CO2-lagring

Lagring av CO2 i geologiske strukturer, eller i grunnen om du vil, kan være en strategi for å redusere utslippene av klimagasser til atmosfæren fra store punktutslipp.

Skisse over hvordan man kan tenke seg et CO2-lager i en porøs sandstein forseglet av tette bergart eller forkastning (Ill.: TA Thorsen, UiO).

CO2 er en naturlig gass som du finner overalt. Gassen finnes i luften vi puster inn og ut, og CO2 kan finnes i bakken enten isolert eller sammen med olje, gass og kull. Til tross for at CO2 finnes i bakken, er det ikke tilstrekkelig kunnskap om oppførselen til CO2 i høye konsentrasjoner i geologiske strukturer på flere hundre meters dyp til at det er mulig og trygt å lagre den der over lang tid, - ja det må være trygt over tusener av år. Hva slags reaksjoner vil skje? Hva slags mineraler vil løses opp og forsvinne, og hvilke dannes? Hva har dette å si strømning av CO2 og for andre egenskaper til lageret over tid?

På utvalgte steder lagres i dag CO2 i formasjoner tilsvarende olje- og gassreservoar. To av disse er på norsk sokkel, Sleipner og Snøhvit. Ja, det er vel riktig å si at Norge som nasjon, også er lagt framme på dette området. Likhetene mellom CO2-lager og olje- og gassreservoarer er slående. Reservoaret bør være porøst og porene må være i kontakt med hverandre slikt at alt porerommet kan fylles opp. I tillegg må reservoaret forsegles med en tett ugjennomtrengelig takbergart eller forkastning slik at hverken gass eller olje kan forsvinne, men holdes på plass av denne. Finnes det mulige CO2-lagre i nærheten av store CO2-utslipp?

Instituttet har lang tradisjon innen petroleumsforskning, men også på de kjemiske prosessene og interaksjonene som skjer mellom gass, væske og mineraler.

Publisert 17. mars 2011 12:02 - Sist endret 20. feb. 2013 16:35