Biologiske fagtermer fra A til Å

"Hardt vann" - Ferskvann med høyt innhold av kationene kalsium (Ca2+), magnesium (Mg2+) og noen ganger jern (Fe2+). Utvikles hvis berggrunnen forvitrer lett (kalkstein). Motsatt av "bløtt vann" som finnes på granitt og silikatrik berggrunn og har lav saltholdighet og lav alkalitet. "Hardt vann" egner seg dårlig til vasking siden kalsium danner tungstløselige salter med fettsyrene i såpen. Kationene kan fjernes med avionisering eller ionebytting mot natrium (Na+). Vannet kan avherdes med polyfosfat som danner kompleks med toverdige kationer. Hardt vann inneholder bikarbonat (HCO3-), og når vannet kokes avgis karbondioksid og vannet blir mer basisk. Kalsium kan da felles ut som tungtløselig kalsiumkarbonat.

Abaksial (l. ab - bort fra; axis - aksen). Dorsal. Den siden som vender bort fra aksen f.eks. den siden av et blad som vender vekk fra stengelen. Det motsatte av adaksial (l. ad - nær inntil) som er den siden som vender mot aksen.Oversiden av et blad er adaksial side. Undersiden av et blad er abaksial side.

Abbe refraktometer - Instrument til å måle brytningsindeks av løsninger. Det sendes lys gjennom noen dråper av løsningen plassert mellom to prismer i et vanntermostatert rom. Lyset passerer prismene og inn i en kikkert med en måleskala.

ABC-transportproteiner - "ATP Bindende Cassett  transportører". En stor familie av transmembranproteiner hos prokaryoter og eukaryoter som bruker ATP til å frakte stoffer over membraner, bl.a. stoffer fra sekundærmetabolismen som gir beskyttelse mot herbivore og patogener (alkaloider, terpendoider, polyfenoler). ABC-transportører  er mer enn hundre forskjellige ATPaser av P-type som bruker ATP til å frakte organiske molekyler over plasmamembranen og vakuolemembranen (tonoplast), for eksempel anthocyaniner, fytoaleksiner, voks til kutikula, nedbrytningsprodukter fra klorofyll eller fremmedstoffer (xenobiotika) bundet til tripeptidet glutathion katalysert av glutathion transferase.

Abcission (l. ab - fra; scissus - revet) - Absisjon. Avkasting av blad, blomst, frukt eller smågreiner ved at det dannes et avkastningslag (løsningslag, absisjonssone) ved basis i overgangen mellom stengel/grein og stilk. Parenkymceller atskilles fra hverandre i avkastningslaget ved at midtlamellen og cellevegger løses opp katalysert av pektinaser og cellulaser. Arret mot stengel eller stamme dekkes av kutikula og celleveggene innsettes med vannavstøtende suberin.

Abiotisk - Noe som ikke er av biologisk natur f.eks. de abiotiske økologiske faktorene lys, temperatur og fuktighet.

Abjeksjon (l. abjisere - kaste ut) - Kaste ut sporer fra en sporofor.

Abkaulin (l. ab - bort fra; caulis - stilk) - Langt fra stamme eller stengel. Motsatt adkaulin

Abscisinsyre (ABA) (l. ab - bort fra, av; scissio - dele) - Et plantehormon som deltar under stressbetingelser som i tørkerelaterte prosesser f.eks. lukking av spalteåpninger, induksjon av tørkerelaterte proteiner og deltar i seine stadier av embryoutviklingen. ABA er et sesquiterpen (C15).

Abscisse - På en todimensjonal grafisk framstilling den horisontale x-aksen. Den vertikale y-aksen kalles ordinat

Absisjon (l. abscindere – kutte av). Abscisjon. Abscission. Atskille plantedeler i avkastningsreaksjoner for eksempel atskillelse av løvblad fra stengel, eller blomsterblad (begerblad, kronblad, pollenblad) under utvikling av frukt.

Absolutt temperatur - En temperaturskala hvor nullpunktet er absolutt null dvs. -273.15 oC, den teoretiske temperaturen hvor all bevegelse av atomer stopper. Temperaturen angis i grader Kelvin angitt som K (uten grader etter). F.eks. vil 20 oC tilsvare 293.15 K.

Absorbanse - Et mål på det lyset som absorberes av en løsning. Absorbansen (A) er:

A=log Io/I

Absorbere (l. ab - bort fra; sorbere - suge inne) - Suge (fange, ta) opp.

Absorbsjonsspektrum (l. absorbere - å svelge) - Viser lys som fanges opp (absorberes) av et pigment (fargestoff) som funksjon av de forskjellige bølgelengdene (fargene) til lyset. Høyden på absorbsjonsspektret ved en bestemt bølgelengde sier noe om sannsynligheten for at energien til et foton ved den aktuelle bølgelengden skal bli absorbert. Absorbsjonsspekteret gir et "fingeravtrykk" av pigmentmolekylet. Sannsynligheten for at lys skal bli absorbert av et pigmentmolekyl avhenger både av bølgelengden og orienteringen av det elektromagnetiske feltet til lyset i forhold til mulige induserte oscillasjoner og vibrasjoner av elektroner og kjerner i pigmentmolekylet. Absorbsjon av lys får molekylet til å gå fra en grunntilstand til en eksitert tilstand hvor ett av elektronene går over i en orbital med høyere energi. Eksitasjonen kan skje til 2. singlett nivå som har størst energi eller til 1. singlett nivå med lavere energi. Hvert elektronisk energinivå (grunntilstand, eksitert tilstand) er oppdelt i forskjellige diskrete undernivåer i energi kalt vibrasjonssubnivåer, som skyldes vibrasjoner av atomene i molekylet. Vibrasjonssubnivåene er videre oppdelt i rotasjonsnivåer. Alle disse energinivåene gjør at man får absorbsjonsbånd og derav brede absorbsjonstopper.

Acerose (l. acer - spiss, skarp) - Nålformet

Acervulus (l. acervus - hop, haug) - Soppfruktlegeme anlagt under epidermis eller kutikula på planter og som aseksuelt lager konidier på korte konidiebærere. Soppsporene kan etterhvert komme til syne på overflaten av planten.

Acetogenese (l. acetum - sur vin; gr. genesis - avkom) - Anaerobe bakterier (homoacetogene bakterier) som bruker karbondioksid som elektronakseptor i energimetabolismen. Karbondioksid blir redusert til acetat (eddiksyre). Elektroner og protoner kommer fra hydrogen (H2).

Acetoklastisk - Spalting av acetat (eddiksyre) til metan (CH4) og karbondioksid (CO2) hos noen metanogene bakterier.

Acetonpulver - Proteinpulver som blir igjen når plantevev homogeniseres i iskald aceton og acetonekstraktet filtreres med vakuumfiltrasjon. Filtratet som blir igjen på filteret kalles acetonpulver. Brukes som et trinn for å rense enzymer.

Acetotrofe (l. acetum - sur vin; gr. trophos - spiser) - Organismer som kan bruke acetat (eddiksyre) som karbonkilde eller elektronkilde. Hvis acetat brukes av metanogene bakterier spaltes acetat til metan og karbondioksid.

Acetyl CoA - Vannløselig metabolitt som består av en acetylgruppe bundet til svovel i koenzym A (CoA) som en thiolester. Pyrodruesyre (pyruvat) fra glykolyse og b-oksidasjon av fettsyrer omdannes til acetyl CoA før tokarbon-gruppen i acetyl overføres til oksalacetat i en nukleofil addisjon og gir citrat. Acetyl oksideres til CO2 i trikarboksylsyresyklus.

Acetyl-CoA metabolismevei - Måten autotrofe obligat anaerobe metanogene bakterier, homoacetogene bakterier og sulfatreduserende bakterier fikserer CO2. Ljungdahl-Wood metabolismevei. Først reduseres CO2 i en rekke trinn til en bundet metylgruppe (tetrahydrofolat). Enzymet karbonmonoksid dehydrogenase katalyserer reduksjon av ytterligere ett molekyl CO2 til en karbonylgruppe. Karbonylgruppen blir syregruppen i acetat og denne kobles sammen med metylgruppen i tetrahydrofolat nevnt foran. Produktet blir acetyl som seinere reagerer med CoASH og gir acetyl-CoA. Elektronkilden kan f.eks. være hydrogen (H2).

Enzymatisk påhekting av en acetatgruppe (eddiksyregruppe) på et annet molekyl.

Achene (gr. a - ikke; chaino - gaper, dvs. ikke åpen) - Akene. En liten tørr frukt med ett frø med en tynn perikarp med frøskallet tett inntil, og hvor frøet er festet til fruktveggen (perikarpen) bare ved basis. Vanlig i i rosefamilien (Rosaceae),  leppeblomstfamilien (Lamiácae) og skjermplantefamilien (Apiáceae), soleie- og kardeborrefamilien.

Acidofile (l. acidus - sur; gr. philein - elske) - Organismer som lever ved lav pH (surt miljø). Bare noen få arter bakterier kan leve ved pH mindre enn 2. Sopp som gruppe er vanligvis mer syretolerante enn bakterier. Obligate acidofile bakterier er Thiobacillus og archaebakterien Sulfolobus som oksiderer sulfider og lager svovelsyre. Motsatt av alkalifile

Acidometri - Kjemisk analyse av løsninger ved titrering målt som endring i H+-konsentrasjonen.

Acidose (l. acidus - sur) - Sykdomstilstand som skyldes forsuring i cellen.

Acyl-derivater - En acylgruppe er avledet fra en karboksylsyre og har strukturen R-C+=O-. Acylderivater av fosfat (acylfosfat) og av koenzym A (acyl-CoA) har høy fri energi ved hydrolyse. Både fosfatestere og thioestere er viktige i gruppeoverføringsreaksjoner. Enzymer som overfører acylgrupper kalles transacylaser. Pyruvat kan omdannes til acetyl-CoA på forskjellige måter. Hos aerobe organismer omdannes pyruvat til acetyl-CoA, CO2 og NADH katalyset av enzymet pyruvat dehydrogenase. Anaerobe bakterier kan bruke enzymet pyruvat-format lyase som gir produktene acetyl-Co og format (maursyre) eller pyruvat ferredoksin oksidoreduktase som gir produktene acetyl-CoA, karbondioksid (CO2) og hydrogen (H2). Hos fermenterende bakterier er acetyl-CoA viktig fordi den kan omdannes til acetyl-fosfat som brukes til syntese av ATP. Succinyl-CoA lages i sitronsyresyklus ved oksidativ dekarboksylering av 2-oksoglutarat. Succinyl-CoA kan brukes til syntese av ATP katalysert av succinat thiokinase.

Adapsjon (l. adaptare - tilpasse) - En type struktur, fysiologi eller atferd som øker sannsynligheten for at en organisme skal overleve og kunne formere seg i et spesielt miljø. En endring som skyldes evolusjon og naturlig seleksjon.

Arvelig seleksjon og tilpasning til å tåle stress. Forskjellig fra akklimatisering

Adhesjon (l. ad - til; haerere - henge sammen) - Henge eller klistre sammen ulike objekter og materialer. Brukt om vannets binding til celleveggene i planteceller bl.a. vedrør og trakeider i ledningsvevet; eller binding til jordkolloider eller glass. Adhesjon gir kappilart bundet vann.

Adhesorium (l. ad - til; haerere - klebre) - Et organ som fester plasmodiforider (en type planteparasitter) til planten.

Adiabatiske prosesser (gr. a - ikke, diabatos - passérbar, gå gjennom) - Prosess som skjer i et termisk isolert system uten hverken tap eller tilføring av energi. Kan deles i tørradiabatiske og våt(fuktig)adiabatiske prosesser. På jorda er det store varmemengder som er involvert når vann fordamper og kondenseres. Når et volum med gass presses sammen i et et lite rom øker tettheten, og luftmolekylene kommer tettere sammen, kolliderer oftere og temperaturen øker. Når det samme luftvolumet kan utvide seg i et større rom vil tettheten synke og lufta avkjøles. Slik sammenpressing og utvidelse er eksempler på adiabatiske prosesser når det ikke utvekses energi med omgivelsene. For luftpakker som ikke er mettet med vanndamp og som stiger eller synker vil temperaturgradienten være ca. 1oC per 100 m (tørradiabatisk). Er lufta mettet med vanndamp vil temperaturendringen for stigende eller synkende luftpakker være ca. 0.6oC per 100 m. Det vil si at fuktig luft som kommer fra havet inn over land og blir presset opp av høye fjellkjeder, slik at vanndampen kondenseres (fuktigadiabatisk,) vil få en større oppvarming (tørradiabatisk) når den kommer over på regnskyggen av fjellene. Dette vil gi føhnvind, chinooks ved Rocky Mountains.

Adnasjon (l. adnasci - vokse sammen) - Sammenvoksing av to eller flere ringer med blomsterblad.

Adnat (l. ad - til; gnatus - født) - Festet på siden av en stilk.

Adsorpsjon (l. ad - til; sorbere - suge) - Binding av gasser eller oppløste stoffer til en overflate på et fast legeme.

Adventiv (l. adventicius, advenire - ankomme, komme tilsyne, noe som ikke hører ordentlig til, kommer senere) - Refererer seg til en struktur (planteorgan) som kommer frem på et uvanlig sted f.eks. stengel fra en rot kalt adventivknopper (biknopper). Røtter som vokser ut fra en stengel kalles adventivrøtter (birøtter).

Et embryo som blir utviklet direkte fra somatiske celler i frøemne, og ikke fra gametofytten.

Adventivknopper - Knopper som kommer fra andre steder enn bladhjørner og skuddspiss der de vanligvis kommer fra. F.eks. kan røtter ha adventivknopper som utvikler seg til nye skudd (lysskudd).

Røtter som dannes på en plante, men som ikke har sin opprinnelse fra rotvev. Det vil si at røttene utvikles fra en stengel, stamme eller blad.

Aecidiesporer (l. aecidium - kopp; gr. sporos - frø) - Aeciosporer. Skålrustsporer hos rustsopp.

Aecidium (l. aecidium - kopp) - En koppformet struktur som kan inneholde sporoforer.

Aequorin - Et protein fra en manet (Aequorea sp.) som sender ut lys som bioluminiscens. Brukes som et assay på kalsium (Ca2+) i biologisk materiale. Kalles også grønt fluorescerende protein.

Aerenkym (gr. aer - luft; enchain - gyte i) - Gjennomluftingsvev. Luftganger. Parenkymvev med greinete eller stjerneformede celler med luftfylte store intercellularrom. Finnes ofte i røtter og stengler hos sumpplanter og vannplanter.

Aerob (gr. aer - luft; bios - liv) - En organisme, celle eller metabolsk prosess som bruker eller trenger fritt oksygen.

Aerobiont (gr. aer - luft; bios - liv) - En organisme som trenger oksygen for å leve.

Aerotaksis (gr. aer - luft; taxis - ordnet) - Bakterier som beveger seg mot eller vekk fra områder som inneholder oksygen.

Aestival (l. aestivus - tidlig sommer) - Laget tidlig om sommeren. Motsatt av serotinal (l. serus - sein).

Aestivasjon - Arrangementet av blomsterdeler i en blomsterknopp.

Aflatoksiner - Soppgift laget av bl.a. Aspergillus flavus. Ofte coumarinderivater som også virker kreftfremkallende og kan hemme RNA syntese. Finnes i matvarer angrepet av soppene.

Afotisk (gr. a - uten; phos - lys) - Mørk del eller sone av et økosystem med for lite lys til å drive fotosyntese. Motsatt av fotisk.

Agam (gr. a - uten; gamos - ekteskap) - Aseksuell. Kjønnsløs. Individer med apomiksis (apomiktiske).

Agamospermi - Frødannelse uten befruktning. Aseksuell frøproduksjon. Alle typer av apomiksis unntatt vegetativ formering.

Agamospermi (gr. a – uten; gamos – ekteskap; sperma – frø). Frø dannet aseksuelt uten at en spermcelle befrukter egget.

Agam (gr. a – uten; gamos – ekteskap). Gruppe av arter med taxa som har aseksuell reproduksjon.

Agar (Malayisk agar-agar - en alge) - Fykokolloid. Et surt gelatinaktig polysakkarid av galaktose isolert fra visse typer rødalger (Gelidium, Gracelaria, Pterocladia og Ahnfeltia). Brukes som fykokolloid til å få næringsmedier i fast form som danner en gel når temperaturen blir lavere enn ca. 40 oC. Brukes som støttemedium ved dyrking av organismer i sterile skåler (agarskåler) tilsatt næringssalter og andre nødvendige vekststoffer. Brukes også til vevskultur og elektroforesemedium. Carrageenan er en blanding av polygalaktose fra rødalger (Chondrus, Gigartina, Eucheuma og Kappaphycus) som danner en gel på samme måte som agar. Alginater (salter av alginsyre) isoleres fra brunalger og brukes som fortykningsmiddel og emulsjonsmiddel i mat og industriprodukter. Carrageenan finnes i forskjellige former avhengig av posisjon og antall sulfatgrupper som er festet til galaktose. Agar brukes i kosmetikk, næringsmiddelindustri og farmasøytiske produkter. Alginater har samme funksjon som festestoff i og mellom cellevegger i alger, analogt til pektin hos høyere planter.

Agarose - Sulfatfri og nøytral fraksjon av agar. Et lineært galaktan hydrokolloid som brukes til gelfiltrering og elektroforese pga. jevn porestørrelse. Inneholder dessuten ikke stoffer som hemmer vekst av virus.

Agglutinere (l. agglutinare - klebe) - Klebe og klumpe seg sammen. Sammenklebing. F.eks. agglutinering av blodlegemer.

Aglykon ( gr. a - uten; glykys - søt) - Komponenten i et glykosid som er igjen etter at sukkeret er spaltet av. Ikke-karbohydratdelen av et glykosid (glukosid).

Agrostologi (gr. agrostis - gras; logos - læren om) - Del av botanikken som omhandler gras.

Akantoik (gr. akantha - torne) - Har torner.

Akantokarp (gr. akantha - torne; karpos - frukt) - Frukt dekket med torner eller spisse utvekster.

Akaulin (gr. a - uten; kaulos - stilk) - Uten stengel eller stilk.

Akineter (gr. a - ikke; kinein - bevege) - Tykkveggete hvileceller (hvilesporer) hos blågrønnbakterier og noen alger.

Økt stresstoleranse for planter som tidligere har vært utsatt for stress. Forskjellig fra adaptering.

Akrogyn (gr. akros - spiss; gune - hunn) - Arkegonier utvikles fra apikalceller f.eks. hos levermoser.

Akrokarp (gr. akros - spiss; karpos - frukt) - Moser som har sporofytten i enden av moseplanten.

Akroneme (gr. akros - spiss; nema - tråd) - Den delen av en flagell med tynnest ende.

Akropetal (gr. akros - spiss; l. petere - søke) - Mot spissen. En utvikling som skjer nedenfra og oppover. Det eldste blir ved basis og det yngste mot spissen. Motsatt av basipetal.

Aks - Monopodial blomsterstand med ustilkete tettsittende blomster langs en ugreinet gjennomgående lang akse. Akset kan være opprett eller hengende (rakle).

Akselblad - Små blad ved bladstilkbasis.

