Vulkanutbrudd og klimaendringer, hva betydde det for vikingene?

Nylig ble årets tildelinger av FRIPRO Toppforsk midler fra NFR gjort kjent. En av de heldige er professor Kirstin Krüger fra Institutt for geofag. Hun skal lede et prosjekt om vulkanutbrudd og påvirkning på klimaet, og hva dette kan ha betydd for vikingene.

Osebergfunnet i Tønsberg er regnet for et av de mest praktfulle gravfunnene fra vikingtiden i Norge. Osebergskipet er trolig bygget i 824. Et nytt UiO-prosjekt vil undersøke klimatiske forhold som kan ha påvirket vikingene. Foto: Kirstin Krüger/UiO
Osebergfunnet i Tønsberg er regnet for et av de mest praktfulle gravfunnene fra vikingtiden i Norge. Osebergskipet er trolig bygget i 824. Et nytt UiO-prosjekt vil undersøke klimatiske forhold som kan ha påvirket vikingene. Foto: Kirstin Krüger/UiO

I årets midler av FRIPRO Toppforsk fra Forskningsrådet får ni prosjekter fra Universitet i Oslo tildeling. Ett av de ni som får FRIPRO Toppforsk støtte denne gangen er ledet av Kirstin Krüger fra Institutt for geofag. 

Krüger skal lede prosjektet; Volcanic Eruptions and their Impacts on Climate, Environment, and Viking Society in 500–1250 CE, som omhandler vulkanutbrudd og påvirkning på klimaet i Skandinavia 500-1250 e.Kr. Denne tiden berører mellom annet tidsrommet som er kjent som vikingtiden i Norden (år 800–1050).

Kirstin Krüger. Foto: Privat
Kirstin Krüger. Foto: Privat

Temaet er viktig og er lite forsket på, og prosjektet vil gi ny kunnskap om klimaendringer og utviklingen av vikingsamfunnene i Skandinavia.

Krüger som er professor i meteorologi utdyper at prosjektet vil trekke på en tverrfaglig innfallsvinkel:

- Prosjektet vil kombinere arkeologisk og naturvitenskapelige materiale for å undersøke sammenhengen mellom klima og samfunnsutvikling både før og etter vikingtiden. Vulkaner, demografi og migrasjon er viktige stikkord for oss. Vi håper at resultatene fra forskningen vil bidra til diskusjon om klimaendringer som foregår i dag.

Prosjektet som har like godt fått forkortelsen VIKINGS, vil undersøke en periode preget av sosial og politisk uro, krigføring og migrasjon, der det også var flere naturkatastrofer forårsaket av vulkanutbrudd. Sistnevnte finner man geokjemisk spor av i f.eks. isbrekjerner datert tilbake til den tid. I norrøn mytologi beskrives også fimbulvinter - en ekstremvinter som varte i flere år etter 536. Det er et spørsmål om hvordan krisene påvirker klima og samfunn og ikke minst hvilke strategier mennesker møter katastrofene med

Med seg i prosjektgruppen har hun Anne Hope Jahren og Henrik H. Svensen fra Institutt for geofag og CEED, Frode Iversen fra Kulturhistorisk Museum,UiO, samt Jostein Bakke fra Institutt for geovitenskap, UiB. Også andre partnere vil delta i prosjektet.

Institutt for geofag gratulerer!

 

Om FRIPRO Toppforsk

FRIPRO Toppforsk skal bidra til at gode forskere og sterke forskningsmiljøer kan utvikle seg til å bli blant de internasjonalt ledende innenfor sine fagfelt.

FRIPRO Toppforsk er del av et initiativ, kalt Fellesløftet, som NFR har tatt overfor forskningsinstitusjonene og KD for å få til spleiselag for fremragende forskning. Tildelingen i 2018 er andre del av Toppforsk. Det første, i 2016, fordelte 1 milliard kroner. Del 2 er på en halv milliard.

Av Gunn Kristin Tjoflot
Publisert 8. feb. 2018 14:31 - Sist endret 20. feb. 2018 10:23