Vil gjøre CO2 vakkert

Geokjemiker Helge Hellevang er fascinert av krystaller. Ikke bare fordi de er vakre å se på, men fordi de kan løse en av de største utfordringene vi har i dag. 

Helge Hellevang utvikler metoder som kan si noe om hva som skjer når vi lagrer COover tusenvis av år. Foto: UiO/Ola Sæther

Imikroskopet ser han mer enn estetikk. Forsøkene som forskerne ved Institutt for geofag og forskningssenteret SUCCESS har utført, viser nemlig at nye krystaller kan være med på å redde klimaet vårt. SUCCESS er et av Forskningsrådets forskningssentre for miljøvennlig energi.

Utvikler verktøy

– Når vi pumper CO2 ned i bakken, ser vi at mineraler sakte løses opp og erstattes av nye, flotte krystaller. Klarer vi å gjøre CO2 til et fast stoff, kan dette bli en tryggere måte å bli kvitt klimagassen på, sier Helge Hellevang fornøyd.

– Ut fra den kunnskapen vi har nå, kan vi snart utvikle verktøy som kan forutsi hvilke mineraler som dannes ved injek- sjon av CO2 i reservoarer. På denne måten kan vi kanskje bli kvitt klimagassen én gang for alle.

Mer aktuelt enn noensinne 

Geokjemikerne ved Institutt for geofag samarbeider tett med et konsortsium av forskere fra Oslo og Bergen. Forskerne kommer fra mange ulike faggrupper, og sammen vil de forsøke å forutsi hva som skjer med CO2 når det blir lagret i bakken. Etter at regjeringen Stoltenberg skrinla planene om å bygge et fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad, letes det nå etter alternativer. Dette gjør forskningen ved SUCCESS mer aktuell enn noensinne.

– Fortsatt er denne forskningen bare på grunnforskningsnivå, men vi har nå utviklet nye ligninger for bedre å kunne forutsi når mineralene dannes under bakken. Vi har også laget nytt eksperimentelt utstyr som kan kopiere disse fasene i laboratoriet, forteller Hellevang.

Det forskes mye på lagring av CO2 flere steder i verden. Forskerne ved UiO og UiB er likevel helt i front i verdenssammenheng med hensyn til å utvikle ligningsverktøy.

– Den kunnskapen vi har fått til, hadde ikke vært mulig uten et senter som SUCCESS med en bevilgning over åtte år, mener Hellevang.

Egenskaper endres

Mye av forskningen Hellevang og kol- legene hans gjør kan også bli brukt i andre deler av petroleumssektoren. De jobber i tillegg med å se på hvilke kjemiske reaksjoner som skjer i reservoarene, og de utvikler nye metoder for bedre å forutsi uheldige reaksjoner.

– Når man transporterer gass i et rør, vil egenskapene endre seg ved trykk og temperatur. Dette er dynamiske variabler. Det oppstår forskjellig trykk og temperatur ulike steder i en rørledning. Våre verktøy vil kunne brukes til å unngå problematiske situasjoner som rust eller isdannelser i rørledningene. Dannelse av partikler kan ødelegge ut-

styret. Dette er i beste fall problemer som koster næringen penger. I verste fall kan det dannes ispartikler som stenger hele røret, noe som kan føre til en farlig gassutblåsning.

Kunne fått bedre lønn

Hellevangs kunnskaper er sterkt etterspurt i industrien. Der kunne han fått en jobb med en mye høyere lønn enn han får ved UiO. Men metodene han jobber med kan også si noe om hva som skjer når vi lagrer CO2 over tusenvis av år. Det interesserer ham mer.

– Jeg er opptatt av bærekraftig ener- gi og utvikling, og det er årsaken til at jeg jobber ved universitetet. Her kan vi utføre prosjekter vi ser er nyttig for samfunnet, ikke bare for næringslivet. Det er tilfredsstillende. Som forsker føler jeg et ansvar for å gi noe tilbake til samfunnet, sier Hellevang. 

Publisert 6. des. 2013 09:53 - Sist endret 28. jan. 2016 10:12