Akselknopp  (axilla - armhule). En knopp i hjørnet (aksilen) mellom blad og stengel, og er laget av et akselmeristem. Akselmeristemer er ofte i hvile, men aktiveres hvis toppskuddet fjernes.

Aksessorisk knopp (l. accedere - å støtte) - Knopp som sitter over eller på siden av hovedknoppen.

Aksessorisk pigment - Hjelpepigment. Pigment som fanger opp lys og overfører det til klorofyll a, f.eks. klorofyll b.

Aksessorisk vev (l. accedere - å støtte) - En del av vevet i frukten som ikke kommer fra fruktknuten, men f. eks. fra blomsterbunnen.

Aksial (l. axis - akse; gr. axon - akse) - Parallelt med lengdeaksen i rot eller stengel. Det sekundære ledningsvevet kalles det aksiale system.

Aksil – (l. axilla – armhule)Vinkelen mellom bladstilk og stengel, eller vinkelen mellom grein og stamme. I aksilen mellom bladstilk og stengel kan de ligge akselmeristemer som utvikles til akselknopper.

Aksjonspotensial - Rask og midlertidig forandring i elektrisk potensial. En midlertidig reversering av det elektriske potensial over en membran via åpning/lukking av ionekanaler. Et aksjonspotensial kan gi langdistansetransport av et signal gjennom planten. I ikke-stimulert stilling (hvilepotensial) er cellens innside elektrisk negativt ladet i forhold til utsiden. Når en impuls passerer cellen endres den indre ladningen fra negativ til positiv når aksjonspotensialet passerer.

Aksjonsspektrum (l. actio - virkning, handling) - Virkningsspektrum. Grafisk fremstilling av en fysiologisk respons (f.eks. fotosyntese, fototropisme, kloroplastbevegelse, spalteåpning, fotoreaktivering, strekningsvekst etc.) som funksjon av bølgelengden til lyset. Ved å sammenligne med absorbsjonsspekteret til forskjellige pigmenter kan vi bestemme hvilke pigmenter som sannsynligvis deltar i prosessen. F.eks. vil aksjonsspekteret for fotosyntesen ha maksimum i rødt og blått lys hvor klorofyll absorberer mest effektivt.

Aktin (gr. actis - stråle) - Et av strukturproteinene som inngår i mikrofilamentene. Proteinmonomer med globulær form (G-aktin) polymeriserer og gir aktinfilamenter (F-aktin).

Aktinisk lys (gr. aktis - stråle) - Kortbølget synlig lys.

Aktinobiologi (gr. aktis - stråle; bios - liv; logos - lære) - Læren om effekten av stråling på levende organismer.

Aktinokarp (gr. aktis - stråle; karpos - frukt) - Blomst eller frukt ordnet radialt.

Aktinomorf (gr. aktis - stråle; morphe - form) - Radialsymmetrisk. Regelmessig flersymmetrisk blomst.

Aktinomyceter (gr. actis - stråle; mykes - sopp)

Symbiose mellom nitrogenfikserende aktinobakterier i slekten Frankia som lever i symbiose med røttene til or (Alnus sp), pors (Myrica gale) og tinnved (Hippophae rhamnoides).

Aktinostele (gr. aktis - stråle; stele - søyle) - Ledningsstreng med stjerneformet tverrsnitt. Antall stråler i tverrsnitt gir navn to armer: diarch (gr. di - to; arch - opprinnelse), tre armer: triarch (gr. tri - tre) etc. En type protostele (ledningsstreng) med ledningsvev arrangert som armer ut i et matriks av parenkymvev. Vanlig i røtter.

Aktiv transport - Transport av stoffer mot en konsentrasjonsgradient og ladningsgradient og som derfor krever energi. Energikrevende pumping av ioner eller andre molekyler over en membran fra et sted med lav konsentrasjon til et sted med høy konsentrasjon, dvs. tranport mot en elektrokjemisk gradient, siden ikke bare konsentrasjoner men også ladninger har en betydning for transporten. Aktiv transport krever energi, vanligvis i form av ATP.

Aktiveringsanalyse - Metode for kvalitativ og kvantitativ analyse av grunnstoffer i en prøve. Baserer seg på identifisering og bestemmelse av radionuklider når prøven bombarderes med nøytroner (nøytronaktivering).

Aktiveringsenergi (l. activus - virksom; gr. energeia - virkning, kraft, makt) - Energien som trengs for at molekyl skal kunne inngå i en kjemisk reaksjon. Energibarriere som hindrer molekyler i å reagere med hverandre og som må passeres for at en kjemisk reaksjon skal skje. Enzymer er biologiske katalysatorer som senker aktiveringsenergien slik at reaksjonen kan skje ved lavere temperatur enn den eller ville ha gjort.

Aktivitet - En korrigert konsentrasjonsstørrelse. Sammenhengen mellom konsentrasjon av et stoff (c) og aktiviteten (a) er gitt via en aktivitetskoeffisient (g): a= g×c. Aktiviteten er som regel mindre enn konsentrasjonen. For uladete stoffer er aktivitetskoeffisienten litt mindre enn 1. For enverdige ioner er aktivitetskoeffisienten ca. 0.7 og for toverdige ioner er den ca. 0.3. Aktivitetskoeffisienten angir forholdet mellom aktiviteten til et ion og dets molare konsentrasjon. Logaritmen til aktivitetskoeffisienten (log g) er lik

Aktivt kull - Porøst materiale med store overflater bestående vesentlig av karbon. Lages av plantemateriale. Brukes til å absorbere gasser og absorbere stoffer fra løsninger.

Aktivt sete - Område på et enzym hvor substrat(ene) binder seg og derved får senket aktiveringsenergi, noe som trengs for at den kjemiske reaksjon skal kunne skje med høy hastighet ved biologisk relevant temperatur.

Akuleiform (l. aculeus - torne) - Torneformet. Akuleat betyr å ha torner.

Akvaporiner - Vannkanalproteiner. Proteinkanaler som letter transporten av vann over membraner bl.a. vakuolemembranen (tonoplast) og plasmamembranen (plasmalemma). Transporten av vann skjer mye raskere gjennom kanalene enn over bilipidlaget i membranen. Kanalene er laget av membranproteiner. Det er positiv ladning i midten av vannkanalen slik at protoner (H3O+) ikke går gjennom kanalen. Vannkanaler er vanlig forekommende i membraner i planter og dyr. Åpning og lukking av vannkanalene er regulert ved bl.a. fosforylering, kalsiumkonsentrasjon, og pH. Vannkanalene kan lukkes raskt ved stresspåvirkning som tørke, lav temperatur, anoksis, og saltstress.

Akvatisk - Som lever i vann.

Albedo (l. albus - hvit) - Hvithet. Reflektert solstårling. Forholdet mellom innkommen og reflektert lys på en overflate. Andelen innkommet kortbølget solstråling som blir reflektert fra jordoverflaten. Siden refleksjonen fra en overflate avhenger av vinkel for innkommen stråling vil jordas albedo variere med breddegrad og årstid.

Albino (l. albus - hvit) - Planter som mangler kloroplaster eller har uutviklede kromoplaster. Oppstår bl.a. ved naturlige mutasjoner, krysning, bestråling eller mutagener. Bilde viser en frøplante av eik (Quercus) som er albino. Den kan ikke lage klorofyll og kan derfor heller ikke drive fotosyntese. Straks opplagsnæringen i eikenøtten er oppbrukt vil planten dø.

Albumen (l. albumen - eggehvite) - Opplagsnæring i frø i form av triploid endosperm eller diploid perisperm.

Albuminøse celler (l. albumen - eggehvite) - Spesielle margstråleceller (parenkymceller) i kontakt med silceller i floem (silvev) hos de nakenfrøete planter (gymnospermene) og bregner. Tilsvarer følgeceller hos angiospermene.

Alburnum (l. albus - hvit) - Det ytre, yngste og lysfargede vedlag i en trestamme. Hvitved. Splint.

Aldring er en naturlig prosess hos alle levende organismer. Livslengden avhenger av reproduktiv strategi hos organismen. Noen celletyper eldes raksere enn andre som del av et utviklingsprogram. Aldring er styrt av gener.

Aleuronkorn (gr. aleuron - fint mel) - Amyloplaster. Aleuroplaster, en type plastider som lagrer stivelse. Proteinkorn i frø eller røtter. Finnes i også de 2 til 4 ytterste cellelagene, kalt aleuronlag, utenfor endospermen i en karyopse.

Aleuronlag (gr. aleuron - fint mel) - De ytterste levende proteinrike cellelagene utenfor endosperm (frøhvite) hos frukten (karyopse) i grasfamilien. Cellene i aleuronlaget, under påvirkning av plantehormonet gibberellin fra embryo, lager under frøspiringen hydrolyttiske enzymer (beta-glukanase, alfa-amylase, protease) som bryter ned opplagsnæringen i endospermen slik at den blir tilgjengelig for den unge frøplanten (kimplanten).

 Den første bokstaven i det greske alfabet.

Alfa-amylase inhibitor er en familie med små proteiner som hemmer enzymet alfa-amylase (α -amylase) hos pattedyr, men hemmer ikke enzymet i planter og bakterier. Alfa-amylase inhibitorer hemmer fordøyelsen av stivelse og glykogen og kan derved virke som et antibeitestoff i forsvar mot plantespisere. Alfa-amylase inhibitorer finnes bl.a. i frø.

Alfa(a)heliks (gr. alpha - først; l. helix - spiral) - Alfahelix. Spiralformet sekundærstruktur i polypeptider hvor den lineære sekvensen av aminosyrer foldes i en høyredreiet spiral. Spiralen stabiliseres av hydrogenbindinger mellom oksygen i karboksylgruppen i peptidbindingen og amidgruppen som ligger tre aminosyrer lenger vekk i sekvensen.

Alfa(a)partikkel - En subatomær partikkel som består av to protoner og to nøytroner. Alfapartikkelen er identisk med kjernen til heliumatomet og sendes ut ved desintegrasjon av radioaktive isotoper. Gir alfastråling. Virker sterkt ioniserende på biologisk materiale.

Alge endosymbionter - Eukaryote alger kan finnes som fotosyntetiserende endosymbionter i invertebrater i ferskvann og saltvann f.eks. koraller, sjøanemoner, svamper, amøber, flatormer, hydroider og mollusker. Algene tas opp ved fagocytose. De kan deles i to hovedtyper selv om det finnes eksempler på andre algeendosymbionter:

Fykotoksiner er giftstoffer produsert av marine alger og dinoflagellater, og som deretter blir oppkonsentrert i de marine næringsnett og næringskjeder, bl.a. i invertebrater som blåskjell. Eksempler på fykotoksiner er saxitoksin, domoinsyre, bevetoksin 2, ciguatoksin, okadainsyre, dinophysistoksin, pectentoksin, yessotoksin og azaspirsyre.

Algeoppblomstring - Masseoppformering av mikroskopiske alger i kystnære områder i saltvann eller ferskvann. Kan skyldes stor tilførsel av næringsrikt vann med mye nitrogen eller fosfor fra landbruk, kloakk eller flom. Algeoppblomstringen gjør vannet mer turbid og reduserer lysmengden til planter, alger eller koraller som lever på bunnen. Algeoppblomstringen kan medføre utskillelse av algegifter som kan drpe fisk og andre sjødyr. Dinoflagellaten Pfiesteria siller ut en toksin som dreper fisk. Større mengder alger som etterhvert dør og synker til bunns vil når de omsettes av bakterier kunne bruke opp oksygen i bunnvannet og danne anaerobe forhold.

Alger - En mangfoldig gruppe fototrofe organismer med fotosyntese som lager oksygen. Alger representerer flere uavhengige evolusjonære linjer og er derfor ingen enhetlig veldefinert taksonomisk monofyletisk organismegruppe. De lever i ferskvann, brakkvann og saltvann. De kan være flytende som fytoplankton eller fastsittende bentiske alger. Algene kan også vokse som epifytter på andre alger. Terrestre former finnes på jord, stein, sand, snø, trestammer eller festet til andre planter eller dyr. Størrelsen varierer mye fra opptil 30 meter lange makroalger f.eks. brunalgen Macrocystis i Heterokonta) ned til mikroskopiske alger med størrelse 1 mm. Planktonalgene er mikroskopiske, men det finnes også mikrobentosalger. Noen grønnalger lever i symbiose med sopp som i lav, i symbiose med invertebrater i ferskvann (Zoochlorellae) og dinoflagelleter (Zooxanthellae) i korallrev. Formen varierer fra encellete former med eller uten flageller og som også kan leve som kolonier til filamenter og greinede og ugreinede thallusformede alger.

Algesopp - Flagellsopp. Chytridiomycota. Har zoosporer med en flagell og kinetosom, og idet de også har centriol får de en spesiell plassering i systematikken. Sporen (meiospore) kan spire til en enkelt haploid celle (holokarpe arter) som lever som parasitt på en plante eller alge. På et stadium omdannes cellen til et zoosporangium som lager zoosporer (mitosporer) med en flagell. Zoosporene slår seg ned på andre planter og trenger inn i disse, nye zoosporer lages osv. Kjønnet formering skjer ved at zoosporer inngår plasmogami og danner diploide hvilesporer i verten. Deretter skjer karyogami og meiose før nye meiosporer kan spres. Hos eukarpe arter f.eks. Allomyces spirer sporen til et haploid trådformet mycel uten skillevegger (et sifonalt stadium). Fra dette mycelet kan det lages hyfer med tykk vegg og skillevegger og hannlige og hunnlige zoosporangier som lager zoosporer. Zoosporene kan enten lage nye haploide individer eller diploide celler som gir diploid mycel. Stor variasjon i livssyklus hos artene. Synchytrium endobioticum gjør at plantens stengler og knoller svulmer opp til blomkålsformede utvekster (potetkreft).

Algetoksiner - Diatoméer, dinoflagellater og blågrønnbakterier kan skille ut giftige stoffer som påvirker zooplankton, invertebrater og vertebrater. Algetoksinene kan virke allelopatisk. De har fått stor oppmerksomhet bl.a. ved blåskjellforgiftninger og fiskedød i oppdrettsnæringen. Blågrønnbakteriene i slektene Anabaena, Aphanizomenon, Microcystis, Nostoc, Oscillatoria og Nodularia kan skille ut 1) giftige lipopolysakkarider (endotoksiner); 2) heptotoksiner som er sykliske peptider som hemmer protein fosfataser i leverceller f.eks. microcystin og nodularin; 3) neurotoksiner f.eks. anatoxin-a og saxitoksin. Marine dinoflagellater og diatoméer kan produsere toksiner som kan følge næringskjeder. Skjell og muslinger kan oppkonsentrere giften slik at effekten blir større for fisk, dyr og mennesker som spiser disse. Eksempler på toksiner er:

Alginater - Polysakkarider som inneholder sulfat og danner midtlameller mellom cellene hos brunalger. Alginatene er polymere av D-mannuronsyre og L-guluronsyre og isoleres fra bl.a. Laminaria, Fucus, Ascophyllum, Ecklonia, Lessonia og Macrocystis. Alginatene har stor kommersiell betydning og brukes i tekstil- og næringsmiddelindustri. Agar, agarose og carageenan isoleres fra rødalger.

Alifatisk - Organisk stoff med en kjede av karbonatomer (C). En organisk forbindelse som har en åpen kjedestruktur. I motsetning til aromatisk organisk forbindelse som har en ringstruktur.

Alkalimetall - Gruppe 1 i det periodiske system som omfatter bl.a. natrium, cesium, rubidium og kalium. Gir enverdige kationer. Er lite elektronegative. Gir svake komplekser.

Alkaliske jordartmetaller - Grunnstoffer i gruppe 2 i det periodiske system. Omfatter bl.a. magnesium, kalsium og strontium. Gir toverdige kationer.

Alkaloider (arab. al-qali - aske av planter) - Organiske alkaliske stoffer som inneholder nitrogen og lages av planten. Flere enn 12000 forskjellige alkaloider er kjent fra planteriket. Alkaloidene lages vanligvis i cytoplasma og lagres i vakuolen, i spesielle celler (idioblaster) eller i melkesaft (lateks). Omfatter også stoffer som ikke virker basisk som f.eks. ricinin, colchicin og theobromin. Deles i hovedgrupper etter hvilke forkomponenter de er laget fra (angitt i parentes). Indolalkaloider (tryptofan), isoquinolinalkaloider (fenylalanin eller tyrosin), piperidinalkaloider (acetat og lysin), pyrrolidinalkaloider (acetat og ornithin), pyrrolizidinalkaloider (ornithin), og quinolizidinalkaloider (lysin). Colchicin er et alkaloid som reagerer med mikrotubuli og kan brukes til kunstig å frembringe polyploide arter. Mange alkaloider gir sterke fysiologiske effekter på hvirveldyr. De kan påvirke det naturlige samvirke mellom nerveceller (nevroner). Nerveceller som blir stimulert frigir kjemiske stoffer kalt nevrotransmittere (acetylkolin, noradrenalin (norepinephrin), serotonin, dopamin og nevropeptider (enkephalin, beta-endorfin, oxytocin)), og transmitterne passerer et mellomrom (synapse) mellom den nervecellene de kommer fra og dit de skal og blir tatt opp. Atropin og scopolamin hemmer overføring og nedbrytning av acetylkolin. Nikotin etterligner virkningen til acetylkolin. Reserpin tømmer lageret av norepinephrin. Kokain hindrer reabsorbsjon av norepinephrin og meskalin etterligner virkningen av norepinephrin.

Alkan - Parafiner. Kjede med karbon (C) bundet sammen med enkeltbinding. Får endelse -an, f.eks. metan og etan. Et alkan er et mettet alifatisk hydrokarbon med generell formel CnH2n+2. Alkaner kalles også alifatiske (gr. aleiphas -fett) stoffer. Hvis et hydrogenatom fjernes fra et alkan kalles det gjenværende for en alkylgruppe. F.eks. -CH3 kalles en metylgruppe. Alkaner kalles også parafiner (l. parum affinis - liten affinitet) fordi de ofte er lite kjemisk reaktive. Alkaner kan også danne ringstrukturer som i sykloalkaner f.eks. syklopropan.

Alken - Umettet alifatisk hydrokarbon med en eller flere karbon-karbon dobbeltbindinger (C=C). Alkener kalles også olefiner (oljedannere) fordi de danner et oljeaktig produkt i reaksjon med halogener). Et alkyn er et umettet alifatisk hydrokarbon som inneholder en eller flere karbon-karbon trippelbindinger. Kalles også for acetylener. Arener har tre alternerende dobbelt og enkeltbindinger som i en aromatisk ring. Karbon-karbon i en dobbeltbinding kalles en funksjonell gruppe fordi den har en bestemt kjemisk egenskap. Karbonylgruppe (C=O) er et annet eksempel på en funksjonell gruppe. For at et molekyl skal kunne rotere rundt en karbon=karbon (C=C) dobbeltbinding må p-bindingen brytes midlertidig.

Alkohol - Et stoff som har bundet en hydroksylgruppe (-OH) til et mettet karbonatom. I fenol er hydroksylgruppen bundet til karbon i en aromatisk ring. Alkoholer og fenoler virker som svake syrer.

Alkylerende stoffer - Stoffer som overfører en alkylgruppe til et organisk stoff. Når de reagerer med DNA fremkaller ofte alkylerende stoffer mutasjoner.

