B

B-kromosomer - Ekstra kromosomer i tillegg til de vanlige A-kromosomer som inngår i diploide og polyploide kromosompar. B-kromosomene finnes ikke i par, rekombinerer ikke med A-kromosomer i meiosen og trengs ikke for normal vekst og utvikling. Har irregulær ikke-Mendelsk nedarving.

Bacca (l. bacca - bær) - Bærfrukt.

Baktericid (gr. bakterion - liten stav; l. caedere - drepe) -Stoff som dreper bakterier.

Bakteriediagnostikk - Identifisering av bakterieart og type ut fra metabolisme og innholdsstoffer.

Bakterieflagell - Tynn utvekst fra bakterie. Flagellene kan være festet i en eller begge ender av cellen (polart) eller mange steder rundt bakterien (peritrik, gr. peri; thrix - hår). Flagellene kan også sitte i bunter (lofotrik, gr. lophos - bunke festet ved basis).Flagellen er spiralformet og er satt sammen av proteinet flagellin. Nærmest bakterien har flagellen et bend bestående av protein festet til et basallegeme i membranen. Flagellen beveger seg ved rotasjon den ene eller andre veien drevet av en protongradient

Bakterieklorofyll - Bakterieklorofyll finnes i en rekke former (a, b, c, d, e og g) og har absorbsjonssjonsmaksimum i det røde spektralområdet ved lengre bølgelengder enn klorofyll fra planter og alger. F. eks. bakterieklorofyll a i purpurbakterier har et absorbsjonsmaksimum ved 800-925 nm. Bakterieklorofyll kan absorbere helt ut til infrarødt lys med bølgelengde 1000 nm.

Bakteriekromosom - Kromosomet hos prokaryoter er vanligvis et kovalent lukket sirkulært DNA-molekyl. DNA er pakket tett sammen ved hypertvinning. Prokaryoter er haploide med bare ett kromosom per celle.

Bakterielle insekticider - Bacillus thuringiensis og Bacillus popilliae inneholder protein som er giftig for insektslarver. Hos B. thuringiensis lages proteinet i krystallform under sporulering som en giftig parasporekrystall utenfor den egentlige bakteriesporen. Proteinet virker som et protoksin og blir giftig først når det spaltes hydrolyttisk i tarmen på larven og gir lekkasjer av cellene i insektet. Sporer med parasporekrystaller brukes som et biologisk insektisid. Det er også laget genmodifiserte planter som inneholder Bt-toksin.

Bakterielle predatorer - Bakterier fra slektene Bdellovibrio og Vampirococcus, finnes i jord og vann og angriper Gram-negative bakterier. Bdellovibrio fester seg og trenger inn i periplasma hvor den utvikler en kuleformet struktur kalt bdelloplast. Bakterien vokser, deler seg og gir lysis av byttet.

Bakteriesystematikk - På grunnlag av basesekvensen i 16S ribosomalt RNA kan domene Bacteria deles inn i 13 forskjellige riker:

Telling av antall bakterier i en populasjon, anvendt innen næringsmiddel- og vann-hygiene, samt innen helsesektoren.

Bakterievegg - Alle bakterier unntatt mykoplasma-organismer har cellevegg. Veggen er laget av peptidoglukan som er lange polysakkaridkjeder koblet sammen med korte proteinpeptider laget av 4 aminosyrer. N-acetylglukosamin og N-acetylmuramsyre er to sukker som i inngår i alternerende rekkefølge i polysakkaridkjeden. Gram-negative bakterier har bare ett peptidoglukan i veggen. Gram-positive bakterier har flere lag og inneholder også teichoinsyre (glycerol eller ribitol bundet til fosfat).

Bakteriociner - Kjemiske stoffer som lages av visse stammer av bakterier som gir effekter på nærstående arter av bakterier. Stoffer som hemmer bakterievekst kalles bakteriostatiske. Bakteriocider dreper bakterier.

Bakteriofag (gr. bakterion - liten stav; phagein - å spise) - Virus som lever på og i bakterier. Et virus som infekterer bakterier, også kalt fag. Noen bakteriofager kan brukes som kloningsvektor.

Bakteriofag lambda - Den mest undersøkte temperate fag, fag lambda, som infekterer tarmbakterien Escherichia coli. Fag lambda har et hode formet som et ikosaeder og en hale. Genomet er et dobbelttrådet DNA med kohesive ender som danner en lukket sirkel. Lambdaviruset fester seg til spesielle proteiner på bakterien og injiserer sitt DNA inn i bakterien. Fagen kan enten gå inn i lysogen syklus ved å integrere sitt DNA i bakteriens DNA, eller starte å replikere seg og forårsake lysis av bakterien (lyttisk syklus).

Bakteriofag Mu - En temperat fag som replikerer seg som et transposon. Bakteriofagen kalles Mu fordi den forårsaker mutasjon i vertens genom der den plasserer sitt genom.

Bakteriorhodopsin - Membranprotein som inneholder pigmentet retinal. Har fått navn etter pigmentet i vårt øye, rhodopsin, som virker etter samme prinsipp. Pigment hos den fotosyntetiserende archeabakterien Holobacterium halobium som lever i saltsjøer. Lysenergi absorbert av pigmentet retinal, laget fra b-karoten, overføres direkte til en elektrokjemisk protongradient. Protongradienten brukes til å lage ATP. Pumpen kan også brukes til å pumpe Na+ ut av cellen ved en Na+/H+-antiport. Opptak av aminosyrer skjer ved en symport. En egen lysdrevet pumpe kalt halorhodopsin brukes til å pumpe inn klorid. Lysabsorbsjonen gir en trans til cis isomerisering av retinal. Protoner overføres fra innsiden til utsiden av cellen og fraktes inn i cellen via ATP syntase som lager ATP. Maksimal lysabsorbsjon i grønt lys ca. 570 nm.

Bakteroide - Et morfologisk stadium av den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium i rotknoller hos erteplanter. Bakteroiden er omgitt av en bakteroidmembran, og en eller flere bakteroider kan omgis av en peribakteroidmembran og leghemoglobin.

Baktoprenol - Et C55-isopren i bakterier som deltar i syntesen av peptidoglykan festet til N-acetylmuraminsyre med en fosfodiesterbinding. Baktoprenol frakter lipider.

Planter som blir spredd med ballast  fra skipstrafikk.

Ballistospor (gr. ballein - kaste; sporos - frø) - Aseksuelle spore som kastes aktivt ut når den er moden.

Bambus - Samlenavn på ca. 1000 arter i en underfamilie i grasfamilien. Stengelen uten sekundærvev består segmenter av hule rør, atskilt av tette internodier, som gir stor styrke og liten vekt. Noen bambus kan vokse opptil 90 cm per dag. Bambus blomstrer synkronisert med mange år mellom hver blomstring. Den lange tiden mellom hver blomstring har blitt ansett for å være en evolusjonsstrategi for å hindre at frøspisende vertebrater årvisst skulle spise opp mesteparten av frøene. Bambus er eneste matkilde for pandaen.

