BiVaGran (Biller, Varme, Gran)

Forskningsbasert forbedring av beskyttelse for granplanter mot snutebiller; Hemming av billeangrep og redusert risiko for varmestress.

Foto: Colourbox

Om prosjektet

Nyplantet skog står i fare for å bli ringbarket av gransnutebiller. Billene yngler i stubbene på 1 og 2 år gamle hogstfelt. Tradisjonelt bekjempes dette problemet med sprøyting med kjemiske midler som er skadelige for billene og naturen. Norsk Wax har utviklet en miljøvennlig metode der planteskoler pålegger voks på nedre del av stammen. Denne voksen danner en mekanisk hindring for billens gnaging på stammen og er helt giftfri.


Våre resultater fra det EU-finansierte prosjektet WeevilSTOP viser at minst 40 % av plantens grønne deler må være udekket og dermed ubeskyttet av voks for at planten skal utvikle seg tilfredsstillende. I områder med store billeproblemer vil ubeskyttede deler på toppen av planten ofte angripes av snutebillen ved at denne passerer enkelt over den voksdekkede nedre delen av planten.

Planter kan ikke flykte fra trusselen om å bli spist på. I planteriket finnes et stort mangfold av løsninger på det problemet. Noen gjør seg for eksempel lite attraktive med pigger, mens andre tyr til kjemiske stoffer som gir ubehag eller er giftige for skadedyrene. Vårt arbeid konsentrerer seg om plantearter som beskytter seg mot biller eller andre insekter ved å produsere spesielle forbindelser som insektene skyr. Gransnutebillen er dessverre godt tilpasset det kjemiske forsvarsverket som unge granplanter kan sette opp. Når det er veldig høy tetthet av gransnutebiller og vi ser at plantene skades på grunn av klatring over voksen, trenger plantene en faktor til for å få god beskyttelse. Vi tester derfor andre plantearters forsvar mot insekter i kombinasjon med voksen.


Behovet for beskyttelse mot gransnutebillen varierer og er klimaavhengig.
I kystskog og i land med mildere klima kan det være så store populasjoner av gransnutebiller at klatring over voksen blir et problem for plantens overlevelse.
I første del av prosjektet blir evnen til å holde billen unna (repellerende effekt) testet i kammerforsøk med levende biller og voksede planter tilsatt en eller flere forbindelser fra planteriket.  I noen tilfeller blir det utført en ekstraksjon først slik at virkestoffet isoleres i en tinktur som deretter tilsettes til voksen. I andre del av prosjektet i 2017 vil de mest vellykket repellent-kombinasjonene bli testet i skogsforsøk i Norge og Storbritannia.


Skogplanteskoler må kunne påføre voksen effektivt og trenger maskiner til dette. En ny vokspåføringsmaskin ble installert ved Biri Skogplanteskole høsten 2016.
Et viktig prosesstrinn i maskinen er avkjølingen i forhold til plantens størrelse og dennes biologiske status.
Fordi voksen typisk holder en temperatur på 75 °C når den påføres er det viktig at nedkjølingen går raskt for å unngå skader på levende celler av betydning for plantens utvikling. Fordi voks gjennomgår en faseforandring fra væske til fast form i avkjølingsfasen til romtemperatur blir energioverføringen fra varm voks til kald plante kompleks. Viktige spørsmål å avklare eksperimentelt er derfor hvor raskt og hvor mye planten varmes av voksen.

Mål

Forbedre plantevernet mot insektangrep, særlig med tanke på et varmere klima.

Finansiering

Prosjektet er støttet av Oslofjordfondet.

Samarbeid

Prosjekteier er Norsk Wax as, og partnere er i tillegg til oss; Skogplanter Østnorge as og Viken skog og Professor Tariq Butt ved Swansea University.

Utstyr

Ved Fytotronen vil vekstevnen til voksbehandlete planter måles under kontrollerte betingelser. Varmetoleransen til de ulike plantedelene ytterst mot barken blir undersøkt ved vekstforsøk og ved måling med ulike teknikker. Plantene er levende og har ulike vekststadier avhengig av hvilken sesong den befinner seg i. Da det er behov for å vokse planter både høst, vinter og vår blir det nødvendig å etablere kunnskap om plantens varmetoleranse i de ulike vekststadiene.
 

Publisert 9. mai 2017 14:21 - Sist endret 9. mai 2017 15:32

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere