Var det perlemorskyer Edvard Munch malte i «Skrik»?

Skrik er Edvard Munchs meste kjente verk, og viser en blodrød himmel over Kristianiafjorden. Plutselig ble himmelen blodig rød, og Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensning fra vulkanutslipp som gav rød himmel? Nå fremmer tre norske meteorologer en alternativ hypotese om at det var perlemorskyer som Munch så og malte i 1892.

Et av Norges mest kjente malerier Edvard Munchs "Skrik" er malt fra Ekebergåsen. Det har vært mye diskusjon om eksakt hvor Munch malte Skrik fra, men lite diskusjon om hvorfor. Her er utsikten over Oslofjorden sett fra Kongsveien, Ekebergrestauranten. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UIO

Et av Norges mest kjente malerier Edvard Munchs "Skrik" er malt fra Ekebergåsen. Det har vært mye diskusjon om eksakt hvor Munch malte Skrik fra, men lite diskusjon om hvorfor. Her er utsikten over Oslofjorden sett fra Kongsveien, Ekebergrestauranten. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UIO

“Skrik” har blitt et av verdens mest ikoniske kunstverker. Her hjemme har det vært mye diskusjon om hvor Munch sto da han malte det, men lite diskusjon om hvorfor han malte det. Hvilket værfenomen var det han så og malte i Skrik?

En hypotese ble fremmet i 2004 av tre amerikanske forskere om at den røde himmelen skyldtes støv i atmosfæren etter vulkanutbrudd på Krakatau i 1883 (Olsen, Doescher and Olson; 2004). Denne hypotesen blir nå utfordret av tre norske meteorologer. 

Krakatau: Vulkanøy i Indonesia som hadde et dødlig utbrudd i 1883, minst 36,417 omkom. Forårsaket utslipp av enorme mengder CO2 til atmosfæren, noe som gav lavere temperaturer globalt sett.

Perlemorskyer: Dannes høyt i stratosfæren vinterstid ved høye sørlige og nordlige breddegrader. Solstrålene treffer horisontalt under skyene før soloppgang eller etter solnedgang, brytes i iskrystallene og gir flotte farger.

Kilde: Wikipedia

Åpenbart en engangshendelse

– Vi fant at denne hypotesen ikke kunne holde, fordi slike røde solnedganger sannsynligvis var relativt hyppige i et par år etter utbruddet. For Munch er det åpenbart at hans opplevelse var en engangshendelse. Det var derfor sannsynlig at det var en annen forklaring, sier Svein M. Fikke og Øyvind Nordli, to av forfatterne bak artikkelen.

I den nye studien hevder de at det er perlemorskyer som er det mest sannsynlige fenomenet Munch malte den gangen.

Slike perlemorskyer opptrer med svært ujevne mellomrom vinterstid i stratosfæren på høye nordlige og sørlige breddegrader, og blir dannet omlag 20-30 km over jordens overflate.

Perlemorskyer kan bli briljante i både fargespill og intensitet, og være svært ulike vanlige skyer i den underliggende troposfæren. Skriftlige kilder fra Munchs samtid rapporterer også om ”iriserende skyer” etter solnedgang.

Perlemorskyer er høye skyer 20-30 km over jordoverflaten som kan gi intense og spektakulære farger, her bilde 22. desember 2014, foto tatt en halv time etter solnedgang kl 15:49 ved Lørenskog. Foto: Svein M. Fikke

Også i dag er perlemorskyer ikke helt uvanlig å se over Oslofjorden, men sjelden så spektakulært som etter solnedgangen den 22 desember 2014 som fotoet over viser, påpeker det norske forskerteamet.

Ny hypotese presenteres for første gang

Den nye studien blir presentert av Helene Muri på vegne av forfatterne på kongressen til European Geosciences Union den 24 april i Wien.

Denne store kongressen samler tusenvis av europeiske forskere og interesserte i geovitenskap, og studien er valgt ut for å presenteres på en pressekonferanse under kongressen.

– Vi tror at Munch ble kraftig skremt da himmelen ”plutselig ble blodig rød” av slike skyer, noe Munch trolig så for første gang, og dermed ikke kunne forstå årsaken til, sier Muri.

Muri presenterer studien spesielt på vegne av nå avdøde professor Jón Egill Kristjánsson, Institutt for geofag, en av medforfatterne på artikkelen. Kristjánsson omkom i en tragisk klatreulykke rett etter at artikkelen var akseptert for publisering. Muri er selv meteorolog og forsker ved Institutt for geofag, UiO.

I Nasjonalgalleriet i Oslo henger Skrik sammen med flere andre berømte bilder av Munch. Denne versjonen er; Edvard Munch, Skrik, 1893. Om maleriet. Foto; Gunn Kristin Tjoflot/UiO

Malte flere versjoner av Skrik

Munch malte Skrik flere ganger, og versjonen som forskerne bruker i sin artikkel som best gjengir perlemorskyer er den versjonen han trolig malte i 1910. Denne versjonen henger i Munch museet i Oslo.

I Nasjonalgalleriet henger det en enda tidligere versjon av Skrik, denne datert 1893. Et yndet besøksmål for mange turister og andre som ønsker å se Munchs mange ikoniske verk. Her i den store overlyssalen i Nasjonalgalleriet henger det flere av dem.

Nasjonalgalleriets Skrik ble verdenskjent over natten etter at dette bildet ble stjålet i 1994, for så å komme til rette igjen.

 

Referanse til artikkel i Weather:

Fikke, SM., Kristjánsson, JE., & Ø., Nordli. 2017. Screaming clouds. Weather, Wiley, DOI: 10.1002/wea.2786

Om maleriet:

Skrik (Nasjonalgalleriet): Edvard Munch, Skrik, 1893

Av Gunn Kristin Tjoflot
Publisert 24. apr. 2017 11:40 - Sist endret 23. des. 2022 13:06