Banyantrær - Trær hvor luftrøtter fra sidegreiner vokser ned til jorda og utvikles til pillarer som hjelper til med å holde greina opp. Det dannes flere og flere røtter som gjør at treet vokser utover i omkrets. F.eks. poppelfikentre (Ficus benghalensis).

Bark - Beskyttende korkvev på treaktige eldre stammer og røtter laget av et korkkambium. Betegnelse på alt vevet utenfor veden. Barken hos en treaktig stamme befinner seg på utsiden av det vaskulære kambiet, og består av en levende innerbark (floemet), korkkambiet med tilhørende vev og en død ytterbark. Innenfor ytterbarken ligger det celler med klorofyll ytterst i floemet. Det betyr at stammen kan utføre fotosyntese. Så lenge som en grein eller stamme er ung har den glatt bark. Bøk har også glatt bark på eldre stammer. Andre typer bark er skorpebark hos f.eks. eik og skjellbark hos gran og furu. På barken sees ofte korkporer (lenticeller). Bark og cortex er ikke synonyme begrep. Alternerende lag med kork og dødt floemvev kalles rytidom. Bilde av bark fra bjerk.

Proteiner som blir lagret i den levende innerbarken (sekundært floem) hos trær på slutten av vekstsesongen. Barklagringsproteiner blir nedbrutt om våren og danner, sammen med stivelse og andre lagringsstoffer, utgangsmateriale for ny vekst om våren.

Barnase - Et ekstracellulært enzym (ribonuklease) fra bakterien Bacillus amyloliquefaciens. Ribonuklease hydrolyserer RNA til mono- og oligonukleotider. Barstar er et intracellulært protein som hemmer barnase. Barstar er nødvendig siden aktiv intracellulær barnase ville ha vært letal for bakterien. Barnase-barstar var et av systemene firmaet Monsanto® var inne på ifm. terminatorteknologi på genmodifisert frø som ikke kunne spire i neste generasjon.

Barnål - Nåleformet blad hos bartrær. Flerårige unntatt hos lerk. Omgitt av en epidermis med tykke vegger og dekket av kutikula. Spalteåpningene på lange rekker er nedsenket i forhold til overflaten og ofte dekket av en voksplugg. Under epidermis kan det være en tykkvegget hypodermis, unntatt ved spalteåpningene. Mesofyllet kan bestå av pallisadevev og svampvev som hos gran eller være laget av like celler med innbuktninger (armpallisadevev) f.eks. furu.

Barofil (gr. baros - trykk; philos - elske) - Organismer som vokser best når de utsettes for et trykk som er større enn en atmosfære.

Bartrær - Coniferophyta. Coniferae betyr konglebærer. Nåletrær. Omfatter også de utdødde ordnene Voltziales og Cordaitales. Cordaitales inneholdt høye slanke trær med en tett krone av greiner som bar mange store enkle blad. Disse hadde sporofyll forskjellig fra vegetative blad, men redusert i størrelse i hannlige og hunnlige kongler. Mikrosporofyll lå på støvbærere mellom sterile skjell. Megasporofyll bestod av stilk som bar endestilt frøanlegg. Eksisterte i karbontiden sammen med kjempestore kråkefotplanter. Arter i Voltziales atskilte seg fra dagens bartær i hunblomstens oppbygning. De fleste dominerende bartrærne idag tilhører ordenen Coniferales og har oftest en monopodial stamme og greiner med kortskudd og langskudd. Hos bl.a. gran og furu kalles de spiralstilte bladene for nåler, som er flerårige og tørketilpassede. Hos lerk (Larix) og Pseudolarix felles nålene hver høst. Hos cypresser og thuja er bladene små og skjellaktige. Bartrærne har enkjønnede spiralstilte blomster og det lages ikke spermatozoider. Hunnblomsten består av et kongleskjell med frøanlegg og kongleskjell er ofte sammenvokst med et dekkskjell. Harpikskanaler i alle deler av planten er vanlig.

Basal (l. basis - grunn, fundament) - Nær ved basis. Motsatt av apikal, nær spissen. Etter den første asymmetriske celledelingen av zygoten er det etablert en apikal-basal akse i plantene.

Basallegeme - Basalkropp. Celleorganelle som flimmerhår utgår fra. Strukturen ved basis av cilier og flageller ut fra hvilken mikrotubuli stråler ut i axonema. Axonema er bunter av mikrotubuli som finnes i cilier og flageller og som er ansvarlig for bevegelse av disse.

1. Stoff som kan motta protoner (H+).

2. Brukes også som navn på ikke- sukker komponenten i nukleotidene i DNA og RNA. Basene i DNA og RNA er heterosykliske ringer med karbon og nitrogen med forskjellige sidegrupper.

Basepar - Bindingen mellom to komplementære nukleotider i DNA eller RNA stabilisert med hydrogenbindinger. Adenin danner par med thymin (AT) eller uracil (AU) og guanin danner par med cytosin (GC).

Basesammensetning - Frekvensen av adenin (A), guanosin (G), cytosin (C), thymin (T) og uracil (U) i nukleinsyrer.

Basidiomyceter - Stilksporesopp. Basidiomycota. En gruppe sopp som lager seksuelle basidiosporer på klubbeformede basidier. Lager haploide basidiosporer på et basidium hvor meiose av diplodie kjerner finner sted.

Basidium (gr. basis - basis) - fl.t. basidier. Celler som danner soppsporer ved avsnøring. Skjer ved karyogami og meiose.

Basidol - Umodent sterilt eller ikke utviklet basidium hos stilksporesopp.

Basipetal (gr. basis - grunn, fundament, l. petere - å søke) - Søke mot basis. Den eldste delen ved spissen og den yngste ved basis. I retning mot basis f.eks. for å angi transportretning. Motsatt av akropetal.

Basofil (gr. basis - basis ; philos - elske)- Farges med basiske farger f.eks. nukleinsyrer.

Bathyalsone (gr. bathys - dyp) - Dybdesone av kontinentalsokkelen mindre enn 4.000 m

Beer-Lamberts lov - Angir sammenhengen mellom absorbanse og konsentrasjon til en løsning og lengden av lysveien gjennom løsningen.

Befruktning - Sammensmelting av hannlige og hunnlige kjønnsceller slik at det lages en zygote. Pollen fester seg på arrfliker på arret, blir hydrert og sveller. Ca. 65 % av angiospermene har selvinkompatibilitet som hindrer at uønsket pollen fra egen plante spirer på eget arr. Pollenlangen trenger igjennom arret ved at kutikula-hydrolyserende enzymer aktiveres. Pollenslangen som frakter spermcellene til den hunnlige gametofytten følger  et transimisjonsvev fra arret, via griffelen og ned til frøemnet.

Begerblad - De ytterste vanligvis grønne blomsterbladene i en blomst. Begerbladene kan være frie eller sammenvokst. Alle begerbladene kalles et beger. Begeret beskytter det indre av blomsten i knoppstadiet i blomstens utvikling. Hos noen planter kan begeret omgis av en ring av høyblader kalt ytterbeger (bibeger).

