Skogen er på fjelltur

Nye registreringer viser at skogen og trærne stadig når nye høyder i den norske fjellheimen. Dette er ikke godt nytt. For å finne ut hvordan dette påvirker klimaet må forskerne jobbe på tvers av sine fagområder.

Dette er treet som holder norgesrekorden og vokser på 1382 meter over havet under Sikkilsdalshøa i Jotunheimen. Foto: Peter Horvath

Dette er treet som holder norgesrekorden og vokser på 1382 meter over havet under Sikkilsdalshøa i Jotunheimen. Foto: Peter Horvath

Klimaendringene har akselerert de siste tiårene, og verdens økosystemer er i rask endring. Oppvarmingen er vesentlig sterkere i nordområdene enn det globale gjennomsnittet (såkalt arktisk forsterking). I Norge merkes dette godt i fjellheimen, med stadige rapporter om tilgroing med skog og tilsvarende tap av utsikt fra fjellhyttene.

Langt mer alvorlig enn tap av utsikt, er det imidlertid at både planter og dyr som lever i fjellet, for eksempel høgfjellsklokke og fjellrev, mister leveområdene sine når skogen vandrer oppover.

Skogens fremmarsj påvirker også i seg selv klimasystemet og kan bidra til å forsterke oppvarmingen ytterligere. Men hvor raskt kryper egentlig skogen oppover? Og skyldes det klimaendringer, gjengroing eller bare naturlig populasjonsdynamikk?

«Enn om vi kledde fjellet?»

Dikterhøvdingen Bjørnson drømte i sin tid om å kle fjellet, og han var ikke alene. På slutten av 1800-tallet var skogene i Norge grovt utnyttet og forstmennene var bekymret.

Det var hovedsakelig hugst, seterdrift, gruvedrift, utmarksbeiting og annen ressursutnytting som gjorde sterke innhugg i skogen.

Les hele saken på Aftenposten Viten

Artikkelen stod fyrst på trykk i Aftenposten Viten den 13 mars 2017.

Alle forfatterne bak artikkelen er med i den tverrfaglig forskergruppen Land-ATmosphere Interactions in Cold Environments - LATICE.

Av Anders Bryn, Peter Horvath, Inger K. Volden, Frode Stordal
Publisert 20. mars 2017 12:27 - Sist endret 24. mars 2017 10:56