeg han var meget fornøyd med oss. Og alle fikk gode karakterer på eksamen i norsk.

Lærerens råd avgjorde

På gymnaset hadde han det han beskriver som en fantastisk lærer i matematikk og naturfag, nemlig Lektor Staalesen. For elevene sine hadde han ikke noe fornavn.

-Han var engasjert og en veldig god rollemodell.

Staalesen ble avgjørende for Stenseths yrkesvalg. Foreldrene ville helst at han skulle bli lege eller sivilingeniør, men han var ikke særlig lysten på det.

Greåker-gutten fulgte i stedet Staalesens råd og skaffet seg hovedfagskompetanse innen matematikk, og hoppet så, slik planen var, over til zoologi.

-Jeg har hatt svært god nytte av den fagkombinasjonen. Lenge var jeg nesten den eneste som jobbet med smågnagere, også internasjonalt, som kunne både økologi og matematisk modellering og statistikk.

Kjedelig møte ga internasjonalt nettverk

Under et kjedelig allmøte på UiO kom han i prat med zoologiprofessor Eivind Østbye. Østbye hadde fått penger til å reise til San Diego for å studere arktisk biologi, men ville ikke reise. I stedet ble det unge Stenseth som dro.

-I tillegg til det faglige, ble jeg med i et internasjonalt nettverk som har vært veldig viktig, sier Stenseth.

Han hadde en feltsesong på Finse bak seg, men det var i San Diego og seinere i Point Barrow helt nord i Alaska han kom skikkelig i gang med lemenforskningen. Senere ble det DNA-analyser av gaupe i Canada og forskning på mus i Japan.

Prosjektene handlet om artenes økologi med evolusjon som bakteppe. Denne kombinasjonen har blitt Stenseths faglige varemerke, blant annet studier av den såkalte Rød dronning-hypotesen som sier at artene må evolvere så fort de bare kan for ikke å dø ut.

Miljøengasjement ga smell

Stenseth tok til orde for å få opprettet Senter for utvikling og miljø ved UiO i 1990 og ble den første lederen for senteret.

Men det oppstod raskt en dyp konflikt om tverrfaglig forskning. Fakultetet ville ha Stenseth tilbake og få senteret nedlagt.

­-Jeg gikk på en skikkelig smell og var langt nede, sier Stenseth som den gang vurderte å gi opp tverrfaglig forskning.

Han søkte råd hos Inge Lønning, som da var rektor ved UiO.

-Det rådet jeg fikk fra ham var å stå på selv om jeg risikerte å gå på en psykisk smell. Om jeg gikk ned for full telling og kom meg opp igjen, ville jeg sikkert oppleve det som meget interessant – for det hadde han gjort.

CEES blir født

Med tiden vant tverrfagligheten fram. Stenseth samlet en gruppe forskere innen biovitenskap og statistikk, og søkte om å bli et nasjonalt Senter for fremragende forskning (SFF). Tanken var å forene økologi, evolusjon, genetikk og statistikk.

Det ble avslag, men gruppen fikk innvilget en søknad om å bli et nordisk senter for fremragende forskning. Dette var springbrettet de trengte for å lykkes i neste søknadsrunde om å bli et nasjonalt SFF i 2007 - nemlig Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES).

Med SFF-bevilgningen i bunn kunne senteret vokse videre. Senteret har hatt en årlig budsjettramme på et tresifret millionbeløp og fått frem flere grensesprengende resultater. CEES teller nå 160 personer fra nesten 30 nasjoner. CEES er også «hovedkontoret» for mange internasjonale samarbeidsprosjekter. Stenseth understreker at suksessen ikke kom av seg selv.

-Utenfra ser man kanskje ikke hvor hardt arbeid som ligger bak, men det er mange som jobber dag og natt for å oppnå resultatene, sier Stenseth som har opplevd mye motstand i akademia.

-Motstanden er der den dag i dag, ikke minst innen marinbiologi hvor CEES har vært meget vellykket. Noen mener at CEES ikke skal drive med marinbiologi. Tull, kort og godt – men vondt gjør det, sier Stenseth og sukker tungt.

Selv har Stenseth blitt æresdoktor og -professor ved flere utenlandske universiteter. Han har i en årrekke vært sentral i Det Norske Videnskaps-Akademi, også som preses, og er med i de vitenskapelige rådene for både det Europeiske forskningsrådet (ERC) og Human Frontier Programmet (HFSP). Nylig ble han opptatt som medlem i det prestisjetunge National Academy of Sciences i USA.

