Hvitveis

 Anemone nemorosa L.

  Svensk Dansk Tysk   Engelsk  
Vitsippa Hvid anemone Busch-Windröschen Wood anemone  

Familie: Soleiefamilien (Ranunculaceae)

Orden: Ranunculales

Synonymer/etymologi:

Kvitsymre, kvitveis, geitsymre, geitsymra, geitsumar, sauesumar. Navnet symre henspiller på signal om sommer, sumar. Geit og sau antyder at når merkeplanten hvitveis blomstrer kan geitene eller sauene slippes ut på beite. Anemone er et plantenavn brukt av Theophrastus, gr. anemos - vind; l. nemus - lund, og henspiller på voksestedet. Synonym: Anemonoides nemorosa (L.)Holub.

Beskrivelse:

En stengel (blomsterstilk) fra en flerårig krypende jordstengel (rhizom/rotstokk). Tre stilkete, flikete stengelblad (svøpblad, høyblad) . Har enkelt blomsterdekke med hvite blomsterblad (tepaler), som kan være fiolettfarget (antocyaniner) på utsiden. Antall blomsterblad og formen på dem kan variere. Vanligvis en blomst per plante. Vokser på god jord på enger bl.a. gammel kulturmark, og i moldjord i kratt- og løvskog. Kan vokse tett og danne blomstertepper. Blomstrer april-mai og har satt frukt i løpet av juli hvoretter planten visner bort i løpet av sommeren. Rotstokken vokser videre ved sideknopper. Om våren bryter plantene gjennom et lag av visne blad eller vissent gras. Når planten trenger seg opp er blomsterknoppen og svøpbladene vendt nedover. Frøene er elipseformete nøtter.

Økologi:

Hører med til våraspektet dvs. planter som utvikler bladverk, blomstrer og setter frø før løvskogen lager vegetasjonsskygge. Blomstene lukker seg og blir hengende i skumring, mørke og regn. Blomstene følger sola (heliotropisme). Som mange vårplanter er hvitveis giftig, men kan bli spist av dyr f.eks. rådyr. Blomstene lager ikke nektar, og pollineres av pollensamlende insekter. Inneholder giftig protoanemonin (hydroksy-penta-2,4-diensyre) som er et lakton (indre ester mellom hydroksylgruppe og syregruppe). Protoanemonin kan være årsak til kontaktdermatitt. I fylt hvitveis er pollenblad omdannet til tepaler. Frøene må ettermodnes for å kunne spire. Frøene har hardt frøskall som må fjernes ved skarifisering for at frøene skal kunne spire. I naturen spirer frøene neste vår eller kan bli en del av frøbanken i jorda. Under spiringen blir frøbladene værende igjen i frøet.

Protoanemonin

Anemone nemorosa

Anemone nemorosa

Anemone nemorosa

Hvitveis som vokser sammen med gulveis, og som i svært sjeldne tilfeller kan danne hybrider.

Anemone nemorosaAnemone nemorosaHvitveis

Hvitveis blomstrer tidlig om våren og kan enkelte ganger risikere å bli nedsnødd.

Vårfrost på hvitveis

Frostskader på blomsten til hvitveis.

Anemone nemorosa

Hvitveis i løvskog. Blomstrer og starter frøsetting før løvverket blir for tett

Anemone nemorosa

Sopp på hvitveis:

Flere typer sopp lever som parasitter på hvitveis. Rustsoppene nevnt nedenfor er lettest å observere på hvitveisplanter som er mye lenger enn de vanlige plantene og som har flekker på undersiden av bladene. Rustsoppen Ochropsora ariea er en stilksporesopp (Basdiomycota) som har vertsskifte mellom rogn (uredosporer og teleutosporer) og hvitveis (pyknidier på oversiden, og hvitfarget skålrust på undersiden av bladene). Hvitveisplantene blir lange, fordi soppen sannsynligvis produserer gibberelliner som gir økt strekning. Infiserte planter har redusert bladareal, og er vanligvis sterile. Hvis det i sjeldne tilfeller er en blomst kan den ha grønne flekker. Rustsoppen Tranzschelia anemones har ikke vertsskifte, lever bare på hvitveis, og har mørkefargete teleutosporer på undersiden av bladene. Plantene blir langstrakte og er vanligvis sterile. Synchytrium anemones er en algesopp (Chytridiomycota) som gir rødfiolette til svarte striper og flekker på planten. Symrebeger (Dumontinia tuberosa) er en sekksporesopp (Ascomycota) med underjordisk sklerotium, og som om våren danner et brunfarget fruktlegeme (apothesium). Urocystis anemones (Tilletiales) er en sotsopp som angriper stengler og blad.

Ochropsora ariea

Ochropsora ariae

Ochropsora ariea på hvitveis

 

 

ochropsora ariea on Anemone nemorosa

Synchytrium anemones

Synchtrium anemones.

Lyrikk og poesi

 
Brantzeg, Nils: Hvitveis - vandring i skog. Fra Vandringsmannens skygge (1961)
Kvalstad, Louis: Hvitveisnatt. Fra Vingeslag. (1942)
Landstad, Magnus Brostrup: Fem små hvitveis. Fra Poesi : dikt fra aviser og tidsskrifter samlet av bibliotekar Alf C. Melhus. B. II.
Lie, Tove: Den naive blomst. (Hvitveis kastet i elven). Fra Paradis sonate. (1980).
Nergaard, Th.: Hvidveis. Fra Lauvsprett. (1902)

Litteratur:

 
Fægri, K.: Norges planter. J.W. Cappelens forlag. 1958.
Gjærum, H.B.: Parasittsopper på hvitveis. Blyttia 3-4 (1993)111-114.
Høeg, O.A.: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget. 1976.
Lagerberg, T., Holmboe, J. & Nordhagen, R.: Våre ville planter. Johan Grundt Tanum 1955.
Lid, J.: Norsk og svensk flora. Det norske samlaget. 1963.
Sørensen, H.L.: Norsk skoleflora. Aschehoug & Co. 1961.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     

 

Av Halvor Aarnes
Publisert 4. feb. 2011 13:17 - Sist endret 19. nov. 2014 06:43