print logo

Petroleumsgeofag

Gruppen forsker og underviser i temaer innenfor petroleumsgeofag.

Veslefrikkplattformen (Foto: N.R. Sælthun, UiO)

Forskningen i petroleumsgeofag er fokusert på grunnleggende geologiske prosesser og geofysiske analyseteknikker av betydning for petroleumsutforskning og –utvinning, men også på utvikling av ny, fundamental metodikk innen de relevante fagfeltene. Det forskes derfor på utviklingen av sedimentbassenger, deres sedimentære utvikling og kompaksjon, fluidstrømningen i slike bassenger og avbildning og analyse av strukturer, bergarter og væskeforflytning. For å kunne foreta en komplett geologisk og geofysisk analyse av sedimentbassenger, kreves høy forskningskompetanse i biostratigrafi og mikropaleontologi, sedimentologi (sedimentasjon og diagenese), strukturgeologi, petroleumsgeokjemi og geofysikk.

Gruppen arbeider spesielt med uviklingen av norsk kontinentalsokkel, men analyserer også andre kontinentalsokler, kontinentalmarginer og fjellkjeder.

Biostratigrafiske og mikropaleontologiske data benyttes til å karakterisere det sedimentære avsetningsmiljøet og til å datere og korrelere sedimentære enheter. Slike data er helt grunnleggende for analyse av bassengers innfyllingshistorie og karakterisering av bassengenes avsetningsforhold, som for eksempel vanndyp.

Sedimentologiske studier er grunnleggende for å forstå de prosessene som er knyttet til erosjon, transport og avsetning av sedimenter. Både feltstudier og seismiske data (for eksempel seismisk stratigrafi og sekvensstratigrafi) benyttes i slike studier. Etter at bassenget er fylt avsedimenter vil mekanisk og kjemisk omvandling (diagenese) sette inn og bidra til at sedimentene kompakteres og synker inn, samtidig som formasjonsvæsker (for eksempel vann, og hydrokarboner) begynner å strømme gjennom sedimentenes porer.

Strukturgeologiske analyser går hånd i hånd med de sedimentologiske studiene og benyttes til å forstå hvordan jordskorpen og dens sedimenter deformeres (foldes eller forkastes), hvordan bassengene dannes og utvikles, og hvordan bruddsystemer kan påvirke strømning av væsker og hvordan oljefeller dannes.

Petroleumsgeokjemiske metoder benyttes i studiet av hvordan hydrokarboner dannes ved termisk modning av organisk rike kildebergarter, hvordan hydrokarbonene støtes ut av kildebergartene og hvordan disse migrerer inn i hydrokarbonfeller. De kjemiske karaktertrekkene kan også benyttes til å bestemme det organiske opphavet til hydrokarbonene og til å skille oljer dannet fra forskjellige kildebergarter fra hverandre.

Geofysiske metoder benyttes til kartlegning og analyse av meget store strukturer i jordskorpen (gravimetri og magnetisk kartlegging, refraksjonsseismikk) og mer detaljerte studier på basseng- og petroleumsfelle-skala (refleksjonsseismikk). Geofysiske metoder kan også i noen tilfeller anvendes til å finne ut om enkelte deler av et reservoar er fylt av hydrokarboner, og til og med til å følge oljestrømning i sann tid.

En del av forskningsaktiviteten er samlet i det strategisk satsningsområde Petroleumssystemer og bassengutvikling utnevnt av MN-fakultetet til Utviklingsmiljø som er en betydelig anerkjennelse av vår lange tradisjoner i petroleumsrelatert forskning.

Gå til satsningsområdet for Petroleumssystemer og bassengutvikling.

Emneord: Petroleumsgeofag
Publisert 15. feb. 2011 17:43 - Sist endret 3. jan. 2014 19:32