Effekt av ioniserende stråling på biomolekylære systemer

a)  Struktur og mekanismer

b)  EPR-dosimetri

a) Struktur og mekanismer

DNA (Deoxy Ribonukleotid Acid) molekyler inneholder den genetiske koden til en hver biologisk organsime.  Dette makromolekylet anses for å være det viktigste molekylet mhp stråleinduserte skader/endringer når et biologisk systemt eksponeres for ionisernede stråling (f.eks radioaktivtet, røntgenstråling).

Ved bestråling med ionisernede stråling vil de første produktene som dannes alltid være radikalprodukter. Konsekvensen av bestrålingen avhenger av hvilke radikalprodukt som dannes og hvordan disse reagerer videre i det biologiske systemet.  

Vi benytter magnetisk resonans spektroskopi teknikker (EPR, ENDOR, EIE) og kvantekjemiske modellneregninger til å studere primære strålingsinduserte radikaler i DNA modellsysteme;

  • identifisere molekylærstrukturer til primære og sekundære radikaler
  • studere fysiske og kjemiske reaksjonsmekanismer som bl.a. kan lede til DNA trådbrudd
  • kartlegge hvordan intra- og intermolekylære forhold påvirker og bestemmer de suksive radikalreaksjonsvegene, deriblant elektron- og proton-transport

b) EPR-dosimetri

EPR-dosimetri er en svært presis og nøyaktig ikke-destruktiv metode for å måle doser av ionisernde stråling.  Metoden er godt etablert for industriell bruk av stråling, ved doser i kGy-området, men er ikke ferdig utviklet for praktisk bruk ved medisinske stråledoser.  Mengden stabile strålingsinduserte radikaler benyttes som et mål på absobert stråledose og måles v.h.a. EPR-spektroksopi.

Vi studerer

  • grunnleggende strålingsfysiske og strålingskjemiske egenskaper til ulike dosimetrimaterialer
  • hvordan EPR-dosimteri kan benyttes til å belyse/løse utfordrende dosemetri/bestrålingssituasjoner
  • om og hvordan EPR-dosimetri kan benyttes til klinisk dosimetri 
Emneord: alanin, LiFo, radikal, dose, dosemetri
Publisert 14. feb. 2011 16:44 - Sist endret 1. mars 2011 14:02