Allantoid (gr. allas - pølse; eidos - form) - Pølseformet f.eks. sporer.

Allantoin (gr. allas - saus) - Allantoin og allantoinsyre er endeprodukter i purinmetabolismen. Brukes i nitrogenfikserende planter som en transportform for nitrogen.

Allee effekter er liten vekst som oppstår i små populasjoner med lav tetthet av individer per arealenhet. Det er ikke store aggregerte ansamlinger  av individer og store populasjoner som gir redusert vekst, men i små populasjoner med stor avstand mellom individene. Allerede Charles Darwin observerte at store populasjoner er bedre beskyttet mot predasjon og utryddelse. Individene konkurrerer om plass og ressurser, men det er også en positiv assosiasjon og sammenheng mellom populasjonsstørrelse, levedyktigheten til populasjonen (fitness), overlevelse, reproduksjon og viabilitet , egentlig litt i motsetning til Malthus-ligningen og den logistiske vekstkurven.

 

Allel (gr. allelon - en av to) - Allelomorf. Genutgave. Variant av et gen. En eller flere mulige alternative utgaver til gener som har identisk plassering, på samme locus men med forskjellig DNA-sekvens, på et par med homologe kromosomer. To eller flere gener kan sies å være alleler eller allelomorfe, og går sammen i par under meiosen. I polyploide planter er det mulighet for multiple alleler (flere enn to). Et allel koder for et enzym eller protein som vises som et kvalitativt eller kvantitativt produkt som er forskjellig fra produkter av andre alleler fra samme gen.

Allelfrekvens - Den relative andelen av et allel blant kromosomene hos individene i en populasjon. Må ikke forveksles med genfrekvens.

Allelisme - Forholdet mellom to alleler.

Allelopati (gr. allos - andre; pathos - lide) - Kjemiske stoffer som skilles ut av en plante og som påvirker en annen plante. Stoffer som gir allelopati kalles allelokjemikalier.

Allergen (gr. allos - andre; ergon - aktivitet; genes - som lager) - Protein i planter f. eks. pollenkorn som fremkaller allergiske reaksjoner hos mennesker.

Allogami (gr. allos - andre; gamos - ekteskap) - Kryssbefruktning.

Allometri (gr. allos - andre; metros - mål) - Matematisk undersøkelse av forskjellige vekstrate i de forskjellige delene av en organisme. Relativ vekst av en del i forholdet til hele organismen. Når en del vokser raskere enn resten gir det endringer i proporsjonene.

Allopatrisk (gr. allos - andre; patria - hjemland) - Angår populasjoner som forekommer på forskjellige geografiske områder, atskilt av en fysisk barriere f.eks. fjell, hav. Allopatrisk artsdannelse.

Allopolyploid - Plante med kromosomer fra to eller flere foreldrearter. En polyploid organisme hvor to forskjellige arter har bidratt med ett eller flere sett med kromosomer. En celle som inneholder to eller flere genomer fra forskjellige arter.

Allorhizal (gr. allos - andre; rhiza - rot) - En primærerot som blir til hovedrot som danner en hovedakse og med siderøtter ut fra denne. Motsatt av homorhizal hvor røttene sprer seg like under jordoverflaten og hvor siderøttene kommer fra basaldelen av stengelen eller fra rhizomer eller utløpere.

Allosterisk (gr. allos - andre, en annen; stereos - struktur) - Regulering av enzymaktivitet ved at et lite organisk virkningsmolekyl (allosterisk effektor) binder seg til et annet sted enn det aktive sete på proteinet, noe som igjen gir konformasjonsendring av proteinet, slik at substratbindingen til aktivt sete endres og derved påvirkes enzymaktiviteten. Enzymer som har denne egenskapen kalles allosteriske enzymer og reguleringen kalles allosterisk regulering. Effekten kan være enten allosterisk aktivering eller allosterisk hemming. Det allosteriske sete er området på et enzym som er forskjellig fra det aktive sete og som binder aktivatorer eller inhibitorer (hemmere). Enzymene kalles allosteriske fordi substratet og den allosteriske ligand (inhibitor eller aktivator) er sterisk forskjelige dvs. allosteriske. Allosteriske enzymer ble studert første gang av Monod, Changeux og Jacob i 1965. Aspartatfamilien av aminosyrer har eksempler allosterisk regulering bl.a. av enzymet aspartat kinase. Kooperativitet henger nær sammen med allosterisk regulering. Kooperativitet vil si at hvis det er flere bindingssteder for substrat, ofte lokalisert til egne subenheter på proteinet, så vil binding av et substrat endre proteinkonfigurasjonen i de andre subenhetene slik at tilgangen til de aktive setene endres. Allosteriske enzymer har sigmoid enzymkinetikk og følger ikke vanlig Michaelis-Menten kinetikk.

Alm (Ulmus glabra Hudson) er et tre i almefamilien (Ulmáceae). Har store dobbelt sagtannete, fjærnervete, ru blad med skjev bladbasis og kort bladstilk. Alm blomstrer på bar kvist med små tokjønnete blomster i kuleformet brunfiolett knippe.  Alm har tokjønnete blomster til forskjell fra rakletrærne. Blomsten har nederst to små forblad etterfulgt av et sammenvokst blomsterdekke formet som et kremmerhus som omgir hunnblomsten med arr og pollenblad med pollensekker i forskjellige utviklingsstadier. Har flattrykt fruktknute med to arr. Vindpollinering. Frøet (nøtt) i sentrum av en papirtynn skive spres med vinden tidlig i juni. Ekorn kan spise frøet. Bark av alm brukt i barkebrød.

Alpin (l. alpinus - lever i Alpene) - Noe som forekommer over skoggrensen.

Alternativ oksidase - En kinol-oksidase som mottar elektroner direkte fra ubikinon-poolen og går derved forbi protonpumping og ATP-syntese. Alternativ oksidase finnes hos planter og er ikke følsom for cyanid slik som cytokrom oksidase i den vanlige respirasjonskjeden. Brukes til å produsere varme ved cyanidresistent respirasjon (termogenese) bl.a. i den hylsterformedet blomsten hos Arum-liljer f.eks. munkehette. Varmen fordamper illeluktene aminer som tiltrekker åtselinsekter som pollinerer blomsten. Fungerer som et sluk for elektroner uten å lage ATP.

Et blad per nodium oppetter stengelen hvor bladfestene kan danne en spiral eller stå i vertikale rekker.

Aluminium (Al) inngår i mange mineraler som feltspat og andre aluminiumsilikater og er også bundet til organiske kolloider i jorden. Aluminium er det tredje vanligste grunnstoffet på Jorden etter oksygen (O) og silisium (Si), og kan utgjøre 7% av jordmassen. Aluminium har ingen kjent funksjon i biologi, og er lite toksisk under nøytrale og basiske forhold. Under sure betingelser kan imidlertid aluminium virke toksisk på plantevekst.

Et lag celler som blir dannet under cellulariseringen av den fjerkjernete endospermen hos gras og korn. Endospermkjernen deler seg gjentatte ganger uten celleveggdannelse, et coenocyt-stadium (gr. koinos – vanlig; kytos – hul). Celleveggdannelse starter seinere i endospermutviklingen.

Alveolus (l. alveolus - lite hulrom) - Fl.t. alveoli. Små vesikler langs overflaten i cellen hos noen protoctister f.eks. dinoflagellater.

Amberkodon - Kodonet UAG, en av de tre stoppkodonene. En ambermutasjon er en mutasjon hvor et kodon i et gen muteres til et amberkodon. Derved stopper syntesen av proteinet som genet koder for før det er ferdig. Hvis dette skjer i et vitalt protein er mutasjonen letal (dødelig).

Ambient (l. ambire - å gå rundt) - Omgivelser.

Ambrosial (gr. ambrosia - gudenes mat) - Lukt.

Amficyklisk (gr. amphi - begge, omkring; cyklos - sirkel) - Lukkecellene deler seg og gir nabocellene under byggingen av spalteåpningene hos gymnospermer.

Amfifloisk (gr. amphi - begge; phloios - innerbark) - Floem på utsiden og innsiden av xylem.

Amfigastrier (gr. amphi - begge; gaster - mage) - Sekkformede vedheng på bladene hos levermoser. Binder vann kapillart.

Amfimiksis (gr. amphi - begge; mixis - blanding) - Sann seksuell reproduksjon i motsetning til apomiksis.

Amfipatisk (gr. amphi - begge slag; pathos - bevegelse, følelse) - Et molekyl med både hydrofile (vannelskende) og hydrofobe (vannskyende) egenskaper. Både proteiner og lipider er amfipatiske.

Amfistomatisk (gr. amphi - på begge sider; stoma - munn) - Et blad som har spalteåpninger på begge sider.

Amfivasal (gr. amphi - begge; l. vas - rør) - Xylem som omgir floem. Motsatt av amfikribral. Eksempler på enfrøbladete planter med amfivasale ledningsstrenger er Cordyline, Dracaena, Acorus og liljekonvall (Convallaria majalis).

Aminer - Aminer inneholder en eller flere amingrupper (-NH2) bundet til et hydrokarbon. Kan deles i primære aminer (RNH2), sekundære aminer (R2NH) og tertiære aminer (R3N) avhengig av hvor mange kjemiske grupper som er festet til nitrogenet. Aminer virker som svake baser i motsetning til amider. Etter hvor mange amingrupper kan de deles i alifatiske monoaminer, diaminer og polyaminer. Mange av dem er kationer ved fysiologisk pH. Inneholder aminene en ringstruktur kalles de aromatiske aminer. Eksempler på slike heterosykliske aminer er pyrrol som inngår i klorofyll; imidazol i aminosyren histidin; indol i auxinet IAA; pyridin i pyridoxal (vitamin B6) og pyrimidin i nukleinsyrene. Indol, quinolin og isoquinolin er eksempler på aromatiske aminer som er koblet sammen med en benzenring. Monoaminer gir råtten lukt og tiltrekker seg åtselinsekter f.eks. ved pollinering av Arum-liljer. Putrescin (et diamin) og polyaminene spermidin og spermin er polykationer som finnes i alle planter. Histamin er et aromatisk amin som finnes i neslehårene hos brennesle sammen med acetylkolin og serotonin og injiseres inn i huden ved kontakt med nesleplanten. Gramin er eksempel på et indolalkylamin som er vanlig i grasfamilien. Tyramin og dopamin er eksempler på fenylalkylaminer som forekommer vanlig i planter.

Aminoacyl-tRNA - Aktivert form av en aminosyre som skal brukes til proteinsyntese. Består av en aminosyre festet med en høyenergi esterbinding til 3´-hydroksylgruppen i et tRNA molekyl.

Aminosyrebiosyntese - Ketosyrer kan ved transaminering omdannes til aminosyrer. Oksaleddiksyre (oksalacetat) gir karbonskjelett til aminosyrene aspartat, asparagin, methionin, lysin, threonin og isoleucin. 2-oksoglutarat (a-ketoglutarat) brukes til å lage glutamat, glutamin, arginin og prolin. Glutamat omdannes til ornithin og arginin i ornithinsyklus. Pyruvat gir alanin, valin og leucin. 3-fosfoglycersyre gir serin, glycin og cystein.

Ammeorgan - Vegetativ del av planten som svulmer opp og inneholder opplagsnæring f.eks. røtter, jordstengler eller frøblader.

Ammonifisering (Ammon - gresk solgud som hadde tempel hvor ammoniumsalterble laget fra kkamelmøkk; l. facere - lage) - Omdanning av organisk nitrogen til ammonium vha. mikroorganismer i jord og vann.

Ammoniumassimilasjon - Ammonium inkorporeres i organiske stoffer i planten først som aminosyren glutamin. Dette skjer via to enzymer glutamin syntetase (GS) hvor aminosyren glutamat binder ammonium vha. ATP og produktene er glutamin, ADP og uorganisk fosfat. Det andre enzymet som deltar er glutamat syntase (GOGAT) hvor ammonium fra glutamin overføres til en organisk syre, 2-oksoglutarat, vha. NADH og produktene blir glutamat og NAD+.

Amorf (gr. a - uten; morphe - form) - Av ubestemt form.

Amplifisering (l. amplificare - formere, forstørre) - Mangfoldiggjøring av f.eks. deler av DNA-sekvenser. En sekvens av påhverandre følgende aktiveringsreaksjoner utført av enzymer.

Amylase (l. amylum - stivelse; ase - endelse som angir at det er et enzym) - En gruppe enzymer som bryter ned (hydrolyserer) stivelse til mindre bestanddeler (dextriner, maltose, glukose). alfa-amylase bryter alfa-1,4 og alfa-1,6-bindinger inne i stivelsesmolekylet. alfa-amylase lager hull i stivelseskorn. beta-amylase spaler av beta-maltose fra den reduserende enden av stivelsesmolekylet. Et annet enzym som kan spalte stivelse er stivelse fosforylase.

Amyloplast (gr. amylon - stivelse; plassein - å forme) - Plastide som lager stivelse, en leukoplast (hvitkorn).

Amylose ( gr. amylon - stivelse) - Den ene formen av stivelse hvor glukose er bundet sammen med alfa-1-4-bindinger. Amylopektin er en form av stivelse som også har alfa-1,6-bindinger og som i motsetning til amylose danner et greinet molekyl. Amylose farges blå og amylopektin farges rød med jodløsning (KI3).

Amylum - Vegetabilsk stivelse.

Amøboid bevegelse (gr. amoibe - forandre - Strømning av cytoplasma i utvekster fra organismen som driver den fremover med formål å spise eller bevege seg midlertidig.

Anabolisme (gr. ana - opp; bolein - å kaste, skudd) - Cellulær prosess hvor energi brukes til å lage mer komplekse molekyler fra enklere. Den oppbyggende del av metabolismen i motsetning til de kjemiske reaksjonene som degraderer kalt katabolisme.

Anaerob (gr. ana - opp; aer - luft; bios - liv) - En organisme, celle eller metabolsk prosess som skjer uten molekylært oksygen som f.eks. anaerob fermentering, anaerob fotosyntese.

Når jord blir oversvømt fylles luftlommene i jorden med vann og gassutvekslingen med atmosfæren stopper opp, siden diffusjon i væskefase går ca. 10.000 ganger saktere i væskefase enn i gassfase. Oksygenet i jorden blir brukt opp pga. respirasjon i mikroorganismene som kataboliserer organisk materiale.

Anaerob korrosjon - Jernrør kan korroderes anaerobt hvor metalloverflaten virker som anode i en elektrokjemisk reaksjon og jernet omdannes til Fe2+. En lik mengde H+ produseres ved katoden. En anaerob sulfatreduserende bakterie Desulfovibrio lager S2- som reagerer med Fe2+ og danner FeS. Totalreaksjonen blir:

Anaerob respirasjon - Respirasjon hvor oksygen ikke er tilstede (anoksisk) og hydrogen fjernes fra glukose og endeproduktene kan være etanol eller melkesyre (laktat). Både uorganiske stoffer og organiske stoffer kan fungere som elektronakseptor istedet for oksygen. Eksempler på uorganiske elektronakseptorer er karbondioksid (CO2), nitrat (NO3-), sulfat (SO42-), Fe3+, og Mn2+ (omdannes til Mn4+). Eksempler på organiske elektronakseptorer er pyruvat, acetaldehyd, fumarat, trimetylaminoksid (osmotisk aktivt stoff i marin fisk, omdannes til trimetylamin av bakteriene, potensial +0.15V), og dimetylsulfoksid (omdannes til dimetylsulfid, potensial +0.15 V)

Anaerobe bakterier - Bakterier som fermenterer aminosyrer, karbohydrater, puriner, pyrimidiner til organiske syrer (acetat, propionsyre, succinat, butyrat) og alkoholer (etanol, butanol). Samtidig lages endeproduktene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og hydrogen (H2) som inngår i en næringskjede (næringsnett). Noen bakterier bruker H+ som elektronakseptor (elektronsluk) hvor elektronene kommer via NADH og det lages hydrogen (H2). Protonreduserende bakterier lever ofte i symbiose med bakterier som bruker hydrogen som elektronkilde. Dette kalles syntrofi eller hydrogenoverføring mellom arter.

Anafase (gr. ana - over; phasis - skifte, komme tilsyne) - Stadium i mitose og meiose hvor den første atskillelsen i søsterkromatider skjer eller atskillelse av homologe kromosompar i meiosen.

Analog (gr. analogos - svare til, stemme overens med, proporsjonal med) - Struktur som er lik i funksjon, men har forskjellig evolusjonær opprinnelse. Skyldes konvergent evolusjon. F.eks. slyngtråden hos erter og vindrueplanten. I motsetning til homologe strukturer.

Analoge organer har lik funksjon, men har forskjellig evolusjonær opprinnelse.  I motsetning til homologe organer. Samme funksjon gir utvikling av samme type form, konvergent evolusjon

Anamorf - Det imperfekte aseksuelle stadiet i livssyklus til en sopp. Vanligvis et konidiestadium.

Anaplerotisk biosyntesevei - Under aktivt vekst og anabolisme med stort krav på karbonskjeletter vil det kunne bli mangel på oksaleddiksyre i mitokondriene og det må fylles på mer. Dette kan skje ved at fosfoenolpyruvat karboksylase i cytosol omdanner fosfoenolpyruvat til oksaleddiksyre, som videre gir malat, katalysert av malat dehydrogenase. Via en malattransportør eller dikarboksylattransportør fraktes malat fra cytosol inn i mitokondriene hvor den kan omdannes til oksaleddiksyre.

Anastomose (gr. ana - opp; stoma - munn) - Reetablering av forbindelse og kontakt mellom to atskilte greinete rørsystemer. Sammenbinding av greinet ledningsvev. Sammensmelting av sopphyfer slik at det genetiske materialet kan blandes (Dikaryomycota).

Anatomi (gr. ana - oppe; tome - skjære, kutte) - Læren om organismenes struktur.

Androdioik (gr. aner - hann; dis - to; oikos - hus) - Har hannlige og hermafroditte blomster på atskilte planter. En andromonoik plante har hannlige og hermafroditte blomster på samme plante.

Androspore (gr. aner - hann; sporos - frø) - Spore som lager et hannlig filament.

Androstylium (gr. aner - hann; stylos - griffel) - Griffelstøtte i blomsten bestående av sammenvokst støvtråd (pollenblad) og griffel.

Andrøsium (gr. andros - mann; oikos - hus) -Samlenavn for pollenbladene i en blomst. Den hannlige delen av blomsten.

Aneuploidi (gr. an - uten; eu - god; ploid - flere av) - Plante som har kromosomtall som avviker fra heltallsmultippel av grunntall. En organisme med celler som har tapt eller mottatt et ekstra kromosom, altså 2n+1 eller 2n-1. Ufullstendig kromosomsammensetning som følge av uregelmessig fordeling av kromosomer på dattercellene.

Angiokarp (gr. anggeion - rør; karpos - frukt) - Innelukket frukt. Brukt om et dekket og innelukket hymenium hos stilksporesopp (basidiomyctene).

