B

B-kromosomer, ent. B-kromosom er ekstra kromosomer i tillegg til de vanlige A-kromosomer som inngår i diploide og polyploide kromosompar. B-kromosomene finnes ikke i par, rekombinerer ikke med A-kromosomer i meiosen og trengs ikke for normal vekst og utvikling. Har irregulær ikke-Mendelsk nedarving.

Bacca (l. bacca - bær) - Bærfrukt.

Bacillus er en slekt med  Gram-positive stavformete bakterier, obligat eller fakultativt aerobe, og som kan danne resistente endosporer under ugunstige vekstforhold. Bakteriene ligner hverandre i både genotype og fenotype. Endosporene kan tåle varme, autoklavering og stråling, og har meget lang levetid. Bacillus-arter reagerer positivt på en katalase-test. Slekten Bacillus inneholder arter som kan være sykdomsfremkallende.. Bacillus hører med til firmicutene (Firmicutes), klassen Bacilli, orden Bacillales og familien Bacilliaceae. Firmicutene er små, har lavt GC-innhold (guanin-cytosin) i DNA, og noen gram-negative mangler cellevegg.

Bael ( Aegle marmelos) er et tre med spiselig frukt i  rutefamilien eller appelsinfamilien (Rutaceae), orden Sapindales, eng. bael, bel, bengal quince, golden apple, Japanese bitter orange.

Baktericid (gr. bakterion - liten stav; l. caedere - drepe) -Stoff som dreper bakterier.

Bakteriosid (gr. bakterion - liten stav; caedere - drepe), bakteriedrepende stoff , også kalt bakteriocid, bakterisid eller baktericid. Kjemisk stoff brukt til å bekjempe og drepe bakterier. Bakteriecider kan være industriproduserte stoffer, men også stoffer isolert fra bakterier, arkebakterier, aktinobakterier, protister, sopp, planter eller dyr kan ha biocidvirkning. Bkateriocider er biocider (biosider). Antibiotika som dreper bakterierarter, og ikke bare hindrer veksten av dem kan kalles et bakteriecid. Stoffer som ikke dreper bakteriene, men bare hindrer veksten og reproduksjonen hos bakterier kalles bakteriostatisk.  Antimikrobielle stoffer påvirker vekst av mikrober. Baktericider gir desinfisering av overflater, men bakterier som lager resistente sporer og endosporer er vanskelig å drepe med bakteriocider, og man anvender i stedet en sterilisering  via UV-stråling fra kvikksølvlamper, klor, ozonering, radioaktiv stråling (gammastråling) eller autoklavering i en autoklav. 

 

Bakterieflagell - Tynn utvekst fra bakterie. Flagellene kan være festet i en eller begge ender av cellen (polart) eller mange steder rundt bakterien (peritrik, gr. peri; thrix - hår). Flagellene kan også sitte i bunter (lofotrik, gr. lophos - bunke festet ved basis).Flagellen er spiralformet og er satt sammen av proteinet flagellin. Nærmest bakterien har flagellen et bend bestående av protein festet til et basallegeme i membranen. Flagellen beveger seg ved rotasjon den ene eller andre veien drevet av en protongradient.

Bakterieklorofyll - Bakterieklorofyll finnes i en rekke former (a, b, c, d, e og g) og har absorbsjonssjonsmaksimum i det røde spektralområdet ved lengre bølgelengder enn klorofyll fra planter og alger. F. eks. bakterieklorofyll a i purpurbakterier har et absorbsjonsmaksimum ved 800-925 nm. Bakterieklorofyll kan absorbere helt ut til infrarødt lys med bølgelengde 1000 nm.

Bakteriekromosom - Kromosomet hos prokaryoter er vanligvis et kovalent lukket sirkulært DNA-molekyl. DNA er pakket tett sammen ved hypertvinning. Prokaryoter er haploide med bare ett kromosom per celle.