Engasjert i mye

Han uttaler seg ofte i media om aktuelle temaer innen biovitenskap og forskningspolitikk.

Ikke minst ble han opprørt over at kristenfolket og statsråd Kjell Magne Bondevik på 1980-tallet ville ha inn i skolens pensum at det ikke foreligger vitenskapelige dokumentasjon på menneskets utviklingshistorie. Stenseth uttalte at det var rystende og uhørt av norske myndigheter å så tvil om vårt slektskap med apene.

Et forslag fra Stenseth om at HIV-smittede burde merkes i lysken slik at smittebærerne kunne vise det når det trengtes, skapte også voldsom debatt.

Inspirert av ungdommelig dynamikk

-Du er fortsatt opprørsk og har klare meninger om mye. Er det litt lemen i deg?

-Hehe. Nei, jeg vil ikke si det. Men det er viktig å engasjere seg og hele tiden tenke nytt. Nå er det også ivrige studenter og unge forskere som stiller meg vanskelige spørsmål. Det er meget inspirerende, og bringer dynamikk inn i forskningen, sier Stenseth som er stolt av at snittalderen på CEES-forskerne er så lav som 38 år.

 

Denne sjarmerende og hissige lille gnageren er Nils Chr. Stenseths favorittdyr.
Foto: Colourbox

 

Selv har han følgende råd til de unge forskere:

-Finn en nisje som det er få eller ingen som jobber med og som det kan forventes at det vil bli stor internasjonal interesse for. Da har du ingen konkurrenter, du får mer oppmerksomhet og blir elsket.

Kjøkkensjefen

Han legger også sin sjel i sin andre store lidenskap, nemlig mat.

Han vil gjerne ha en prat med kokken når han er på restaurant, noe som alltid fører til ekstra god service neste gang han kommer. Når han selv lager mat, går det i kjøtt. Stenseth kan stå i evigheter og diskutere med kjøttskjæreren på den lokale Ultra-butikken – til stor irritasjon for andre kunder, men til glede for ekspeditøren.

Laksetartar, hvalkjøtt, kamskjell og is med sjokolade var menyen da han og kona inviterte gjester til julemiddag. Vinen skulle være fra Mendoza i Argentina. Det ble lange diskusjoner med en ekspeditør på Vinmonopolet på Frogner om vinvalget til hver rett.

-Dagen etter troppet jeg igjen opp på Vinmonopolet for å skaffe en Mendoza-vin til osterett. Ekspeditøren nærmest sukket inni seg da jeg kom, men hun fant frem en utmerket vin. Så spurte jeg hvilke oster jeg burde velge til vinen, humrer han.

Endret synet på Svartedauden

Det var nettopp en bedre middag som vekket interessen for svartedauden. En kollega i Belgia tipset ham om et spennende pestprosjekt i Kasakhstan. Stenseth lot seg overtale til å dra til Brussel for en middag med forskerne – en middag som på alle måter ble vellykket. Maten var god og forskerne fra Kasakhstan kunne sitt fag.

Samarbeidet med disse forskere er grunnlaget for at en etablert sannhet om spredning av Svartedauden nylig ble sprengt i filler. Synderen var ikke den europeiske svartrotten.

Den fryktete pesten, som tok livet av mer enn halvparten av Europas befolkning på midten av 1300-tallet, viste seg å ha opphav i ørkenrotter fra Kasakhstan og Kina. Tørke gikk hardt utover bestanden av ørkenrotter. Det førte til at pestsmittede lopper, som levde i pelsen til rottene, oppsøkte andre levende individer – som handelsmenn som dro til Europa.

Funnet førte til rundt 700 oppslag over hele verden i vår, blant annet ble Stenseth intervjuet seks ganger av BBC.

- Det er utrolig gøy når vi får så stor oppmerksomhet, sier Stenseth som håper den splitter nye laben for forhistorisk DNA (aDNA) på Institutt for biovitenskap, som han var pådriver for å få bygget, vil føre til nye gjennombrudd.

De frydefulle AHA-øyeblikkene

-Hva er det som driver deg?

-Når jeg forstår hvordan saker og ting henger sammen. Ofte kan det være at en av studentene mine spør om noe eller sier noe som gjør at jeg får en ide og blir nysgjerrig. Så surrer det rundt i hodet en stund, og så plutselig kommer et AHA-øyeblikk. Det er fantastisk.

Av Gunhild M. Haugnes
Publisert 27. aug. 2015 09:49