Begrensende faktor - Betingelse eller egenskap som påvirker hastighet og sluttresultat i en prosess.

Fórplanter på innmark og utmark som spises av domestiserte husdyr (kveg, sau, geit, hest) og fugl (høner, gjess, kalkun, ender), samt spises og beites av jaktbart vilt som hjortedyr (elg, hjort, rådyr), hare, rype og skogshøns (orrfugl og storfugl).

Belg (Legumen - belgfrukt) - Frukt hvor fruktknuten er dannet av ett fruktblad (apokarpi). Frukten har ett rom og åpner seg langs både ryggsøm og buksøm, i motsetning til belgkapsel. Frøene sitter på buksømmen. Vanlig i erteblomstfamilien.

Belgkapsel (Folliculus) - Frukt hvor fruktknuten er dannet av ett fruktblad (apokarp) og frukten åpner seg langs buksømmen hvor også frøene sitter. Finnes hos bekkeblom, akeleie, tyrihjelm, og ridderspore.

Bennettiter - Bennettitales. Utdødde planter fra Trias-tiden til Kritt med tokjønnede blomster som muligens har vært et viktig ledd i utviklingen av angiospermene. Hos slekten Cycadeoidea hadde blomsten ytterst et blomsterdekke. Deretter fulgte pollenblad med pollensekker og i sentrum et gynøsium med makrosporofyll med stilkede endestilte frøemner atskilt av skjoldformede interseminalskjell.

Bentisk (gr. benthos - sjødyp) - Noe som lever på eller nær hav- eller sjøbunn. Benthos er fastsittende alger og disse kan være epifytter på levende planter, epizooer hvis de sitter på dyr, endofytter og endozooer hvis de lever henholdsvis inne i planter eller dyr.

Bestand - Gruppe av planter, hvorav ofte en art dominerer. Større anntall planter som vokser sammen.

Bestemt vekst - Vekst med begrenset varighet, ofte karakterisk for blomstermeristem og bladmeristem.

Beta-karoten - Gulfarget karoten som hører med til stoffgruppen karotenoider. Finnes i plastider (inkludert kloroplaster) i blader og røtter. Er ikke løselig i vann. Omdannes til vitamin A hos mennesker.

Beta-plateark - Type sekundærstruktur i proteiner som skyldes hydrogenbindinger mellom områder av polypeptidkjedene som løper antiparallellt med hverandre.

Betacyaniner - Røde til fiolette farger på rødbete og blomster av Bougainvillaea skyldes ikke anthocyaniner (flavonoider), men betalainer. Betanidin danner hovedstrukturen i betacyaniner.  Betacyaniner er røde og fiolette pigmenter, med rosa, gule eller oransje fargeinnslag på bladene, og som i motsetning til anthocyaniner inneholder nitrogen (indolgruppe).Betacyaniner skifter heller ikke farge ved forandring i pH som anthocyaniner. Navn etter bete (Beta vulgaris). Betacyaniner er en av hovedtypene betalainer. Den mest kjente er betanin fra rødbeter, som blir syntetisert fra tyrosin. Ved hydrolyse av betanin dannes glukose og betanidin. Den andre hovedtypen betalainer er gule og oransje betaxanthiner  som indicaxanthin (fra aminosyren prolin) og miraxanthin. Vulgaxanthin er et betaxanthin som finnes i rødbeter.

Betain (l. beta - bete) - Trimetylglycin. Et amin som er vanlig i ordenen Caryophyllales. Kvartære ammoniumforbindelser kalles betainer.

Bevaringsbiologi - "Conservation biology". En del av biologien som tar for seg hvordan man kan beskytte og opprettholde biodiversiteten (artsmangfoldet) for andre organismer i en tid hvor mennesket påvirker, endrer og ødelegger stadig flere økosystemer. Faget omfatter bl.a. økologi, biogeografi, økonomi, filosofi og antropologi. Restaureringsøkologi tar for seg hvordan man på faglig grunnlag kan foreta istandsetting og gjenoppbygging av ødelagte økosystemer.

Bibeger - I rosefamilien finnes det en ring med ekstra begerblad kalt bibeger (ytterbeger)

Bienn (l. bis - to; annus - år) - Toårig.

Bifacial (l. bis - to; facies - ansikt) - Blad med forskjellig over- og underside.

Bifurkat (l. bis - to; furca - gaffel) - Gaffeldelt.

Bikollateral (l. bis - to; con - sammen; latus - side) - To av sidene like. Ledningsstreng med xylem med floem på begge sider f.eks. i agurk- og søtvierfamilien.

Bimolekylært sjikt - To molekyler tykt lag.

Binomial nomenklatur (l. bi - to; nomos - bruk, lov) - Et nomenklatursystem (tonavnsystem) for å gi vitenskapelig latinsk navn på en art. Består av to deler, det første navnet angir slekten (stor forbokstav) og det andre navnet på arten (trivialnavn, artsepitet), skrives med liten forbokstav. Hele navnet skrives i kursiv. Navnet kan etterfølges av navnet (vanligvis forkortet) på den som først beskrev arten og ga den navn (autornavn). Linné ga med verket Species Plantarum fra 1753 grunnlaget for plantesystematikken. Har man underarter eller varieteter brukes ofte et tredje navn for å beskrive dette. International Code of Botanical Nomenclature inneholder de botaniske nomenklaturreglene som revideres med jevne mellomrom.

Bioassay - Kvantitativ bestemmelse av en aktiv biologisk forbindelse ved å måle virkningen på en levende organisme under standardiserte betingelser. Man bruker f.eks. en spesifikk respons på en plantedel som mål på virkning av et tilført stoff i lave konsentrasjoner, ofte et plantehormon.

Biobrikke (eng. biochips) - Teknikken med å bruke lys (fotolitografi) for å lage halvlederbrikker har sammen med metoder for å lage syntetiske oligonukleotider gjort det mulig å produsere biobrikker med størrelse 1.6 cm2 som inneholder hundretusener av oligonukleotider med en forhåndsbestemt nukleotidsekvens (cDNA). Brukes bl.a. for å studere polymorfier i genomet og på hvilke tidspunkt og stadier gener uttrykkes.

Biocenos (gr. bios - liv; koinos - samlingssted) - Samfunn av planter innen en biotop.

Biodemografi (gr. bios - liv; demos - folk; graphein - skrive) - Aldersfordeling i biologiske populasjoner. Økologi og populasjonsgenetikk.

Biodiversitet (gr. bios - liv; l. diverto - atskille) - Forekomst av arter og antall individer av dem på et bestemt område.

Bioenergetikk (gr. bios - liv; energeia - virkning) er studiet av energistrøm og energioverføring i levende organismer.

Biofilm - Kolonier av mikroorganismer (bakterier, arkebakterier, protozooer, sopp, bakteriofager) omgitt av en slimlag av polysakkarider, protein etc. som dekker overflaten av et levende eller ikkelevende materiale. Biofilmen er i tilknytning til vann eller fuktighet.

