Artskompleks

Nærstående arter (l. species - spesielt slag eller type) som har svært likt utseende, og som tidligere har blitt identifisert som samme art og har fått samme navn. PCR (polymerase kjedereaksjon og moderne høykapasitets DNA-sekvenseringsmetoder har vist at selv om de har likt utseende kan det dreie seg om egne arter med genetiske forskjeller, en artsflokk, også kalt kryptiske arter (gr. kryptos – skjult, gjemt). Andre begreper som blir brukt er artssverm og søskenflokk.

Kryptiske søsterarter blir brukt om arter som har samme fylogenetiske opprinnelse. I studiet av biodiversitet har DNA-strekkoding gitt oppdagelse av mange kryptiske arter, de har likt utseende, men er genetisk forskjellige. Molekylær artsidentifisering. Imidlertid vil det alltid være genetisk variasjon innen en art.

Det er mange definisjoner av hva en art er. John Ray beskrev i 1686 arten som noe fast og uforanderlig. Carl Linnaeus introduserte det latinske binomiale navnsystemet. Artsnavnet er det andre navnet i det latinske binomiale artsnavnet, skrevet med liten forbokstav, mens slektsnavnet er det første navnet, skrevet med stor forbokstav, og det hele i kursiv, og ofte angir man i tillegg autornavnet. Artsbegrepet kan være egnet for arter som reproduserer seg seksuelt, men kan være vanskelig å bruke på f.eks. bakterier. En art kan bli definert ut fra utseende og form (morfologi) og som kan krysse seg og gi levedyktig avkom, et morfologisk artsbegrep. I et biologisk artsbegrep introdusert av Ernst Mayr i 1942 blir nye arter dannet ved reproduktiv isolasjon, for eksempel geografisk isolasjon. Både Mayr og Theodor Dobzhansky innførte begrepet reproduktive barriærer mellom arter. Et fylogenetisk artsbegrep er genealogisk. Et ytre utseende kan bli bevart gjennom evolusjonshistorien, morfologisk stasis eller evolusjonær stasis. Leigh van Valen introduserte et økologisk artsbegrep. Tilpasning til samme levemiljø kan gi samme form hos forskjellige arter, en konvergent evolusjon.  For arter dannet ved hybridisering kan det være uklare artslinjer. For noen arter er det umulig å utføre krysningsforsøk, og det kan i tilfeller være vanskelig å vise at populasjoner som har vært lenge atskilt ikke kan krysse seg med hverandre. En art kan atskilles via farger og fargemønstre, lukt,  kjemiske innholdsstoffer, fysiologi, karyologi, atferd, lokkerop og andre lydytringer. En art består av atskilte metapopulasjoner og mikroarter

For planter kan et artsaggregat bestå av polyploider eller apomikter, med taksonomiske nivåer under arten som underart (ssp.), varietet (var.) eller kultivar (cv.). Et artskompleks har vanligvis felles evolusjonshistorie og danner en monofyletisk gruppe. Hos planter er mitokondrie-DNA lite egnet til artsidentifisering siden det utvikler seg sakte og ujevnt, og det skjer mange omkalfatringer. Ikke-kodende sekvenser (introns, introner) i kloroplast-DNA er mer egnet, samt introner og eksternt transkriberte spacere for ribosomale gener (ITS1, ITS2, ETS) i kjerne-DNA.

Eksempler på en artsflokk er mange tropiske froskearter (Hypsiboas calcaratus-fasciatus) i tropisk regnskog, fargemorfer av firfisler, og  fiskene cichlider i Malawisjøen i Afrika. Det tok tid før man oppdaget at afrikansk skogselefant er en søsterart til savanneelefanten. Pasjonsblomstsommferfugler i slekten Heliconius danner også komplekse artskompleks (artsaggregater) med mange fargevarianter. 

Allopatriske arter (gr. allos - annet; patra -  hjemland) eller populasjoner befinner seg i geografiske atskilte områder, mens sympatriske populasjoner har samme eller overlappende leveområder. Parapatriske populasjoner (l. para- ved siden av) har ikke-overlappende leveområder.

Tilbake til hovedside

Publisert 22. juli 2016 11:13 - Sist endret 16. apr. 2021 11:51