Det vakre og fruktbare Mjøslandskapet

En nylig lansert praktbok formidler den geologiske historien bak det vakre og fruktbare landskapet rundt Mjøsa. Dette kan bli årets julegave til alle geologer, slekt, venner og ikke minst til «Æille som har et syskenbån på Gjøvik».

Mjøsa er Norges største innsjø og ligger i Akershus, Oppland og Hedmark. Her sees Helgøya, den største øya i Mjøsa, og den største i et innlandsvann i Norge. Den kambrosiluriske berggrunnen i Mjøsområdet er foldet i små og store folder og danner det karakteristiske bølgede vakre landskapet. Foto: Gunnar Klingwall (2014)

Mjøsa er Norges største innsjø og ligger i Akershus, Oppland og Hedmark. Her sees Helgøya, den største øya i Mjøsa, og den største i et innlandsvann i Norge. Den kambrosiluriske berggrunnen i Mjøsområdet er foldet i små og store folder og danner det karakteristiske bølgede vakre landskapet. Foto: Gunnar Klingwall (2014)

Det er skrevet flere bøker om Mjøsregionen, men ikke en bok dedikert den geologiske historien og utformingen av kulturlandskapet rundt Mjøsa.  Dette ønsket ildsjeler å gjøre noe med, og boken «Mjøsområdet; Geologi og landskap», ble nylig utgitt av Hedmark geologiforening.

En av de største bidragsyterne til boken er Johan Petter Nystuen, professor emeritus ved Institutt for geofag. Nystuen er også en av de tre redaktørene for boken, og han forklarer hvorfor boken er viktig:

Mjøsområdet er kjennetegnet ved et allsidig landskap som ikke bare vitner om områdets naturhistorie, men også om områdets geologiske utvikling. Vårt mål for å skrive denne boka var å få disse sammenhengene ut til allmennheten, ikke minst for bruk i skoleverket, forklarer Nystuen.

Tilbakeblikk i geologisk fortid til bosetning etter siste istid

Fossil sanddyne! Fotoet viser rødfarget Brumunddal sandstein på østsida av Brumund, Ringsaker. Store skråsjikt er godt synlig og viser at sandsteinen har blitt avsatt som vindblåst sand i en ørken. Foto: J.P. Nystuen (2014)

Boken tar med seg leseren bakover i geologiske tid, tilbake til prekambrium frem til nyere geologisk tid.  Tidsreisen går tilbake til mer enn en milliard år til den gang var tropiske forhold, ørken, til vulkansk aktivitet som formet landskapet, og til da isen lå over Norge.

Utviklingen av det spesielle Mjøsområdet gjennom lang tid har gjort at dette er et av Norges mest fruktbare egner, og har gitt et rikt, vakkert og mangfoldig kulturlandskap. 

De spesielle forholdene i berggrunn og avsetninger under og etter istiden som ble blottlagt etter at isdekket trakk seg tilbake gav et godt jordsmonn. Dette gjorde at Mjøstraktene ble raskt skogkledd etter at innlandsisen trakk seg tilbake. Skogene ble inntatt av et variert dyre- og fugleliv, og det var fisk i elvene.

Områder som først ble dyrket var der det var rikt jordsmonn over de kambro-silurisk bergartene. De første menneskene kom og gjorde seg nytte av den rike faunaen. Her fikk de også tilgang på ubegrensede fiske- og jaktmuligheter.

Nå i dag er hovednæringene i området, landbruk, skogbruk og industri. Og alt med turisme er i vekst. Mange besøker området og byene rundt Mjøsa, Lillehammer OL ble arrangert i 1994, og Skibladner – Norges eneste hjuldamper – og verdens eneste hjuldamper i rutegående trafikk - tar hver sommer med folk fra Gjøvik til de andre Mjøsbyene; Hamar, Moelv, og Lillehammer.