Biogenese (gr. bios - liv; genos - etterkommer) - Biologisk prinsipp som sier at en levende organisme bare kan oppstå som et hele fra en eller et par av foreldre. Prinsippet utelukker at en ny levende organisme kan oppstå spontant. Enkle virus kan muligens utvikle seg fra normale cellebestanddeler

Biogeografi - Jorda inndelt i områder ut fra plantegeografiske forhold. I Perm-tiden var landmassene samlet i et superkontinent kalt Pangæa. Etter hvert som kontinentene skilte seg fra hverandre skjedde evolusjonen i forskjellige retninger på de isolerte områdene. Jorda kan inndeles i seks hovedområder. Holoarktis som omfatter det meste av den nordlige halvkule ned til vendekretsen som har hengt mer eller mindre sammen gjennom tidene. Syd for denne ligger pantropene som omfatter neotropene (mellom- og syd-amerika), palæotropene (Afrika, den Arabiske halvøy, India, Østen), Australia, Kapensis (spissen av sydafrika). Helt syd ligger Antarktis.

Biogeografi - Studiet av geografisk fordeling av arter og populasjoner i nåtid og fortid.

Biogeokjemisk syklus (gr. bios - liv; geo - jord; chemeia -alkymi; kyklos - sirkel, hjul) - Syklisk omsetningsvei for et uorganisk stoff (grunnstoff) gjennom et økosystem, f.eks. for karbon, nitrogen, fosfor, svovel, hydrogen, oksygen etc.

Biokjemi (gr. bios - liv; chemeia - transmutasjon) - Studiet av kjemiske stoffer og prosesser i levende organismer. Kjemien til levende organismer. Livets kjemi, som oftest studert in vitro

Biokjemisk oksygenetterspørsel - BOE. BOD ("Biological oxygen demand". Forteller om oksygenforbruket i en vannprøve. En kjent mengde vann gjennomluftes godt og plasseres i en lukket beholder i et bestemt tidsrom, vanligvis 5 d og 20 oC, og mengden oksygen i vannet ved slutten av inkubasjonstiden bestemmes. Det er en grov metode, men gir en indikasjon hvor mye organisk materiale i vannet som kan oksideres av mikroorganismer.

Biologi (gr. bios - liv; logos - læren om) - Vitenskapen om alle livsformene; den levende verden.

Biologisk artsbegrep - En art som en samling av individer som kan krysse seg med hverandre og gi livskraftig fertilt avkom. En art er en populasjon eller en gruppe populasjoner innen hvilken det er en signifikant genflyt under naturlige betingelser, men som er isolert fra andre populasjoner. Ifølge et evolusjonært artsbegrep er en art en linje tilbake til tidligere foreldrepopulasjoner av organismer. Det finnes også andre definisjoner på en art.

Biologisk klokke - Tidsur som måler tiden for indre rytmer i planter og andre organismer. Klokken påvirkes ikke av temperaturen og stilles etter demringslyset og skumringslyset. Løper klokken fritt følger den ikke alltid 24-timers syklus, og kalles derfor cirkadiske rytmer. Klokken består av et protein som lages fra et gen og proteinmengden virker tilbakekoblende på genets aktivitet.

Biologisk kontroll - Bekjempning av sykdommer og parasitter ved bruk av andre organismer.

Bioluminiscens - Lysproduksjon fra en levende organisme. Biofotoner laget i en enzymatisk reaksjon. Et kjemisk stoff luciferin eller langkjedet alifatisk aldehyd vil, sammen med oksygen eller flavinmononukleotid (FMN), samt enzymet luciferase, bli omdannet til oksyluciferin som sender ut lys. Bioluminiscens blir brukt til forsvar mot predatorer, som kamufluasje, tiltrekke seg og gjenkjenne andre artsfrender eller andre organismer. Slangestjerner og maneter bruker lysutesendelsen som aposematose (gr. apo - vekk fra; sema - signal) for å skremme predatorer.

Biom - Et av de sentrale og regionale terrestriske økosystemene, bestemt ut fra klima og jordforhold. Den største økologiske enhet, karakterisert av en særpreget vegetasjonstype f.eks. tropisk regnskog.

Biomasse (gr. bios - liv; maza - masse) - Vekten av alle levende organismer i en gitt populasjon på et område eller en utvalgt del. Biomasse kan brukes som energikilde.

Biomembran - Permeabel barriere som omgir celler eller organeller og består av et dobbeltlag av fosfolipider sammen med proteiner.

Biometri - Vitenskapen som omhandler bruk av statistiske og matematiske metoder anvendt på biologiske systemer. Statistisk undersøkelse og studium av likheter og forskjeller mellom grupper av arter.

Biosfæren (gr. bios - liv; sphaira - klode) - Den del av jorden og dens atmosfære som inneholder levende organismer. Det globale økosystem. Hydrosfære kalles alt vann/is med oppløste stoffer som finnes utenfor den faste jordskorpen. Atmosfære er den delen av jorda som består av gasser.

Biosyntese - Kjemisk syntese utført av levende organismer.

Bioteknologi - Forskjellige industrielle prosesser hvor man bruker biologiske systemer. Bruk av mikrobielle eller andre biokjemiske prosesser i industriell skala.

Biotin - Vitamin H. Koenzym for overføring av karboksylgrupper Inngår i enzymene karboksylase og transkarboksylase. En heterosyklisk ringstruktur som inneholder svovel og nitrogen. Det basiske proteinet avidin fra eggehvite bindes meget sterkt til biotin. Biotin brukes også i molekylærbiologiske metoder for å identifisere proteiner og oligonukletider bundet til biotin og som deretter kan reagere med fluorescensmerket avidin eller streptavidin.

Biotisk (gr. biotikos - liv) - Noe som kan henføres til levende organismer. Biotiske faktorer gir effekter på omgivelsene og skyldes virkningen av levende organismer. I motsetning til abiotiske faktorer som f.eks. klima.

Biotop (gr. bios - liv; topos - sted) - Et ensartet område hvor organismer kan overleve.

Biotrof (gr. bios - liv; trophe - spise) - Organismer som henter næring fra andre levende organismer som derved fungerer som vert.

Biotype - Naturlig forekommende gruppe av individer som har samme genetiske sammensetning. Kan også angi en fysiologisk rase av f.eks. sopp.

Birefringens (l. bis - to ganger; refringere - bryte) - Dobbeltbrytende stoffer og krystaller som har lysbrytning i forskjellige retninger og viser anisotropi (gr. aniso - ulik; tropos - snuing). F.eks. stivelseskorn eller cellulose i celleveggen. Kan observeres i et polarisasjonsmikroskop.

Bitterstoffer - Stoffer som gir bitter smak og påvirker spyttsekresjon. Forskjellig kjemisk struktur, men ofte med laktongrupper eller de kan være terpener (terpenoide bitterstoffer).

Bivalent (l. bis - to; valere - verdig, å være sterk) - To homologe kromosomer i par under meiosen. I første meiose en tetrade. Et assosiert par med homologe kromosomer som kan sees i profase I i meiosen.