Bakteriekulturer en dyrking av bakterier i petriskåler på et næringsmedium tilsatt agar eller i en suspensjonskultur med flytende næringsløsning i plast- eller glassbeholdere med skrukork satt på en ristemaskin eller vender som med omrøring gir luft til aerobe bakterier og hindrer sedimentering. Anaerobe bakterier blir dyrket i en atmosfære uten oksygen.  Næringsmediet inneholder alle stoffene som bakteriene trenger for å dele seg og vokse. Mikrobiologen Robert Koch og Louis Pasteur oppdaget at det var mulig å isolere og rendyrke bakteriearter i renkultur (aksenisk) på selektive vekstmedier.  

Bakterielle insekticider - Bacillus thuringiensis og Bacillus popilliae inneholder protein som er giftig for insektslarver. Hos B. thuringiensis lages proteinet i krystallform under sporulering som en giftig parasporekrystall utenfor den egentlige bakteriesporen. Proteinet virker som et protoksin og blir giftig først når det spaltes hydrolyttisk i tarmen på larven og gir lekkasjer av cellene i insektet. Sporer med parasporekrystaller brukes som et biologisk insektisid. Det er også laget genmodifiserte planter som inneholder Bt-toksin.

Bakterielle predatorer - Bakterier fra slektene Bdellovibrio og Vampirococcus, finnes i jord og vann og angriper Gram-negative bakterier. Bdellovibrio fester seg og trenger inn i periplasma hvor den utvikler en kuleformet struktur kalt bdelloplast. Bakterien vokser, deler seg og gir lysis av byttet.

Bakterier er prokaryote organismer som finnes i alle økosystemer på Jorden, inkludert hydrotermiske dypvannskilder der kontinentalplater møtes.  Bakteriene spiller en fundamental rolle i de biogeokjemiske kretsløpene på Jorden. Mange bakterier lever i mutalisme med andre organismer, blant annet mikrobiomet hos mennesker, inkludert melkesyrebakterier, noen danner biofilm via fimbriae, noen kan fremkalle sykdom og produsere endotoksiner eller eksotoksiner. Bakteriene er inndelt i eubakterier, de "ekte" bakteriene (Eubacteria) og arkebakteriene, også kalt arkéer (Archaea). 

Bakterievegg - Alle bakterier unntatt mykoplasma-organismer har cellevegg. Veggen er laget av peptidoglukan som er lange polysakkaridkjeder koblet sammen med korte proteinpeptider laget av fire aminosyrer. N-acetylglukosamin og N-acetylmuramsyre er to sukker som i inngår i alternerende rekkefølge i polysakkaridkjeden. Gram-negative bakterier har bare ett peptidoglukan i veggen. Gram-positive bakterier har flere lag og inneholder også teichoinsyre (glycerol eller ribitol bundet til fosfat).

Bakteriociner - Kjemiske stoffer, vanligvis antimikrobielle peptider som blir laget av visse stammer av bakterier som gir effekter på nærstående arter av bakterier og virker som antibiotika Stoffer somhemmer bakterievekst kalles bakteriostatiske. Forskjellig fra bakteriocider dreper bakterier.

Bakteriofag (gr. bakterion - liten stav; phagein - å spise, bakteriespisere, flt. bakteriofager) - Bakterievirus (bakteriofager), også kalt fag,   som infiserer bakterier, og formerer seg inne i bakterier. Bakteriofager har ikke egen metabolisme, men inneholder et genom med lineært eller sirkulært dobbelttrådet DNA eller RNA, omgitt av et proteinhylster (kapsid). Genomet i bakteriofagen kan inneholde fra fire til hundrevis av gener. Bakteriofager finnes overalt hvor det er bakterier, inkludert arkebakterier, og i enormt antall. Finnes blant annet i store mengder i havvann.  I noen tilfeller kan bakteriofager brukes i stedet for antibiotika for å behandle bakterieinfeksjoner (fagterapi). 