Angiosperm (gr. angion - dekke, gjemme f.eks. vase, krukke; sperma-frø) - Angiospermer. Anthophyta.  Blomsterplante. Dekkfrøet plante. Blomsterplanter hvor frøet utvikles inne i et frøemne. Frøemne ligger innenfor fruktbladene og frøet ligger i en frukt. Monofyletisk gruppe planter basert på blomstens struktur og oppbygning, dobbel befruktning (to spermceller i pollenslangen fra pollenkorn befrukter henholdsvis eggcelle og sentralkjerner i en embryosekk i fruktknuten), samt frukt i lukket struktur. Deles i to hovedklasser: de enfrøbladete plantene(monokotyledoner, Monocotyledoneae) og de ekte tofrøbladete plantene (eudikotyledoner, Eudicotyledoneae).

Angofora (gr. angos - kar, gjemme; phoros - bærende) - Blomsterbunnn som lager et krukkeformet hylster utenfor frukten.

Anhydrase (gr. an - ikke; hydor - vann, ase - enzym) - Et enzym som katalyserer en reaksjon hvor det fjernes vann fra et molekyl, f.eks. karbon anhydrase som fjerner vann fra karbonsyre og gir karbondioksid.

Anion (gr. anienae - å gå opp) - Et negativt ladet ion.

Anisofylli (gr. anisos - ulike, phyllon - blad) - Forskjeller i bladmorfologi ved at størrelsen på bladene varierer på tvers av stengelens eller greinas lengderetning f.eks. hos spisslønn, levermoser. Gir bladmosaikk som gjør at ingen blader skygger for hverandre.

Anisogami (gr. anisos - ulike; gamein - giftemål) - Sammensmelting av gameter med ulik størrelse.

Proteiner kovalent bundet til fettmolekyler på membranoverflaten.

Annexiner - En gruppe proteiner med relativt lik struktur som binder seg til fosfolipider i en Ca2+- avhengig reaksjon. Annexinene har en felles sekvens på 70 aminosyrer som repeteres og atskilles ved en variabel N-terminal region. Disse proteinene antas å delta i interaksjoner mellom membraner og cytoskjelett, exocytose, endocytose og regulering av celleoverflate receptorer.

Annilering - Renaturering av varme-denaturerte proteiner eller nukleinsyrer ved sakte avkjøling. Dannelse av nukleinsyre hybridmolekyler som inneholder parvise tråder med forskjellig opprinnelse for hver av trådene. Skjer ved sakte avkjøling av denaturerte nukleinsyrer.

Annuell (gr. annus - år) - En plante som fullfører livssyklus (fra frøspiring til frøproduksjon) for deretter å dø, i løpet av en vekstsesong.

Annulus (l. annulus - ring) - Et spesialisert lag av celler rundt et bregnesporangium. Hjelper til med å spre sporer ved en fjærlignende mekanisme. Ring av celler i en mosekapsel som lager en sprekk og åpning for sporene. En fure hos dinoflagellater. Skjørtformet membran rundt stilken på hymenomyceter og gasteromyceter.

Anoksisk - Fravær av oksygen. Anaerob. Oksygenfritt miljø som derved får lavt redokspotensial (lav Eo´, mer negativ). Mangel på oksygen i vev.

Anrikningskultur - En kultur som brukes for seleksjon av en spesiell type bakterier. Vekstbetingelsene og sammensetningen av mediet gjøres slik at veksten av en bakterietype favoriseres i forhold til andre bakterier som har andre næringskrav og får mer ugunstige vekstbetingelser. Vekstmediet som brukes kalles et anrikningsmedium.

Antagonisme (gr. antagonistes - motsatt) - Motsetningsforhold. Den hemmende virkning et stoff kan ha på virkning av et annet stoff. Motsatt av synergisme.

Anteridiofor - En stilk som bærer et anteridium.

Anteridium (gr. anthos - blomst; idios - besynderlig, spesiell) - Sædgjemme. Et spermproduserende organ. Hannlig gametangier hos moser og bregner.

Anterior (l. anterior - fremre) - Fremst. Om laterale blomster som er lengst vekk fra hovedaksen. Motsatt av posterior (l. posterior - sist).

Anther (gr. antheros - blomstring) - Pollenknapp. Enden av et pollenblad (støvbærer) og inneholder pollen i pollensekker.

Anthesis (gr. antheros - blomstring) - Tidspunkt hvor blomsten er fullt utfoldet og utviklet.

Anthocyaniner (gr. anthos - blomst; kyanos-himmelblå, lasurstein) - En gruppe vannløselig pigmenter (flavonoider) i vakuolen i blad, frukt og blomster. Fargen varierer fra rød, rosa, purpur, blå, blåfiolett eller fiolett avhengig av type og mengde anthocyanin. pH påvirker også fargen. Pigmentet er ofte koblet til sukker (glukose, galaktose, arabinose, eller rutinose)  i 3´- eller 5´-posisjon, og kan også være acylert. Aglykonet (ikke bundet til sukker, ikke glykosylert) kalles et anthocyanidin. I sur løsning er anthocyaninene kationer. Det finnes ca. 1000 forskjellige anthocyaniner og ca. 16 anthocyanidiner. De vanligste aglykonene (anthocyanidinene) er pelargonidin, malvidin, petunidin, peonidin, cyanidin, peonidin og delphinidin.

Anthophyta (gr. anthos - blomst; phyton - plante) - Blomsterplante.

Anthophyta (gr. anthos - blomst; phyton - plante) - Blomsterplante

Antiauxin - Kjemisk stoff som hindrer eller hemmer virkningen av auxin i planter f.eks. 2,3,5-trijodbenzosyre

Antibiotika - Organiske molekyler som lages av levende mikroorganismer, og som diffunderer ut i omgivelsene og er giftige for andre mikroorganismer. Stoff av biologisk opprinnelse som dreper eller hemmer utvikling av en annen organisme. Finnes f.eks. i jord hvor de er en viktig faktor i konkurransen mellom mikroorganismer. Innen medisin brukes antibiotika, fra sopp, aktinobakterier eller bakterier, til å bekjempe bakterier.

Antibiotikaresistens - Antibiotikatoleranse. Antibiotika virker som et seleksjonsmiddel og gir Darwinistisk evolusjon og naturlig utvalg av bakterier som tåler og overlever virkningen av det aktuelle antibiotika. Overlevende bakterier får avkom med den samme evnen til å tåle antibiotika. Grunnen til at de tåler antibiotika kan være at de inneholder et enzym som bryter ned det tilførte antibiotika eller at de har egenskaper ved vegg eller membraner som gjør at antibiotika tas opp i bakterien i liten grad. Gener som koder for enzymer som nedbryter antibiotika kalles resistensgener og er lokalisert på R-plasmider. R-plasmider kan overføres til andre bakterier ved konjugasjon. Et R-plasmid kan inneholde gener for resistens mot flere forskjellige antibiotika.

Antifrysproteiner - Proteiner som reagerer med overflaten til is og hemmer iskrystalldannelse. Proteinene kan også senke frysepunktet i vannholdige løsninger. Frysepunktet senkes opptil 500 ganger mer enn man kunne forvente bare ut fra proteinkonsentrasjonen. Kalles også termale hysteresefaktorer. Hvis en underkjølt vannløsning tilsettes en iskrystall vil vannet fryse spontant. Dette skjer ikke hvis det er antifryseproteiner i løsningen.

Antigen - Stoff som induserer dannelse av antistoffer og reagerer med dem. Antigener er levende og døde stoffer som aktiverer en spesifikk immunrespons. Antigener som fremkaller allergi kalles allergener.

Antiklin (gr. anti - imot; klinein - bøye) - Noe som skjer vinkelrett på overflaten. Antiklin deling er deling hvor den nye celleveggen dannes loddrett på organets overflate. Motsatt av periklin hvor delingsplanet er parallelt med overflaten.

Antikodon - Sekvens av tre nukleotider i transfer RNA (tRNA) som er komplementær til et kodon på mRNA. I proteinsyntesen vil det skje baseparring mellom kodon og antikodon og dette plasserer riktig aminosyre i den voksende peptidkjeden.

Flerecellete organismer benytter bredspektrede antimikrobielle peptider som en del av forsvaret mot patogene virus, bakterier, sopp og protozooer (vertsforsvarpeptider). De finnes intercellulært eller intracellulært i planter og dyr og virker på celleveggen  eller plasmamembranen til patogenet, hvor de kan lage hull eller påvirke biosyntesen i celleveggen.

Antioksidanter - Stoffer og enzymer som har til oppgave å uskadeliggjøre reaktive oksygenforbindelser og andre radikaler. Eksempler på antioksidanter er vannløselig vitamin C (askorbinsyre), fettløselig vitamin E (alfa-tokoferoler), fenoler, flavonoider, anthocyaniner, karotenoider, redusert glutathion, og antioksidantenzymene superoksid dismutase, peroksidase, og katalase.

Antiparallell - Parallelle, men går i hver sin retning. De to trådene i DNA er antiparallelle.

Antiparallelle spin - Spin av to partikler i motsatt retning, f.eks. to elektroner i et orbital.

Antipodecelle (gr. anti - motsatt; podos - fot) - Noe som er lokalisert i motsatt ende av et objekt. Celler i embryosekken i frøemnet som ligger i motsatt ende av mikropylen og eggapparatet.

Antiport (gr. anti - mot; l. portare - bære) - Transport av et ion eller molekyl gjennom en membran med samtidig og motsatt transport av et annet stoff. Transporten drives av spesielle membranproteiner kalt antiporter.

Antisens RNA - En enkelttrådet RNA som har en nukleinsyresekvens som er komplementær til en mRNA og kan derved bindes til denne og hindre at den blir translatert til protein.

Antiseptika (gr. anti - mot; sepsis - forråtnelse) - Stoffer som skal hindre utvikling av bakterier eller drepe dem. Eksempler på antiseptika er 70% etanol, hydrogenperoksid-løsning, fenol-, kvikksølv- og jodforbindelser, kvartære ammoniumforbindelser, og hypokloritt.

Antistoffer - Proteiner hos vertebrater som reagerer med et spesielt sete (epitop) på et antigen og som derved gjør at antigenet lettere kan fjernes ved forskjellige metoder. Antistoffene kalles immunoglobuliner. Antigen-antistoff systemet er et mangeartet forsvarsverk mot bakterier og virus og har immunologisk hukommelse.

Antrakinoner - Kinoner satt sammen av tre sykliske karbonringer bundet til sukker (antrakinonglykosider) som ved forskjellige grad av oksidasjon også kan forekomme som anthron og anthranol. Vanlige i plantefamiliene Rubiaceae, Rhamnaceae og Polygonaceae. Antrakinoner som ikke er bundet til sukker kalles antranoider.

Antraknose (gr. anthrax - kull) - Nedsenket mørkfarget eller svart lesjon på blad, stengel eller frukt forårsaket av sopp som lager aseksuelle sporer i en acervulus. Bl.a. sopp fra Melanconiales.

Antrors (l. ante - før; vertere - å snu) - Noe som er rettet forover eller oppover.

Apertur (l. apertus - åpning) - Åpning f.eks. åpningen på pollen hvor pollenslangen vokser ut.

Apetala (gr. a - ikke; petalon - blad) - Blomst som mangler kronblad.

Apex (l. apex - spiss). Spissen av et planteorgan, f.eks. rotspiss eller skuddspiss.

Apikal (l. apex - spiss, topp; apicalis - vedrørende spissen) - Retning mot eller lokalisert til spiss eller topp.

Apikal dominans (l. apex - spiss; l. dominari - herske over ) - Dominans som toppskuddet utøver overfor sideskuddene og som helt eller delvis hindrer disse å utvikles.

En krokformet struktur som beskytter skuddspissen (apikalmeristemet) og det første bladet hos tofrøbladete planter (dikotyledoner) når skuddet i mørke trenger seg gjennom jorden. Lys stimulerer åpning av kroken og vekst av bladene. Kroken er avhengig av art dannet av stengelen under frøbladene (hypokotylen) eller stengelen over frøbladene (epikotylen).

Apikalt meristem (l.apex - spiss, topp; apicalis - vedrørende spissen; gr. meristos - delt) - Vekstpunkt i spissen av rot (rotapikalt meristem, RAM) eller stengel (skuddapikalt meristem, SAM). I meristemet kan det være en enkelt initialcelle (bregner) eller gruppe av intitialceller (stamceller) i rot- eller skuddspiss hvor det skjer aktiv celledeling. Det apikale meristemet i skuddspissen kan bestå av to soner (tunica-corpus-teorien). En ytre tunika (l. tunica - en type romersk bekledning) med ett til flere lag av celler i velorganiserte rader med antikline celledelinger og en underliggende mindre organisert korpus (l. corpus - kropp, legeme) hvor celledelingsplanet varierer. En annen inndeling er en sentralsone i skuddspissen og på flankene perifer sone. Bak sentralsonen ligger en ribbesone. Det ytterste laget av meristemet består av tre cellelag, L1, L2 og L3. Ytterst bak det apikale meristemet ligger protoderm som gir hudvev (epidermis), deretter følger grunnmeristemet som gir opphav til grunnvev (cortex, marg og styrkevev), og innerst er  prokambium som gir opphav til ledningsvev (xylem og floem).

Apikulat (l. apex - spiss) - Dannelse som ender i en kort ikke hard spiss.

Aplanospore (gr. a - ikke; planos - vandre) - Spore uten flagell som deltar i aseksuell reproduksjon. Hvilespore. F.eks. hos alger.

Apogami (gr. apo - vekk fra; gamos - ekteskap) - Vegetativ celle i embryosekken utvikles til embryo.

Apokarp (gr. karpos - frukt) - Gynøsium hos blomsterplanter som har atskilte fruktblad. Apokarpi er en frukt dannet fra bare ett fruktblad.

Apomiksis (gr. apo- bort fra; mixis - blanding) - Reproduksjon uten fusjon av gameter. Ukjønnet formering. Frøsetting uten befruktning. Kan skje ved at frøemnet ikke befruktes, men pollinering kan være nødvendig (agamospermi) for å få utviklet endosperm, og ofte må sentralkjernen befruktes. Somatiske embryoer kan bli dannet i frøemnet (sporofyttapomiksis/adventivembryoni) dvs. embryo kommer fra en sporofyttcelle, ikke en gametofyttcelle, f.eks. hos citrusfrukter. Embryo kan også dannes fra en uredusert embryosekk (gametofytt apomiksis). Ved apomiksis skjer det ikke meiose og rekombinasjon. Vanlig hos sveve (Hieracium) og løvetann (Taraxacum).

Apomorf (gr. apo - bort fra; morphe - form) - En evolusjonsmessig avledet karakter eller egenskap. Brukes i kladistikk og fylogenetiske studier.

Apoplast (gr. apo - bort fra; plastos - forme, danne) - Den delen av planten som ligger utenfor cytoplasmasystemet. Apoplasten omfatter celleveggene, intercellularrom og det ikkelevende ledningsvevet.

Apoptose (gr. apo - ivei fra, bort fra; ptosis - falle) - Programmert og genetisk kontrollert celledød. Selektiv fjerning av uønskede celler som skrumper inn. Det opprinnelige greske ordet referer seg til kronblad som faller av blomsten eller blad som faller av trærne. Det finnes gener som har til oppgave å eliminere celler. Vedrørselementer og trakeider i vedvev (xylem) er en type celler som gjennomgår en kontrollert celledød. I motsetning til nekrose gir ikke apoptose skader på omkringliggende celler. Nekrose kan sees f.eks. som resultat av skader ved frost eller varme. Andre eksempler på apoptose 1) Hull og innbuktninger på blader f.eks. Monstera. 2) fjerning av suspensorceller i embryo og av ikke-funksjonelle megasporer og mikrosporer. 3) rothetteceller som dør. 4) aerenkymdannelse i sumpplanter og vannplanter. 5) Død av kronblad og begerblad. 6) Hypersensitivitetsreaksjoner.

Apotesium (gr. apotheke - lager) - En åpen kopp- eller skiveformet ascokarp hos sekksporesopp (actinomyceter). Fruktlegemer med hymeniet plassert utvendig.

Apposisjon (l. ad - til; ponere; positus - plassere) - Tykkelsesvekst ved påleiring av veggmateriale lagvis fra innsiden.

Appressorium (l. ad - til; pressare - å presse) - Oppsugningsorgan. En oppsvulmet spiss av en hyfe som hjelper til med å feste soppen, som deretter kan trenge gjennom epidermis og inn i planten. Festeorgan. Haustorium.

Arabidopsis - Arabidopsis thaliana - vårskrinneblom. Plante i korsblomstfamilien. Modellplante brukt i molekærbiologi og genetikk. Kjernegenomet, fordelt på 5 kromosomer, er lite (100-120 megabasepar) og vil være ferdig sekvensert i løpet av år 2001. Planten har en rekke gunstige egenskaper: 1) kort generasjonstid, lett å dyrke og tar liten plass. 2) Har mange små frø og plantene er lette å krysse. De har både selvpollinering og krysspollinering. 3) Kan transformeres ved innsetting av fremmed DNA med vektoren Ti-plasmid (binært vektorsystem) fra bakterien Agrobacterium tumefasciens.

Polysakkarid bestående av en lineær polymer av arabinose bundet i 1,5-binding, og  med korte sidekjeder med arabinose.  Kan også inngå sammen med andre sukkerpolymerer i celleveggen som rhamnoglakaturonan.

Arbor vitae - Livstreet. Brukt om evolusjonære trær fra det enkle til det mer komplekse. Hvordan treet blir seende ut avhenger av hvilken rot som velges.

Arboretum (l. arbor - tre) - Levende samling av trær og busker som har vitenskapelig og prydmessig formål.

Arbuskel (L. arbuscula - busk) - 1. Dvergtre. 2. Greinet sopphyfe intracellulært i rotceller hos planter med vesikulær-arbuskulær endomykorrhiza. Vesikler er sopphyfer som danner vesikkelformede haustorier i rotcellene i rotbarken.

Archaeasystematikk - Basert på sekvensen av 16S ribosomalt RNA deles domene Archaea i 3 riker: I: Euryarchaeota (ekstremt halofile, metanogene, hypertermofile, acidofile). II: Crenarhaeota (hypertermofile, kuldekrevende). III: Korarchaeota (hypertermofile ved basis av det fylogenetiske tre).

Arillus (l. arillus - tønnebånd etc.) - Frøkappe. Dannelse saftfull og fargerik kappe som omslutter frøet. Vokser ut fra chalaza eller mikropyle. F.eks. barlind.

Arkegonium fl. arkegonia (gr. arch begynnelse, først; archegonos - første av en rase; gonos - avkom, tilvirkning) - Eggcellegjemme. I moser og planter, unntatt angiospermene, et flercellet eggproduserende organ. Et flercellet hunnlig gametangium. Kan være bygget som en krukkeformet beholder med vegg av ett cellelag. Krukken har en nedre bukdel og en øvre halsdel. I bukdelen ligger nederst en eggcelle og over denne en halskanalcelle. Hos mosene lages bukdelens vegglag fra overflatecellens initialcelle i motsetning til karsporeplantene.

Arkesporium - Celle eller celler som utvikles til sporer f.eks. i pollensekken eller i et bregnesporangium.

Armpallisadevev - Pallisadevev med innbuktninger av celleveggen slik at cellene blir greinete, f.eks. i furunål.

Aromatisk - Organisk stoff som inneholder en ring med karbonatomer. Stoffer som er relatert til benzen. Til benzenringen kan det være festet grupper i forskjellige posisjoner. Ortho-posisjon (o-, 1,2-disubstituerte); meta-posisjon (m-, 1,3-disubstituerte) og para-posisjon (p-, 1,4-disubstituerte.

