Aktuelle forskningssaker
- Kjemisk påvirker CO2 bare i ubetydelig grad de forseglende takbergartene over CO2-lageret og betongen i de tilstøtende brønnene viser resultatene fra SSC-Ramore prosjektet, oppsummerer professor i geologi Per Aagaard ved Universitetet i Oslo, og fortsetter: Men vi mangler fortsatt kunnskap om hva som skjer i de forseglende takbergartene over CO2-reservoaret for å være helt sikre på at lagringen er helt trygt i framtiden. Per Aagaard har ledet det nå avsluttede 5-årige forskningsprosjektet SSC-Ramore som leverte sin sluttrapport til sine samarbeidspartnere i forrige uke.
Jordens indre liv og dynamikk mellom den varme mantelen og den faste overflaten har ført til vulkansk aktivitet, platetektonikk, dannelse av hot spots og trolig ført til store miljøkatastrofer opp gjennom jordens historie. Men hvordan er samenhengene og hvordan har de styrt jordens utvikling? Senter for Jordens utvikling og dynamikk, et nytt SFF ved UiO og Institutt for geofag, omfavner mange av geofagene og har 10 år på å utforske jordens geodynamiske prosesser.
Aktiviteten ved SFF-senteret Geologiske prosessers fysikk (PGP) er lagt nøye til rette for samspill mellom fysikere og geologer. Resultatene som gjør at PGP utmerker seg internasjonalt, ville ikke vært oppnådd uten denne tverrfagligheten.
Satelittdata fra ICESat gir ny kunnskap om isbreene i verdens høyeste fjellkjede. Funn i en artikkel publisert i Nature viser at Himalayas isbreer ikke smelter fortere enn annen innlandsis.
- Basalt kan være bedre egnet til permanent lagring av CO2 enn sedimentærebergarter, hevder Helge Hellevang som er forsker ved vår del SUCCESS - senteret for miljøvennig energi, i en artikkel i geoforskning.no. Men det er også utfordringer med basalt, og han påpeker at det er behov for mer forskning både i felt og laboratoriet.
Mineraler og krystaller appellerer til vår estetiske sans helt enkelt ved å være vakre å se på. Men kanskje kan de bestemte, ordnede strukturene være med på å løse vår tids store utfordring med klimagassen CO2 også? Injeksjon og lagring av CO2 i grunnen kan føre til at mineraler sakte løses opp, og erstattes av nye flotte krystaller.
Forskningsrådets evaluering av geofagene, "Earth Sciences Research in Norway", gir toppkarakterer til geofagmiljøene ved Universitetet i Oslo.
Jordens utviking har opplevd fem enorme masseutryddelser. Den siste, for 65 millioner år siden, utryddet dinosaurene, mens den nest siste ryddet veien for deres storhetstid for 200 millioner år siden. Denne masseutryddelsen på tampen av trias var forårsaket av store mengder karbon i atmosfæren trolig fra et plutselig gigantisk utslipp av metan. Studien er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.
Hva er hastigheten i en elv? De som har prøvd Ole Brumms pinnelek, vil si at hastigheten varierer med hvor og når man måler. De forstår også at det er vanskelig å finne hastighetene og hvordan de varierer i store elver som St. Lawrence og Mackenzie, uten tilstrekkelig mange pinner. Men kan man bruke satellittbilder?
- "Høyere temperaturer sammen med redusert nedbør i sørlige og østlige Europa gir tørrere klima. Til og med områder med økt årlig nedbør, kan oppleve tørrere vår og sommer grunnet mindre sesongregn kombinert med høyere temperaturer", forteller professor Lena Tallaksen i en artikkel på Lloyd’s tidligere i måneden.