Bakteriofag lambda - Den mest undersøkte temperate fag, fag lambda, som infekterer tarmbakterien Escherichia coli. Fag lambda har et hode formet som et ikosaeder og en hale. Genomet er et dobbelttrådet DNA med kohesive ender som danner en lukket sirkel. Lambdaviruset fester seg til spesielle proteiner på bakterien og injiserer sitt DNA inn i bakterien. Fagen kan enten gå inn i lysogen syklus ved å integrere sitt DNA i bakteriens DNA, eller starte å replikere seg og forårsake lysis av bakterien (lyttisk syklus).

Bakteriofag Mu - En temperat fag som replikerer seg som et transposon. Bakteriofagen kalles Mu fordi den forårsaker mutasjon i vertens genom der den plasserer sitt genom.

Bakteriorhodopsin - Membranprotein som inneholder pigmentet retinal. Har fått navn etter pigmentet i vårt øye, rhodopsin, som virker etter samme prinsipp. Pigment hos den fotosyntetiserende archeabakterien Holobacterium halobium som lever i saltsjøer. Lysenergi absorbert av pigmentet retinal, laget fra b-karoten, overføres direkte til en elektrokjemisk protongradient. Protongradienten brukes til å lage ATP. Pumpen kan også brukes til å pumpe Na+ ut av cellen ved en Na+/H+-antiport. Opptak av aminosyrer skjer ved en symport. En egen lysdrevet pumpe kalt halorhodopsin brukes til å pumpe inn klorid. Lysabsorbsjonen gir en trans til cis isomerisering av retinal. Protoner overføres fra innsiden til utsiden av cellen og fraktes inn i cellen via ATP syntase som lager ATP. Maksimal lysabsorbsjon i grønt lys ca. 570 nm.

Bakteroide - Et morfologisk stadium av den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium i rotknoller hos erteplanter. Bakteroiden er omgitt av en bakteroidmembran, og en eller flere bakteroider kan omgis av en peribakteroidmembran og leghemoglobin.

Baktoprenol - Et C55-isopren i bakterier som deltar i syntesen av peptidoglykan festet til N-acetylmuraminsyre med en fosfodiesterbinding. Baktoprenol frakter lipider.

Balansekromosomer er kunstig konstruerte og genetisk modifiserte gensekvenser brukt til å undersøke homozygote potensielt letale mutasjoner eller sterilitetsmutasjoner. Slike mutasjoner overlever bare i heterozygoter. En letal mutasjon må bli opprettholdt i form av en heterozygot. Balansekromosomer er konstruert slik at homozygote letale mutasjoner kan bli bevart som en heterozygot. Man plasserer et homologt villtypekromosom inn i balansekromosomet. Balansekromosomer blir anvendt i studiet av letale mutasjoner i modellorganismer som bananflue eller nematoden C. elegans.  

Balanserende seleksjon er en adaptiv tilpasning som opprettholder genetisk variasjon i en populasjon og motvirker effekten av genetisk drift i små atskilte populasjoner. Balanserende seleksjon er et parringssystem med mange genvarianter (alleler) for hvert gen. Balanshypotesen ble fremsatt av Theodosius Dobzhansky som forklaring på hvorfor polymorfe genvarianter blir opprettholdt i populasjonen via seleksjon som favoriserer heterozygoter, hvor forskjellige genotyper har selektiv fordel i nisjer med ulike miljøfaktorer.

Baldwin-effekt er interaksjon mellom læring og evolusjon som sier at evnen til å lære seg ny atferd og akklimatisere seg til nye omgivelser eller et miljø i endring  vil gi økt reproduktiv suksess. Baldwineffekten har likhetstrekk med Larmarchisme med nedarving av tillærte egenskaper, og er en teori som ble utviklet før neo-darwinismen og kunnskapen om genetisk nedarving. Baldwin-effekten ble kalt «en ny faktor i evolusjon» beskrevet av den amerikanske psykologen James Mark Baldwin (1861-1934). En egenskap eller arvelig forandring som er et resultat av interaksjon med omgivelsene til en organisme via epigenetisk arv.

