Åpner vannveien til Kina

Tøværet mellom Kina og Norge kan bidra til at vi bedre forstår hvordan klimaendringer påvirker vannkildenes utvikling. 

UiO samarbeider i dag med to kinesiske universiteter innen hydrologi - Wuhan University og Hohai University. UiO-professor Chong-Yu Xu har tro på flere partnerskap i tiden framover. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

UiO samarbeider i dag med to kinesiske universiteter innen hydrologi - Wuhan University og Hohai University. UiO-professor Chong-Yu Xu har tro på flere partnerskap i tiden framover. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

For både Kina og Norge vil et stadig varmere klima medføre mer ekstremvær, som for eksempel flere og større flommer.

Et mål for forskere er å kunne forutse disse flommene. Hvor store blir de, når kommer de, og hvilke konsekvenser får de for folk, dyr og infrastruktur? Til det trenger de gode forskningsdata og gode klimamodeller.

– De to landene har ulikt klima og ulike geografiske forhold. Likevel kan vi lære mye av hverandre – ikke minst når det gjelder vannressurser. På flere områder har norske og kinesiske forskere komplementær kunnskap, sier Chong-Yu Xu, professor i hydrologi ved Institutt for geofag.

Vann til liv og energi

Han påpeker at selv om flommene vil arte seg forskjellig og komme på ulike tider av året, vil man kunne bruke samme type klimamodeller - noe som gir mer nøyaktige beregninger.

– Begge land har dyktige forskere innen hydrologi og vil ha nytte av å samarbeide om å gjøre prediksjonsmodellene bedre, sier Xu, som påpeker at vanntilgang er sentralt for alt liv og også for energitilgang.

Demningen "De tre kløfters demning" (Three Gorges Dam) i Yangtse-elva. Foto: Colourbox

– Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra kraftforsyning basert på vannkraft. Det er unikt i verden. I Kina er det under 30 prosent av energien som stammer fra vannkilder, sier Xu, som trekker frem at man kan få store miljøbesparelser hvis denne andelen økes.

Han mener kineserne kan lære blant annet av Statkraft når det gjelder planlegging, bygging og drift av små kraftverk i fjellområder.

Kina har nok av aktuelle elver å bygge ut. Yangtse-elva er for eksempel Asias lengste elv. Den er på hele 6380 kilometer og strekker seg fra Tibet til Shanghai.

Les hele artikkelen på Titan.uio.no

Publisert 5. juni 2017 16:21 - Sist endret 5. juni 2017 16:26