Permafrostkart gir svar

Permafrosten forsvinner flere steder i landet, noe som øker faren for steinsprang og utslipp av klimagasser. Men hvor er risikoen størst? Et nytt kart gir bedre oversikt.

Kjersti Gisnås på feltarbeid i Jotunheimen. Dette var endel av arbeidet med å utarbeide et permafrostkart for Norge. Foto: Inst. for geofag/Kjersti Gisnås

Kjersti Gisnås på feltarbeid i Jotunheimen. Dette var endel av arbeidet med å utarbeide et permafrostkart for Norge. Foto: Inst. for geofag/Kjersti Gisnås

Permafrosten er på vikende front i hele Skandinavia og en tilbakegang kan føre til store naturkatastrofer og miljøødeleggelser.

  • Permafrosten fungerer som et lim som holder fjellet sammen. Når permafrosten tiner kan fjellet bli ustabilt, og dermed øker sjansen for store fjellras.
  • I myrområder virker permafrost som en fryser for gammelt organisk materiale. Når permafrosten tiner brytes det organiske materialet ned, og drivhusgasser som metan og karbondioksid slippes ut.  

Store variasjoner

Doktorstipendiat Kjersti Gisnås ved Institutt for Geofag har nå laget et permafrostkart for å hjelpe arbeidet med å få oversikt over permafrosten i Norge.

– Hvordan har du gått fram?

– I og med at permafrost er ”usynlig” på overflaten, krever det store mengder bakkemålinger. For å skaffe seg et fullstendig bilde av utbredelsen er man avhengig av å bruke modeller hvor bakkematerialet, vegetasjonen og været er med.

I tillegg er permafrost svært avhengig av lokale snøforhold og topografi.

– Enkelte steder kan det være permafrost i bakken ett sted og 30 meter lenger ned er det ikke det. Innenfor en kilometer kan årsgjennomsnittlig bakketemperatur variere med 5 grader, forklarer Gisnås.

 

Les hele saken på titan.uio.no

 

Publisert 21. juni 2016 15:44 - Sist endret 1. aug. 2016 14:20