Ballistospor (gr. ballein - kaste; sporos - frø) - Aseksuelle spore som kastes aktivt ut når den er moden.

Bambus - Samlenavn på ca. 1000 arter i en underfamilie i grasfamilien. Stengelen uten sekundærvev består segmenter av hule rør, atskilt av tette internodier, som gir stor styrke og liten vekt. Noen bambus kan vokse opptil 90 cm per dag. Bambus blomstrer synkronisert med mange år mellom hver blomstring. Den lange tiden mellom hver blomstring har blitt ansett for å være en evolusjonsstrategi for å hindre at frøspisende vertebrater årvisst skulle spise opp mesteparten av frøene. Bambus er eneste matkilde for pandaen.

Bananflue (Drosophila melanogaster) i orden tovinger (Diptera), familie Drosophilidae er en modellorganisme anvendt innen genetikk, cellebiologi, utviklingsbiologi og atferdsbiologi.  Drosophila en slekt små fruktfluer (gr. drosos – dugg; philos – elske) hvor larvene lever av sopp som vokser på overmoden og råtten frukt Noen andre arter som også kalles fruktfluer finnes innen båndfluer (Tephritidae). Man kan påtreffe dem som en stor sverm rundt fruktfatet som har blitt stående litt lenge i rommet. 

Bananflue har få kromosomer, vokser raskt og er lette å holde i kultur i laboratoriet. De trives på en blanding av bananer i glassflasker, og kan bedøves med eter.

Banyantrær - Trær hvor luftrøtter fra sidegreiner vokser ned til jorda og utvikles til pillarer som hjelper til med å holde greina opp. Det dannes flere og flere røtter som gjør at treet vokser utover i omkrets. F.eks. poppelfikentre (Ficus benghalensis).

Barbiturater (l. barba -  skjegg)  er sedative-hypnotiske legemidler brukt mot depresjoner angst og søvnløshet, samt i anestesi Kjemisk består deav barbiturinsyre , et heterosyklisk pyrimidin (6-hydroksyuracil) og med forskjellige sidegrupper.

Den tyske kjemikeren Adolf von Baeyer (1835-1917) var den første til å syntetisere barbitursyre. Det er flere kjemiske synteseveier og den franske kjemikeren Édouard Grimaux (1835-1900) syntetiserte barbiturinsyre fra malonsyre og urea. Grimaux klarte også å lage syntetisk kodein fra morfin.

Bark - Beskyttende korkvev på treaktige eldre stammer og røtter laget av et korkkambium. Betegnelse på alt cellevevet utenfor veden, det som befinner seg på utsiden av det vaskulære kambiet. Barken hos en treaktig stamme befinner seg på utsiden av det vaskulære kambiet, og består av en levende innerbark (bestående av sekundært silvev (floem), korkkambiet med tilhørende vev og en død ytterbark. Innenfor ytterbarken ligger det celler med klorofyll ytterst i silvevet (floemet). Det betyr at deler av stammen kan utføre fotosyntese.

Proteiner som blir lagret i den levende innerbarken (sekundært floem) hos trær på slutten av vekstsesongen. Barklagringsproteiner blir nedbrutt om våren og danner, sammen med stivelse og andre lagringsstoffer, utgangsmateriale for ny vekst om våren.

Barnase - Et ekstracellulært enzym (ribonuklease) fra bakterien Bacillus amyloliquefaciens. Ribonuklease hydrolyserer RNA til mono- og oligonukleotider. Barstar er et intracellulært protein som hemmer barnase. Barstar er nødvendig siden aktiv intracellulær barnase ville ha vært letal for bakterien. Barnase-barstar var et av systemene firmaet Monsanto® var inne på ifm. terminatorteknologi på genmodifisert frø som ikke kunne spire i neste generasjon.