Aminosyrene tyrosin, fenylalanin, tryptofan og histidin som alle inneholder en aromatisk ringstruktur. Eksempler på aromatiske ringer er benzen-ringen (tyrosin og fenylalanin), indol-ringen (tryptofan) og imidazol-ringen (histidin). Aminosyrene er byggeblokker i den tredimensjonale proteinstrukturen. Hver av aminosyrene har spesielle egenskaper, og vanligvis er det L-aminosyrene som inngår i reaksjonene. I giftige peptider og antibiotika kan det forekomme D-aminosyrer

Arr - Område på griffelen som skal motta pollen. Pollenfanger. Hvis flere fruktblad er sammenvokst kan arret danne fliker (arrfliker) eller en arrskive.

Arr kan være vått eller tørt. Begge har et ekstracellulært matriks med esterase aktivitet. Et tørt arr anses for å være evolusjonært mer avansert enn et vått. Et tørt arr  er dekket av både en pellikel (l, pellicula – tynn hud) og kutikula, slik at det blir en mer effektiv kontroll med oppfanging og gjenkjennelse av kompatibelt pollen, samt hydrering av pollenkornet.

Arrhenius ligning - En ligning som viser sammenhengen mellom hastighetskonstanten k i en reaksjon og absolutt temperatur

Art - En gruppe individer som kan krysse seg med hverandre og utveksle gener, men som er omgitt av krysningsbarrierer mot andre arter. Dette er et biologisk artsbegrep. Enkelte planter som formeres aseksuelt vil falle utenfor denne definisjonen. Hos noen alger vil det være vanskelig å få utført krysningsforsøk fordi slik krysning skjer svært sjeldent. Alger klassifieres derfor ofte etter et morfologisk artsbegrep basert på strukturelle karakterer. Ifølge et fenetisk artsbegrep vil en art være individer som har tilnærmet lik morfologi, anatomi, kjemiske innholdsstoffer og cytologi. Det fylogenetiske artsbegrep sier at en art representerer en kontinuerlig utviklingslinje repeterende fra foreldre til avkom. En fylogenetisk art bør også være molofyletisk. Artsnavnet er bygget opp av et latinsk slektsnavn og artsepitet (binomial nomenklatur). Det finnes typeeksemplarer av artene i vitenskapelige samlinger og muséer.

Artemisinin er et seskiterpen med en hydroperoksidbro isolert fra søtmalurt eller sommermalurt (Artemisia annua) i korgplantefamilien (Asteraceae). Søtmalurt har inngått i kinesisk urtemedisin som et middel mot bl.a. malaria, og Youyou Tu isolerte artemisinin fra planten og viste at det er virksomt mot malariaparasittene Plasmodium falciparum og Plasmodium vivax.

Arthrospore (gr. arthron - festet sammen ; sporos - frø) - Sporer laget ved deling av en hyfe slik sporene blir hengende som perler på en snor (moniliform l. monile - perlekjede; forma - form). Finnes bl.a. hos aktinomyceter.

Artifakt - En hendelse, struktur eller substans som ikke er representativ for in vivo tilstanden av den originale prøven og som derved skyldes isolasjonsprosedyre, behandling av prøven eller andre faktorer.

Artsepitet - Det andre latinske navnet (med liten forbokstav) i binomial nomenklatur. Det første navnet angir slektsnavnet (med stor forbokstav).

Arv - Fysisk overføring av DNA fra foreldre til avkom. Gener fraktes fra en generasjon til den neste via sperm og egg. Diploide organismer arver et dobbelt sett med gener. Gener arves etter et Mendelsk forhold. Gener i mitokondrier og plasmider nedarves via egg (ikke-Mendelsk arv).

Ascogene hyfer - Sopphyfer som kommer fra et befruktet askogonium og som lager asci.

Ascogonium (gr. ascus - sekk; gonos - avkom) - Det hunnlige gametangiet til sekksporesopp (ascomycetene).

Ascokarp (gr. ascus - sekk; karpos - frukt) - Fruktlegemene til sekksporesopp (ascomycetene) som inneholder asci. Ascoma.

Ascomyceter (gr. ascus - sekk; mykes - sopp) - Sekksporesopp. Ascomycota. En gruppe av sopp som lager ascosporer i asci. Asci kan har en eller flere vegger og kan ha et åpningsapparat i enden (operculum) som sørger for frigivelse og spredning av sporene. Ascomycetene har sekk (ascus) med fire til åtte ascosporer. En kapsel dannes et konjugasjon av to sammensmeltende hyfer. I kapslen forenes to kjerner som danner en diploid kjerne som gjennomgår reduksjonsdeling og lager haploid kjerner som hos foreldrehyfene, men har nå genetiske rekombinasjoner. Sopp som forekommer oftest i encellet form kalles ofte gjær. Mange, men ikke alle gjær er ascomyceter. Mange gjær lever på overflaten av planter og vokser raskt på/i sukkerløsninger.

Ascostroma (gr. ascus - sekk; stroma - underlag) - Ascokarp til noen ascomyceter som inneholder sporesekker i hulrom kalt loculer (l. loculus - lite hulrom).

Ascus (gr. ascus - sekk) - Et sekkformet hulrom av sopphyfer hos sekksporesopp (Ascomyceter) hvor meiosen foregår og som vanligvis inneholder 8 ascosporer.

Aseksuell reproduksjon - Reproduksjon (formering) uten noen form for fusjon av gameter.

Ask (Fraxinus excélsior L.) er et stort varmekjært løvtre i oljetrefamilien (Oleàceae). Blomster i små mørkefiolette dusker på bar kvist og vindpollinering. Har både enkjønnete og tokjønnete blomster.  Grønne avlange vingefrukter med ett frø (nøtt) som blir brune ved modning. Motsatt plasserte ulikefinnete blad bestående av opptil 6  par sagtannete småblad (finner). Svartfargete vinterknopper.

 

Askorbinsyre - Vitamin C. Vannløselig antioksidant som finnes i høye konsentrasjoner i alle deler av plantecellen inkludert kloroplastene. Industriell produksjon av askorbinsyre skjer ikke-biologisk bortsett fra bruk av sorbose som lages når Acetobacter oksiderer sorbitol. Askorbinsyre brukes bl.a. til å fjerne hydrogenperoksid i plantecellene katalysert av enzymet askorbat peroksidase.

Askorbinsyre - Vitamin C. Vannløselig antioksidant som finnes i høye konsentrasjoner i alle deler av plantecellen inkludert kloroplastene. Industriell produksjon av askorbinsyre skjer ikke-biologisk bortsett fra bruk av sorbose som lages når Acetobacter oksiderer sorbitol. Askorbinsyre brukes bl.a. til å fjerne hydrogenperoksid i plantecellene katalysert av enzymet askorbat peroksidase.

Like etter man har spist asparges (Asparagus officinalis L.) kan man kjenne en spesiell uvanlig lukt fra urinen. Mest lukt gir unge aspargesskudd. Ikke alle kan kjenne lukten, det er en genetisk betinget egenskap som skyldes enkeltbase polymorfier. Lukten fra urinen etter et måltid som inneholder asparges skyldes nedbrytningsprodukter fra aspargessyre eller dens estere (glykosyl-, metyl- eller etyl-ester), hvor det blir dannet flere forskjellige svovelforbindelser som metanthiol og dimetylsulfid som gir mest lukt, men også dimetyldisulfid, dimetylsulfoksid og dimetylsulfon.

Aspartatfamilien av aminosyrer inneholder flere av de essensielle aminosyrene som ikke mennesker kan lage selv, men må få tilført gjennom ernæringen. Disse nødvendige aminosyrene omfatter lysin, methionin, threonin, leucin, isoleucin og valin, i tillegg til det aromatiske aminosyrene fenylalanin, tyrosin og tryptofan. Aspartatfamilien finnes hos bakterier og planter.

Ungkarstrøst (Aspidistra elatior) i aspargesfamilien (Asparagaceae) er en meget hardfør art som klarer seg med lite lys, tåler tørke og stor variasjon i temperatur, og er derfor mye brukt som stueplante. Tolerante eviggrønne flerårige stueplanter er tørketålende skyggeplanter, mistrives vanligvis i direkte sollys, og må ikke overvannes slik at røttene blir stående i konstant fuktig jord. La jorden tørke godt opp før neste vanning. Spesielt er vinteren en utfordring på våre breddegrader, med rom med lite lys og dårlige vekstbetingelser,  og lav luftfuktighet grunnet fyring.

Assay - En måling av enten konsentrasjon eller aktivitet til en substans. F.eks. enzymassay for måling av enzymaktivitet. Bioassay er basert bruk av levende celler, deler av eller hele levende organismer til å måle konsentrasjoner av et stoff f.eks. effekten av plantehormoner.

Assimilasjon (l. assimilation - bringe til enhet, tillempe) - Oppbyggende fase i metabolismen. Absorbsjon og omvandlig av råmaterialer til til mer komplekse forbindelser i protoplasma og cellevegger. Når karbondioksid (CO2), sulfat (SO42-) og nitrat (NO3-) reduseres til karbon-, svovel- og nitrogenforbindelser sies disse å bli assimilert dvs. en reduksjonsprosess. Redusert karbon, svovel og nitrogen brukes til vekst og metabolisme, til organiske forbindelser med oksidasjonstrinn karbohydrat eller lavere, sulfhydrylgrupper (-SH) og aminogrupper (-NH2). Dette er imidlertid en helt forskjellig prosess fra der hvor karbondioksid, sulfat og nitrat brukes som elektronakseptorer i energimetabolisme som er en dissimilativ metabolisme (dissimilasjon).

Assimilasjonsvev (l. as - noe som henger ved; simile -likhet) - Fotosyntetisk aktivt vev.

Assimilatdeling - Fordeling av fotosynteseassimilater mellom forskjellige forbrukssteder som trenger fotosynteseprodukter til vekst; som f.eks. meristem og unge blad i skuddspiss; og ikke-fotosyntetiserende vev i røtter og stengel, blomst, frukt og frø. Hvis antallet forbrukssteder reduseres blir en høyere andel av fotosynteseassimilater fordelt på de gjenværende. Assimilatene transporteres fra et blad til nærmeste forbrukssted, ofte i rett linje over bladet. Forbruksstedets styrke, dvs. dets evne til å akkumulere metabolitter varierer. F.eks. har flaggblad (det øverste bladet) hos korn en viktig oppgave med å fylle kornet med opplagsnæring.

Assosiasjon - Samfunn av planter med forholdsvis ensartet artssammensetning og med egne preferansearter og skillearter.

Assymetrisk karbonatom - Et karbonatom som er bundet til fire forskjellige atomer. Denne bindingen kan arrangeres på to forskjellige måter som danner stereoisomere og speilbilder av hverandre.

Asyklisk (gr. a - uten; kyklos - sirkel) - Blomst hvor blomsterdelene er plassert i spiral.

Asynkron vekst - Vekst av celler som er tilfeldig fordelt med hensyn til deres stadium i celldelingen. Motsatt er synkron vekst hvor alle celler er i samme celledelingsstadium.

Ataktostele (gr. ataktos - uregelmessig) - Ledningsstrenger spredt rundt i grunnvevet som f.eks. hos stengel hos enfrøbladete planter.

Atavisme (l. atavus - forfeder, stamfar) - Tilbakeslag (reversering) ved at en plantedel har gått tilbake til et tidligere evolusjonært utviklingsstadium.

Atom (gr. atomos - usynlig) - Den minste enhet et kjemisk stoff kan deles inn i og fremdeles opprettholde egenskapene til stoffet (grunnstoff, element). Atomet har en positivt ladet kjerne med stor masse omgitt av negativt ladete elektroner. Kjernen er bygget opp av nøytralt ladete nøytroner og positivt ladete protoner. Atomet angis ved atomnummeret (Z), som er lik antall protoner i kjernen, og massetallet (A) som er summen av protoner og nøytroner.

Atomisk masseenhet - Enheten for atommasse definert som en tolvtedel av massen til karbon-12-atomet. Angis i enheten dalton.

ATP - Adenosin 5´-trifosfat. Et nukleotid som inneholder to høyenergifosfoanhydridbindinger. Den viktigste formen for energilagring, bæring av kjemisk energi i celler, samt energioverføring i cellens metabolisme. Cellenes energivaluta. Ved hydrolyse av en fosfatgruppe dannes ADP, og ved hydrolyse av to fosfatgrupper dannes AMP. ATP lages ved substratfosforylering, elektrontransportfosforylering (oksidativ fosforylering) og fotofosforylering (fotosyntese). Ved pH 7 er alle fosfatgruppene ionisert og vanligvis er det et magnesium-ATP kompleks som er substrat i reaksjonene hvor ATP inngår. Fosfat har en positiv ladning og når ATP brukes til fosforylering angripes fosfat av nukleofile grupper f.eks. OH-grupper. Enzymer som katalyserer overføring av fosforylgrupper kalles kinaser. Flere deler av ATP-molekylet kan doneres (avgis) til andre kjemiske forbindelser: fosforyl-, fosfofosforyl-, AMP- og ADP-gruppen.

ATPase - En stor gruppe av enzymer som katalyserer hydrolyse av ATP og som gir produktene ADP, uorganisk fosfat samtidig med frigivelse av fri energi. Fri energi ved hydrolyse under standardbetingelser deltaG0, (25oC, atmosfæretrykk, og pH=7) er -29.3 kJ mol-1

ATPsyntase - Proteinkompleks i membraner i mitokondrier og kloroplaster som brukes til å lage ATP drevet av en protongradient over membranen. Sees på elektronmikroskopibilder som knopper på membranen. Knoppen er den hydrofile F1 delen av ATPsyntasekomplekset som katalyserer fosforyleringen av ADP til ATP. F1 er bundet til den hydrofobe delen Fo som sitter i membranen og virker som en H+-kanal. Ifølge Peter Mitchells kjemiosmotiske hypotese fra 1961 brukes en protongradient over membranen til å lage ATP. Komplekset FoF1-ATPsyntase kan også reversibelt hydrolysere ATP og virker da som en ATPase. Ifølge B. Boyers hypotese virker ATP syntase som et roterende molekyl i 3 konformasjonsstadier. Mengden fri energi for å lage ATP er 31 kJ mol-1. I vår kropp kan det lages flere kg ATP i løpet av en time.

Atrikoblast (gr. thrix - hår; blastos - knopp) - Epidermiscelle i røtter uten rothår.

Atrofi - Minskning i mengde og størrelse av vev eller et organ.

Attenuering (l. attenuare - fortynne) - Redusere i styrke. Forsvake.

Aureokrom er blåttlysreseptor i stramenopiler (brunalger, gulalger, kiselalger og diatoméer), og finnes i heterokonte alger (klassen Bacillariophyceae og grulgrønnalger (klassen Xanthophyceae)). Aureokrom (AUREO1, AUREO2) inneholder ett LOV-domene i C-terminal region og en basisk leucinzipper (b-ZIP) som transkipsjonsfaktor i sentral region. Aureokrom er blitt isolert fra algen Vaucheria frigida og båetang (Fucus distichus).

Auricula (l. auricula - lite øre) - Øreformet vedheng ved overgang mellom bladbasis og bladskjede hos gras.

Auroner (l. aurum - gullfarget) - En gruppe flavonoider som gir gul farge på blomster f.eks. løvemunn (Antirrhinum majus), Cosmos og Coreopsis. Flavonoider er vannløselige og finnes i vakuoler i cellene. Gulfargede karotenoider lokalisert i plastider, kan også gi gul farge på blomster. Eksempler på auroner er aureusidin og bracteatin.

Autofagi (gr. autos - selv; phagein - spise)

Autogami (gr. autos - selv; gamos - ekteskap) - Selvbefruktning i planter.

Autokatalyse - Kjemisk reaksjon hvor produktet i reaksjonen øker og påskynder hastigheten i reaksjonen. Selvforsterkende reaksjon. En reaksjon A®B hvor B øker dannelsen av B. F.eks.

Autokton (gr. autos - selv; chothon - område) - Noe som finnes der det er laget. I motsetning til allokton som er importert.

Autolysiner (gr. autos - selv; lysis - løsne) - Ligner enzymet lysozym og brukes av bakteriene når de skal vokse i størrelse. Autolysiner lager åpninger i veggen hvor det kan fylles på med nytt celleveggmateriale.

Autonom (gr. autos - selv; nomos - lov) - Selvbestemt. Om plantevegelser som skyldes indre stimuli f.eks. nutasjoner.

Autooksidasjon - Sakte flammeløs oksidasjon av umettede karbon-karbon dobbeltbindinger (C=C) f.eks. umettede fettsyrer som omdannes til hydroperoksider.

Autopolyploid (gr. autos - selv; polys - mange) - Plante med flere enn to kromosomutgaver og hvor alle kommer fra samme diploide utgangsart. Polyploid plante hvor alle kromosomene kommer fra samme art. I motsetning til allopolyploid.

Autoradiografi (gr. autos - selv; l. radius - stråle; gr. graphein - å skrive) - Teknikk for å synliggjøre radioaktive molekyler i en prøve. Fotografisk bilde av et film som har vært utsatt for stråling fra radioaktive isotoper. Deler av filmen som har blitt bestålt svertes av nærvær av sølvkorn i filmemulasjonen. Den fremkalte filmen kalles et autoradiogram.

Autosom (gr. autos - selv; soma - kropp) - Et kromosom hos eukarotene som ikke er kjønnskromosom. Autosomer blir derved i samme antall hos hanner og hunner.

Autospore (gr. autos - selv; sporos - frø) - Spore uten flagell som er mindre, men lik i form som opphavscellen.

Autotrof (gr. autos - selv; trophos - fø) - En autotrof organisme kan bygge opp mer komplekse organiske molekyler fra enkle uorganiske stoffer og energi. Motsatt til heterotrofe som trenger organiske molekyler for å overleve f.eks. dyr, sopp og de fleste bakterier. De autotrofe er istand til å opprettholde sitt eget liv ved å omvandle uorganiske stoffer til organiske materialer. Planter, alger og bakterier som inneholder klorofyll er fotoautotrofe, og bruker elektromagnetisk stråling som energikilde. Noen bakterier er kjemoautotrofe ved å skaffe seg energi ved å oksidere uorganiske substrater f.eks. hydrogensulfid (HS-), hydrogen (H2) eller toverdig jern (Fe2+) og ved å bruke en uorganisk elektronakseptor. Aerobe organismer kan bruke oksygen som elektronakseptor. Anaerobe organismer kan bruke elektronakseptorer som sulfat (sulfatreduserende bakterier) , nitrat (denitrifiserende bakterier), Fe3+ eller CO2 (metanogene bakterier).  Karbon får de fra assimilatorisk CO2 reduksjon. Kjemoautotrofe bakterier vokser bl.a. i hydrotermiske ventiler på store havdyp med vulkansk aktivitet. Noen bakterier bruker reduserte (organiske) enkarbonforbindelserforbindelser som karbonkilde, f.eks. metanotrofe bakterier.   

Autoøkoik (gr. autos - selv; oikos - hus) - Autoekoik. En sopp som kan fullføre livssyklus på en og samme vert.

Autoøkologi (gr. autos - selv; oikos - hus; logos - læren om) - Samspillet mellom den enkelte arten og dens miljø. Økologien til individet i motsetning til plantesamfunnets økologi (synøkologi).

