print logo

Aktuelle forskningssaker

Kronebreen, Svalbard. Omlag 40 % av verdens isbreer bidrar til havnivået ved å kalve isfjell. Seismiske målinger kan brukes til å måle brekalvinger på trygg avstand. Foto: Chris Nuth
Publisert 13. sep. 2014 10:53

Forskerne fra prosjektet SEISMOGLAC, Institutt for geofag hadde flaks da de kunne filme brekalvingen til Kronebreen - en av Svalbards største isbreer. De la til lydspor av de seismiske målingene. Til nå har over 600 sett filmen Seismic Sounds of Calving på YouTube.

Publisert 13. aug. 2014 10:25

Cornflakes, popcorn, og tortilla. Disse matvarene kan det bli slutt på for enkelte. Mais tåler klimaendringene dårlig og kan bli erstattet av hardføre matplanter som f.eks durra.

Globen viser ein rekonstruksjon av kontinenta slik den var i slutten av den geologiske tidsepoken Devon der Laurussia (inkludert Nord-Amerika, Grønland, Skandinavia og England) vart skilt frå Gondwana (Sør-Amerika) ved Rheic Ocean, og Sibir ved Ægir havet. Kontinenta er plassert i breiddegrad utleia frå paleomagnetiske data, mens lengdegraden er kalibrert på ein slik måte at bergarten kimberlitt (grøne sirklar) ligg direkte over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Figur: T.H. Torsvik/CEED.
Publisert 3. jun. 2014 10:28

Ein modell for kontinentaldrift og bevegelsar av polpunkta på jorda for dei seinaste 540 millionar åra er utvikla av forskarar frå Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO. Forskarane har klart å rekonstruera kontinenta i lengdegrader der store basaltprovinsar og den vulkanske djupbergarten kimberlitt er plassert over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Modellen gir eit rammeverk for å forstå samanhengen mellom mantelen og platetektonikk.

Publisert 19. mai. 2014 13:38

Det unike samarbeidet mellom geologen Karen Mair og komponisten Natasha Barrett har ført til en kreativ boom til glede for begge. Barrett har skapt ny musikk. Mair har fått mer innsikt i jordskjelv-prosesser.

Publisert 7. mar. 2014 09:14

Stadig faller meteoritter ned til jorden. Men hvor de kommer fra og hvor gamle de er har man visst lite om. Nå har UiO-forskere funnet hvor på Mars mange av meteorittene  stammer fra – og fastslått at de er mer enn 4 milliarder år.

Publisert 8. aug. 2013 13:11

Fossiler av pollen fra bartre i Cheirolepidiaceae familien kan avsløre tilpasninger til endret miljø i overgangen fra Trias til Jura. Perioden var preget av massutryddelser av arter. Sedimentene viser at pollen fra bartreet Cheirolepidiaceae ikke minket eller ble redusert i størrelse, og de fikk mutasjoner. Man antar også at gendobling gjorde bartreet bedre rustet til å tilpasse seg ulike vanskelige miljøer.

Publisert 28. mai. 2013 15:20

Fremtidens olje må pumpes opp fra nanotynne sprekker i skiferstein. Da må geologene forstå hvordan de enkelte molekylene beveger seg. UiO har allerede gjort de første beregningene.

Publisert 28. mai. 2013 15:15

Nye matematiske modeller av den flytende massen i jordas indre kan forklare både klimaet og hvordan jordskorpa så ut i urtiden. Modellene er pepret med data fra de verste jordskjelvene de siste hundre år.

Publisert 22. apr. 2013 13:47

- Kjemisk påvirker CO2 bare i ubetydelig grad de forseglende takbergartene over CO2-lageret og betongen i de tilstøtende brønnene viser resultatene fra SSC-Ramore prosjektet, oppsummerer professor i geologi Per Aagaard ved Universitetet i Oslo, og fortsetter: Men vi mangler fortsatt kunnskap om hva som skjer i de forseglende takbergartene over CO2-reservoaret for å være helt sikre på at lagringen er helt trygt i framtiden. Per Aagaard har ledet det nå avsluttede 5-årige forskningsprosjektet SSC-Ramore som leverte sin sluttrapport til sine samarbeidspartnere i forrige uke.

Publisert 1. mar. 2013 09:13

Jordens indre liv og dynamikk mellom den varme mantelen og den faste overflaten har ført til vulkansk aktivitet, platetektonikk, dannelse av hot spots og trolig ført til store miljøkatastrofer opp gjennom jordens historie. Men hvordan er samenhengene og hvordan har de styrt jordens utvikling? Senter for Jordens utvikling og dynamikk, et nytt SFF ved UiO og Institutt for geofag, omfavner mange av geofagene og har 10 år på å utforske jordens geodynamiske prosesser.