I media

På denne websiden har vi samlet noen presseklipp der ansatte ved Institutt for geofag har uttalt seg i media i intervju, kronikker eller gitt andre bidrag i offentlig debatt. Listen er ikke uttømmende.

Langfjordjøkulen i Finnmark har minket mye i areal de siste årene. Her er et bilde fra 16. juli 2016 hvor man ser fronten av breen i enden av dalen. Bretunga har trukket seg tilbake gjennom hele dalen i løpet av ca. 100 år. FOTO: Jonas Paulsen.

Breene som vi i Norge har så mange av, står i fare for å minke drastisk og kanskje forsvinne på grunn av et varmere klima. Spesielt utsatt er breene i Nord-Norge og de minste breene. Intervju med Solveig Havstad Winsvold i mellom annet Morgenbladet i spalten 'Doktoren svarer' i juni.

Skrik, henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, sammen med mange andre berømte Munch malerier. Denne versjonen er; Edvard Munch, Skrik, 1893. Om dette bildet. Foto; Gunn Kristin Tjoflot/UiO

"Skrik", Edvard Munchs maleri, viser en blodrød himmel over Oslofjorden. "Plutselig ble himmelen rød som blod" - Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensningspartikler fra et vulkanutbrudd som forårsaket denne røde himmelen? Tre norske meteorologer fremmer en ny hypotese: var det perlemoreskyer Munch så og malt i 1892.? Artikkelen i tidsskriftet Weather har fått stor mediaoppmerksomhet.

Ny-Ålesund er en forskningsbase på Spitsbergen, Svalbard. Foto: Harvey Barrison, Wikipedia CC BY-SA 2

Nå i april er dagene lengre på Svalbard, og det er tid for en ny feltsesong for glasiologer. Norsk Polarinstitutt startet å måle massebalansen på utvalgte isbreer i Ny-Ålesund i 1967, det blir 50 år med målinger! En viktig motivasjon for å måle breenes massebalanse er å beregne hvor mye Svalbards isbreer bidrar til havnivåstigning. Les artikkel i Svalbardposten av prof. Jon Ove Hagen m.fl.

Viten artikkel nylig fra stipendiat i meteorologi Hans Brenna, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO om klimamodeller og deres begrensninger. Hva innebærer det at det har vært avvik mellom observasjoner og klimamodellene? Les mer om dette i artikkelen den 22. februar i Aftenposten Viten.

Typical view of Mauritius beachfront with volcanic mountains in background. The basaltic lavas constituting these mountains formed no older than 9 million years ago. Photo; Susan J. Webb, Prof., University of the Witwatersrand

The new article from Trond H. Torsvik et al about Mauritia - the lost continent in the Indean Ocean gets a lot of attention from the press worldwide. Latest is an article in the German weekly news magazine Der Spiegel, one of Europe's largest publications of its kind. Very lates in the CNN.

Svalbard:  Ras i en fjellside på Svalbard. Foto: Ole Humlum

Ein varm haust i 2016 førte til fleire ras fleire frå fleire fjellsider på Svabard. Det var mykje regn på hausten, og dette fekk skylda for rasa. Men ein del av forklaringa er og at det har blitt lågare permafrost i bakken og i fjellsidene. Les meir om dette i ein artikkel i Apollon med professor ved Institutt for geofag, Ole Humlum. 

Forskere fra Institutt for geofag; Abay, Karlsen, Lerch, Backer-Owe m.fl har undersøkt migrasjon av petroleum fra kilde- til porøse bergarter på Svalbard. Ved hjelp av geokjemiske analyser gir den nye studien ny kunnskap om petroleumssystemer. Artikkel i Journal of Petroleum Geology, og omtalt på geoforskning.no.

Isfjell i drift, Island. Foto: Emma Hall/Unsplash

Klimadebatt: Innlegg skrive av fire professorar ved Institutt for geofag (Tallaksen/Lacasce/Stordal/Etzelmüller) om nødvendigheita av å forstå klimaet ut ifrå forskningsbasert kunnskap, feks prosessar som styrer klimaet, både naturlege og menneskeskapte faktorar. På trykk i Aftenposten måndag 16. januar.

Ein av sakene som vart mykje lest er artikkelen om geoaappen som vart laga av Kjetil Indrevær. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Redaksjonen bak nettportalen geoforskning.no oppsummerer fjorårets ti mest leste saker på geoforskning.no. Forskarar frå Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er med i to av dei ti artiklane.

Sjå sakene på nett i artikkelen: Mest lest i 2016.

Professor emeritus Knut Bjørlykke, Institutt for geofag. Foto: Ronny Setså

Fagkonferansen The Tømte Symposium ble avholdt nylig i DNVA, Oslo og samlet flere forskere innen geokjemi og gruveavgang. En av foredragsholderne var Knut Bjørlykke som i sitt foredrag om gruveavgang og deponi i norske fjorder, etterlyste en mer kunnskapsbasert debatt om deponering av stein og grus fra gruver.