Mars-meteoritter er over 4 milliarder år gamle

Stadig faller meteoritter ned til jorden. Men hvor de kommer fra og hvor gamle de er har man visst lite om. Nå har UiO-forskere funnet hvor på Mars mange av meteorittene  stammer fra – og fastslått at de er mer enn 4 milliarder år.

3D-bilde av Mojave-krateret på Mars hvor shergottitt-meteorittene stammer fra. Fargede pikser viser tilstedeværelsen av mineralene pyroksen og olivin som er hovedmineraler i shergottittene. (Foto: Data from OMEGA (MEx/ESA), CRISM and CTX (MRO/NASA), (A.Ody)

Meteoritter fra Mars har vært kjent siden 1980-tallet. Den største gruppen av Mars-meteoritter kalles shergottitter.
Forsker Stephanie Werner og hennes team ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo har nå klart å identifisere kildekrateret til disse shergottittene.

FAKTA OM METEORITTER

Meteoritter er fragmenter av større objekter - som asteroider, andre planeter eller månen. De har overlevd en reise gjennom verdensrommet og gjennom jordas atmosfære. De kan være bergartsfragmenter, eller de kan bestå av jern-nikkellegeringer eller en blanding av jern og bergart.

Les mer om meteoritter hos Naturhistorisk museum

Truffet av gigantisk stein

-Kildeområdet på Mars ble sannsynligvis truffet av et steinlegeme med en diameter på 5,5 km for rundt 3 millioner år siden. Bergartsfragmenter som ble revet løs fra Mars den gang avsluttet sin romferd på jordoverflaten for et par tusen år siden, sier hun.

Funnet omtales denne uken i det anerkjente internasjonale vitenskapsmagasinet Science /Science Express. I tillegg til Werner er Anouck Ody og Francois Poulet forfattere av artikkelen.
Det har også vært stor usikkerhet knyttet til alderen på shergottittene. Noen har ment at de er yngre enn 600 millioner år, andre har ment at de er eldre enn 4,1 milliarder år.

 

Eldgamle meteoritter

I og med at kildekraterets funnsted er Mojave (7,7 N, 33,0 W) kan mineralogi og alder på meteorittene settes inn i en geologisk sammenheng.

-En langvarig debatt kan avsluttes. Vi kan slå fast at shergottittene er mer enn 4,1 milliarder år, sier Werner.

Den geologiske utviklingen til andre planeter er vanskelig å studere siden feltarbeid ikke er mulig der.

-Men meteoritter som stammer fra andre planeter og som har falt ned på jorda, kan analyseres i laboratoriet og gi oss unik informasjon. Vi kan bestemme alder og mineralogi. Andre detaljerte laboratorieanalyser forteller oss om planetenes vulkanske og petrologiske utvikling. Disse analysene kan imidlertid ikke gi informasjon om hvilket sted eller krater meteorittene stammer fra på moderplaneten, påpeker Werner.

Stephanie WernerUiO-forsker Stephanie Werner

Kratertettheten avgjørende

Den eneste metoden for å tidfeste den geologiske utviklingen på steinlignende planeter, er å bestemme kratertettheten på planetoverflaten. Jo høyere kratertetthet, jo eldre er overflaten. Å kalibrere kratertettheter til absolutte aldre er en krevende prosess.

-Men på grunnlag av daterte måneprøver, som ble tatt med tilbake til jorden under Apollo-programmet, kan man lage en modell hvor kraterfrekvens kan relateres til absolutte aldre, sier hun.

 

 

ShergottittShergottitten på Naturhistorisk museum. Foto: Rune Selbekk, NHM

15 meteorittfall i Norge

Shergottitter har fått navnet etter byen Shergotty i India der et meteorittfall ble observert 25 august 1865. Andre Mars-meteoritt-klasser  er navngitt etter området Nakhla i Egypt (nakhlitter) og byen Chassigny i Frankrike (chassignitter).

Et shergottitt-fragment kalt «Zagami» kan studeres i meteorittsamlingen til Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo, mens den totale samlingen består av ca. 250 fragmenter.

-De fleste meteoritter er mye eldre enn Mars-meteorittene, det vil si nærmere 4,56 milliarder år, og gir viktig informasjon om solsystemets dannelse, sier Werner.

Det fins 15 kjente meteorittfall i Norge, og de fleste av disse meteorittene befinner seg på Naturhistorisk museum.

 

 

 

(Denne saken er også publisert på forskning.no 7.3.2014)

Også stor dekning i internasjonal media..

Av Gunhild M. Haugnes
Publisert 7. mars 2014 09:14 - Sist endret 3. aug. 2016 21:01