Fysikkens topp fem: Nr. 1. Da himmelen kom ned på jorda

Hvis du tar deg tid til å se opp fra datamaskinen et øyeblikk, og kanskje ser helt opp mot himmelen, kan det virke som om både stjernene og sola går i bane rundt jorda - altså hvis du bare tar utgangspunkt i det du ser og ikke det du har lært på skolen eller andre steder.

Solsystemet. Illustrasjon: NASA/JPL

Derfor er det muligens ikke så rart at menneskene før i tiden trodde at Jorda var i sentrum og at både sola, planetene og stjernene gikk i perfekte sirkelbaner omkring jorda.

Det himmelske var himmelsk og det jordiske var jordisk.

Problemet var bare at de såkalte perfekte sirkelbanene ikke stemte med observasjonene.

På listen over gjennombrudd i fysikkhistorien har vi derfor nå kommet til det jeg populært vil kalle «da himmelen kom ned på jorda». 

Dette paradigmeskiftet har mange aktører som Kopernikus, Galilei, Kepler og Newton.

Kombinasjonen av Keplers lover og Newtons mekanikk skapte forklaring og orden både i himmelrommet og på jorda. Sola ble plassert i sentrum av solsystemet og planetene i ellipsebaner omkring.

Newton klarte med sin universelle gravitasjonslov å beskrive både plantenes bevegelse omkring sola og hvorfor eplet falt mot bakken på jorda. Han fant altså ut at loven som styrte planetene var akkurat den samme loven som styrer ting på jorda!

1600-tallet bød på et gigantisk mentalt sprang for menneskeheten! Galileis eksperimenter og Newtons mekanikk la grunnlaget for en presis beskrivelse av fenomener på jorda.

Det var på denne tiden at vi for alvor startet med det det vi kaller naturvitenskapelig metode. Det betyr at man arbeider systematisk med eksperimenter og observasjoner for å teste teorier. Denne måten å arbeide på har blitt grunnleggende innen fysikk.

Det jeg regner som det største gjennombruddet i fysikkhistorien skjedde altså for ca. 400 år siden ved at vi oppdaget vår plass i solsystemet og fikk lover som kunne beskrive både det himmelske og det jordiske på samme måte – himmelen kom ned på jorda.

Publisert 16. feb. 2012 00:00 - Sist endret 16. feb. 2012 08:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere