Aktuelle forskningssaker

UiO samarbeider i dag med to kinesiske universiteter innen hydrologi - Wuhan University og Hohai University. UiO-professor Chong-Yu Xu har tro på flere partnerskap i tiden framover. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
Publisert 5. juni 2017 16:21

Tøværet mellom Kina og Norge kan bidra til at vi bedre forstår hvordan klimaendringer påvirker vannkildenes utvikling. 

The famous Barringer meteor crater in Arizona, which was created by an impact about 50 000 years ago. Photo: Colourbox
Publisert 27. apr. 2017 14:38

Hva har Einstein og Newton med himmellegemenes bevegelser å gjøre?

Et av Norges mest kjente malerier Edvard Munchs "Skrik" er malt fra Ekebergåsen. Det har vært mye diskusjon om eksakt hvor Munch malte Skrik fra, men lite diskusjon om hvorfor. Her er utsikten over Oslofjorden sett fra Kongsveien, Ekebergrestauranten. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UIO
Publisert 24. apr. 2017 11:40

Skrik er Edvard Munchs meste kjente verk, og viser en blodrød himmel over Kristianiafjorden. Plutselig ble himmelen blodig rød, og Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensning fra vulkanutslipp som gav rød himmel? Nå fremmer tre norske meteorologer en alternativ hypotese om at det var perlemorskyer som Munch så og malte i 1892.

UiO-forskerne Sebastian Westermann (til høyre) og Bernd Etzelmüller har vært med på å utvikle permafrostmodeller som kan forutsi hvor og når permafrosten vil tine. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
Publisert 11. apr. 2017 09:29

Hus på Svalbard og hele byer i Alaska og Sibir er fundamentert på permafrost. Med dagens klimamål om to graders temperaturøkning, kan 40 prosent av permafrosten i verden forsvinne.

Barentshavet sett fra Nordkapp. Olje- og gassprøver herfra vil bidra til bedre forståelse av prosessene som ligger til grunn for dannelse av petroleum. Foto: Colourbox
Publisert 7. apr. 2017 09:09

Hva slags olje er det egentlig i Barentshavet, og hvor gammel er den? 50 prøver har gitt et klarere svar.

Dette er treet som holder norgesrekorden og vokser på 1382 meter over havet under Sikkilsdalshøa i Jotunheimen. Foto: Peter Horvath
Publisert 20. mars 2017 12:27

Nye registreringer viser at skogen og trærne stadig når nye høyder i den norske fjellheimen. Dette er ikke godt nytt. For å finne ut hvordan dette påvirker klimaet må forskerne jobbe på tvers av sine fagområder.

Professor Håkon Austrheim og doktorgradsstipendiat Arianne Petley-Ragan studerer en én milliard år gammel granulitt på Holsnøy utenfor Bergen som en gang var dyp jordskorpe. Foto: Bjørn Jamtveit/UiO
Publisert 3. mars 2017 15:12

Jordskjelv rammer brått og brutalt, men går som regel fort over. Ettervirkningene i bergartene rundt kan imidlertidig studeres flere hundre millioner år senere. Endringene i steinen viser at voldsomme krefter var i sving.

Det kreves gode klatreegenskaper for den som skal bore hull i fjellet og siden hente temperaturdata fra måleutstyret i borehullene. Her er Florence Magnin og Reginald Hermanns, forskere fra henholdsvis UiO og NGU, i sving. Foto: Bas Altena, Institutt for geofag
Publisert 24. feb. 2017 14:13

Permafrost bidrar til å stabilisere fjellsider. En ny modell og målinger av grunntemperatur kan bidra til å forutse faren for steinsprang og ras fra norske fjell.

RAS på 5000 m3: På grunn av regnbyger og et islag halvannen meter inn i fjellskrenten, skled 5000 kubikkmeter (m3) slam og mudder rett forbi kirkegården i Longyearbyen på under ett minutt. Foto: Ole Humlum/UiO
Publisert 22. feb. 2017 11:06

I oktober i fjor raste deler av fjellsider ned ved Longyearbyen på Svalbard. Regnet fikk skylden. Forklaringen er ikke god nok. Rasene skyldtes også for lite frost i fjellet.

Lars Riber med en prøve av grunnfjellet under Utsirahøyden. Forskning på dette feltet kan føre til at man får opp mer olje fra enkeltbrønner og mer kunnskap om fortidens klima og planteliv, samt gi tryggere tunnel-planlegging. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
Publisert 7. feb. 2017 12:22

Forskning på forvitret grunnfjell i Nordsjøen kan gi bedre utnyttelse av oljefeltene og ny kunnskap om fortidas klima.