Svalbardfjell løser oljegåten i Barentshavet

Fjellene på Svalbard kan løse gåten om hvor oljen er i Barentshavet. Første steg er å beskrive hvordan havbunnen så ut den gangen fiskeøglene regjerte i havet.

ENORME VERDIER: Med høstens priser kan Barentshavet skjule olje for tusen billioner kroner. Goliatfeltet utenfor Hammerfest er det første området på norsk sokkel der olje fra triastiden pumpes opp. Her er  oliatplattformen på vei inn til Hammerfest april 2015. Den er verdens største i sitt slag og spesialkonstruert for tøffe forhold i Barentshavet. Foto: NTB/Scanpix

ENORME VERDIER: Med høstens priser kan Barentshavet skjule olje for tusen billioner kroner. Goliatfeltet utenfor Hammerfest er det første området på norsk sokkel der olje fra triastiden pumpes opp. Her er  oliatplattformen på vei inn til Hammerfest april 2015. Den er verdens største i sitt slag og spesialkonstruert for tøffe forhold i Barentshavet. Foto: NTB/Scanpix

Et av de store spørsmålene til oljeindustrien er  hvor oljen gjemmer seg i Barentshavet, et havområde som er fire ganger større enn det norske fastlandet og dobbelt så stort som Nordsjøen.

Olje i Barentshavet

• Bergartene i havbunnen i Barentshavet er fra trias, som er den geologiske perioden for 200 til 252 millioner år siden.

• Forskere skal nå beskrive hvordan havbunnen ble dannet under trias.Oljegeologene kan da bruke denne kunnskapen til å beregne hvor det finnes olje og gass.

Mesteparten av dagens olje pumpes opp fra Nordsjøens geologiske lag fra juratiden, som er den geologiske perioden fra 200 til 146 millioner år siden, den gangen dinosaurene dominerte landjorda. Et unntak i nord er oljen fra Goliatfeltet i Barentshavet nordvest for Hammerfest. Her pumpes olje fra de geologiske lagene fra triastiden, den geologiske perioden fra 252 til 200 millioner år siden, da fiskeøglene regjerte i havet.

Dette er olje fra svart, skiferlignende stein, som hovedsakelig består av alger som falt til havbunnen og ble forsteinet. Det finnes enorme mengder svartskifer under havbunnen i Barentshavet, men det skilles ikke ut olje fra all skifer. Det store spørsmålet er hvor oljeskiferen finnes og når oljen presset seg ut. Her kan den fremtidige oljeformuen ligge.

Goliatfeltet alene inneholder olje for 70 milliarder kroner. Oljedirektoratet forventer at sokkelen i Barentshavet kan inneholde så mye som en million Sm3 oljeekvivalenter, hvorav en tredjedel er olje og resten er gass. Med dagens oljepriser betyr dette at Barentshavet kan skjule olje for så mye som tusen billioner kroner.

Kartlegger Barentshavet

KARTLEGGER: Når Alvar Braathen har kartlagt hvordan havbunnen i Barentshavet så ut for to hundre millioner år siden, kan det være lettere å finne olje og gass. Foto: Yngve Vogt/Apollon

– Før oljeselskapene kan lete mer presist etter olje i Barentshavet, må havbunnen kartlegges. Jo mer basiskunnskap vi har om hvordan havbunnen så ut, desto lettere vil det være for oljegeologene å spore hvordan oljen og gassen har forflyttet seg fra den gang til dagens reservoarer, forteller professor Alvar Braathen på Institutt for geofag ved UiO. Han leder forskningsprosjektet «Trias nord – Utviklingen av Barentshavet i trias».

Han leter ikke etter olje, men skal forklare hvordan geologien så ut i Barentshavet i trias.

– Vi skal beskrive og forklare hvordan sedimentene havnet på havbunnen. Så kan oljeindustrien bruke kunnskapen vår til best mulig å forutsi hvor oljen fins i dag, forteller Alvar Braathen.

Arbeidet deres skal munne ut i en paleografisk modell av Barentshavet. Denne modellen skal beskrive hvordan havet rent geologisk har endret seg gjennom de 52 millioner årene trias varte.

Elveslam begravde havbunn

Gedigne elver fra Sibir dro med seg store mengder sand, avsetninger og organisk materiale gjennom enorme deltasys- temer og ned i Barentshavet. Kystlinjen begynte helt ved Ural.

Sedimentene ble vasket inn fra syd og øst og la seg ned over sokkelen i løpet av 30–40 millioner år. 

