Antistoffer

er proteiner hos vertebrater (virveldyr) som reagerer med et spesielt sete kalt antigendeterimant (epitope) på et antigen, og som derved gjør at antigenet lettere kan fjernes ved forskjellige metoder. Immunsystemet hos virveldyr skiller mellom «selv» og «ikke-selv», og antistoffer er en metodene som blir anvendt for å fjerne «ikke-selv». Epitopen er den delen av antigenet som gjenkjenner antistoffer fra immunsystemet, B-celler og T-celler.

Antistoffene er proteiner som kalles immunoglobuliner, og den delen av antistoffet som binder seg til antigenet kalles paratope. Antigen-antistoff systemet er et mangeartet forsvarsverk mot bakterier og virus og har immunologisk hukommelse.

Virveldyr (vertebrater) har fem klasser med immunoglobuliner (Ig), IgA (α), IgD (δ), IgE (ε), IgG (γ) og IgM (μ). De greske bokstavene angir klassen for tung kjede.

Immunoglobulin G (IgG) utgjør hovedtypen av antistoffer i blodserum. Det består av to store og to lette polypeptidkjeder, i alt fire kjeder koblet sammen med disulfidbroer, molekylvekt ca. 150000. De to tunge kjedene deler ser og interagerer med de to lette kjedene formet som en v, den øverste delen av et større Y-formet molekyl, med den nederste delen I er dannet av konstante deler to tunge kjedene i syreenden av proteinet. I spissene øverst på Y er det to like anttgenbindende seter i aminoenden med en NH3+-gruppe som danner et antistoff-antigen kompleks.  De antigenbindende domenene er satt sammen av variable domener på de lette og tunge polypeptidkjedene, koblet sammen med konstante domener. De konstante domenene med en immunoglobulinfold er evolusjonært konserverte hos virveldyrene. Antistoffer binder seg spesifikt til en bestemt type antigen basert på aminosyresekvensen i lett og tung polynukleotidkjede.

Når IgG binder seg til et patogan aktiveres makrofager (leukocytter).

IgA finnes i tårer, spytt og morsmelk.

IgD uttrykkes sammen medIgM på overflaten av B-lymfocytter. IgD blir også utskilt i blodplasma.

IgE deltar i allergiresponser sammen med leukocytter og mastceller hvor det blir utskilt blant annet histamin. Man antar at allergiresponsen er en del av forsvaret mot parasitter. Antigen kan betraktes som en ligand som binder seg til antistoff og dissosiasjonskonstanten Kd er i størrelsesorden 10-10 M.

IgM er den første type som blir laget i B-celler som en primær immunrespons. Kan inngå i en pentamer satt sammen av fem IgM monomer.

Den amerikanske biologen Gerald Maurice Edelmann  (1929-2014) delte sammen med den britiske biokjemikeren Rodney Robert Porter (1917-1985) nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1972 «for deres oppdagelser vedrørende den kjemiske strukturen til antistoffer».

Polyklonale antistoffer blir laget av mange forskjellige typer B-celler som respons på et antigen.

Monoklonale antistoffer blir laget i laboratorier fra en kultur med identiske (klon) B-Celler med helt lik epitope. Den tyske biologen Georges Köhler (946-1995) mottok en delt nobelpris i medisin eller fysiologi i 1984 sammen med den danske immunologen Niels Kai Jerne (1911-1994)  og César Milstein (1927-2002) «for teorier omkring spesifisitet i utvikling og kontroll av immunsystemet og prinsippet for produksjon av monoklonale antistoffer».

Immunsystem

Det væskebaserte immunsystemet (humorale immunsystem, l. humor – væske) produserer antistoffer og immunoglobuliner (Ig) som binder seg til bakterier, virus og proteiner, og annet fremmedmateriale. Immunoglobuliner som utgjør omtrent 1/5 av blodvolumet blir laget  og skilt ut av B-celler (B-lymfocytter).

Det cellulære immunsystemet ødelegger celler som er infisert, fjerner parasitter og fremmed cellemateriale. Makrofager (gr. makros – stor; phagein – spise) er store spiseceller som bruker som via fagocytose fordøyer og store celler og partikler.T-celler (T-lymfocytter) interagerer via reseptorer på T-cellene med celler som er infektert eller skadet. Sammen med makrofager skiller de ut cytokiner som aktiverer naturlige dreper-T-celler (cytotoksiske T-celler) og hjelper-T-celler, og gir deling av B-celler. Hvite blodceller (leukocytter, gr. leukos – hvit; kytos - hul), makrofager og lymfocytter  (gr. lympha – vann) blir laget fra stamceller i beinmargen. Leukocytter kan forlate blodårene og amøbeaktig  patruljerer cellevevet på jakt etter fremmedelementer. Cellene lager et eller flere proteiner som gjenkjenner og binder seg til molekyler. Andre celler som deltar er dendrittceller og myeloidavledete supressorceller.

Myeloidavledete supressorceller er en heterogen gruppe celler som  blir laget i diverse sykdomstilstander med økt utskillelse av reaktive oksygenforbindelser og reaktive nitrogenformbindelser, samt økt aktivitet i enzymet arginase 1. De kan også undertrykke responsen fra T-celler. 

Neoepitoper blir gjenkjent av immunsystemet.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:07 - Sist endret 25. mai 2021 16:22