Nedslagskratre

Vi snakker om skikkelige smeller når flere hundre meter, ja opp til flere kilometer store asteroider og kometer treffer Jorden i nesten 70 kilometer i sekundet. Disse asteroidene og kometene er rester etter dannelsen av solsystemet vårt, og suser fortsatt omkring der ute. Av og til får en av dem inn en fulltreffer mot planeten vår, og etterlater seg et meteorittkrater eller nedslagskrater.

Illustrasjon av meteorittnedlaget i Barentshavet for 142 millioner år siden.

Kjempekollisjoner mellom kometer og planter er grunnleggende prosesser i dannelsen og utviklingen av solsystemet vårt og, ikke minst, for livet på Jorden. Til tross for at meteorittkratrene bare har blitt systematisk undersøkt de siste 25 årene, er det fremdeles mye vi ikke forstår om dannelsen og betydning av dem for livet på Jorden. Nedslagskratrene kan også ha verdifulle forekomster av olje, grunnvann, metaller eller mineraler. Om de norske kratrene har økonomiske betydning, gjenstår fortsatt å se.

Runde strukturer i Norge

I Sverige er det 6 kratre, i Finland 11 og hele 5 i lille Estland. I Norge med samme areal og samme geologi som Finland, burde det være flere enn 3!  For å finne flere nedslagskratre i Norge hadde vi et prosjekt som brukte geografiske informasjonssystemer for finne runde strukturer over hele vårt langstrakte landet. Mer enn 1000 interessant strukturer ble registrert, og lagt inn på kart som er tilgjengelige. Bare noen få er undersøkt i detalj med feltstudier, kjemiske analyser og med mikroskop. Du kan undersøke dem der du bor. Les mer på kunnskapsressursen Store runde strukturer i norsk natur.

Kraterforskning

Vi har forskningsprosjekter i de 3 kratrene i Norge:

Network on Impact Research - NIR

Universitetet er vertskap for og administrer et nett for unge kraterforskere, Network on Impact Research - NIR, støttet av Nordforsk. Nettverket har over flere år hatt møter og workshoper. Les mer om NIR på engelsk.

 

Emneord: Nedslagskratre
Publisert 17. nov. 2010 15:40 - Sist endret 3. jan. 2014 18:37