Tre eller i slekten Bétula L. i bjerkefamilien (Betulàceae). Blomstring ved løvsprett. Hengende hannrakle og opprett negativt gravitropisk hunnrakle. En rakle er små blomster mellom rakleskjell (satt sammen av forblad og støtteblad) på en felles akse. Nøttefrukt med tosidig hinneformet vinge spres med vinden. Rakleskjell formet som den franske lilje eller rovfugl i flukt.Vindpollinering. Pollen med allergener (pollenallergener).

Bjørnemose er en slekt Polytrichum med stive opprette blad i spiral oppetter en ugreinet stengel,  og som vokser i tette matter på sur dårlig drenert jord. Sett ovenfra ser det stjernformete. Nedre del av skuddet er rødbrunt. Bjørnemose kan også vokse på lysåpne steder forutsatt nok fuktighet i jorden. Har rhizoider i en tett matte, ikke røtter. Har ikke vedvev med lignin og blir derfor ikke særlig høye.

Blackmankurve ( engelskmannen F.F. Blackman 1905) - Biologisk doseresponskurve som viser sammenhengen mellom vekst og konsentrasjonen av tilgjengelig vekststoff. Kurven flater raskt av og når metning ved begrensning av et vekststoff.

Blad - Løv. Den øvre del av bladanlegget utvikler seg til en bladplate og den nederste del vil bli til bladstilk og en bladfot. Bladfoten kan også utvikles til en bladskjede og som ofte har akselblad (fotfliker), som f.eks. er velutviklet hos erter og nyperose. I slireknefamilien vokser akselbladene sammen til et kremmerhus (ochrea) som omgir og beskytter skuddspissen. Hos de enfrøbladete er bladfoten utviklet til en bladskjede som omslutter stengelen. Ved overgangen fra bladplate til bladskjede dannes det hos gras ofte en delvis gjennomsiktig hvit skjedehinne. Skjermplanter har også ofte velutviklede bladskjeder. Bladet hos gras, halvgras og starr er langstrakt med ledningsstrenger som går parallelt med bladets lengderetning. Hos andre blad består bladplaten av to symmetriske halvdeler. En eller flere hovedledningsstrenger går ut fra bladplatens basis.

Bladakse - Hovedstilken i et sammensatt blad.

Bladarealindeks - LAI. Angir antall kvadratmeter blad projesert ned per kvadratmeter jord. Bladarealindeksen varierer fra ca. 1-15.

Bladarr - Arret etter der et blad har vært festet på en grein. Er dekket med med vannavstøtende og lufttett suberin (korkstoff).

Bladfellingslag - Skillelag ved basis av bladstilken som løses opp av enzymer (cellulase, pektinase) ved bladfelling. Løvtrær feller bladene om høsten. Næringsmangel, tørke og vannsyk jord kan også gi bladfelling. Plantehormonet auxin hindrer bladfelling i tidlig stadium i bladutviklingen, men når bladet blir eldre samvirker auxin og etylen om bladfelling.

Bladgap - Brudd i ledningsvevet fylt med parenkymceller like over punktet hvor ledningsstrengen greiner seg og går ut i et blad. Åpning i stengelens ledningsvev, når bladets ledningsvev (bladsporet) bøyer av mot bladet. Bladspor kalles stykket av ledningsstrengen fra bladet til det er koblet sammen med ledningsvevet i stengelen.

Bladhjørne - Vinkelen som dannes mellom stengelen og et blad.

Bladkjøtt - Det samme som mesofyll.

Bladluke - Bladgap. Brudd i sylinderen av ledningsvev i stengel der et bladspor går ut mot et blad.

Bladmosaikk - Bladstilling som gjør at bladene i minst mulig grad skygger for hverandre. For horisontale skudd skyldes bladplasseringen vekstbevegelser i bladstilken styrt av auxin på lignende vis som fototropisme. Bladstillingen (fyllotaksis) på stengelen er også med å gi bladene optimal lystilgang. Bladenes plassering bestemmes i det skuddapikale meristemet hvor bl.a. plantehormonet auxin deltar i utviklingen av bladprimordier (bladanlegg). Forskjellig bladstørrelse (anisofylli) kan også bidra til bladmosaikk som hos spisslønn som vokser i vegetasjonsskyggen av andre busker og trær. .

Bladmoser - Musci. Bladmosene deles i 1. Torvmoser (Sphagnopsida, Sphagnideae), 2. Svartmoser (sotmoser, Andreaopsida, Andreaeideae) og 3. egentlige bladmoser (Bryopsida, Bryideae).

Bladnerve - Gammel betegnelse på ledningsstreng i et blad. Ledningsstrengenes forløp i bladet (bladnervatur) har gitt betegnelsene:

Bladprimordium (l. primordium - begynnende) - Bladanlegg. Lateral pukkelformet utvekst fra det apikale meristemet som etterhvert vil utvikle seg til et blad.

Bladruller - Blad sammenrullet som en krumkake, oftest forårsaket av insekter (møll, viklere).

Bladslire - Den nedre del av et blad som omslutter stengelen.

Bladspor - Ledningsstrengene til bladet fra de går ut fra stengelens ledningsvev.

Bladstilk - Stilken som bladplaten er festet til.

Blasting (gr. blastos - knopp) - Plantesykdom hvor uferdige knopper kastes av.

Blastospore (gr. blastos - knopp; sporos - frø) - Spore hos gjær dannet ved knoppdannelse.

Blight (angelsaks. blaecan - vokse seg blek) - En soppsykdom på planter hvor blader, blomst og stengel drepes raskt. Generell term på symptom på forskjellige soppsykdommer.

Blomst - Plantenes formeringsorgan. Den reproduktive strukturen hos blomsterplantene. Skudd med begrenset lengdevekst med blader av forskjellige typer som danner en blomst. Blomstene kan være enkeltvis eller samlet i blomsterstand (kvast, kurv, klase, skjerm). Vindpollinerte blomster er ofte uanselige, grønne og uten duft og nektar.

Blomstenes opprinnelse - Det er to hovedteorier for hvordan blomstene har utviklet seg euanthieteorien og pseudanthieteorien. Euanthieteorien (Arber & Parkin 1907) antar at blomsten har utviklet seg fra en strobilus. Ligner på blomstene hos utdødde bennettiter (Bennettitales). Pseudanthieteorien (Wettstein 1907) mener at blomstene har utviklet seg fra et skuddsystem hvor korte sideskudd bærer sporangier (Blomster fra Gnetales). Homeotiske mutasjoner i blomsten har vist at utviklingen av blomsterblad styres av gener etter ABC-systemet. Genene skrus av/på via transkripsjonsfaktorer (MADS-boks gener).

Blomsterdekorasjon - Ornamentplanter brukt til personlig eller sermoniell bruk. Florister lager blomsteroppsatser og disse har lang tradisjon fra japanske tesermonier til Victoriatidens England hvor blomsterbuketter kunne brukes til å sende meldinger. Blomsterdekorasjoner i japansk Moribana stil inneholder elementene himmel, jord og mennesket ordnet i bestemte høyder og faste vinkler (45o (grader), 15o, 75o) i forhold til hverandre. Høyden på blomstene bestemmes av høyden (h) og diameteren (d) til karet blomstene står i. Himmel skal ha høyden h+d+½h, blomstene som symboliserer jorden og mennesket skal være 3/4 eller ½ av himmelhøyden. Blomsterbuketter inneholder ofte roser, nellik, tulipaner liljer eller Chrysanthemum. Mer eksotiske innslag er orkidéer, Mimosa, Strelitzia og Protea.

