Henrik Wergeland, denne mangfoldige dikteren, svirebroren og opprøreren, som ikke bare skrev noe av det vakreste som er kommet på trykk i Norge, men som også var opptatt av folkeopplysning, politikk, nasjonsbygging, antirasisme, historie, naturfilosofi, husdyr, teologi, medisin osv. – og ikke minst ”evigvarende” rettssaker, var også innom botanikken.
Biobloggen
I april i år er det 60 år siden biologiens viktigste oppdagelse, strukturen på DNA molekylet. Da hadde det gått litt under 100 år siden biologiens viktigste teori, evolusjonsteorien nedfelt i Darwins "Origin of Species", og 200 år siden Carl von Linné grunnla navnsettingen og systematikken i biologien. Det går på mange måter en rød tråd fra Linné til Darwin til oppdagelsen av DNA-strukturen.
Innsjøen Windermere i England har vært studert i over 60 år. Her er det studert i detalj hvordan abbor og gjedde påvirkes av ulike økologiske faktorer, og hvordan evolusjonære endringer faktisk kan observeres på en relativt kort tidsskala. I mer enn 10 år har også CEES (Center for Ecological and Evolutionary Synthesis) ved Biologisk Institutt engasjert seg i forskningen, støttet av Norges Forskningsråd. Senteret samarbeider med to britiske institusjoner: Freshwater Biological Association (FBA) og Centre for Ecology and Hydrology (CEH) i Lancaster.
Resultatene demonstrerer hvordan faktorer som selektiv fangst, temperaturforandring, patogener og predatorer kan påvirke populasjonsdynamikken, noe som også kan føre til forandringer på evolusjonær skala.
I denne bloggen har Asbjørn Vøllestad vært med på å uføre forskningen, mens Klaus Høiland har utført redigeringen på Biobloggen.
Det er liksom allment akseptert at det er de flercellete organsimene som har flest arter – men dette kan vel skyldes øynene som ser…?
Det blir sagt at Carl von Linné beskrev 6000 arter dyr og 8000 arter planter. Soppene var han ikke noe glad i, så de betraktet han dels som planter og dels som dyr. Mikroskopiske organismer beskrev han ikke, til tross for at mikroskopet allerede var tatt i bruk.
Det er halloween, så la meg skrive om noe uhyggelig fra biologien!
Den gammeldagse måten å drøye melet på kunne bli skjebnesvanger. De svarte utvekstene på kornaksene - som folk så på som en kjærkommen økning av kornmengden i regnfulle år - var egentlig en livsfarlig sopp!
Snutetute ble jeg kjent med i 1954. Far gav meg tre små bamser av plast, en gul, rød og blå. Den røde og blå bamsen forsvant snart i glemselen, men den gule ble til Snutetute. Han begynte sitt eget liv som en slags Pippi Langstrømpe, Alice in Wonderland, Emil i Lønneberget eller Lille My. Han som turte å gjøre all ugagn jeg ikke turte, som spurte og grov om alt og alle, og som ble midtpunktet i alle historiene jeg fortalte til mor og far og barnehagetanters fortvilelse og forargelse. Kladdebøker ble fullskrevet av historier om Snutetute.
I dag har figuren inntatt en slags assistentrolle på mine forelesninger på BIO 1000. Han dukker opp i tide og mest utide og har alltid noe (u)vesentlig å kommentere. Men noe av det fine med fyren er at han kan reise i tid, rom og skala.
Tenk deg om vi kunne bevege oss i tid slik at 1 meter tilsvarer ett år bakover i tid? Snutetute kan det!
Sommer-biobloggen blir derfor en tegneserie som - iallfall de yngste - kanskje kan ha glede av dager når regnet høljer ned...
”Det er noen i rommet! En følelse av uhygge har gjort meg lys våken. Jeg slår øynene opp, skimter konturene av mitt hvitmalte soverom i grålysningen. Det er da jeg kjenner en fremmed arm gripe hardt rundt meg.”
(Så langt Maren Næss Olsens artikkel ”Det spøker i sengen” i Morgenbladet 9, 2012)
Landssvikeren og massemorderen, av meg kalt @## (for å unngå internettreff på navnet hans, som derved kan kombineres med og besudle mitt eget navn), skal for retten. Rettssakkyndige psykiatere har uttalt seg: mannen er gal og utilregnelig / mannen er ikke gal og tilregnelig. Det var vel det grøvste jeg fikk ut av dette… At denne giftslørsoppen på to bein derimot representerer kvintessensen av et fascistisk politisk syn, synes jeg kanskje er viktigere å få fram enn diverse psykiatriske diagnoser. Uansett, dette blir det skrevet (mer enn) nok om andre steder!
Men temaet rettssakkyndige er verdt å ta opp også i andre sammenhenger, og dette bringer meg tilbake til en over 50 år gammel sak, som ennå kverner i rettssystemet og hvor nettopp de rettssakkyndiges konklusjoner fikk alt å si for utfallet: saken Fredrik Fasting Torgersen.
Ja de fins, men ikke blant de levende! Her kommer en kort biologisk påskekrim om et underlig fenomen, som engasjerte oppglødde mikrobiologer i noe over et tiår og som til og med tok tak i alle biologers ”våteste drøm”, liv på andre planeter! Men som til slutt fikk en høyst triviell løsning – som typisk når forhåpningene om noe usedvanlig skrus i været og tidsskriftene følger opp! Mange lot seg lure – det er snart 1. april! :-)
Det er sesong for vinteridrett. Alle som har noen år på baken husker fortsatt godt VM på ski i Oslo i 1982 da Oddvar Brå brakk staven under innspurten på stafetten. Hvor var jeg? På Blindern og forberedte labkurs i botanikk. Men radioen summet i bakgrunnen, og sortering av plantematerialet fikk en velfortjent pause. Se her: http://www.youtube.com/watch?v=nBr9uQG52a0