Dekantrioen ved MN-fakultetet er ikke i tvil. De fleste som går ut av MN-fakultetet ved Universitetet i Oslo, går ut i spennende og godt betalte yrker. Og mange starter egen bedrift.
At folk ved MN-fakultetet er innovative, har de tre dekanene egentlig alltid visst. MN-fagene har alltid ligget i skjæringsfeltet mellom grunnleggende forskning og anvendelser, helt siden Kristian Birkeland fant ut hvordan binde nitrogen fra lufta for å lage kunstgjødsel som gav grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro i 1905. Men bevisstheten om dette er blitt større i det siste, mener de.
Dekan Morten Dæhlen: Vi har hatt mye innovasjon ved fakultetet i mange, mange år. Men den er lite kommunisert. Vi har nok ikke lagt godt nok vekt på det. Få er klar over at det var vi som ved inngangen til 1990-tallet startet den norske internettbølgen. Det skjedde med etableringen av Oslonett, alle norske nettselskapers mor. Under vinter-OL på Lillehammer i 1994 ble – for første gang i historien – resultatene fra konkurransene løpende publisert på web av Oslonett. Vi er et fakultet som har forskning og utdanning som de to store oppgavene. Men formidling og innovasjon er viktige tilleggsoppgaver.
Prodekan Svein Stølen: Ja, vi har mye å skryte av, men vi har vært dårlige til å selge oss på dette. Ta forskningen i selskapet Algeta – et av Norges nye flaggskip innen forskningsbasert næringsliv – som har sitt utspring fra Kjemisk institutt. Fakultetet vårt har lenge hatt mye kontakt mot næringsliv og industri. Den store forskjellen er at nå er vi stolte av dette. Tidligere var det litt fy å snakke om næringsliv og akademia samtidig.
Bør all innovativ forskning ende opp i selskaper og kommersialisering?
Prodekan Solveig Kristensen: Nei, det er viktig å huske på at ikke all innovasjon dreier seg om kommersielle produkter. Definisjonen på innovasjon er at noe nytt blir tatt i bruk for å løse en oppgave. Vi har også gode eksempler på at vi driver samfunnsrettet innovasjon ved fakultetet. Ett eksempel er Kristin Braa, Jørn Braa og Sundeep Sahay ved Institutt for informatikk, som fikk innovasjonsprisen 2013. De har etablert et system for håndtering av helseinformasjon i utviklingsland. Dette er ikke et kommersielt produkt, men en åpen kildekode som ligger fritt tilgjengelig på internett.
Dæhlen: Nå er det tre år siden UiO begynte å dele ut sin egen innovasjonspris. Vi er glade og stolte over at MN-fakultetet har fått tre av tre mulige priser så langt. Tidligere har Inger Sandli ved Institutt for biovitenskap og Truls Norby ved Kjemisk institutt fått denne prisen.
Stølen: De tre som har fått UiO sin innovasjonspris, er svært bevisste på at det er god forskning som må ligge bak. Sandli og Norby har begge publisert forskningsresultater i Science og Nature som er relatert til deres innovasjoner. Det er altså ingen konflikt mellom publisering i verdens mest renommerte tidsskrifter og det å kommersialisere forskningen sin.
Hva skal til for å skape et innovativt miljø ved et universitet som UiO?
Stølen: Folk må tenke på UiO som et sted der det skjer innovasjon. Hvis vi klarer å vise at dette er et innovativt universitet, så har studentene forvent- ninger om det når de kommer hit. Vi vil derfor etablere mer systematiske opplegg for skolering i innovasjon og entreprenørskap.
Kristensen: Vi ønsker nå å bygge emner i innovasjon og entreprenørskap inn i bachelorutdanningen. Vi har allerede en meget vellykket satsing der vi gjennom systematisk bruk av beregninger og beregningsverktøy eksponerer studentene for forskningsutfordringer og industrielle problemstillinger tidlig i studiet. Det er en måte å gjøre studentene i stand til å tenke innovasjon fra dag én i studieløpet. Denne satsingen har vi fått Kunnskapsdepartementets læringsmiljøpris for. Det er foreløpig innført i studieprogrammer med mye matematikk og skal innføres i alle våre bachelorutdanninger.
Hva mer må til for å lykkes med innovasjon?
Stølen: For å få til et innovativt miljø ved et universitet trenger man en god kombinasjon av strålende ideer, enga- sjerte mennesker og et marked. I til- legg må vi ha noen som hjelper til, og ikke minst noen som hjelper studen- tene med å kna ideene. Der får vi for eksempel god hjelp av Startup Lab i Forskningsparken.
Dæhlen: Tradisjonelt har akademikere med gode ideer sett potensialer. Men de har ikke i tilstrekkelig grad tenkt marked. Vi må lære våre studenter å tenke på helheten i et entreprenørskap. Du må ha en genuin interesse for den kunnskapen som utvikles – og du må se mulighet for kommersialisering. Og det må du gjøre samtidig.
Kristensen: Derfor er vi nå i gang med å restrukturere programporteføljen på bachelorstudiene. Du skal lære programfaget ditt, men også noe mer. Du skal også kunne noe om både entreprenørskap, lederskap, organisasjon og læring, kommunikasjon og formidling.
Dæhlen: Innovasjonen ved MN-fakultetet handler ikke bare om forskeres og studenters ideer. Vi har også en stor portefølje av bedrifter som vi samarbeider med, i flere prosjekter. Det synes ikke på innovasjonsstatistikken vår. En slik bedrift er GE Vingmed Ultrasound. De samarbeider med oss for å videreutvikle sine produkter, dvs. innovere. Framover ønsker vi å jobbe enda mer systematisk og strategisk med utvalgte bedrifter.