Vil opprette Seksjon for Molekylær Gastronomi

Instituttleder Rein Aasland vil opprette Seksjon for Molekylær Gastronomi, MolGas med oppstart fra høsten:

"Dette gir oss en unik mulighet til å satse på forskning og god mat i en og samme seksjon" mener han.

Saken er en aprilspøk.

Molekylær Gastronomi handler om forskningp å optimale smaker og tilberedningsmetoder

Illustrasjon: Colourbox

Rein Aasland har begynt å finne seg til rette i sin rolle som leder for instituttet. Han har helt klare planer for hvilke tematiske satsinger instituttet kan bli sterkere på. Blant annet vil han starte Seksjon for Molekylær Gastronomi. 

Rein har følgende kommentar til den nye satsingen "God mat og drikke er med på å skape god trivsel, og ved å kombinere forskning på dette mener jeg at vi kan skape bedre trivsel på arbeidsplassen og for studentene samtidig som vi bidrar med forskning som er viktig for samfunnet."

Idéen ble unnfanget på et mandagsmøte

Idéen om en ny seksjon ble lansert for første gang under et av de populære mandagsmøtene der instituttledelsen møter øvrige ansatte i en uformell setting. Der ble flere muligheter for nye seksjoner drøftet, men Sekjson for Molekylær Gastronomi ble raskt plukket ut som vinneridéen.

Det forskes mye på matvitenskap i mange land i verden og tanken er at Molekylær Gastronomi vil bli et viktig forskningsfelt også ved IBV. Ved å omgjøre dagens kantine til et laboratorie-kjøkken kan man kombinere kantinedrift og forskning. Samtidig vil man være tett på brukerne slik at man kan få umiddelbare tilbakemeldinger på resultatene fra forskningen.

Strenge HMS-regler for forskning og kantinedrift

Det er ikke lov til å spise på lab. Instituttlederen bedyrer at HMS-reglene vil bli fulgt til punkt og prikke i den nye seksjonen. Kjøkkenet vil bli delt inn i en eksperimentell forksningsavdeling hvor man kan eksperimentere med smakssamennsetninger og finjustere koketider, med trykk, temperatur og andre variabler. Samtidig vil det opprettes en praktisk avdeling der resultatene vil bli anvendt og tilgjengeliggjort som salgsvarer.

Tjener mer enn vi får inn fra forskningsrådet

Foreløpige beregninger viser at kantinedrift vil gi mer penger til seksjon for molekylær gastronomi enn midler fra forskningsrådet. Derfor satser seksjonen på kvalitet og kantinedrift fremfor å bruke tiden på søknader. Seksjonen ønsker også å ta opp masterstudenter og det er foreslått å ta opp studenter fra andre fagområder og med annen fagbakrunn. Et av forslagene er å tilby master i Molekylær Gastronomi til personer som har fagbrev som kokk.

Vi har ikke lykkes i å få en uttalelse fra Michelinrestauranten Maemo, men instituttlederen er ikke i tvil om at dette vil bli en populær videreutdanning.

Nye muligheter for fytotronen med kortreist mat

Sekjson for Molekylær Gastronomi vil samarbeide tett med EVOGENE. Et forslag fra EVOGENE går ut på å gi ansatte fra EVOGENE en ekstra rabatt i den nye kantina mot at råvarene dyrkes i Fytotronen. Forslaget har vært godt mottatt og det diskuteres nå hvorvidt det vil la seg gjøre i praksis. Det vil åpne for mer eksotisk mat som samtidig er svært miljøvennlig ettersom råvarene neppe kan bli mer kortreiste.

Grønt UiO mener forslaget er interessant.

GMO kan bli fremtiden

Dersom bioteknologiloven endres vil det også være mulig å dyrke råvarer som ikke finnes i dag ved hjelp av GMO. For eksempel kan man kombinere gener fra torsk (CEES har i fjor sekvensert hele torskens genom på nytt) med Arabidopsis thaliana, som er et av plantene som dykres i storskala i Fytotronen. Torsk er tidligere vist å være svært sunt, og seksjon for Molekylær Gastronomi skal naturligvis tilby sunn og variert mat til studenter og ansatte. Fagutvalget har imidlertid påpekt at smaker som banan, jordbær og sjokolade vil være mer populært enn torsk blant studentene.

 

 

Av Elina Melteig
Publisert 1. apr. 2017 09:16 - Sist endret 3. apr. 2017 10:05