En bok for alle

Man behøver ikke å være geolog for lese denne boken med stor interesse og entusiasme. Tekst og bilder går hånd i hånd og boken er illustrert med flotte bilder som sammen med billedteksten i seg selv forteller mye. Den geologiske berggrunnen og landskapsutformingen er enkelt og godt forklart. Den kulturhistoriske geologien er også grundig beskrevet og gir et godt innblikk i hvordan naturresursene ble benyttet i tidligere tider og fortsatt blir det.

Beskrivelsen av berggrunnen er knyttet til landskapsutviklingen slik som de rike jordbruksområdene som ligger over kambrosilur avsetningene og de mer fattige skogbevokste åsene med et tynt lag av morenejord eller stort sett bare gamle grunnfjellsbergarter.

De yngste avsetningene i Mjøsområdet er moreneavsetninger hovedsakelig avsatt under slutten av den siste istiden. Avsetningene bærer preg av å bestå av både mye forskjellig langtransportert materiale, men også store mengder mer lokalt derivert kambrosilurisk materiale. I mange områder er morenematerialet både tykt og næringsrikt og gir opphav til de fruktbare områdene som vi observerer rundt Mjøsa og som har gitt opphav til bosetting allerede i steinalderen.

Yndet område for feltarbeid og studier

I april er vannstanden i Mjøsa på det laveste, og det kommer frem steinformasjoner som denne lagrekken av orthocerkalk ved Stein, Ringsaker. Kalklagene vitner om skiftende forhold under avsetning av fint kalkslam av alger og organismer i det grunne og varme vannet i tidlig ordovicium. Foto: J.P. Nystuen (2016)

Mjøsregionen er et viktig mål for undervisning både i form av ekskursjoner og feltstudier for studenter fra Institutt for geofag og også andre. En klassisk tredagers tur er den såkalte Mjøsa-rundt ekskursjonen. Det er godt kjent at området har sedimentære bergarter som er rike på fossiler. Dette var tidligere havbunn. På dette relativt begrensede området finnes mange spor etter hvordan dagens landskap ble dannet med tanke på morene- og andre løsavsetninger.

Det vil kanskje overraske at området også er brukt i forbindelse med forutgående studier for oljeutvinning i Nordsjøen.

Spor etter Europas siste ullkledde elefanter

I 2007 kom Mammuthus på plass i Vangsåsen i Hamar kommune. Drivkraften bak opprettelsen og eier er Ole Nashaug, som også er medredaktør og bidragsyter i boken. Her finnes to store naturtro kopier av mammuter, og besøkende kan se hvordan de så ut, og ikke minst oppleve størrelsen på disse pelskledde elefantene. Mammutene vandret rundt i området i varmeperioder under siste istid. Det er funnet rester etter flere mammuter i Norge, de fleste fra Gudbrandsdalen og noe fra Mjøsregionen. Huset formidler også den geologiske historien til området, gjennom utstillinger og tilbyr besøkende også å delta på ulike formidlingstiltak.

Funn av edelstener i verdensklasse

De færreste er klar over at det er funnet ametyster i verdensklasse i Hedmark og Oppland. Rune Selbekk/NHM m.fl. skriver i boken om funn av denne fiolette edelstenen. Ametyster finnes i et belte i Stange-Løten-Gjøvik området i Hedmark og Oppland.

Bildet viser en amatyst fra Brynsåsen nær Elverum funnet da veitrasèen for riksvei 3 ble bygd. Flere store krystaller av den fiolette kvartssteinen ble funnet i grunnfjellsgranitten. Geologene tror at de ble dannet i en forkastningssone i permisk tid. Foto: Rune Selbekk/NHM

Det er ikke store forekomster, men det er funnet flotte krystallstuffer opp mot 20 cm lange, i ganger langt inne i fjellet. Flere av ametystene er i samlingene på Naturhistorisk museum på Tøyen.

Referanse

Dahl, R., Nashoug., O., & J. P. Nystuen (red.). 2017. Mjøsområdet. Geologi og landskap. Hedmark geologiforening, Hamar (276 s) 

Ansvarlig redaktør: Rolv Dahl, NGU

 

Av Gunn Kristin Tjoflot
Publisert 30. nov. 2017 15:35 - Sist endret 4. des. 2017 14:29