Som en del av florikulturen er blomsterarrangement og dekorative kunstferdige blomsteroppsatser designet med stikkord form, linje, farge, rom, balanse og harmoni, for eksempel japansk ikebana.

Blomsterdiagram - Tegning som viser skjematisk antallet og den relative plasseringen av delene som utgjør blomsten i forhold til stengelen som blomsten kommer fra (vises som en prikk).

Blomsterfarge - Farge på blomster skyldes flavonoider, karotenoider eller betalainer. Karotenoider er gule, oransje eller røde og finnes i kromoplaster i cellen. Betalainer gir gul eller rød farge. Flavonoider kan ha stor fargevariasjon fra fiolett, blå, purpur, rød, oransje til blekt gul. Anthocyaniner er en gruppe blant flavonoidene som er samlet i vakuolen i plantecellene og gir rød eller blå farge. Anthocyaniner kan kompleksbinde metaller som påvirker fargen, og det samme gjør pH i vakuolen. Blomster med blå farge har oftere høy pH i vakuolen. Auroner gir gul farge. Flavoner og flavonoler er andre grupper av flavonoider. Flere typer anthocyaniner sammen og samvirke med polyfenoler gir stor variasjon i blomsterfarge. Fargen, også i den ultrafiolette delen av spektret, har betydning for å lokke til seg organismer som kan pollinere blomstene.

Blomsterformel - Blomsterdiagram. Formelsammenfatning av oppbygning av blomsten hvor antall begerblad (B), kronblad (K), fruktblad (F) og pollenblad (P) angis. Terminologien er noe forskjellig. Radiærsymmetrisk blomst (*), ensymmetrisk blomst (¯), en strek under F angir undersittende blomst, en strek over F angir oversittende og sambladethet angis med parentes. Blåklokke får blomsterformelen *B5,K(5),S5,F(5), engsoleie *B5,K5,S¥,F¥.

Blomsterkjønn - En blomst er hermafroditt hvis hann og hunn finnes i samme blomst. Hvis hann og hunn finnes i forskjellige blomster og på forskjellige hann- og hunn-planter er planten dioik (særbu). Hvis der er egne hann- og hunn-blomster og disse finnes på samme plante er planten monoik (sambu). Planten er gynodioik hvis det er harmafroditte-, hann- og hunn-blomster på egne hermafroditte og hunn-planter. Det var Linné som innførte de astronomiske tegnene hunn for planeten Venus og hann for planeten Mars.

Blomstermeristem - Omgivelsesfaktorene lys i form av daglengde og temperatur kan delta i omdannelsen fra et vegetativt skuddmeristem til et blomsterstandmeristem med ett eller flere blomstermeristem. Hvert blomstermeristem utvikler seg til en blomst. Blomsterorgan primordier gir opphav til de fire konsentriske ringene med bladstrukturer i blomsten. Begerbladene lages fra den ytterste ringen av meristematisk vev, kronbladene fra vevet like innenfor. Deretter følger vevet som utvikles til pollenblad og i sentrum av meristemet utvikles fruktblad. Minst tre grupper av gener bestemmer mønsteret av disse ringene med blomsterblad. Homeotiske mutasjoner kan gi unormal utvikling av blomsten. Disse mutasjonene kan forklares hvis man antar at blomstermeristemet er delt i tre regioner A (begerblad og kronblad), B (kronblad og pollenblad) og C (pollenblad og fruktblad) som overlapper hverandre. Hver av disse regionene tilsvarer tre klasser med homeotiske mutasjoner i tilsvarende gener.

Blomsterskaft - Blomsterbærende stengel. Løvetann har et hult blomsterskaft.

Blomsterstand - Fellesnavn for en gruppe av blomster festet til en felles akse. Blomstrende skudd. Blomstersamling. Inflorescens (l. infloresco - begynne å blomstre). Blomsterstilk. Blomsterstand består av en samling av blomster og har tradisjonelt vært delt i to hovedtyper ut fra greiningsmønster i racemøse (uendelige) og cymøse (begrensede, endelige) blomsterstander selv om dette gir en meget upresis inndeling.

Blomsterstøv - Gammel betegnelse på pollen. Finnes også igjen i begrepene støvtråd, støvknapp og støvvei.

Blomstersymmetri - Kan det legges flere enn to symmetriplan gjennom blomsten kalles den regelmessig (radiærsymmetrisk, aktinomorf). Har blomsten to symmetriplan kalles blomsten bilateral (f.eks. løytnantshjerte). Har den ett symmetriplan kalles den symmetrisk (zygomorf) og har den ingen kalles den asymmetrisk. Blomsten har radial symmetri (l. radius - stråle; syn - med; metron - mål) hvis det kan legges mange symmetriplan gjennom blomsten. Blomsten har bilateral symmetri (l. bis - to ganger; latus - side; gr. symmetria - symmetrisk) hvis den har to speilvendte halvdeler.Ablomstsy

For å kunne motta signal om blomstringsinduksjon via fotoperioden må planten være blomstringskompetent. Etter induksjonen er planten determinert og blomstringssignalet blir overført til det apikale meristemet.

Blomstring deles i tre faser.

Blotting - Etter elektroforese en teknikk for å påvise nærvær av spesifikke makromolekyler som protein, mRNA og DNA i en blanding. Stoffene i prøven som skal undersøkes atskilles først på en agarosegel eller polyakrylamidgel ved elektroforese. De atskilte stoffene overføres (blottes) til nitrocellulosepapir og blir der bundet i samme mønster som på den originale elektroforesegel. Man kan bruke radioaktivt merkede forbindelser eller fluorescens-merkede stoffer som spesifikt kan binde seg til stoffene man ønsker å finne. Mønsteret av molekyler kan deretter visualiseres på film eller et annet fotografisk medium.

Bløtråte - En soppråte på frukt, grønnsaker hvor vevet blir macerert (l. macerare - å bløtgjøre) katalysert av enzymer fra patogenet.

Blåbær (Vaccinium myrtillis L.) har kantete vintergrønne stengler. Blomst med rosafarget klokkeformet krone. Bær blåfarget av anthocyaniner, i noen tilfeller svartfarget, eller sjeldent hvite.

Blågrønnbakterier - Cyanobacteria (gr. kyanos - lasurstein, blå farge, bakterion - stav, stamme). Prokaryoter innen Bacteria. De fleste er autotrofe og har oksygenproduserende fotosyntese lik de høyere plantene. En- eller flercellete som kolonier eller filamenter og finnes overalt (jord, vann, hav), også under ekstreme livsbetingelser (høy temperatur, høy saltholdighet). Veggen mangler cellulose og er lik den hos de Gram-negative bakteriene med tykt peptidoglykanlag, med en slimskjede kalt glykokalyks, som omgir den ytre lipopolysakkaridmembranen. Slimskjeden kan inneholde gule og brune fargestoffer (skytonemin). Peptidoglykanlaget er en polymer av N-acetylglukosamin og N-acetylmuraminsyre kryssbundet med aminosyrer.

