Å

Åker (gr. agros – åker, mark) (åkrom) dyrkningsjord brukt til å dyrke korn, poteter eller andre landbrusvekster. Åkerjord er matjord med god drenering og ligger i områder godt dyrkningsklima med passelig varme og nedbør for plantevekst.

Ålegras (Zostera marina) og den sjeldne og mindre dvergålegras (Zostera noltii) er den eneste planteslekten som kan vokse fullstendig neddykket i saltvann. Ålegras danner basis for det produktive marine økosystemet ålegrasenger som gir beskyttelse og mat til en rekke arter av muslinger, krepsdyr, fiskeyngel, og andefugl.  Ålegras vokser i grunne laguner og estuarier med klart vann og sand- eller mudderbunn.

Ångstrøm (A.J. Ångstrøm, svensk fysiker 1814-1874) - Gammel måleenhet. 1 Ångstrøm (Å) = 0.1 nanometer (nm) = 10-10 meter (m) = 100 pikometer (pm)

Åpen leseramme - DNA-sekvens som består av et startkodon (vanligvis AUG) etterfulgt av en serie kodoner som koder for aminosyrer i en polypeptidkjede og som avbrytes av et stoppkodon. En åpen leseramme tilsier at det kan finnes et korresponderende protein.

Åpen vekst - I planter ubegrenset vekst fra et vegetativt skuddapikalt meristem med bladprimorider som danner det overjordiske skuddsystemet, et rotapikalt meristem som lager rotsystemet, samt to  laterale meristemer (kambier) som gir sekundær tykkelsesvekst, akselmeristemer i aksilen som gir greining av skuddet  og blomsterstander, kantmeristem langs bladrand eller interkalære meristem hos enfrøbladete planter. Åpen vekst er ikke determinert i motsetning til determinert vekst. Reproduktive meristemer er blomstermeristemer eller blomsterstandmeristemer som produserer reproduktive blad (begerblad, kronblad, pollenblad og fruktblad).

Årring - Årlig økning i sekundært vedvev ( xylem, ved) i stamme, greiner og røtter hos flerårige arter i den tempererte sone hvor veksten stopper opp i en periode av året. Den mengde ved (xylem) som lages fra et vaskulært kambium i løpet av en vekstsesong. Ses som sentriske eller konsentriske ringer på et tverrsnitt av stamme, grein eller rot. Årringegrensen blir synlig fordi det er en skarp kontrast mellom de xylemcellene som lages om våren (vårved) og sommeren og på slutten av vekstsesongen (sommerved og høstved) som har mindre diameter, tykkere vegger med lignin, og er ofte mørkere farget og ligger tettere sammen sammenlignet med de større tynnveggete som lages om våren (vårved). Dendrokronologi er alder på trær bestemt ut fra analyse av årringer. Vekst i form av årringer finnes også hos dyr. 

Den døde kroppen (skrotten) til virveldyr som ligger ute i naturen og gjennomgår forråtnelse. Kadaver. Åtsler inneholder næring, gir mat og spises av større åtseletere som kråkefugler (ravn, kråke, skjære, nøtteskrike), rovfugler (havørn, kongeørn), gribber i den gamle og nye verden,  hundedyr (ulv, rev), bjørn, gaupe og jerv. Mange karnivore (kjøttspisere) er også åtseletere. Åtseletere i havet er slimål (Myxine), krabber, og slangestjerner. Den døde kroppen til virvelløse dyr kalles vanligvis ikke åtsel. Døde store sjøpattedyr som hval kan i arktiske strøk gi næring til isbjørn. Lukten fra dødt organisk materiale lokker til seg insekter som  spyfluer, kjøttfluer, åtselbiller som sammen med larvestadier deltar i nedbrytning av åtselet.