Auxin (gr. auxein, auxanomai - øke, vokse) - En gruppe plantehormon som deltar ved fototropisme, gravitropisme, celledeling, cellestrekning, start av kambieaktivitet, induksjon og aktivering av enzymer f. eks. H+-ATPase, kontroll av vekst av frukt, bladavfall og apikal dominans. Det vanligst forekommende auxin er indol-3-eddiksyre (IAA) som lages fra aminosyren tryptofan. Auxin lages i områder med aktiv celledeling og ungt ekspanderende vev. Transportretningen er vesentlig basipetal (polar) fra celle til celle. Noe kan langdistansetransporteres i floemet. Det finnes flere syntetiske auxiner som brukes i land- og hagebruk. F.eks. vil fenoksyeddiksyrer som brukes til ugrasbekjempning være mer giftig for tofrøbladete planter enn enfrøbladete.

Auxospor (gr. auxein - å øke; sporos - frø) - Zygote hos diatoméer. Dannet fra to celler som har blitt frigitt fra sitt rigide skall (test).

Auxotrof- (l. auxillium - hjelp; auxanein - å vokse; gr. trophos - fø) - En organisme som har en feil i næringsomsetningen forårsaket av en eller flere mutasjoner og som derved ødelegger evnen til å syntetisere et spesielt molekyl og må derfor få tilført dette stoffet for å opprettholde normal vekst.

Avirulensgen - Hypotese som går ut på at avirulensgener i patogene sopp, bakterier eller virus lager et produkt som gjenkjennes av tilsvarende resistensgener i planten. Planten igangsetter derved sitt forsvar mot patogenet. Noen resistensgener i planten er så effektive at planten ikke angripes i det hele tatt. Er patogenet virulent, dvs. sykdomsfremkallende, mangler den avirulensgen. Sykdomsfremkallende patogener har virulensgener (angrepsgener).

Avkobler - Stoff som tillater protoner å krysse den indre mitokondriemembranen og thylakoidmembranen uten at det samtidig skjer syntese av ATP. Frakobler respirasjonen fra fosforyleringen.

Avledet celle - Celle som kommer fra en meristematisk intialcelle og hvis alle etterkommerceller differensieres

Avogadros tall - Avogadros konstant. Antall partikler (atomer eller molekyler) i ett mol stoff (gram-molekylvekten). Konstanten angis ofte med bokstaven NA og er ca. lik  NA=6.02214·1023 mol-1. F.eks. er det NA atomer i 12 g av karbonisotopen 12C, eller NA atomer i 1 g hydrogen (H). Navn etter Amedeo Avogadro (1776-1856), også kjent for Avogadros lov som sier at like volumer av alle gasser ved samme trykk og temperatur inneholder samme antall molekyler.

Axenisk (gr. axenos - ugjestmild) - Aksenisk. Vekst av en organismeart i fullstendig fravær av andre organismer. Renkultur. Sterilkultur.

Axil - Vinkel mellom oversiden av bladstilk og stengel.

Azeotrop - En blanding av to eller flere væsker som har et konstant kokepunkt og som destillerer uten forandring av blandingen. Kokepunktet for blandingen er under kokepunktet for komponentene i væsken. 96 % etanol er eksempel på en azeotrop blanding. 100 % etanol (absolutt) lages ved azeotrop destillasjon av 96% etanol, benzen og vann.

Azulener - Bisykliske sesquiterpenoider kan deles i to hovedtyper: azulener og naftalener. Azulener er blåfargede med fem konjugerte karbon-karbon dobbeltbindinger (C=C).

B-kromosomer - Ekstra kromosomer i tillegg til de vanlige A-kromosomer som inngår i diploide og polyploide kromosompar. B-kromosomene finnes ikke i par, rekombinerer ikke med A-kromosomer i meiosen og trengs ikke for normal vekst og utvikling. Har irregulær ikke-Mendelsk nedarving.

Bacca (l. bacca - bær) - Bærfrukt.

Baktericid (gr. bakterion - liten stav; l. caedere - drepe) -Stoff som dreper bakterier.

Bakteriediagnostikk - Identifisering av bakterieart og type ut fra metabolisme og innholdsstoffer.

Bakterieflagell - Tynn utvekst fra bakterie. Flagellene kan være festet i en eller begge ender av cellen (polart) eller mange steder rundt bakterien (peritrik, gr. peri; thrix - hår). Flagellene kan også sitte i bunter (lofotrik, gr. lophos - bunke festet ved basis).Flagellen er spiralformet og er satt sammen av proteinet flagellin. Nærmest bakterien har flagellen et bend bestående av protein festet til et basallegeme i membranen. Flagellen beveger seg ved rotasjon den ene eller andre veien drevet av en protongradient

Bakterieklorofyll - Bakterieklorofyll finnes i en rekke former (a, b, c, d, e og g) og har absorbsjonssjonsmaksimum i det røde spektralområdet ved lengre bølgelengder enn klorofyll fra planter og alger. F. eks. bakterieklorofyll a i purpurbakterier har et absorbsjonsmaksimum ved 800-925 nm. Bakterieklorofyll kan absorbere helt ut til infrarødt lys med bølgelengde 1000 nm.

Bakteriekromosom - Kromosomet hos prokaryoter er vanligvis et kovalent lukket sirkulært DNA-molekyl. DNA er pakket tett sammen ved hypertvinning. Prokaryoter er haploide med bare ett kromosom per celle.

Bakterielle insekticider - Bacillus thuringiensis og Bacillus popilliae inneholder protein som er giftig for insektslarver. Hos B. thuringiensis lages proteinet i krystallform under sporulering som en giftig parasporekrystall utenfor den egentlige bakteriesporen. Proteinet virker som et protoksin og blir giftig først når det spaltes hydrolyttisk i tarmen på larven og gir lekkasjer av cellene i insektet. Sporer med parasporekrystaller brukes som et biologisk insektisid. Det er også laget genmodifiserte planter som inneholder Bt-toksin.

Bakterielle predatorer - Bakterier fra slektene Bdellovibrio og Vampirococcus, finnes i jord og vann og angriper Gram-negative bakterier. Bdellovibrio fester seg og trenger inn i periplasma hvor den utvikler en kuleformet struktur kalt bdelloplast. Bakterien vokser, deler seg og gir lysis av byttet.

Bakteriesystematikk - På grunnlag av basesekvensen i 16S ribosomalt RNA kan domene Bacteria deles inn i 13 forskjellige riker:

Telling av antall bakterier i en populasjon, anvendt innen næringsmiddel- og vann-hygiene, samt innen helsesektoren.

Bakterievegg - Alle bakterier unntatt mykoplasma-organismer har cellevegg. Veggen er laget av peptidoglukan som er lange polysakkaridkjeder koblet sammen med korte proteinpeptider laget av 4 aminosyrer. N-acetylglukosamin og N-acetylmuramsyre er to sukker som i inngår i alternerende rekkefølge i polysakkaridkjeden. Gram-negative bakterier har bare ett peptidoglukan i veggen. Gram-positive bakterier har flere lag og inneholder også teichoinsyre (glycerol eller ribitol bundet til fosfat).

Bakteriociner - Kjemiske stoffer som lages av visse stammer av bakterier som gir effekter på nærstående arter av bakterier. Stoffer som hemmer bakterievekst kalles bakteriostatiske. Bakteriocider dreper bakterier.

Bakteriofag (gr. bakterion - liten stav; phagein - å spise) - Virus som lever på og i bakterier. Et virus som infekterer bakterier, også kalt fag. Noen bakteriofager kan brukes som kloningsvektor.

Bakteriofag lambda - Den mest undersøkte temperate fag, fag lambda, som infekterer tarmbakterien Escherichia coli. Fag lambda har et hode formet som et ikosaeder og en hale. Genomet er et dobbelttrådet DNA med kohesive ender som danner en lukket sirkel. Lambdaviruset fester seg til spesielle proteiner på bakterien og injiserer sitt DNA inn i bakterien. Fagen kan enten gå inn i lysogen syklus ved å integrere sitt DNA i bakteriens DNA, eller starte å replikere seg og forårsake lysis av bakterien (lyttisk syklus).

Bakteriofag Mu - En temperat fag som replikerer seg som et transposon. Bakteriofagen kalles Mu fordi den forårsaker mutasjon i vertens genom der den plasserer sitt genom.

Bakteriorhodopsin - Membranprotein som inneholder pigmentet retinal. Har fått navn etter pigmentet i vårt øye, rhodopsin, som virker etter samme prinsipp. Pigment hos den fotosyntetiserende archeabakterien Holobacterium halobium som lever i saltsjøer. Lysenergi absorbert av pigmentet retinal, laget fra b-karoten, overføres direkte til en elektrokjemisk protongradient. Protongradienten brukes til å lage ATP. Pumpen kan også brukes til å pumpe Na+ ut av cellen ved en Na+/H+-antiport. Opptak av aminosyrer skjer ved en symport. En egen lysdrevet pumpe kalt halorhodopsin brukes til å pumpe inn klorid. Lysabsorbsjonen gir en trans til cis isomerisering av retinal. Protoner overføres fra innsiden til utsiden av cellen og fraktes inn i cellen via ATP syntase som lager ATP. Maksimal lysabsorbsjon i grønt lys ca. 570 nm.

Bakteroide - Et morfologisk stadium av den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium i rotknoller hos erteplanter. Bakteroiden er omgitt av en bakteroidmembran, og en eller flere bakteroider kan omgis av en peribakteroidmembran og leghemoglobin.

Baktoprenol - Et C55-isopren i bakterier som deltar i syntesen av peptidoglykan festet til N-acetylmuraminsyre med en fosfodiesterbinding. Baktoprenol frakter lipider.

Planter som blir spredd med ballast  fra skipstrafikk.

Ballistospor (gr. ballein - kaste; sporos - frø) - Aseksuelle spore som kastes aktivt ut når den er moden.

Bambus - Samlenavn på ca. 1000 arter i en underfamilie i grasfamilien. Stengelen uten sekundærvev består segmenter av hule rør, atskilt av tette internodier, som gir stor styrke og liten vekt. Noen bambus kan vokse opptil 90 cm per dag. Bambus blomstrer synkronisert med mange år mellom hver blomstring. Den lange tiden mellom hver blomstring har blitt ansett for å være en evolusjonsstrategi for å hindre at frøspisende vertebrater årvisst skulle spise opp mesteparten av frøene. Bambus er eneste matkilde for pandaen.

Banyantrær - Trær hvor luftrøtter fra sidegreiner vokser ned til jorda og utvikles til pillarer som hjelper til med å holde greina opp. Det dannes flere og flere røtter som gjør at treet vokser utover i omkrets. F.eks. poppelfikentre (Ficus benghalensis).

Bark - Beskyttende korkvev på treaktige eldre stammer og røtter laget av et korkkambium. Betegnelse på alt vevet utenfor veden. Barken hos en treaktig stamme befinner seg på utsiden av det vaskulære kambiet, og består av en levende innerbark (floemet), korkkambiet med tilhørende vev og en død ytterbark. Innenfor ytterbarken ligger det celler med klorofyll ytterst i floemet. Det betyr at stammen kan utføre fotosyntese. Så lenge som en grein eller stamme er ung har den glatt bark. Bøk har også glatt bark på eldre stammer. Andre typer bark er skorpebark hos f.eks. eik og skjellbark hos gran og furu. På barken sees ofte korkporer (lenticeller). Bark og cortex er ikke synonyme begrep. Alternerende lag med kork og dødt floemvev kalles rytidom. Bilde av bark fra bjerk.

Proteiner som blir lagret i den levende innerbarken (sekundært floem) hos trær på slutten av vekstsesongen. Barklagringsproteiner blir nedbrutt om våren og danner, sammen med stivelse og andre lagringsstoffer, utgangsmateriale for ny vekst om våren.

Barnase - Et ekstracellulært enzym (ribonuklease) fra bakterien Bacillus amyloliquefaciens. Ribonuklease hydrolyserer RNA til mono- og oligonukleotider. Barstar er et intracellulært protein som hemmer barnase. Barstar er nødvendig siden aktiv intracellulær barnase ville ha vært letal for bakterien. Barnase-barstar var et av systemene firmaet Monsanto® var inne på ifm. terminatorteknologi på genmodifisert frø som ikke kunne spire i neste generasjon.

Barnål - Nåleformet blad hos bartrær. Flerårige unntatt hos lerk. Omgitt av en epidermis med tykke vegger og dekket av kutikula. Spalteåpningene på lange rekker er nedsenket i forhold til overflaten og ofte dekket av en voksplugg. Under epidermis kan det være en tykkvegget hypodermis, unntatt ved spalteåpningene. Mesofyllet kan bestå av pallisadevev og svampvev som hos gran eller være laget av like celler med innbuktninger (armpallisadevev) f.eks. furu.

Barofil (gr. baros - trykk; philos - elske) - Organismer som vokser best når de utsettes for et trykk som er større enn en atmosfære.

Bartrær - Coniferophyta. Coniferae betyr konglebærer. Nåletrær. Omfatter også de utdødde ordnene Voltziales og Cordaitales. Cordaitales inneholdt høye slanke trær med en tett krone av greiner som bar mange store enkle blad. Disse hadde sporofyll forskjellig fra vegetative blad, men redusert i størrelse i hannlige og hunnlige kongler. Mikrosporofyll lå på støvbærere mellom sterile skjell. Megasporofyll bestod av stilk som bar endestilt frøanlegg. Eksisterte i karbontiden sammen med kjempestore kråkefotplanter. Arter i Voltziales atskilte seg fra dagens bartær i hunblomstens oppbygning. De fleste dominerende bartrærne idag tilhører ordenen Coniferales og har oftest en monopodial stamme og greiner med kortskudd og langskudd. Hos bl.a. gran og furu kalles de spiralstilte bladene for nåler, som er flerårige og tørketilpassede. Hos lerk (Larix) og Pseudolarix felles nålene hver høst. Hos cypresser og thuja er bladene små og skjellaktige. Bartrærne har enkjønnede spiralstilte blomster og det lages ikke spermatozoider. Hunnblomsten består av et kongleskjell med frøanlegg og kongleskjell er ofte sammenvokst med et dekkskjell. Harpikskanaler i alle deler av planten er vanlig.

Basal (l. basis - grunn, fundament) - Nær ved basis. Motsatt av apikal, nær spissen. Etter den første asymmetriske celledelingen av zygoten er det etablert en apikal-basal akse i plantene.

Basallegeme - Basalkropp. Celleorganelle som flimmerhår utgår fra. Strukturen ved basis av cilier og flageller ut fra hvilken mikrotubuli stråler ut i axonema. Axonema er bunter av mikrotubuli som finnes i cilier og flageller og som er ansvarlig for bevegelse av disse.

1. Stoff som kan motta protoner (H+).

2. Brukes også som navn på ikke- sukker komponenten i nukleotidene i DNA og RNA. Basene i DNA og RNA er heterosykliske ringer med karbon og nitrogen med forskjellige sidegrupper.

Basepar - Bindingen mellom to komplementære nukleotider i DNA eller RNA stabilisert med hydrogenbindinger. Adenin danner par med thymin (AT) eller uracil (AU) og guanin danner par med cytosin (GC).

Basesammensetning - Frekvensen av adenin (A), guanosin (G), cytosin (C), thymin (T) og uracil (U) i nukleinsyrer.

Basidiomyceter - Stilksporesopp. Basidiomycota. En gruppe sopp som lager seksuelle basidiosporer på klubbeformede basidier. Lager haploide basidiosporer på et basidium hvor meiose av diplodie kjerner finner sted.

Basidium (gr. basis - basis) - fl.t. basidier. Celler som danner soppsporer ved avsnøring. Skjer ved karyogami og meiose.

Basidol - Umodent sterilt eller ikke utviklet basidium hos stilksporesopp.

Basipetal (gr. basis - grunn, fundament, l. petere - å søke) - Søke mot basis. Den eldste delen ved spissen og den yngste ved basis. I retning mot basis f.eks. for å angi transportretning. Motsatt av akropetal.

Basofil (gr. basis - basis ; philos - elske)- Farges med basiske farger f.eks. nukleinsyrer.

Bathyalsone (gr. bathys - dyp) - Dybdesone av kontinentalsokkelen mindre enn 4.000 m

Beer-Lamberts lov - Angir sammenhengen mellom absorbanse og konsentrasjon til en løsning og lengden av lysveien gjennom løsningen.

Befruktning - Sammensmelting av hannlige og hunnlige kjønnsceller slik at det lages en zygote. Pollen fester seg på arrfliker på arret, blir hydrert og sveller. Ca. 65 % av angiospermene har selvinkompatibilitet som hindrer at uønsket pollen fra egen plante spirer på eget arr. Pollenlangen trenger igjennom arret ved at kutikula-hydrolyserende enzymer aktiveres. Pollenslangen som frakter spermcellene til den hunnlige gametofytten følger  et transimisjonsvev fra arret, via griffelen og ned til frøemnet.

Begerblad - De ytterste vanligvis grønne blomsterbladene i en blomst. Begerbladene kan være frie eller sammenvokst. Alle begerbladene kalles et beger. Begeret beskytter det indre av blomsten i knoppstadiet i blomstens utvikling. Hos noen planter kan begeret omgis av en ring av høyblader kalt ytterbeger (bibeger).

Begrensende faktor - Betingelse eller egenskap som påvirker hastighet og sluttresultat i en prosess.

Fórplanter på innmark og utmark som spises av domestiserte husdyr (kveg, sau, geit, hest) og fugl (høner, gjess, kalkun, ender), samt spises og beites av jaktbart vilt som hjortedyr (elg, hjort, rådyr), hare, rype og skogshøns (orrfugl og storfugl).

Belg (Legumen - belgfrukt) - Frukt hvor fruktknuten er dannet av ett fruktblad (apokarpi). Frukten har ett rom og åpner seg langs både ryggsøm og buksøm, i motsetning til belgkapsel. Frøene sitter på buksømmen. Vanlig i erteblomstfamilien.

Belgkapsel (Folliculus) - Frukt hvor fruktknuten er dannet av ett fruktblad (apokarp) og frukten åpner seg langs buksømmen hvor også frøene sitter. Finnes hos bekkeblom, akeleie, tyrihjelm, og ridderspore.

Bennettiter - Bennettitales. Utdødde planter fra Trias-tiden til Kritt med tokjønnede blomster som muligens har vært et viktig ledd i utviklingen av angiospermene. Hos slekten Cycadeoidea hadde blomsten ytterst et blomsterdekke. Deretter fulgte pollenblad med pollensekker og i sentrum et gynøsium med makrosporofyll med stilkede endestilte frøemner atskilt av skjoldformede interseminalskjell.

Bentisk (gr. benthos - sjødyp) - Noe som lever på eller nær hav- eller sjøbunn. Benthos er fastsittende alger og disse kan være epifytter på levende planter, epizooer hvis de sitter på dyr, endofytter og endozooer hvis de lever henholdsvis inne i planter eller dyr.

Bestand - Gruppe av planter, hvorav ofte en art dominerer. Større anntall planter som vokser sammen.

Bestemt vekst - Vekst med begrenset varighet, ofte karakterisk for blomstermeristem og bladmeristem.