– Det er nesten ingen andre områder i verden med en havbunn som er fylt opp med så mye sedimenter som Barentshavet. Her ble det avsatt mye sandstein, og det er nettopp reservoarsandstein over den organiske svartskiferen som er det mest spennende i dag. 

Avsetningene begravde det organiske materialet før det rakk å råtne, og da snakker vi om alt fra planter og alger til små dyr. Hvis alt hadde råtnet, hadde det ikke eksistert verken olje eller fossiler i dag.

Fjellene på Svalbard kan løse gåten om hvor oljen er i Barentshavet.

Første steg er å beskrive hvordan havbunnen så ut den gangen fiskeøglene regjerte i havet.

– Poenget for oss er å finne ut av hvor sanden på strendene flyttet på seg utover i Barentshavet i løpet av den geologiske perioden.

Speilbilde av havbunnen

Under trias var Svalbard en del av Barentshavet. Først for femti til seksti millioner år siden, flere millioner år etter at dinosaurene var sopt vekk fra Jordas overflate, løftet Svalbard seg opp fra havet.

Fjellene på Svalbard har nøyaktig den samme geologien og den samme sammensetningen av bergarter som havbunnen i Barentshavet.

Ved å undersøke Svalbard-geologien er det derfor mulig å få et bedre bilde av hvor det er aktuelt å finne olje i Barentshavet.

– Mange av de bergartene som oljeselskapene undersøker i Barentshavet, kan sees på tørt land på Svalbard.

Blekkspruttriks

Braathen kan derfor bruke Svalbard-geologien til å forstå detaljert hvordan Barentshavet ser ut under havbunnen. En av mulighetene er å studere alderen på de ulike sediment-ene på Svalbard. Det gjør de ved å analysere en type blekksprutfossiler som kalles ammonitter. De hadde rask evolusjon og endret seg hele tiden.

Ammonittene kan derfor gi et svar på hvor gamle de geologiske lagene er. Det er mulig å bedømme alderen med en nøyaktighet på 500 000 år. Det er svært bra i geologisk sammenheng.

Forskergruppen til Braathen har dessuten tilgang til nesten alle de seismiske dataene og informasjonen fra oljebrønnene i Barentshavet. Norge er et av de få landene i verden der akademikere kan få fri tilgang til de dataene som oljeindustrien bruker. En stor del av jobben deres går ut på å tolke disse dataene. 

Stinker diesel

Rett utenfor Longyearbyen har forskere allerede boret seg ned i geologiske lag fra trias, 700–800 meter under bakken. Forskerne sammenligner dem med geologiske prøver fra Sassenfjorden, ikke langt fra fjellpartiet der professor Jørn Hurum på Naturhistorisk museum de siste somrene har lett etter fiskeøgler fra triastid-en. Da Apollon intervjuet ham på felt i sommer, skulle det mye til for å unngå å kjenne dieselstank- en fra skifersteinene. Hurum gravde med andre ord etter fiskeøgler og andre fossiler i oljeskifer. Dette var fossiler som ikke hadde rukket å råtne for mer enn 200 millioner år siden, før de ble begravd i avsetningene fra de sibirske elvene.

Olje på grunt område? På Edgeøya, sørøst på Svalbard, var vanndypet i sin tid grunnere enn i resten av Barentshavet.

– Her vil vi undersøke hva som skjer geologisk når havbunnen endrer seg fra 300 til 30 meters vanndyp. Hypotesen vår er: Jo grunnere vann og dess mer bølger som vasket sedimentene, desto mer konsentrasjon av god sandstein. Det gir en pekepinn på hvor det er best å lete etter gode sandsteiner sydover i Barentshavet. Kanskje dette kan bli hemmeligheten bak det neste store oljefunnet, undrer Alvar Braathen.

Hvis dette stemmer, kan det kanskje være mulig å finne mer olje på de grunneste områdene i Barentshavet, der bølgene under triastiden slo inn mot kystlinjen.

– For å lete etter de gode reservoarsystemene, må vi ha god forståelse av de sedimentære avsetningssystemene i trias. Oljedirektoratet har studert trias på denne delen av sokkelen de siste åtte til ti årene. Trias nord-prosjektet vil være et svært nyttig supplement til Oljedirektoratets eget arbeid. Det er derfor en fordel for Oljedirektoratet at trias- perioden i seg selv, geologisk sett, er en meget interessant periode og derfor er attraktivt for akademisk forskning, poengterer seniorgeolog Harald Brekke i Oljedirektoratet.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert i Apollon, UiOs forskningsmagasin: Svalbardfjell løser oljegåten i Barentshavet.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2016 16:53 - Sist endret 17. jan. 2023 13:16