Hvor var du da Brå brakk staven?

Det er sesong for vinteridrett. Alle som har noen år på baken husker fortsatt godt VM på ski i Oslo i 1982 da Oddvar Brå brakk staven under innspurten på stafetten. Hvor var jeg? På Blindern og forberedte labkurs i botanikk. Men radioen summet i bakgrunnen, og sortering av plantematerialet fikk en velfortjent pause. Se her: http://www.youtube.com/watch?v=nBr9uQG52a0

Eller hvor var du da Kennedy ble skutt?

Poenget er at hukommelse kan systematiseres på ulikt vis.

1) Sansehukommelse: Våre sanser er ikke fullkomne. Vi både ser og hører littegrann etter at sanseinntrykket er over. Og det er jo bra, ellers hadde vi aldri kunnet se film eller TV, ei heller hatt glede av musikk.

2) "Blitzlyshukommelse": Og her kommer Oddvar Brå inn i bildet. Visse skjellsettende opplevelser, enten de er personlige eller allmenne brenner seg inn i hjernen på en slik måte at omstendighetene du måtte være i også brennes inn. I historisk rekkefølge, hvor var du da Kennedy ble skutt?, da Palme ble myrdet?, da tvillingtårnene styrtet 11. september?, da Regjeringsbygningen ble bombet og skuddene på Utøya falt 22. juli? Eller mer personlig – og hyggeligere: Hvor var jeg da jeg pakket opp Sgt. Pepper og spilte den for første gang? Slike minner vil bli lagret for livet, antakelig fordi vi i en forgangen historie burde huske hendelsen med den sultne tigeren eller det aggressive neshornet og passe oss neste gang…

3) Ungdommens hukommelsestopp: De fleste har ganske vage minner fra barndommen; men pussig nok kan vi nesten fotografisk gjengi hva vi gjorde, hvor vi var og hvem vi var sammen med i perioden mellom 10 og 25 år, gjerne tidfeste årstall og ofte til og med måned. Når vi blir eldre, blir livet mer en ensformig affære, etter ordtaket ”alle dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet”. Forklaringen på denne hukommelsestoppen kan være at vi i ungdommen inngår viktige sosiale relasjoner, gifter oss, blir foreldre, får vår første jobb eller utfører andre handlinger som blir viktige for framtida.

4) Innbilt hukommelse: Et eksempel: Du er så uheldig at du blir vitne til et trafikkuhell og må stille i vitneboksen. Du blir spurt om bilen kolliderte før signalet eller etter at den hadde kjørt forbi signalet og inn i krysset. Egentlig husker du ikke om du så noe signal i det hele tatt, men siden dette signalet tydeligvis er av stor viktighet, mener du at du faktisk så et signal. Og ved inngående utspørring får du deg til å hevde at bilen nok hadde kjørt på rødt lys og inn i krysset. Men i virkeligheten er dette ”signalet” bare blitt innplantet i din hukommelse i rettssalen. Det spiller altså ingen rolle om signalet har stått der eller ikke. Med andre ord, detaljer i en hendelse som du ikke har tatt stor notis av, men som siden kan vise seg å bli viktige, kan innplantes i hukommelsen. Dette er selvsagt av betydning for troverdigheten av øyevitner i en rettssal, særlig hvis det er gått noen tid og spesielt hvis saken i mellomtida er blitt mye omtalt i media. Da kan mange detaljer bli innplantet i bevisstheten, enten du vil det eller ikke. Heldigvis er vårt rettsvesen klar over disse tingene, så du risikerer ikke å bli anklaget for mened av den grunnen. Det skal mer til enn som så.

5) Hukommelse avhengig av omstendigheter: Hvor ofte har du ikke kommet på at du må gjøre ett eller annet, men når du kommer dit du hadde ærendet, så er det glemt? Og hvor ofte har du ikke da gått tilbake dit du kom fra, og så husket ærendet? Hukommelsen kan være sted- og tidsavhengig. Kommer du til et sted du har vært før, husker du plutselig ting som er der eller hendelser fra dette stedet. Blar du i ei bok du ikke har sett siden barndommen, husker du plutselig hvilke bilder som er der (hvor i hjernen sitter disse bildene?). Også like omdendigheter og miljø kan betinge det samme. Minner du har fra en fjelltur for eksempel kommer fram enten du er på Hardangervidda eller Jotunheimen, mens minnene kanskje er fra en tur i Rondane. Du er i julemodus, påskemodus, sommermodus, høstmodus osv. Alt dette er nok en måte å rasjonalisere og organisere tankevirksomheten.

God vinterferie!
 

Av Klaus Høiland
Publisert 17. feb. 2012 16:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

illustrasjon

Biobloggen

Klaus Høiland er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. I denne bloggen deler han sitt engasjement for biologi.