Beta-karoten - Gulfarget karoten som hører med til stoffgruppen karotenoider. Finnes i plastider (inkludert kloroplaster) i blader og røtter. Er ikke løselig i vann. Omdannes til vitamin A hos mennesker.

Beta-plateark - Type sekundærstruktur i proteiner som skyldes hydrogenbindinger mellom områder av polypeptidkjedene som løper antiparallellt med hverandre.

Betacyaniner - Røde til fiolette farger på rødbete og blomster av Bougainvillaea skyldes ikke anthocyaniner (flavonoider), men betalainer. Betanidin danner hovedstrukturen i betacyaniner.  Betacyaniner er røde og fiolette pigmenter, med rosa, gule eller oransje fargeinnslag på bladene, og som i motsetning til anthocyaniner inneholder nitrogen (indolgruppe).Betacyaniner skifter heller ikke farge ved forandring i pH som anthocyaniner. Navn etter bete (Beta vulgaris). Betacyaniner er en av hovedtypene betalainer. Den mest kjente er betanin fra rødbeter, som blir syntetisert fra tyrosin. Ved hydrolyse av betanin dannes glukose og betanidin. Den andre hovedtypen betalainer er gule og oransje betaxanthiner  som indicaxanthin (fra aminosyren prolin) og miraxanthin. Vulgaxanthin er et betaxanthin som finnes i rødbeter.

Betain (l. beta - bete) - Trimetylglycin. Et amin som er vanlig i ordenen Caryophyllales. Kvartære ammoniumforbindelser kalles betainer.

Bevaringsbiologi - "Conservation biology". En del av biologien som tar for seg hvordan man kan beskytte og opprettholde biodiversiteten (artsmangfoldet) for andre organismer i en tid hvor mennesket påvirker, endrer og ødelegger stadig flere økosystemer. Faget omfatter bl.a. økologi, biogeografi, økonomi, filosofi og antropologi. Restaureringsøkologi tar for seg hvordan man på faglig grunnlag kan foreta istandsetting og gjenoppbygging av ødelagte økosystemer.

Bibeger - I rosefamilien finnes det en ring med ekstra begerblad kalt bibeger (ytterbeger)

Bienn (l. bis - to; annus - år) - Toårig.

Bifacial (l. bis - to; facies - ansikt) - Blad med forskjellig over- og underside.

Bifurkat (l. bis - to; furca - gaffel) - Gaffeldelt.

Bikollateral (l. bis - to; con - sammen; latus - side) - To av sidene like. Ledningsstreng med xylem med floem på begge sider f.eks. i agurk- og søtvierfamilien.

Bimolekylært sjikt - To molekyler tykt lag.

Binomial nomenklatur (l. bi - to; nomos - bruk, lov) - Et nomenklatursystem (tonavnsystem) for å gi vitenskapelig latinsk navn på en art. Består av to deler, det første navnet angir slekten (stor forbokstav) og det andre navnet på arten (trivialnavn, artsepitet), skrives med liten forbokstav. Hele navnet skrives i kursiv. Navnet kan etterfølges av navnet (vanligvis forkortet) på den som først beskrev arten og ga den navn (autornavn). Linné ga med verket Species Plantarum fra 1753 grunnlaget for plantesystematikken. Har man underarter eller varieteter brukes ofte et tredje navn for å beskrive dette. International Code of Botanical Nomenclature inneholder de botaniske nomenklaturreglene som revideres med jevne mellomrom.

Bioassay - Kvantitativ bestemmelse av en aktiv biologisk forbindelse ved å måle virkningen på en levende organisme under standardiserte betingelser. Man bruker f.eks. en spesifikk respons på en plantedel som mål på virkning av et tilført stoff i lave konsentrasjoner, ofte et plantehormon.

Biobrikke (eng. biochips) - Teknikken med å bruke lys (fotolitografi) for å lage halvlederbrikker har sammen med metoder for å lage syntetiske oligonukleotider gjort det mulig å produsere biobrikker med størrelse 1.6 cm2 som inneholder hundretusener av oligonukleotider med en forhåndsbestemt nukleotidsekvens (cDNA). Brukes bl.a. for å studere polymorfier i genomet og på hvilke tidspunkt og stadier gener uttrykkes.

Biocenos (gr. bios - liv; koinos - samlingssted) - Samfunn av planter innen en biotop.

Biodemografi (gr. bios - liv; demos - folk; graphein - skrive) - Aldersfordeling i biologiske populasjoner. Økologi og populasjonsgenetikk.

Biodiversitet (gr. bios - liv; l. diverto - atskille) - Forekomst av arter og antall individer av dem på et bestemt område.

Bioenergetikk (gr. bios - liv; energeia - virkning) er studiet av energistrøm og energioverføring i levende organismer.

Biofilm - Kolonier av mikroorganismer (bakterier, arkebakterier, protozooer, sopp, bakteriofager) omgitt av en slimlag av polysakkarider, protein etc. som dekker overflaten av et levende eller ikkelevende materiale. Biofilmen er i tilknytning til vann eller fuktighet.

Biogenese (gr. bios - liv; genos - etterkommer) - Biologisk prinsipp som sier at en levende organisme bare kan oppstå som et hele fra en eller et par av foreldre. Prinsippet utelukker at en ny levende organisme kan oppstå spontant. Enkle virus kan muligens utvikle seg fra normale cellebestanddeler

Biogeografi - Jorda inndelt i områder ut fra plantegeografiske forhold. I Perm-tiden var landmassene samlet i et superkontinent kalt Pangæa. Etter hvert som kontinentene skilte seg fra hverandre skjedde evolusjonen i forskjellige retninger på de isolerte områdene. Jorda kan inndeles i seks hovedområder. Holoarktis som omfatter det meste av den nordlige halvkule ned til vendekretsen som har hengt mer eller mindre sammen gjennom tidene. Syd for denne ligger pantropene som omfatter neotropene (mellom- og syd-amerika), palæotropene (Afrika, den Arabiske halvøy, India, Østen), Australia, Kapensis (spissen av sydafrika). Helt syd ligger Antarktis.

Biogeografi - Studiet av geografisk fordeling av arter og populasjoner i nåtid og fortid.

Biogeokjemisk syklus (gr. bios - liv; geo - jord; chemeia -alkymi; kyklos - sirkel, hjul) - Syklisk omsetningsvei for et uorganisk stoff (grunnstoff) gjennom et økosystem, f.eks. for karbon, nitrogen, fosfor, svovel, hydrogen, oksygen etc.

Biokjemi (gr. bios - liv; chemeia - transmutasjon) - Studiet av kjemiske stoffer og prosesser i levende organismer. Kjemien til levende organismer. Livets kjemi, som oftest studert in vitro

Biokjemisk oksygenetterspørsel - BOE. BOD ("Biological oxygen demand". Forteller om oksygenforbruket i en vannprøve. En kjent mengde vann gjennomluftes godt og plasseres i en lukket beholder i et bestemt tidsrom, vanligvis 5 d og 20 oC, og mengden oksygen i vannet ved slutten av inkubasjonstiden bestemmes. Det er en grov metode, men gir en indikasjon hvor mye organisk materiale i vannet som kan oksideres av mikroorganismer.

Biologi (gr. bios - liv; logos - læren om) - Vitenskapen om alle livsformene; den levende verden.

Biologisk artsbegrep - En art som en samling av individer som kan krysse seg med hverandre og gi livskraftig fertilt avkom. En art er en populasjon eller en gruppe populasjoner innen hvilken det er en signifikant genflyt under naturlige betingelser, men som er isolert fra andre populasjoner. Ifølge et evolusjonært artsbegrep er en art en linje tilbake til tidligere foreldrepopulasjoner av organismer. Det finnes også andre definisjoner på en art.

Biologisk klokke - Tidsur som måler tiden for indre rytmer i planter og andre organismer. Klokken påvirkes ikke av temperaturen og stilles etter demringslyset og skumringslyset. Løper klokken fritt følger den ikke alltid 24-timers syklus, og kalles derfor cirkadiske rytmer. Klokken består av et protein som lages fra et gen og proteinmengden virker tilbakekoblende på genets aktivitet.

Biologisk kontroll - Bekjempning av sykdommer og parasitter ved bruk av andre organismer.

Bioluminiscens - Lysproduksjon fra en levende organisme. Biofotoner laget i en enzymatisk reaksjon. Et kjemisk stoff luciferin eller langkjedet alifatisk aldehyd vil, sammen med oksygen eller flavinmononukleotid (FMN), samt enzymet luciferase, bli omdannet til oksyluciferin som sender ut lys. Bioluminiscens blir brukt til forsvar mot predatorer, som kamufluasje, tiltrekke seg og gjenkjenne andre artsfrender eller andre organismer. Slangestjerner og maneter bruker lysutesendelsen som aposematose (gr. apo - vekk fra; sema - signal) for å skremme predatorer.

Biom - Et av de sentrale og regionale terrestriske økosystemene, bestemt ut fra klima og jordforhold. Den største økologiske enhet, karakterisert av en særpreget vegetasjonstype f.eks. tropisk regnskog.

Biomasse (gr. bios - liv; maza - masse) - Vekten av alle levende organismer i en gitt populasjon på et område eller en utvalgt del. Biomasse kan brukes som energikilde.

Biomembran - Permeabel barriere som omgir celler eller organeller og består av et dobbeltlag av fosfolipider sammen med proteiner.

Biometri - Vitenskapen som omhandler bruk av statistiske og matematiske metoder anvendt på biologiske systemer. Statistisk undersøkelse og studium av likheter og forskjeller mellom grupper av arter.

Biosfæren (gr. bios - liv; sphaira - klode) - Den del av jorden og dens atmosfære som inneholder levende organismer. Det globale økosystem. Hydrosfære kalles alt vann/is med oppløste stoffer som finnes utenfor den faste jordskorpen. Atmosfære er den delen av jorda som består av gasser.

Biosyntese - Kjemisk syntese utført av levende organismer.

Bioteknologi - Forskjellige industrielle prosesser hvor man bruker biologiske systemer. Bruk av mikrobielle eller andre biokjemiske prosesser i industriell skala.

Biotin - Vitamin H. Koenzym for overføring av karboksylgrupper Inngår i enzymene karboksylase og transkarboksylase. En heterosyklisk ringstruktur som inneholder svovel og nitrogen. Det basiske proteinet avidin fra eggehvite bindes meget sterkt til biotin. Biotin brukes også i molekylærbiologiske metoder for å identifisere proteiner og oligonukletider bundet til biotin og som deretter kan reagere med fluorescensmerket avidin eller streptavidin.

Biotisk (gr. biotikos - liv) - Noe som kan henføres til levende organismer. Biotiske faktorer gir effekter på omgivelsene og skyldes virkningen av levende organismer. I motsetning til abiotiske faktorer som f.eks. klima.

Biotop (gr. bios - liv; topos - sted) - Et ensartet område hvor organismer kan overleve.

Biotrof (gr. bios - liv; trophe - spise) - Organismer som henter næring fra andre levende organismer som derved fungerer som vert.

Biotype - Naturlig forekommende gruppe av individer som har samme genetiske sammensetning. Kan også angi en fysiologisk rase av f.eks. sopp.

Birefringens (l. bis - to ganger; refringere - bryte) - Dobbeltbrytende stoffer og krystaller som har lysbrytning i forskjellige retninger og viser anisotropi (gr. aniso - ulik; tropos - snuing). F.eks. stivelseskorn eller cellulose i celleveggen. Kan observeres i et polarisasjonsmikroskop.

Bitterstoffer - Stoffer som gir bitter smak og påvirker spyttsekresjon. Forskjellig kjemisk struktur, men ofte med laktongrupper eller de kan være terpener (terpenoide bitterstoffer).

Bivalent (l. bis - to; valere - verdig, å være sterk) - To homologe kromosomer i par under meiosen. I første meiose en tetrade. Et assosiert par med homologe kromosomer som kan sees i profase I i meiosen.

Tre eller i slekten Bétula L. i bjerkefamilien (Betulàceae). Blomstring ved løvsprett. Hengende hannrakle og opprett negativt gravitropisk hunnrakle. En rakle er små blomster mellom rakleskjell (satt sammen av forblad og støtteblad) på en felles akse. Nøttefrukt med tosidig hinneformet vinge spres med vinden. Rakleskjell formet som den franske lilje eller rovfugl i flukt.Vindpollinering. Pollen med allergener (pollenallergener).

Bjørnemose er en slekt Polytrichum med stive opprette blad i spiral oppetter en ugreinet stengel,  og som vokser i tette matter på sur dårlig drenert jord. Sett ovenfra ser det stjernformete. Nedre del av skuddet er rødbrunt. Bjørnemose kan også vokse på lysåpne steder forutsatt nok fuktighet i jorden. Har rhizoider i en tett matte, ikke røtter. Har ikke vedvev med lignin og blir derfor ikke særlig høye.

Blackmankurve ( engelskmannen F.F. Blackman 1905) - Biologisk doseresponskurve som viser sammenhengen mellom vekst og konsentrasjonen av tilgjengelig vekststoff. Kurven flater raskt av og når metning ved begrensning av et vekststoff.

Blad - Løv. Den øvre del av bladanlegget utvikler seg til en bladplate og den nederste del vil bli til bladstilk og en bladfot. Bladfoten kan også utvikles til en bladskjede og som ofte har akselblad (fotfliker), som f.eks. er velutviklet hos erter og nyperose. I slireknefamilien vokser akselbladene sammen til et kremmerhus (ochrea) som omgir og beskytter skuddspissen. Hos de enfrøbladete er bladfoten utviklet til en bladskjede som omslutter stengelen. Ved overgangen fra bladplate til bladskjede dannes det hos gras ofte en delvis gjennomsiktig hvit skjedehinne. Skjermplanter har også ofte velutviklede bladskjeder. Bladet hos gras, halvgras og starr er langstrakt med ledningsstrenger som går parallelt med bladets lengderetning. Hos andre blad består bladplaten av to symmetriske halvdeler. En eller flere hovedledningsstrenger går ut fra bladplatens basis.

Bladakse - Hovedstilken i et sammensatt blad.

Bladarealindeks - LAI. Angir antall kvadratmeter blad projesert ned per kvadratmeter jord. Bladarealindeksen varierer fra ca. 1-15.

Bladarr - Arret etter der et blad har vært festet på en grein. Er dekket med med vannavstøtende og lufttett suberin (korkstoff).

Bladfellingslag - Skillelag ved basis av bladstilken som løses opp av enzymer (cellulase, pektinase) ved bladfelling. Løvtrær feller bladene om høsten. Næringsmangel, tørke og vannsyk jord kan også gi bladfelling. Plantehormonet auxin hindrer bladfelling i tidlig stadium i bladutviklingen, men når bladet blir eldre samvirker auxin og etylen om bladfelling.

Bladgap - Brudd i ledningsvevet fylt med parenkymceller like over punktet hvor ledningsstrengen greiner seg og går ut i et blad. Åpning i stengelens ledningsvev, når bladets ledningsvev (bladsporet) bøyer av mot bladet. Bladspor kalles stykket av ledningsstrengen fra bladet til det er koblet sammen med ledningsvevet i stengelen.

Bladhjørne - Vinkelen som dannes mellom stengelen og et blad.

Bladkjøtt - Det samme som mesofyll.

Bladluke - Bladgap. Brudd i sylinderen av ledningsvev i stengel der et bladspor går ut mot et blad.

Bladmosaikk - Bladstilling som gjør at bladene i minst mulig grad skygger for hverandre. For horisontale skudd skyldes bladplasseringen vekstbevegelser i bladstilken styrt av auxin på lignende vis som fototropisme. Bladstillingen (fyllotaksis) på stengelen er også med å gi bladene optimal lystilgang. Bladenes plassering bestemmes i det skuddapikale meristemet hvor bl.a. plantehormonet auxin deltar i utviklingen av bladprimordier (bladanlegg). Forskjellig bladstørrelse (anisofylli) kan også bidra til bladmosaikk som hos spisslønn som vokser i vegetasjonsskyggen av andre busker og trær. .

Bladmoser - Musci. Bladmosene deles i 1. Torvmoser (Sphagnopsida, Sphagnideae), 2. Svartmoser (sotmoser, Andreaopsida, Andreaeideae) og 3. egentlige bladmoser (Bryopsida, Bryideae).

Bladnerve - Gammel betegnelse på ledningsstreng i et blad. Ledningsstrengenes forløp i bladet (bladnervatur) har gitt betegnelsene:

Bladprimordium (l. primordium - begynnende) - Bladanlegg. Lateral pukkelformet utvekst fra det apikale meristemet som etterhvert vil utvikle seg til et blad.

Bladruller - Blad sammenrullet som en krumkake, oftest forårsaket av insekter (møll, viklere).

Bladslire - Den nedre del av et blad som omslutter stengelen.

Bladspor - Ledningsstrengene til bladet fra de går ut fra stengelens ledningsvev.

Bladstilk - Stilken som bladplaten er festet til.

Blasting (gr. blastos - knopp) - Plantesykdom hvor uferdige knopper kastes av.

Blastospore (gr. blastos - knopp; sporos - frø) - Spore hos gjær dannet ved knoppdannelse.

Blight (angelsaks. blaecan - vokse seg blek) - En soppsykdom på planter hvor blader, blomst og stengel drepes raskt. Generell term på symptom på forskjellige soppsykdommer.

Blomst - Plantenes formeringsorgan. Den reproduktive strukturen hos blomsterplantene. Skudd med begrenset lengdevekst med blader av forskjellige typer som danner en blomst. Blomstene kan være enkeltvis eller samlet i blomsterstand (kvast, kurv, klase, skjerm). Vindpollinerte blomster er ofte uanselige, grønne og uten duft og nektar.

Blomstenes opprinnelse - Det er to hovedteorier for hvordan blomstene har utviklet seg euanthieteorien og pseudanthieteorien. Euanthieteorien (Arber & Parkin 1907) antar at blomsten har utviklet seg fra en strobilus. Ligner på blomstene hos utdødde bennettiter (Bennettitales). Pseudanthieteorien (Wettstein 1907) mener at blomstene har utviklet seg fra et skuddsystem hvor korte sideskudd bærer sporangier (Blomster fra Gnetales). Homeotiske mutasjoner i blomsten har vist at utviklingen av blomsterblad styres av gener etter ABC-systemet. Genene skrus av/på via transkripsjonsfaktorer (MADS-boks gener).

Blomsterdekorasjon - Ornamentplanter brukt til personlig eller sermoniell bruk. Florister lager blomsteroppsatser og disse har lang tradisjon fra japanske tesermonier til Victoriatidens England hvor blomsterbuketter kunne brukes til å sende meldinger. Blomsterdekorasjoner i japansk Moribana stil inneholder elementene himmel, jord og mennesket ordnet i bestemte høyder og faste vinkler (45o (grader), 15o, 75o) i forhold til hverandre. Høyden på blomstene bestemmes av høyden (h) og diameteren (d) til karet blomstene står i. Himmel skal ha høyden h+d+½h, blomstene som symboliserer jorden og mennesket skal være 3/4 eller ½ av himmelhøyden. Blomsterbuketter inneholder ofte roser, nellik, tulipaner liljer eller Chrysanthemum. Mer eksotiske innslag er orkidéer, Mimosa, Strelitzia og Protea.

