PERMANOR - Permafrost landscapes in transformation

I dette prosjektet ønsker vi å få kunnskap om lokale prosesser forårsaket av tining av permafrost, og hvordan dette påvirker det globale klimasystemet. Av spesiell interesse er oppvarmings potensialet til "permafrost-karbon feedback". Et mål er å gi innspill til jordsystemmodeller (ESMS) som brukes for å forutsi klimaendringer, deriblant NorESM-modellen. Forskningen er tverrfaglig med permafrost forskere og meteorologer.

Feltarbeid: Britta Sannel (andre fra venstre) og masterstudenter Pia Axelsson og Sofia Kjellman (Stockholms universitet) tar en permafrost kjern fra et torv platå i Finnmark. Professor Bernd Etzelmüller hjelper til. Foto: Sebastian Westermann

Feltarbeid: Britta Sannel (andre fra venstre) og masterstudenter Pia Axelsson og Sofia Kjellman (Stockholms universitet) tar en permafrost kjern fra et torv platå i Finnmark. Professor Bernd Etzelmüller hjelper til. Foto: Sebastian Westermann

Om prosjektet

Forskningsprosjektet PERMANOR (Permafrost landscapes in transformation - from local-scale processes to the global model NorESM) har som mål å øke forståelsen av hvilken rolle permafrosten spiller i det globale klimasystemet. Det finnes i dag store lagre av organisk materiale som over tusenvis av år har blitt beskyttet mot nedbrytning nettopp på grunn av permafrosten - som en slags gigantisk fryseboks.

Ved en global oppvarming forventer man at permafrosten vil tine slik at betydelige mengder organisk materiale kan brytes ned og frigjøre store mengder drivhusgasser til atmosfæren. Denne potensielle tilleggsoppvarmingen kalles "permafrost-karbon"-tilbakekoblingen og er ikke tilfredsstillende representert i dagens globale klimamodeller, inkludert den norske modellen NorESM (the Norwegian Earth System Model).

Mål

I PERMANOR samarbeider forskere fra Institutt for Geofag ved Universitetet i Oslo med kolleger ved Bjerknes Centre for Climate Research i Bergen og det tyske Alfred Wegener-Institute for å studere den dynamiske utviklingen i  tinende permafrostlandskap med mål om å inkludere disse prosessene i den neste generasjonen av klimamodeller. Raske endringer i slike landskap er ofte knyttet til tining av permafrost i områder med mye is i bakken. Her kan man få en overgang fra tørre forhold med god drenering til våtmark i løpet av kun få år. Dette observeres allerede i betydelig grad for eksempel i Finnmark.

I PERMANOR vil vi bruke resultater fra omfattende feltundersøkelser i Norge, på Svalbard og i Sibir til å forbedre representasjonen av disse prosessene i NorESM-modellen.  Slike forbedringer bidrar til at usikkerheten i simuleringer av fremtidens klima kan reduseres.

Resultat

Høsten 2016 har vi utført feltarbeid I samarbeid med meteorologer og klimamodellere fra Universitetet I Oslo og fra Bjerknessenteret. For flere av forskerne var det en mulighet for selv for første gang å kunne oppleve ekte permafrostlandskap med de egenskapene som må representeres i klimamodeller for å kunne beregne omfanget av permafrost-karbon koblingen. Sammen med vår samarbeidspartner Britta Sannel fra Universitetet I Stockholm fikk vi utført kjerneboringer og tatt prøver ned til 3 meters dyp I feler såkalte torvplatåer.

Tykke lag med nærmest ren is, som ved tining vil kunne føre nedsynkning av terrenget og potensielt til dannelsen av myrputter ble dokumentert. Utbyttet av feltarbeidet er ikke bare nye datasett, men også personlige erfaringer som vil bidra til en bedre forståelse av hele systemet som skal modelleres på en bedre måte innenfor PERMANOR.

Bakgrunn

Prosjektet er tverrfaglig med forskere både innen geografi og i meteorologi. Deltakere fra to seksjoner ved Institutt for geofag og andre forskningsinstitusjoner deltar.

Finansiering

Prosjektet er finansiert gjennom KLIMAFORSK programmet, prosjekt nummer NFR no 255331.

Samarbeid

Prosjektet er utført i samarbeid med forskere fra ulike institusjoner:

Emneord: Permafrost, Meteorologi, Klima modeller
Publisert 5. okt. 2016 12:18 - Sist endret 22. mai 2017 13:36