Institutt for geofag er Universitetet i Oslo (UiO) sin enhet for studier og forskning innen geofag. Det er et relativt "ungt" institutt, opprettet i 2003 som en sammenslåing av tre allerede etablerte institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. De tre instituttene, som ble slått sammen til Institutt for geofag er:
- Geografisk institutt (naturgeografi)
- Institutt for geofysikk
- Institutt for geologi
Faglig bredde
Geofag er studiene av Jorden, atmosfæren, hydrosfæren og kryosfæren. Instituttet ivaretar denne bredden, og har Norges bredeste geofaglige forsknings- og undervisningsmiljø som dekker; geologi (herunder miljøgeologi og petroleumsgeologi), geofysikk, naturgeografi, geomatikk, hydrologi, meteorologi og oseanografi.
Det er syv fagseksjoner ved instituttet; Meteorologi og oseanografi, Miljøgeovitenskap, Meteorologi og oseanografi, Studier av sedimentære bassenger, Jordskorpens prosesser, Geodidatikk, og SFF-senteret Senter for Planetær Beboelighet (PHAB).
Våre vitenskaplige stab består av rundt 40 professorer og førsteamanuenser. I tillegg kommer postdoktorer, ph.d. studenter, forskere, teknisk- og administrativt stab. Totalt er det omlag 240 tilsatte ved instituttet.
Studier
Institutt for geofag har to studieprogrammer på bachelornivå, og et internasjonalt masterprogram i geofag: Geosciences. Vi deltar også med studieretningen CS: Geoscience i masterprogrammet Computational Science.
I tillegg har vi flere ph.d. studenter ved instituttet som følger undervisning og får veiledning fra våre vitenskaplige tilsette.
Geologibygningen
Institutt for geofag holder til i Geologibygningen, Sem Sælandsvei 1, UiOs campus på Blindern. Noen seksjoner er i andre bygg, men i gangavstand til Geologibygningen og til de andre realfagsbygningene.
Forskning
Instituttet med sin geofaglige bredde har en stor prosjektportefølje med både egen- og eksternfinansierte prosjekter. Flere av våre forskere har fått stipend fra EUs European Research Council – ERC.
Vi deltar videre i forskningsallianser og sentre både i inn- og utland. Vi har mellom annet deltatt i/deltar i disse sentrene og satsningene:
Sentre for fremragende forskning (SFF):
- Senter for Planetær Beboelighet (PHAB)
- (SFF), 2023-2033 (vert)
- Senter for Jordens utvikling og dynamikk – CEED
- (SFF-III), 2013-2023 (vert)
- Senter for geologiske prosessers fysikk – PGP
- (SFF-I), 2003-2013 (med Fysisk institutt)
- International Centre for Geohazards – ICG
- (SFF-I), 2002-2012 (partner)
Senter for miljøvennlig energi (FME):
- Industry driven innovation for fast track CCS deployment - NCCS, (FME), 2016-2024 (partner)
- Subsurface CO2 Storage – Critical Elements and Superior Strategy – SUCCESS, (FME), 2010-2018 (partner)
Andre sentre og satsninger:
- CBA / Senter for biogeokjemi i antropocen, MN-fakultetet, UiO, 2018 – (med Kjemisk institutt og IBV)
- Njord / Senter for studier av jordens fysikk, MN-fakultetet, UiO, 2018 – (med Fysisk institutt)
- Forskningssenter for miljø og samfunn – CIENS, strategisk forskningssamarbeid (partner)
- Stability and Variations of Arctic Land Ice – SVALI, Nordic Centre of Excellence (NCoE), 2010-2015 (ledelse og partner)
- NordiCCS - Nordic CCS Competence Centre, et prosjekt i Toppforskningsinitiativet (TFI), 2011 - 2015 (partner)
Annen informasjon
Institutt for geofag;
Kort om instituttet
World Class Earth Sciences Research (pdf)
Studentforeningen GÆA
Studentforeningen GÆA Norvegica samler studentene på tvers av studier og årskull. Stiftet i 1935. Les om GÆA (pdf).
Les også om GÆA i Knut Bjørlykkes: Mitt geologiske liv (pdf).
Eldre kilder:
Institutt for geologi, UiO. 2000. Geologi, ressurser og miljø (pdf)