Som en del av florikulturen er blomsterarrangement og dekorative kunstferdige blomsteroppsatser designet med stikkord form, linje, farge, rom, balanse og harmoni, for eksempel japansk ikebana.

Blomsterdiagram - Tegning som viser skjematisk antallet og den relative plasseringen av delene som utgjør blomsten i forhold til stengelen som blomsten kommer fra (vises som en prikk).

Blomsterfarge - Farge på blomster skyldes refleksjon av lys fra forskjellige pigmenter  flavonoider, karotenoider eller betalainer. Karotenoider er gule, oransje eller røde og finnes i kromoplaster i cellen. Betalainer (betaxanthiner og betacyaniner) gir gul eller rød farge. Flavonoider kan ha stor fargevariasjon fra fiolett, blå, purpur, rød, oransje til blekt gul. Anthocyaniner er en gruppe blant flavonoidene som er samlet i vakuolen i plantecellene og gir rød eller blå farge. Anthocyaniner kan kompleksbinde metaller som påvirker fargen, og det samme gjør pH i vakuolen. Blomster med blå farge har oftere høy pH i vakuolen. Auroner gir gul farge. Flavoner og flavonoler er andre grupper av flavonoider. Chalkoner er mellomprodukter i biosynteseveien for flavonoider og bidrar også til fargekombinasjoner.  Flere typer anthocyaniner sammen og samvirke med polyfenoler gir stor variasjon i blomsterfarge. Fargen, også i den ultrafiolette delen av spektret, har betydning for å lokke til seg organismer som kan pollinere blomstene.

Blomsterformel - Blomsterdiagram. Formelsammenfatning av oppbygning av blomsten hvor antall begerblad (B), kronblad (K), fruktblad (F) og pollenblad (P) angis. Terminologien er noe forskjellig. Radiærsymmetrisk blomst (*), ensymmetrisk blomst (¯), en strek under F angir undersittende blomst, en strek over F angir oversittende og sambladethet angis med parentes. Blåklokke får blomsterformelen *B5,K(5),S5,F(5), engsoleie *B5,K5,S¥,F¥.

Blomsterkjønn - En blomst er hermafroditt hvis hann og hunn finnes i samme blomst. Hvis hann og hunn finnes i forskjellige blomster og på forskjellige hann- og hunn-planter er planten dioik (særbu). Hvis der er egne hann- og hunn-blomster og disse finnes på samme plante er planten monoik (sambu). Planten er gynodioik hvis det er harmafroditte-, hann- og hunn-blomster på egne hermafroditte og hunn-planter. Det var Linné som innførte de astronomiske tegnene hunn for planeten Venus og hann for planeten Mars.

Blomstermeristem - Omgivelsesfaktorene lys i form av daglengde og temperatur kan delta i omdannelsen fra et vegetativt skuddmeristem til et blomsterstandmeristem med ett eller flere blomstermeristem. Hvert blomstermeristem utvikler seg til en blomst. Blomsterorgan primordier gir opphav til de fire konsentriske ringene med bladstrukturer i blomsten. Begerbladene lages fra den ytterste ringen av meristematisk vev, kronbladene fra vevet like innenfor. Deretter følger vevet som utvikles til pollenblad og i sentrum av meristemet utvikles fruktblad. Minst tre grupper av gener bestemmer mønsteret av disse ringene med blomsterblad. Homeotiske mutasjoner kan gi unormal utvikling av blomsten. Disse mutasjonene kan forklares hvis man antar at blomstermeristemet er delt i tre regioner A (begerblad og kronblad), B (kronblad og pollenblad) og C (pollenblad og fruktblad) som overlapper hverandre. Hver av disse regionene tilsvarer tre klasser med homeotiske mutasjoner i tilsvarende gener.

Blomsterskaft - Blomsterbærende stengel. Løvetann har et hult blomsterskaft.

Blomsterstand - Fellesnavn for en gruppe av blomster festet til en felles akse. Blomstrende skudd. Blomstersamling. Inflorescens (l. infloresco - begynne å blomstre). Blomsterstilk. Blomsterstand består av en samling av blomster og har tradisjonelt vært delt i to hovedtyper ut fra greiningsmønster i racemøse (uendelige) og cymøse (begrensede, endelige) blomsterstander selv om dette gir en meget upresis inndeling.

Blomsterstøv - Gammel betegnelse på pollen. Finnes også igjen i begrepene støvtråd, støvknapp og støvvei.

Blomstersymmetri - Kan det legges flere enn to symmetriplan gjennom blomsten kalles den regelmessig (radiærsymmetrisk, aktinomorf). Har blomsten to symmetriplan kalles blomsten bilateral (f.eks. løytnantshjerte). Har den ett symmetriplan kalles den symmetrisk (zygomorf) og har den ingen kalles den asymmetrisk. Blomsten har radial symmetri (l. radius - stråle; syn - med; metron - mål) hvis det kan legges mange symmetriplan gjennom blomsten. Blomsten har bilateral symmetri (l. bis - to ganger; latus - side; gr. symmetria - symmetrisk) hvis den har to speilvendte halvdeler.

For å kunne motta signal om blomstringsinduksjon via fotoperioden må planten være blomstringskompetent. Etter induksjonen er planten determinert og blomstringssignalet blir overført til det apikale meristemet.

Blomstring deles i tre faser.

Blotting - Etter elektroforese en teknikk for å påvise nærvær av spesifikke makromolekyler som protein, mRNA og DNA i en blanding. Stoffene i prøven som skal undersøkes atskilles først på en agarosegel eller polyakrylamidgel ved elektroforese. De atskilte stoffene overføres (blottes) til nitrocellulosepapir og blir der bundet i samme mønster som på den originale elektroforesegel. Man kan bruke radioaktivt merkede forbindelser eller fluorescens-merkede stoffer som spesifikt kan binde seg til stoffene man ønsker å finne. Mønsteret av molekyler kan deretter visualiseres på film eller et annet fotografisk medium.

Bløtråte - En soppråte på frukt, grønnsaker hvor vevet blir macerert (l. macerare - å bløtgjøre) katalysert av enzymer fra patogenet.

Blåbær (Vaccinium myrtillis L.) har kantete vintergrønne stengler. Blomst med rosafarget klokkeformet krone. Bær blåfarget av anthocyaniner, i noen tilfeller svartfarget, eller sjeldent hvite.

Blågrønnbakterier - Cyanobacteria (gr. kyanos - lasurstein, blå farge, bakterion - stav, stamme). Prokaryoter innen Bacteria. De fleste er autotrofe og har oksygenproduserende fotosyntese lik de høyere plantene. En- eller flercellete som kolonier eller filamenter og finnes overalt (jord, vann, hav), også under ekstreme livsbetingelser (høy temperatur, høy saltholdighet). Veggen mangler cellulose og er lik den hos de Gram-negative bakteriene med tykt peptidoglykanlag, med en slimskjede kalt glykokalyks, som omgir den ytre lipopolysakkaridmembranen. Slimskjeden kan inneholde gule og brune fargestoffer (skytonemin). Peptidoglykanlaget er en polymer av N-acetylglukosamin og N-acetylmuraminsyre kryssbundet med aminosyrer.

Plantene kan ikke flytte seg og er avhengig av å motta signaler om lysforholdene rundt planten. Blått lys i bølgelengdeområdet 320nm til 500 nm gir en rekke blåttlyseffekter i planter. Det blå lyset blir absorbert kryptokrom, UV-A blåttlysreseptor, UV-B blåttlysreseptorer, Zeitlupe-proteiner eller fototropin, som alle har flavin som en kromofor gruppe.

Blåttlysreseptor - Sannsynligvis et flavin, karotenoid eller pterin med 3 absorbsjonstopper i bølgelengdeområdet 400-500 nm. Blått lys og UV-A gir flere responser på planten. Blått lys gir: fototropisme; redusert strekning av planten; åpning av stomata; kloroplastutvikling og kloroplastbevegelse; fototaxis; og fotoreaktivering etter skader av UV-lys med reparasjon av thymindimere. Planten har også en UV-B-reseptor (280-320 nm). Fytokrom kan også absorbere blått lys. Blåttlysreseptoren er også kalt kryptokrom idet man ikke vet hva det er.

Blåttlysreseptor - En kromofor gruppe bundet til et protein og som absorberer blått lys, samt UV-A og UV-B. Det kromofore gruppen er flavin (FAD, FMN), pterin, aminosyren tryptofan, eller et karotenoid. Bortsett fra UV-B reseptoren tryptofan har det tre absorbsjonstopper i bølgelengdeområdet 400-500 nm. Blått lys og UV-A gir flere responser på planten. Blått lys gir: fototropisme; redusert strekning av planten; åpning av stomata; kloroplastutvikling og kloroplastbevegelse; fototaksis; og fotoreaktivering etter skader av UV-lys med reparasjon av thymindimere. Planten har også UV-B-reseptorer (280-320 nm). Fytokrom kan også absorbere blått lys.

Boltzmann konstant - Gasskonstanten dividert på Avogadros tall. R/A = 1.381×10-23 J K-1.

Bomull er frøull fra kapselen til bomullsplanten Gossypium i kattostfamilien. Bomull er den  viktigste av de naturlige tekstilfibere med opprinnelse fra India. Kapselen har 3-5 rom, med ihver 3-8 frø med encellet 3-5 cm lange bomullsfrøull. Celleveggen i frøullen består vesentlig av cellulose dekket av kutikula og voks. Epidermis og kutikula blir fjernet fra fibrene med kaustisk soda (NaOH) som  gir forsåpning av voks og fett (bøking).

Bonitet - Produksjonsevne. Effekten av klimatiske forhold sammen med jordas og grunnens evne til å produsere trevirke angitt i gjennomsnittelig produsert mengde trevirke per år (m3 da-1 år-1). Boniteten kan bestemmes ut fra trærnes høyde og alder. Det kan tas ut boreprøve med et tilvekstbor i brysthøyde (1.3 m over bakken) inn mot kjernen av treet og antall årringer telles opp og det legges til 10 år for å bestemme treets alder. Alder kan også bestemmes på stubber eller ved å telle greinkranser. Høyden av trærne bestemmes med et klinometer (vinkelmåler). Bunnvegetasjonen kan også brukes som utgangspunkt for klassifiseringen idet indikatorarter sier noe som vokseplassens godhet.

Bonsai - Vanligvis et tre som vokser i en potte og som er kunstig gjort til dvergform ved tynning og klipping av skudd, blader og røtter og manipulering av vekstmediet. Opprinnelse fra Japan og Kina. Ved hjelp av metalltråder holdes greiner i bestemte posisjoner.

Bor - Bor tas opp av røttene som borsyre, en svak syre (H3BO3). Borat bindes i celleveggen bl.a. til mannose. Bormangel gir redusert celledeling og redusert vekst av hovedrøtter og siderøtter. Bor er også nødvendig for vekst av pollenslangen. Mangel gir også redusert strekning av internodiene og plantene blir rosett- og buskaktige. I lagringsorganer bl.a. kålrot gir bormangel hjerteråte som skyldes at celler i vekstområdet dør. Bor anses for å være lite mobilt i floemet i planten, bortsett fra arter som frakter mye sorbitol i silvevet (floem).

Boreal (gr. boreas - nordavind) - Nordlige halvkules tundra og barskogsområde.

Botanikk (gr. botane - en plante) - Vitenskapen som omhandler studiet av plantene.

Et avgrenset beskyttet urbant grøntområde med en samling, planter, busker og trær merket med navneskilt. Plantene  i hagen er vitenskapelig dokumentert, ordnet og organisert i et taksonomisk system.

Brakte (l. bractea - tynt blad av metall) - Tynt lite blad dannet ved axilen hvor en blomst eller grein i en blomsterstand oppstår. Brakteol - en liten brakte, forblad.

Brassinosteroider - Det eneste steroidhormonet man har funnet hos planter. Brassinolid er blitt isolert fra rapspollen. Steroider med lik struktur som ergosterol i plasmamembran og tonoplast, og syntetiseres fra campesterol. Påvirker en rekke utviklingsprosesser i planter som cellestrekning, blomstringsinduksjon, aldring av blad og kloroplaster og påvirker uttrykket av lysregulerte gener.

Bregner - Polypodiopsida. Filicophyta. Pteridophyta (gr. pteron - fjær; phyton - plante, vekst). Planter uten frø som vokser på skyggefulle og fuktige steder. Bregnene har store dorsiventrale blad (fronder) av typen megafyll (makrofyll) i motsetning til kråkefotplanter og sneller som har mikrofyll. Bregner vokser fra spissen av bladet og er i starten sammenrullet i en spiral. Bladplaten med en stilk (stipe) er vanligvis finnet, fjærformet oppdelt på hver side av en midtstilk (rachis).

Stornesle/brennesle (Urtica dioéca) er en flerårig nitrofil plante i brenneslefamilien (Urticáceae). Har grovtannete blad, tannen i spissen lengst. Bladene har brennhår (trikomer) fra en flercellet basis i epidermis. Brennhåret inneholder silisium som gjør det sprøtt, det brekker lett og danner en spiss kanyle som trenger gjennom huden. Overtrykk i trikomet sender en blanding av maursyre, histamin, serotonin, oksalsyre og vinsyre inn i stikkstedet.

Brevifoliat (l. brevis - kort; folium - blad) - Korte blad.

Bringebær (Rubus idaeus L.) er en toårig halvbusk. Blomstene blir pollinert av humler, veps og bier.

Brownske bevegelser - Oppdaget av botanikeren Robert Brown i 1827. Tilfeldig termisk fordeling av kolloidale partikler (maksimalt 100-2000 nm i diameter) i en løsning og som skyldes kontinuerlig bombardering av løsningsmiddelmolekylene som gjør at de ikke sedimenteres. Observeres kolloidale partikler i et lysmikroskop med ensidig belysning vil de sees som lyspunkter som hopper og danser rundt (Tyndall effekt, oppdaget av John Tyndall 1820-1893).

Brunalger - Phaeophyceae (gr. phaios - brun, phykos - tang alge). Trådformete til flate og store, stort sett marine alger festet til et hardt substrat (lithofytter). De fleste er diplohaplonter med en haploid gametofytt og en diploid sporofytt. I noen tilfeller kan den haploide gametofytten ikke utseendemessig atskilles fra den diploide sporofytten bortsett fra kromosomtallet. Hos andre er de så forskjellig at man i begynnelsen trodde at det var forskjellige arter. Brunalgene har mikroskopiske zoosporer, men brunalgene forøvrig er flercellete og de enkleste danner greinete filamenter. Mer avanserte brunalger har pseudoparenkymatisk eller parenkymatisk vev som kan være delt i et ytre lag (cortex) med fotosyntetiserende celler og et indre lag kalt medulla (l. medulla - marg) for transport og lagring. Gametene har en pæreformete type, hvor flagellene festet på siden, heterokonte, den lange flagellen med cilier vender forover og den andre korte er glatt og slepes etter. Heterokonte vil si flageller som er ulike i lengde og morfologi.

Bruningsreaksjoner - En kompleks gruppe av enzymatiske og ikke-enzymatiske reaksjoner som gir brun farge på plantedeler. Skyldes oksidasjoner av fenoler og garvestoffer bl.a. ved enzymatisk oksidasjon ved polyfenoloksidaser. Det skjer også ikke-enzymatisk oksidasjon Oksidasjonene skjer når innholdet av askorbinsyre og andre antioksidanter blir for lav til å gi beskyttelse.

Brunjordsprofil - Jordprofil som ikke viser noen utpreget lagdeling. Profilet er karakterisert av liten grad av utvasking, høy pH, høyt innehold av nitrat og nitrifiserende bakterier, dannelse av mold og av en rik mikroflora og fauna. Profilet består av et lag mold over mineraljorda. Den jevne overgangen mellom humus og mineraljord skyldes for en stor del meitemarkens aktivitet. Jorda er mer gjennomtrengelig for vann og er derfor tørrere og varmere enn jorda som viser podsolprofil. På jord med brunjordsprofil dominerer løvtrær som hassel, alm, svartor, lind, ask, eik, bøk og lønn. Av kravfulle arter forekommer firblad, krattfiol, blåveis og ballblom.

Brunråte - Sopp som bryter ned cellulose og hemicellulose, men ikke lignin. Gir brun ved som lett sprekker opp i mursteins- eller terningformete biter. I motsetning til hvitråte som bryter ned både cellulose, lignin, og fargepigmenter og gjør at veden blir hvit og porøs. Soppen skiller ut oksalsyre, og enzymene som er nødvendig for å bryte ned stoffene i det døde plantemateriale. Det finnes overganger mellom brunråte og hvitråte f.eks. gråråte. For at soppen skal kunne vokse trengs god tilgang på fuktighet.

Bryophyta - Moser. Små og lav fotosyntetiserende planter uten ledningsvev (xylem og floem) festet til underlaget med rhizoider. Omfatter levermoser (Hepaticae), bladmoser (Musci) og nålkapselmoser (Anthocerotae). Formerer seg seksuelt ved sammensmelting av en hannlige gameter som beveger seg med flageller (laget i flercellete anteridier) og hunnlige gameter laget i arkegonier. Den seksuelle formeringen gir utviklingen av en kapsel som inneholder sporer. Selve moseplanten blir gametofyttgenerasjonen og mosekapselen som lever på morplanten blir sporofyttgenerasjon. Se generasjonsveksling.

Brønsted-Lowry syre - Et stoff som avgi et hydrogenion (H+, proton) til en base. Hvis vann mottar et proton dannes H3O+ som kalles konjugert syre. Sterke syrer reagerer fullstendig med vann, men svake syrer f.eks. eddiksyre (pKa=4.76) reagerer bare delvis. Styrken på syren bestemmes av syrekonstanten Ka og uttrykkes som pKa. pKa=-log Ka. Se Lewis syre.

Bt-toksin - Kommersielt navn på et krystallinsk protein laget av bakterien Bacillus thuringiensis som lever i jord. Toksinet kan drepe insektlarver. Forskjellige stammer av B. thuringiensis lager Bt-toksin som dreper forskjellige typer insektlarver. Det krystallinske proteinet (parasporallegeme) lages ved sporulering av bakterien. Det krystallinske parasporallegemet virker som et protoksin som spaltes ved proteolyse til et toksin (Bt-toksin) i insekttarmen. Toksinet binder seg til epitelceller i tarmen på insektet og lager porer i tarmetpitelcellene som gir ionelekkasje og lysis av cellene. Det har blitt laget transgene (genmodifiserte) planter bl.a. mais som inneholder Bt-toksin og disse plantene virker giftig på insekter som beiter på plantene. Imidlertid er det bekymring om de langsiktige økologiske konsekvensene ved bruk av slike genmodifiserte planter.

Buffer - En løsning av syre (HA) og base (A-1) som gir liten endring i pH når sterke syrer og baser tilføres.

Bulbil (l. bulbus - løk) - En liten løk. Saftfylt akselknopp.

Bulliforme celler (l. bolla - boble; forma - form) - Ekspansjonsceller. Motorceller. Betegnelse for store runde tynnveggete celler i epidermis på oversiden av grasblad, ofte plassert i grupper. Turgorendringer i de bulliforme cellene får bladet til å rulle seg ut eller sammen avhengig av turgortrykket.

Busk - Vedaktig plante som begynner å forgreine seg like over jordoverflaten og mangler en tydlig hovedstamme. Et tre har en tydelig hovedstamme.