Aktuelle forskningssaker

Fjelltur i sommer? Bruk smarttelefonen for å finne ut mer om geologiske forhold der du er med appen Norges Geologi, her fjellovergangen Trollstigen, Rauma, Møre og Romsdal. Foto: colourbox.no
Publisert 29. jun. 2016 12:33

Er du på ferie i Norge i sommer, er interessert i den geologiske historien til området du befinner deg i, og har en iPhone/iPad? Da kan du sjekke ut den nye gratis appen Norges Geologi, utviklet av Kjetil Indrevær, postdoktor ved Institutt for geofag.

Kjersti Gisnås på feltarbeid i Jotunheimen. Dette var endel av arbeidet med å utarbeide et permafrostkart for Norge. Foto: Inst. for geofag/Kjersti Gisnås
Publisert 21. jun. 2016 15:44

Permafrosten forsvinner flere steder i landet, noe som øker faren for steinsprang og utslipp av klimagasser. Men hvor er risikoen størst? Et nytt kart gir bedre oversikt.

3D visualisering i forskning: En 3D-representasjon av Daugaard Jensen breens høydeendringer fra 1987 til 2014. Bildet er fra 1987 ortofoto og høyde endrer farge. Skalaen går fra 1 til 0,5 meter per år . Data og forskjeller er beskrevet i Scientific Data (Korsgaard, Nuth et. al. 2016)
Publisert 13. jun. 2016 09:30

Nylig foretok en dansk-norsk forskergruppe re-prosessering av tusenvis av flyfoto av Grønlands kystlinje til en 3D modell. Med den kunne de fastslå nøyaktig grenser for innlandsisen på 1970- og 80-tallet, og for eksempel måle endringer i bremassen. Dataene er fritt tilgjengelig for alle.

Bilde av senteret av kraterrekken Laki. Til forskjell fra en mer eksplosiv vulkan er Laki et system som danner mer langstrakte formasjoner. I 1783 var det et utbrudd her som rammet hele Europa. Foto: Wikimedia Commons
Publisert 4. jun. 2016 08:32

I 1783 tok den særegne islandske kratervulkanen Laki livet av tusenvis av mennesker i Vest-Europa. Et nytt utbrudd kan komme når som helst – for eksempel i dag eller om 500 år.

Iskjerner tatt fra breer på Grønland og Antarktis avslører fortides miljøkriser. Foto: Michael Sigl
Publisert 4. mai. 2016 12:55

Den nordlige halvkule var to-tre grader kaldere sommeren 536. Forskerne er på sporet av hva det kan skyldes. De har mellom annet studert isbrekjerner, samt sett etter historiske kilder. 

Fotokollage som viser ansatte og andre i CEED. Kollage: Abigail Aller‎, Foto Aller m.fl. 
Publisert 29. mar. 2016 12:30

For tre år siden startet CEED som et SFF ved UiO. Her er et lite tilbakeblikk med Trond H. Torsvik, en nøkkelperson fra søknadsprosess og som senterets direktør frem til nylig. Fra 1. mars tok Carmen Gaina over som direktør, og han får mer tid til forskning.

Hvordan skille menneskeskapt karbon fra resten av karbonsyklusen? Det har forskerne Hellevang og Aagaard funnet en modell for. Illustrasjon: Colourbox.
Publisert 29. feb. 2016 16:23

Siden den industrielle revolusjon har mennesket påvirket karbonkretsløpet. Men i hvor stor grad? Forskerne Helge Hellevang og Per Aagaard har laget en enkel matematisk modell for å skille mellom kildene til karbondioksid i atmosfæren. De er ikke i tvil om at det menneskeskapte karbonutslippet øker.

ENORME VERDIER: Med høstens priser kan Barentshavet skjule olje for tusen billioner kroner. Goliatfeltet utenfor Hammerfest er det første området på norsk sokkel der olje fra triastiden pumpes opp. Her er  oliatplattformen på vei inn til Hammerfest april 2015. Den er verdens største i sitt slag og spesialkonstruert for tøffe forhold i Barentshavet. Foto: NTB/Scanpix
Publisert 1. feb. 2016 16:53

Fjellene på Svalbard kan løse gåten om hvor oljen er i Barentshavet. Første steg er å beskrive hvordan havbunnen så ut den gangen fiskeøglene regjerte i havet.

FEMTI METER HØY: De fleste breene i  verden er klassiske kalvebreer, slik som Lilliehöökbreen helt nord på Svalbard. Fronten på denne breen er to kilometer bred og nesten femti meter høy. Hver gang den kalver, høres enorme drønn over hele fjorden. Nå har forskere undersøkt en type breer som oppfører seg på en helt annen måte. Foto: Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2016 16:53

Mange breer på Svalbard oppfører seg svært forskjellig fra andre breer i verden. De ekspanderer voldsomt i noen år, trekker seg kjapt tilbake – for så å stå stille i femti til hundre år – før de eser ut igjen.

Henrik Svensen utenfor Zeb-bygningen på UiO, hvor han jobber til daglig som forsker og gruppeleder i CEED (Senter for Jordens utvikling og dynamikk). Foto: Espen Haakstad/UiO
Publisert 26. jan. 2016 16:21

Henrik Svensen er geolog og svært glad i steiner. Han både skriver dem inn i egne bøker og dumper borti dem på fritiden. Denne uken vil han også slå et slag for fakultetets nye formidlere! Det har vært forelesningsstart ved MNKOM, ett av Svensens store hjertebarn.