Pris for modernisering av fysikkundervisningen ved UiO

Anders Malthe-Sørenssen tildeles Olav Thon-stiftelsens nasjonale pris for fremragende undervisning.

Prisvinner Anders Malthe-Sørenssen (t.h.) med ph.d.-student Svenn-Arne Dragly. Foto: Hilde Lynnebakken/ UiO

I begrunnelsen for tildelingen heter det: "Anders Malthe-Sørenssen har modernisert fysikkundervisningen ved Universitetet i Oslo med basis i forskning. Han har blant annet introdusert langt mer aktive forelesninger ved hjelp av mentometre og er engasjert i å utvikle undervisningen og utdanningene og å dele denne kunnskapen med andre undervisere ved egen institusjon og nasjonalt."

Vi tok en prat med prisvinneren om hva som er god undervisning i fysikk på universitetsnivå.

Studentaktiv læring

—Det finnes mye kunnskap om hva som er effektiv undervisning, og hvor mye undervisningsformen har å si for hva studentene lærer, sier Anders Malthe-Sørenssen, og trekker fram viktigheten av at studentene selv er aktive og diskuterer seg i mellom.

Undervisningsformen har faktisk utrolig mye å si for læringsutbyttet. Malthe-Sørenssen peker på forskning gjort av Nobelprisvinner i fysikk, Carl Wieman.

Han viste at endret undervisningsform kunne heve studentenes resultater med to standardavvik. Det tilsvarer å løfte en student fra gjennomsnittsnivå til toppresultater. Resultatene er svært overbevisende og ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science i 2011.

Denne og annen kunnskap, blant annet om hvordan hjernen fungerer når vi lærer, peker på ulike former for studentaktivisering som nøkkel til læring i fysikk.

Malthe-Sørenssen ivrer etter å dele denne kunnskapen med andre, og har holdt forelesninger blant annet i pedagogikkursene for universitetsansatte.

—UiO har vært flinke til å støtte utprøvingen av nye undervisningsformer, sier han.

Databeregninger i undervisningen

Et annet aspekt ved effektiv fysikkundervisning som Malthe-Sørenssen trekker fram er bruken av beregninger:

—Beregninger er blitt viktigere i samfunnet, og i naturvitenskapen. Da må vi endre innholdet i utdanningen slik at den blir mer relevant for det samfunnet studentene skal ut i.

Det betyr også at vi går litt vekk fra den klassiske forelesningen og lar isteden studentene jobbe i grupper. Arbeidsformen likner mer den som brukes i forskning.

Med verktøyet, programmering, på plass kan vi legge undervisningen nærmere forskning og jobbe med større prosjekter allerede tidlig i utdanningsløpet.

Grand Challenge - toppforskning som bachelorstudent

I Olav Thon-stiftelsens begrunnelse for prisen legges det også vekt på Grand Challenge-prosjektet.

—I korthet går det ut på å la spesielt motiverte studenter være med i forskningsprosjekter allerede det første året de studerer, forteller Malthe-Sørenssen.

Studentene som deltar får snakke om fysikk med aktive forskere og får dermed en praktisk innføring i forskning. Denne "lære ved å gjøre"-tilnærmingen er svært effektiv.

Et godt eksempel er Henrik Sveinssons sommerjobb etter første året som fysikkstudent. Resultatene ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet PNAS.

En av studentene som har hatt Anders Malthe-Sørenssen som lærer over flere år er Svenn-Arne Dragly, som nå tar doktorgrad i nevrovitenskap med Malthe-Sørenssen som veileder.  Dragly mener prisen er meget vel fortjent:

—Anders er en av de foreleserne som har motivert meg til å undervise selv. Hele opplegget i begynnerkurset i mekanikk gjorde at vi engasjerte oss mer som studenter. Kompendiet han skrev til det emnet var veldig bra, og det har inspirert meg til å studere fysikk og programmering i kombinasjon, sier han.

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 15. jan. 2015 15:01 - Sist endret 23. nov. 2017 11:49