Plantene kan ikke flytte seg og er avhengig av å motta signaler om lysforholdene rundt planten. Blått lys i bølgelengdeområdet 320nm til 500 nm gir en rekke blåttlyseffekter i planter. Det blå lyset blir absorbert kryptokrom, UV-A blåttlysreseptor, UV-B blåttlysreseptorer, Zeitlupe-proteiner eller fototropin, som alle har flavin som en kromofor gruppe.

Blåttlysreseptor - Sannsynligvis et flavin, karotenoid eller pterin med 3 absorbsjonstopper i bølgelengdeområdet 400-500 nm. Blått lys og UV-A gir flere responser på planten. Blått lys gir: fototropisme; redusert strekning av planten; åpning av stomata; kloroplastutvikling og kloroplastbevegelse; fototaxis; og fotoreaktivering etter skader av UV-lys med reparasjon av thymindimere. Planten har også en UV-B-reseptor (280-320 nm). Fytokrom kan også absorbere blått lys. Blåttlysreseptoren er også kalt kryptokrom idet man ikke vet hva det er.

Blåttlysreseptor - En kromofor gruppe bundet til et protein og som absorberer blått lys, samt UV-A og UV-B. Det kromofore gruppen er flavin (FAD, FMN), pterin, aminosyren tryptofan, eller et karotenoid. Bortsett fra UV-B reseptoren tryptofan har det tre absorbsjonstopper i bølgelengdeområdet 400-500 nm. Blått lys og UV-A gir flere responser på planten. Blått lys gir: fototropisme; redusert strekning av planten; åpning av stomata; kloroplastutvikling og kloroplastbevegelse; fototaksis; og fotoreaktivering etter skader av UV-lys med reparasjon av thymindimere. Planten har også UV-B-reseptorer (280-320 nm). Fytokrom kan også absorbere blått lys.

Boltzmann konstant - Gasskonstanten dividert på Avogadros tall. R/A = 1.381×10-23 J K-1.

Bomull er frøull fra kapselen til bomullsplanten Gossypium i kattostfamilien. Bomull er den  viktigste av de naturlige tekstilfibere med opprinnelse fra India. Kapselen har 3-5 rom, med ihver 3-8 frø med encellet 3-5 cm lange bomullsfrøull. Celleveggen i frøullen består vesentlig av cellulose dekket av kutikula og voks. Epidermis og kutikula blir fjernet fra fibrene med kaustisk soda (NaOH) som  gir forsåpning av voks og fett (bøking).

Bonitet - Produksjonsevne. Effekten av klimatiske forhold sammen med jordas og grunnens evne til å produsere trevirke angitt i gjennomsnittelig produsert mengde trevirke per år (m3 da-1 år-1). Boniteten kan bestemmes ut fra trærnes høyde og alder. Det kan tas ut boreprøve med et tilvekstbor i brysthøyde (1.3 m over bakken) inn mot kjernen av treet og antall årringer telles opp og det legges til 10 år for å bestemme treets alder. Alder kan også bestemmes på stubber eller ved å telle greinkranser. Høyden av trærne bestemmes med et klinometer (vinkelmåler). Bunnvegetasjonen kan også brukes som utgangspunkt for klassifiseringen idet indikatorarter sier noe som vokseplassens godhet.

Bonsai - Vanligvis et tre som vokser i en potte og som er kunstig gjort til dvergform ved tynning og klipping av skudd, blader og røtter og manipulering av vekstmediet. Opprinnelse fra Japan og Kina. Ved hjelp av metalltråder holdes greiner i bestemte posisjoner.

Bor - Bor tas opp av røttene som borsyre, en svak syre (H3BO3). Borat bindes i celleveggen bl.a. til mannose. Bormangel gir redusert celledeling og redusert vekst av hovedrøtter og siderøtter. Bor er også nødvendig for vekst av pollenslangen. Mangel gir også redusert strekning av internodiene og plantene blir rosett- og buskaktige. I lagringsorganer bl.a. kålrot gir bormangel hjerteråte som skyldes at celler i vekstområdet dør. Bor anses for å være lite mobilt i floemet i planten, bortsett fra arter som frakter mye sorbitol i silvevet (floem).

Boreal (gr. boreas - nordavind) - Nordlige halvkules tundra og barskogsområde.

Botanikk (gr. botane - en plante) - Vitenskapen som omhandler studiet av plantene.

Et avgrenset beskyttet urbant grøntområde med en samling, planter, busker og trær merket med navneskilt. Plantene  i hagen er vitenskapelig dokumentert, ordnet og organisert i et taksonomisk system.

Brakte (l. bractea - tynt blad av metall) - Tynt lite blad dannet ved axilen hvor en blomst eller grein i en blomsterstand oppstår. Brakteol - en liten brakte, forblad.

Brassinosteroider - Det eneste steroidhormonet man har funnet hos planter. Brassinolid er blitt isolert fra rapspollen. Steroider med lik struktur som ergosterol i plasmamembran og tonoplast, og syntetiseres fra campesterol. Påvirker en rekke utviklingsprosesser i planter som cellestrekning, blomstringsinduksjon, aldring av blad og kloroplaster og påvirker uttrykket av lysregulerte gener.

Bregner - Polypodiopsida. Filicophyta. Pteridophyta (gr. pteron - fjær; phyton - plante, vekst). Planter uten frø som vokser på skyggefulle og fuktige steder. Bregnene har store dorsiventrale blad (fronder) av typen megafyll (makrofyll) i motsetning til kråkefotplanter og sneller som har mikrofyll. Bregner vokser fra spissen av bladet og er i starten sammenrullet i en spiral. Bladplaten med en stilk (stipe) er vanligvis finnet, fjærformet oppdelt på hver side av en midtstilk (rachis).

Stornesle/brennesle (Urtica dioéca) er en flerårig nitrofil plante i brenneslefamilien (Urticáceae). Har grovtannete blad, tannen i spissen lengst. Bladene har brennhår (trikomer) fra en flercellet basis i epidermis. Brennhåret inneholder silisium som gjør det sprøtt, det brekker lett og danner en spiss kanyle som trenger gjennom huden. Overtrykk i trikomet sender en blanding av maursyre, histamin, serotonin, oksalsyre og vinsyre inn i stikkstedet.

Brevifoliat (l. brevis - kort; folium - blad) - Korte blad.

Bringebær (Rubus idaeus L.) er en toårig halvbusk. Blomstene blir pollinert av humler, veps og bier.

Brownske bevegelser - Oppdaget av botanikeren Robert Brown i 1827. Tilfeldig termisk fordeling av kolloidale partikler (maksimalt 100-2000 nm i diameter) i en løsning og som skyldes kontinuerlig bombardering av løsningsmiddelmolekylene som gjør at de ikke sedimenteres. Observeres kolloidale partikler i et lysmikroskop med ensidig belysning vil de sees som lyspunkter som hopper og danser rundt (Tyndall effekt, oppdaget av John Tyndall 1820-1893).