Barnål - Nåleformet blad hos bartrær. Flerårige unntatt hos lerk. Omgitt av en epidermis med tykke vegger og dekket av kutikula. Spalteåpningene på lange rekker er nedsenket i forhold til overflaten og ofte dekket av en voksplugg. Under epidermis kan det være en tykkvegget hypodermis, unntatt ved spalteåpningene. Mesofyllet kan bestå av pallisadevev og svampvev som hos gran eller være laget av like celler med innbuktninger (armpallisadevev) f.eks. furu.

Barofil (gr. baros - trykk; philos - elske) - Organismer som vokser best når de utsettes for et trykk som er større enn en atmosfære.

Barr-legeme er et inaktivt X-kromosom i en celle hos hunner hos pattedyr som inneholder to kjønnskromosomer, to X-kromosomer (XX) i XY-kjønnssystemet. Et paternalt X-kromosom og et maternalt X-kromosom, hvor det skjer en inaktivering av det ene X-kromosomet, Xi og det andre forblir aktivt Xa. DNA i Xi blir pakket i heterokromatini i tilknytning til den indre kjernemembranen, mens Xa finnes som eukromatin.  Navn etter den kanadiske legen Murray Llewllyn Barr (1908-1995).

Basal (l. basis - grunn, fundament) - Nær ved basis. Motsatt av apikal, nær spissen. Etter den første asymmetriske celledelingen av zygote er det etablert en apikal-basal akse i plantene.

Basallamina (l. basis – base, basis; lamina – plate, sjikt,) er et sjikt med proteiner som står i kontakt med epitelceller på indre celleoverflater hos virveldyr og danner et overgangssjikt til basalmembranen og det underliggende nettverket av fibriller i bindevevet (lamina fibroreticularis). Basallamina er en del av det ekstracellulære matriks. Basallamina deltar i transport inn og ut av celler, har funksjoner i celledifferensiering og cellepolaritet.

Basallegeme - Basalkropp. Celleorganelle som flimmerhår eller flagell utgår fra. Strukturen ved basis av cilier og flageller ut fra hvilken mikrotubuli stråler ut i axonema. Akonema som en del av kinetosomet er bunter av mikrotubuli som finnes i cilier og flageller og som er ansvarlig for bevegelse av disse.

1. Stoff som kan motta ett eller flere protoner (H+) (J Brønsted 1924). En base løst i vann gir en alkalisk løsning. Man skiller mellom sterke og svake baser. 

2. Brukes også som navn på ikke- sukker komponenten i nukleotidene i DNA og RNA. Basene i DNA og RNA er heterosykliske ringer med karbon og nitrogen med forskjellige sidegrupper.

Basepar - Bindingen mellom to komplementære nukleotider i DNA eller RNA stabilisert med hydrogenbindinger. Adenin danner par med thymin (AT) eller uracil (AU) og guanin danner par med cytosin (GC).

Basesammensetning - Frekvensen av adenin (A), guanosin (G), cytosin (C), thymin (T) og uracil (U) i nukleinsyrer.

Basidiomyceter - Stilksporesopp. BasidiomycotaBasidiomycotina .En gruppe sopp som lager seksuelle basidiosporer på klubbeformede basidier. Lager haploide basidiosporer på et basidium via meiose av diploide cellekjerner. Vanligvis fire sporer lages på utsiden (eksogent) på stilker utenfor et basidium

Basidium (gr. basis - basis) - fl.t. basidier. Celler som danner soppsporer ved avsnøring. Skjer ved karyogami og meiose.

Basidol - Umodent sterilt eller ikke utviklet basidium hos stilksporesopp.

Basipetal (gr. basis - grunn, fundament, l. petere - å søke) - Søke mot basis. Den eldste delen ved spissen og den yngste ved basis. I retning mot basis f.eks. for å angi transportretning. Motsatt av akropetal.

Basofil (gr. basis - basis ; philos - elske)- Farges med basiske farger f.eks. nukleinsyrer.

