Ig Nobel til IBV-forskere

Forskning i isbjørn-kostyme belønnet med Ig Nobel-pris.

En av forskerne bak studien Eigil Reimers, kles om til isbjørn.

Foto: M. Kardel

Ig Nobel-prisen belønner forskning som først får en til å le, deretter å tenke. En av årets priser går til Eigil Reimers og Sindre Eftestøl fra Institutt for biovitenskap (UiO) som i 2012 publiserte følgende artikkel:

Response Behaviors of Svalbard Reindeer Towards Humans and Humans Disguised as Polar Bears on Edgeøya

Stor oppmerksomhet

Ig Nobel deles hvert år ut ved Harvard University (Boston, USA) og oppsto i 1992. Navnet spiller på det engelske ordet 'ignoble' (=uedel) samt en annen ikke ukjent pris med liknende navn.

Om Ig Nobel ikke har samme status som sin navne-fetter, har prisen de siste årene blitt viet stor oppmerksomhet i internasjonale medier. Noe våre forskere er forberedt på.

- Ig Nobel-komitéen har formidlet at det er stor interesse for prisen. De taler vel av erfaring, sier sier en av de to forfatterne bak studien professor Eigil Reimers.

- Prisen fører jo til artikkelen blir lest av et større publikum enn normalt. Pluss en smule PR, sier forskeren, som innrømmer at nyheten om prisen ble møtt med både overraskelse, stolthet glede og litt humring.

Eigil Reimers sniker seg innpå en flokk med Svalbard-reinsdyr forkledd som isbjørn.

Bakgrunn for studiet

Først le, deretter tenke. Hva er det egentlig forskerne har prøvd å finne ut?

- Studiet er en del av et større adferdsprosjekt der vi ser på vaktsomhet og frykt-fluktadferd hos villrein under ulike miljøforhold. For eksempel ulik grad av menneskelig påvirkning og predasjons-press. Samt genetisk avstamning, for eksempel villrein med tamreinopphav vs. villrein uten tidligere tamreinpåvirkning, forklarer Reimers.

- Siden isbjørnen i Arktis ble fredet i 1973 har bestanden på Svalbard økt. Samtidig har isforholdene i pol-bassenget presset isbjørnen til lengre opphold på land og oftere interaksjoner med reinen på Svalbard.

Biologene vil vite hvordan disse endringene kan påvirke samspillet mellom de to artene, både på kortere og lengre sikt.

Isbjørn-forkleding

Tidligere norske Ig Nobel-vinnere:

2011, psykologi:

Karl Halvor Teigen ved Universitetet i Oslo, for å ha studert hvorfor folk sukker i hverdagen, og hvordan dette er koblet til følelsesmessige signaler og som svar til vanskelige oppgaver.

1999, medisin:

Dr. Arvid Vatle fra Stord for inngående å ha studert hva slags flasker folk bruker til urinprøver i sin artikkel «Unyttig om urinprøver».

1996, biologi:

Anders Barheim og Hogne Sandvik fra universitetet i Bergen for sin rapport om «Effekten av øl, hvitløk og rømme på appetitten til igler».

1996, folkehelse:

Harald Moi, Oslo, sammen med Ellen Kleist fra Nuuk, Grønland for sin rapport «Spredning av gonoré via en oppblåsbar dukke».

1995, folkehelse:

Martha Kold Bakkevig fra Sintef Unimed i Trondheim, sammen med Ruth Nielson fra Denmark, for sin inngående undersøkelse om hvordan vått undertøy innvirker på kroppens varmeregulering og komfort.

Kilde: Wikipedia Norge

Etter 3 uker med knall-vær hadde forskerne fått unnagjort det planlagte feltarbeidet, som blant annet inkluderte 50 observasjoner hvor forskerne selv hadde beveget seg mot flokkene og atferden notert.

I påvente av at helikopteret skulle hente dem ut, var det at den kreative forklednings-idéen kom opp.

- Det var en «spontanreaksjon» på at vi observerte isbjørn i indre deler av Edgeøya der vi tidligere hadde observert rein samt et tilfelle av isbjørn som åpenbart stilte inn på to småflokker av rein, forklarer Reimers.

Med alt av hvitt tøy de hadde for hånden ble Reimers kledd opp som isbjørn, og resten av historien er vitenskapelig foreviget og nå altså belønnet med pris.

Avstandene hvor Svalbard-reinsdyrene først viste frykt, flukt, samt lengden flyktet var henholdsvis 1.6, 2.5 og 2.3 ganger lengre når de ble forstyrret av person i isbjørnforkledning i forhold til person i mørkt turutstyr.

- Konklusjonen om et byttedyr-rovdyr-forhold støttes av at vi også har dokumentert en 2,2 ganger høyere vaktsomhet hos rein på Edge-øya med en tett isbjørnbestand i forhold til rein i Nordenskiöld-land med færre isbjørn.

Oppfølgingsstudie?

Mangel på forskningsmidler setter en foreløpig stopper for oppfølgingsstudier. Men forskerne skulle gjerne gjort flere studier på respons hos reinsdyr.

- Vi skulle gjerne ha sammenlignet frykt- og fluktadferden hos reinsdyrene på Edgeøya med områder på Nordenskiöld-land med mindre isbjørnpress, samt med kontroll i villreinområder i fastlands-Norge uten isbjørn.

- Også skulle vi gjerne ha gjort studiet med en med en mer naturtro isbjørnforkledning, forteller Reimers.

Prisutdeling ved Harvard

De kreative forskerne er mens dette skrives ved Harvard University (Boston, USA) for å motta prisen, som vil offentliggjøres natt til fredag 19. september norsk tid.

Referanse:

Response Behaviors of Svalbard Reindeer Towards Humans and Humans Disguised as Polar Bears on Edgeøya Author(s): Eigil Reimers and Sindre Eftestøl Source: Arctic, Antarctic, and Alpine Research, 44(4):483-489. 2012.

Ig Nobel photos

Publisert 19. sep. 2014 00:15 - Sist endret 19. sep. 2014 14:55