print logo

Aktuelle forskningssaker

Ingressbilde
Publisert 22. apr. 2013 13:47

- Kjemisk påvirker CO2 bare i ubetydelig grad de forseglende takbergartene over CO2-lageret og betongen i de tilstøtende brønnene viser resultatene fra SSC-Ramore prosjektet, oppsummerer professor i geologi Per Aagaard ved Universitetet i Oslo, og fortsetter: Men vi mangler fortsatt kunnskap om hva som skjer i de forseglende takbergartene over CO2-reservoaret for å være helt sikre på at lagringen er helt trygt i framtiden. Per Aagaard har ledet det nå avsluttede 5-årige forskningsprosjektet SSC-Ramore som leverte sin sluttrapport til sine samarbeidspartnere i forrige uke.

I juni 1991 fikk vulkanen Mount Pinatubo, Filippinene et stort utbrudd. Mange omkom og svært mange ble hjemløse. Millioner av tonn sulfur dioksid ble tilført atmosfæren og la seg som et globalt lag, noe som resulterte i at temperaturen sank i de påfølgende månedene. Utbruddet som var det nest største vulkanutbruddet på 1900-tallet viste at vulkaner kan ha stor påvirkning på miljøet. Foto: Ed Wolfe, U.S. Geological Survey
Publisert 1. mar. 2013 09:13

Jordens indre liv og dynamikk mellom den varme mantelen og den faste overflaten har ført til vulkansk aktivitet, platetektonikk, dannelse av hot spots og trolig ført til store miljøkatastrofer opp gjennom jordens historie. Men hvordan er samenhengene og hvordan har de styrt jordens utvikling? Senter for Jordens utvikling og dynamikk, et nytt SFF ved UiO og Institutt for geofag, omfavner mange av geofagene og har 10 år på å utforske jordens geodynamiske prosesser.

GEOLOGISKE PROSESSER: Feltarbeid har vært gjennomført verden over, for eksempel på Svalbard, i Russland, Andesfjellene, Java og Sør-Afrika. På bildet ser vi sprekke- og strømningsmønstre i leire nær toppen av leirvulkanen Bahar i Aserbajdsjan. Foto: Adriano Mazzini, PGP 
Publisert 5. des. 2012 16:20

Aktiviteten ved SFF-senteret Geologiske prosessers fysikk (PGP) er lagt nøye til rette for samspill mellom fysikere og geologer. Resultatene som gjør at PGP utmerker seg internasjonalt, ville ikke vært oppnådd uten denne tverrfagligheten. 

Isbreer er gode indikatorer på effekten av et varmere klima. Isbreen Inkhu i Himalaya, er dekket av et steinlag som i motsetning til tidligere antagelser ikke vil gi den en fullgod beskyttelse mot sol og økt temperatur. Dette fordi steinlaget ikke lenger dekker den fult ut. Dette og andre funn er gjort i studien utført av et norsk-fransk forskerteam som har brukt satellittdata for analyser av isbreene i fjellkjeden. FOTO: Patrick Wagnon, IRD
Publisert 22. aug. 2012 22:53

Satelittdata fra ICESat gir ny kunnskap om isbreene i verdens høyeste fjellkjede. Funn i en artikkel publisert i Nature viser at Himalayas isbreer ikke smelter fortere enn annen innlandsis.

Hellevang studerer mineral-CO2-reaksjoner i laboratoriet.
Publisert 22. mar. 2012 12:53

- Basalt kan være bedre egnet til permanent lagring av  CO2 enn sedimentærebergarter, hevder Helge Hellevang som er forsker ved vår del  SUCCESS - senteret for miljøvennig energi, i en artikkel i geoforskning.no.  Men det er også utfordringer med basalt, og han påpeker at det er behov for mer forskning både i felt og laboratoriet.

Framvekst av nye mineraler ved tilførsel av CO2.
Publisert 27. jan. 2012 11:40

Mineraler og krystaller appellerer til vår estetiske sans helt enkelt ved å være vakre å se på. Men kanskje kan de bestemte, ordnede strukturene være med på å løse vår tids store utfordring med klimagassen CO2 også? Injeksjon og lagring av CO2 i grunnen kan føre til at mineraler sakte løses opp, og erstattes av nye flotte krystaller.

Ingressbilde
Publisert 18. nov. 2011 17:42

Forskningsrådets evaluering av geofagene, "Earth Sciences Research in Norway", gir toppkarakterer til geofagmiljøene ved Universitetet i Oslo.

Prøver av steinen til studien ble samlet i Kuhjoch blotningen i Karwendel fjellene nær Innsbruck i Østerrike. I det innfelte bildet tar geologi-studenter blotningen i nærmere øyesyn.
Publisert 2. sep. 2011 14:15

Jordens utviking har opplevd fem enorme masseutryddelser. Den siste, for 65 millioner år siden, utryddet dinosaurene, mens den nest siste ryddet veien for deres storhetstid for 200 millioner år siden. Denne masseutryddelsen på tampen av trias var forårsaket av store mengder karbon i atmosfæren trolig fra et plutselig gigantisk utslipp av metan. Studien er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.

Mackenzie elven i nordlige Canada med utbygging av sandbanker der hastigheten på elvevannet er lav, men uten strømmende is (Ill.: ALOS AVNIR).
Publisert 30. jun. 2011 10:04

Hva er hastigheten i en elv? De som har prøvd Ole Brumms pinnelek, vil si at hastigheten varierer med hvor og når man måler. De forstår også at det er vanskelig å finne hastighetene og hvordan de varierer i store elver som St. Lawrence og Mackenzie, uten tilstrekkelig mange pinner. Men kan man bruke satellittbilder?

Ingressbilde
Publisert 7. jun. 2011 13:48

-  "Høyere temperaturer sammen med redusert nedbør i sørlige og østlige Europa gir tørrere klima. Til og med områder med økt årlig nedbør, kan oppleve tørrere vår og sommer grunnet mindre sesongregn kombinert med høyere temperaturer", forteller professor Lena Tallaksen i en artikkel på Lloyd’s tidligere i måneden.