Hun er dansk, musiker, pasjonert skiløper - og nyansatt førsteamanuensis i biofysikk

Nina Edin er spesialist på effekten stråling har på celler generelt og kreftceller i særdeleshet.

Nina Edin på laboratoriet på biofysikk.

Følger du instituttets snap-konto la du kanskje merke til forskeren som løp fram og tilbake mellom biofysikk og syklotronen med kreftceller i vinter?

Det var Nina Jeppesen Edin som sørget for at cellene ikke døde i kulden. Nå er hun fast ansatt som førsteamanuensis i biofysikk.

— Hva skulle cellene på syklotronen?

Bestråles med protoner, forteller Nina.

Flere gamle case-studier har vist en overraskende effekt: Ved å gi stråleterapi til en svulst for eksempel på en arm, forsvant også svulster fra andre steder i kroppen, selv om de ikke ble bestrålt.

Immunsystemet til pasienten blir aktivert og tar selv livet av kreftcellene.

-Immunterapi fungerer fantastisk bra, men dessverre bare for 15 prosent av pasientene, sier Edin.

Hun vil forsøke å bruke protonstråling til å «vekke» immunsystemet slik at det kjenner igjen kreftceller som farlige. Kombinert med immunterapi vil en slik behandling også kunne være effektiv på metastaser – kreft som har spredt seg, som er det flest pasienter dør av.

Det gjøres forsøk med denne type behandling ved bruk av fotoner. Vi har en hypotese om at protoner er bedre, sier Edin, og legger til at dette er fysikeres spesialfelt og et eksempel på hva fysikken kan bidra i kreftbehandling.

Det første norske protonterapisenteret skal stå klart i 2023. Nina Edin deltar i planleggingen av forskningsavdelingen ved senteret på Radiumhospitalet.

Fysiker er ikke Ninas første karriere, hun har også vært profesjonell musiker og spilt horn i blant annet Oslo-filharmonien i flere år.

Etter at jeg fikk barn nummer 2 ville jeg tilbake til fysikken, sier Nina. Kombinasjonen små barn, mann med mye reising i jobben og musiker med mange turneer og reiser var ikke den beste.

Hun hadde en bachelor i fysikk og kjemi fra Århus og stor interesse for mikrobiologi, og fant ut at biofysikk var en fin kombinasjon.

Dermed ble det hovedfag og etterhvert doktorgrad hos Erik Pettersen ved cellelaboratoriet på UiO.

Mens jeg tok hovedfag fant vi en egenskap ved cellene som ikke var forventet. Når celler får lavdose-stråling skiller de ut et stoff. Gir vi dette stoffet videre til andre celler blir de resistente mot stråling.

Stoffet viser seg å beskytte mus mot stråling: En gruppe mus fikk en dødelig stråledose. Blant de som fikk stoffet overlevde over 90 prosent. Blant de som ikke fikk tilført stoffet overlevde under 40 prosent.

Strålingsbeskyttelse er ikke et hot tema for finansiering, og det vanskelig å få patentert og videreutviklet et stoff som kun skal ligge i beredskap og brukes i kriser. Men vi samarbeider blant annet med en gruppe i Frankrike om forskning på strålingsbeskyttelse, forteller Edin.

— Hva gjør du når du ikke forsker på stråling av celler?

Jeg driver med windsurfing, er interessert i musikk, natur – framfor alt fugler! Og historie. Min far var arkeolog, så det har jeg muligens derfra.

Ikke minst går hun på ski: Denne vinteren har hun vært ute i sporet ved hytta på Sjusjøen hver eneste helg fra andre helg i oktober til første helg i mai.

Nina Edin og kollega Eirik Malinen var i finalen i Idéprisen 2018. Her forteller de om sitt prosjekt:

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 18. mai 2018 13:21 - Sist endret 23. mai 2018 14:56