Live Furnes Øyen, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk prisen for oppgaven: “Strålingsinduserte primærradikaler i krystallinsk L-asparagin. En EMR og DFT (PBC)-studie”, som ble gitt karakteren A, juni 2014.
Begrunnelse:
Øyens arbeide er en omfattende, dels eksperimentelt og dels beregningsbasert, studie av den molekylære strukturen til strålingsskadde molekyler i krystaller av aminosyren asparagine. Slike aminosyrer er viktige i DNA-proteinkomplekser, og resultatene i studien er relevante for forståelsen av observasjoner som er gjort av strålefølsomheten til DNA. Det eksperimentelle arbeidet omfatter groing av krystaller fra vann og tungtvann, identifikasjon av krystallakser med røntgendiffraksjon, bestråling med røntgenstråling, og måling med et ESR-spektrometer. Den omfattende dataanalysen av mer enn 2000 spektra førte fram til mulige molekylære strukturer for tre ulike produkter, som i den beregningsbaserte delen ble modellert ved hjelp av DFT. Resultatene førte til at enkelte foreslåtte strukturer fra tidligere eksperimentelle arbeider måtte modifiseres.
Arbeidet som er gjort er usedvanlig stort for en Masteroppgave. Det har meget høy kvalitet og er særdeles velskrevet. Resultatene er publisert i Journal of Physical Chemistry B.
Annet Eva Zawedde, Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen, fikk prisen for oppgaven: “Weak to Moderate Recurrent Storms and their Influence on the Middle Atmosphere Composition in 2008”, gitt karakteren A, november 2014.
Begrunnelse:
Zawedde har arbeidet med en krevende oppgave i møtepunktet mellom romfysikk og atmosfærisk dynamikk som krever en utstrakt tverrfaglig tilnærming. Det grunnleggende temaet har vært i hvilken grad partikkelnedbør i form av energetiske elektron fra solas eget vær påvirker komposisjonen av atmosfæren vår. Zaweddes oppgave inneholder flere verdifulle resultat for forskningsfeltet. Hun demonstrerer at til og med svake geomagnetiske stormer kan øke produksjonen av OH og forårsake tap av ozon i den midlere mesosfæren, som ligger rundt 70 km fra jordas overflate. I tillegg viser hun at for å forstå i hvilken grad dette skjer er det nødvendig å ta hensyn til atmosfæriske bølger og vinder. Disse vil forårsake variasjoner i OH konsentrasjonen som lett kan feiltolkes som effekter av partikkelnedbør. Oppgaven er omfattende, velskrevet og inneholder en utfyllende diskusjon som setter arbeidet i klar sammenheng med rådende teori og tidligere publiserte resultat.
Are Raklev
visepresident i NFS