Aktuelle forskningssaker

Dette er treet som holder norgesrekorden og vokser på 1382 meter over havet under Sikkilsdalshøa i Jotunheimen. Foto: Peter Horvath
Publisert 20. mars 2017 12:27

Nye registreringer viser at skogen og trærne stadig når nye høyder i den norske fjellheimen. Dette er ikke godt nytt. For å finne ut hvordan dette påvirker klimaet må forskerne jobbe på tvers av sine fagområder.

Professor Håkon Austrheim og doktorgradsstipendiat Arianne Petley-Ragan studerer en én milliard år gammel granulitt på Holsnøy utenfor Bergen som en gang var dyp jordskorpe. Foto: Bjørn Jamtveit/UiO
Publisert 3. mars 2017 15:12

Jordskjelv rammer brått og brutalt, men går som regel fort over. Ettervirkningene i bergartene rundt kan imidlertidig studeres flere hundre millioner år senere. Endringene i steinen viser at voldsomme krefter var i sving.

Det kreves gode klatreegenskaper for den som skal bore hull i fjellet og siden hente temperaturdata fra måleutstyret i borehullene. Her er Florence Magnin og Reginald Hermanns, forskere fra henholdsvis UiO og NGU, i sving. Foto: Bas Altena, Institutt for geofag
Publisert 24. feb. 2017 14:13

Permafrost bidrar til å stabilisere fjellsider. En ny modell og målinger av grunntemperatur kan bidra til å forutse faren for steinsprang og ras fra norske fjell.

RAS på 5000 m3: På grunn av regnbyger og et islag halvannen meter inn i fjellskrenten, skled 5000 kubikkmeter (m3) slam og mudder rett forbi kirkegården i Longyearbyen på under ett minutt. Foto: Ole Humlum/UiO
Publisert 22. feb. 2017 11:06

I oktober i fjor raste deler av fjellsider ned ved Longyearbyen på Svalbard. Regnet fikk skylden. Forklaringen er ikke god nok. Rasene skyldtes også for lite frost i fjellet.

Lars Riber med en prøve av grunnfjellet under Utsirahøyden. Forskning på dette feltet kan føre til at man får opp mer olje fra enkeltbrønner og mer kunnskap om fortidens klima og planteliv, samt gi tryggere tunnel-planlegging. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
Publisert 7. feb. 2017 12:22

Forskning på forvitret grunnfjell i Nordsjøen kan gi bedre utnyttelse av oljefeltene og ny kunnskap om fortidas klima.

Mauritius: En nylig publisert studie i Nature Communications dokumenterer fragmenter av en svært gammel kontinentalskorpe under de unge, men inaktive vulkanene på øya Mauritius. Foto: Pixabay.com
Publisert 1. feb. 2017 09:25

Mauritius er best kjent som et tropisk ferieparadis i Det indiske hav, men for et forskerteam i Earth Science ledet av professor Trond H. Torsvik er den en del av et geologisk puslespill. Nå har de funnet et nytt fragment av en svært gammel kontinental-skorpe under de unge, men inaktive vulkanene på øya.

Kronebreen; Svalbard: Leiren er klargjort for feltarbeid august 2016 for å kalibrere passive seismiske og akustiske instrumenter som måler bevegelsene i isbreen. Foto: Christopher Nuth
Publisert 26. jan. 2017 15:35

En tverrfaglig tilnærming der forskerne kombinerer både seismiske data og satellitt observasjonar gir underlag til å estimere brekalvinger over lengre tid. Dette gir innsikt i prosessene som styrer breenes massetap til havet. Slike tverrfaglige tilnærminger kan være verdifulle i klimaforskning.

Professor Elisabeth Alve og studentene hennes har sittet mange timer bøyd over mikroskopet for å artsbestemme de små dyrene som forteller om miljøtilstanden både i dag og i tidligere tider. Foto: Bjarne Røsjø
Publisert 24. jan. 2017 09:31

Øygruppen Steilene i Indre Oslofjord er et populært friluftsområde med gressletter, sandstrand og kulturminner. Men på bunnen av vannbassenget mellom øyene kommer det til å være dødt og livløst i lang tid framover.

Både glupe hoder og avansert teknologi trengs for å spå fremtidens vær og klima, konstaterer professor Joseph Henry Lacasce. Ved Meteorologisk institutt på Blindern står instrumenter som måler blant annet fuktighet og nedbørsmengde. Foto: Inger Kristine Volden/UiO
Publisert 18. jan. 2017 15:38

Det nye bachelorprogrammet Geofysikk og klima fra Institutt for geofag vil gi studentene en geofaglig grunnpakke ulik noen annen klimautdanning i Norge.

Stakene på toppen av Austfonna brukes for massebalansemålinger og må tåle mye rimdannelser i løpet av vinteren. (Foto: Thorben Dunse, UiO)
Publisert 2. des. 2016 16:14

Sommertemperaturene i Arktis stiger, og isbreene på Svalbard smelter stadig fortere. Et japansk-norsk samarbeid mellom forskere og studenter jobber med klimaendringene.