Brunalger - Phaeophyceae (gr. phaios - brun, phykos - tang alge). Trådformete til flate og store, stort sett marine alger festet til et hardt substrat (lithofytter). De fleste er diplohaplonter med en haploid gametofytt og en diploid sporofytt. I noen tilfeller kan den haploide gametofytten ikke utseendemessig atskilles fra den diploide sporofytten bortsett fra kromosomtallet. Hos andre er de så forskjellig at man i begynnelsen trodde at det var forskjellige arter. Brunalgene har mikroskopiske zoosporer, men brunalgene forøvrig er flercellete og de enkleste danner greinete filamenter. Mer avanserte brunalger har pseudoparenkymatisk eller parenkymatisk vev som kan være delt i et ytre lag (cortex) med fotosyntetiserende celler og et indre lag kalt medulla (l. medulla - marg) for transport og lagring. Gametene har en pæreformete type, hvor flagellene festet på siden, heterokonte, den lange flagellen med cilier vender forover og den andre korte er glatt og slepes etter. Heterokonte vil si flageller som er ulike i lengde og morfologi.

Bruningsreaksjoner - En kompleks gruppe av enzymatiske og ikke-enzymatiske reaksjoner som gir brun farge på plantedeler. Skyldes oksidasjoner av fenoler og garvestoffer bl.a. ved enzymatisk oksidasjon ved polyfenoloksidaser. Det skjer også ikke-enzymatisk oksidasjon Oksidasjonene skjer når innholdet av askorbinsyre og andre antioksidanter blir for lav til å gi beskyttelse.

Brunjordsprofil - Jordprofil som ikke viser noen utpreget lagdeling. Profilet er karakterisert av liten grad av utvasking, høy pH, høyt innehold av nitrat og nitrifiserende bakterier, dannelse av mold og av en rik mikroflora og fauna. Profilet består av et lag mold over mineraljorda. Den jevne overgangen mellom humus og mineraljord skyldes for en stor del meitemarkens aktivitet. Jorda er mer gjennomtrengelig for vann og er derfor tørrere og varmere enn jorda som viser podsolprofil. På jord med brunjordsprofil dominerer løvtrær som hassel, alm, svartor, lind, ask, eik, bøk og lønn. Av kravfulle arter forekommer firblad, krattfiol, blåveis og ballblom.

Brunråte - Sopp som bryter ned cellulose og hemicellulose, men ikke lignin. Gir brun ved som lett sprekker opp i mursteins- eller terningformete biter. I motsetning til hvitråte som bryter ned både cellulose, lignin, og fargepigmenter og gjør at veden blir hvit og porøs. Soppen skiller ut oksalsyre, og enzymene som er nødvendig for å bryte ned stoffene i det døde plantemateriale. Det finnes overganger mellom brunråte og hvitråte f.eks. gråråte. For at soppen skal kunne vokse trengs god tilgang på fuktighet.

Bryophyta - Moser. Små og lav fotosyntetiserende planter uten ledningsvev (xylem og floem) festet til underlaget med rhizoider. Omfatter levermoser (Hepaticae), bladmoser (Musci) og nålkapselmoser (Anthocerotae). Formerer seg seksuelt ved sammensmelting av en hannlige gameter som beveger seg med flageller (laget i flercellete anteridier) og hunnlige gameter laget i arkegonier. Den seksuelle formeringen gir utviklingen av en kapsel som inneholder sporer. Selve moseplanten blir gametofyttgenerasjonen og mosekapselen som lever på morplanten blir sporofyttgenerasjon. Se generasjonsveksling.

Brønsted-Lowry syre - Et stoff som avgi et hydrogenion (H+, proton) til en base. Hvis vann mottar et proton dannes H3O+ som kalles konjugert syre. Sterke syrer reagerer fullstendig med vann, men svake syrer f.eks. eddiksyre (pKa=4.76) reagerer bare delvis. Styrken på syren bestemmes av syrekonstanten Ka og uttrykkes som pKa. pKa=-log Ka. Se Lewis syre.

Bt-toksin - Kommersielt navn på et krystallinsk protein laget av bakterien Bacillus thuringiensis som lever i jord. Toksinet kan drepe insektlarver. Forskjellige stammer av B. thuringiensis lager Bt-toksin som dreper forskjellige typer insektlarver. Det krystallinske proteinet (parasporallegeme) lages ved sporulering av bakterien. Det krystallinske parasporallegemet virker som et protoksin som spaltes ved proteolyse til et toksin (Bt-toksin) i insekttarmen. Toksinet binder seg til epitelceller i tarmen på insektet og lager porer i tarmetpitelcellene som gir ionelekkasje og lysis av cellene. Det har blitt laget transgene (genmodifiserte) planter bl.a. mais som inneholder Bt-toksin og disse plantene virker giftig på insekter som beiter på plantene. Imidlertid er det bekymring om de langsiktige økologiske konsekvensene ved bruk av slike genmodifiserte planter.

Buffer - En løsning av syre (HA) og base (A-1) som gir liten endring i pH når sterke syrer og baser tilføres.

Bulbil (l. bulbus - løk) - En liten løk. Saftfylt akselknopp.

Bulliforme celler (l. bolla - boble; forma - form) - Ekspansjonsceller. Motorceller. Betegnelse for store runde tynnveggete celler i epidermis på oversiden av grasblad, ofte plassert i grupper. Turgorendringer i de bulliforme cellene får bladet til å rulle seg ut eller sammen avhengig av turgortrykket.

Busk - Vedaktig plante som begynner å forgreine seg like over jordoverflaten og mangler en tydlig hovedstamme. Et tre har en tydelig hovedstamme.

Bær (angelsaksisk berie, l. bacca-bær). Saftfull frukt fra en blomst med en fruktknute. Fruktknuten kan være satt sammen av flere fruktblad. Et tynt skall omgir det saftige innholdet (saftig perikarp) med vanligvis flere frø. Bær er ofte farget (flavonoider, anthocyaniner) og har god smak som bidrar til å sikre frøspredning. Hos banan og tomat skyldes fargen karotenoider i kromoplaster. Fraøene kan inneholde garvestoffer (tanniner) som gir en snerpet smak i munnen hvis man tygger på dem.

Bærekapasitet - Et begrep i økologi som angir det største antalle organismer av en art som kan opprettholde sin eksistens tilnærmet uendelig på et gitt område.

Bærfrukt (l. bacca - bær) - Hos bær blir epikarp hudaktig, mesokarp tykk, kjøtt- og saftfull, og endokarp hinneaktig. Fruktknutens hulrom kan også fylles med saftig masse. Frøskallet er ofte hardt slik at det kan passere en tarmkanal uten å bli oppløst. De fleste bær er synkarpe. Bær har mange frø (unntatt daddel). Bær som er laget av oversittende fruktknute: vindrue, tomat, søtvier, potet, trollbær, konvall, daddel, appelsin, sitron, kakao.