Bathyalsone (gr. bathys - dyp) - Dybdesone av kontinentalsokkelen mindre enn 4.000 m

Beer-Lamberts lov - Angir sammenhengen mellom absorbanse og konsentrasjon til en løsning og lengden av lysveien gjennom løsningen.

Beers kriterier innen geriatri er Kriterier for potensielt upassende medisinbruk hos eldre voksne, e.g. >75 år, utviklet av Amerikansk Geriatrisk Forening (American Geriatrics Society, AGS). Beers liste blir jevnlig oppdatert og kalles AGS Beers kriteriene. Navn etter den amerikanske geriateren Mark H Beers (1954-2009) som arbeidet med interaksjon mellom forskjellige legemidler og tilhørende bivirkninger. Flere typer legemidler kan skade eldre pasienter og har mange bivirkninger som reduserer livskvaliteten. Beers observerte at sovemidler, antidepressiva, antipsykotiske og sedativer (benzodiazepiner), antihistaminer (benzimidazoler), barbituraterserotonin reopptakshemmere  og muskelavslappende midler gjorde at flere eldre fikk skjelvinger, mental forvirring, marerittsøvn, depresjon, ustøhet som øker sannsynlighet for å falle, synsforstyrrelser,  hukommelsestap, delirium, forstoppelse, arytmi i hjerteslag, munntørrhet og redusert spyttsekresjon som ødelegger tennene, svimmelhet, oppkast,  vektøkning eller vekttap, sløvhet (redusert kognitiv funksjon), redusert sexlyst og redusert matlyst.

Befruktning - Sammensmelting av hannlige og hunnlige kjønnsceller hos dyr og planter slik at det lages en befruktet eggcelle, en zygote. Dyr kan ha indre befruktning (pattedyr) eller ytre befruktning (amfibier, fisk ) (sex og reproduksjon hos dyr).

Begerblad - De ytterste vanligvis grønne blomsterbladene i en blomst. Begerbladene kan være frie eller sammenvokst. Alle begerbladene kalles et beger, og danner den ytre bladkransen i en blomst. Begeret beskytter det indre av blomsten i knoppstadiet i blomstens utvikling. Hos noen planter kan begeret omgis av en ring av høyblader kalt ytterbeger (bibeger).

Begrensende faktor - Betingelse eller egenskap som påvirker hastighet og sluttresultat i en prosess.

Behaviorisme er en vitenskapsgren i innen atferdspsykologi med studier av atferd hos dyr eller mennesker hvor de metodiske aspektene ble innført av den amerikanske psykologen John Broadus Watson (1878-1958).  Fra engelsk to behave – oppføre seg eller te seg, og oppføre seg er hva dyr og mennesker gjør. Watson arbeidet med å finne og identifisere målbare og observerbare parametere som kan forklare atferd. Watson studerte den type atferd som kan observeres, en logisk positivisme hvor meningen til et begrep som blir brukt innen vitenskap må kunne forstås og verifiseres ut fra vitenskapelige eksperimenter eller observasjoner.  Observasjoner er mer velegnet og bedre enn ved introspeksjon å analysere egne og indre følelser.

Beinfisk (Osteicthyes, gr. osteon - bein; ichthys - en fisk; eng. bony fishes) er fisk som har skjelett av bein som erstatter brusk, og som dannes på innsiden av brusken (endochondralt bein; gr. endon - inne i; chondros - brusk). Fisk er virveldyr som lever i vann, forflytter seg med finner og har gassutveksling via gjeller. Befruktede fiskeegg gir fiskeyngel. Fisk er tradisjonalt delt inn i klassene kjeveløse fisk, bruskfisk, og beinfisk. Beinfisk er delt i underklassene strålefinnefisk (Actinopterygii) og kjøttfinnefisk (Sarcopterygii). Kjøttfinnefisk har gitt opprinnelse til kvastfinnefisk, lungefisk og panserpadder, videre til tetrapoder og dyreliv på land.

Beinmorfogeneseproteiner er vekstfaktorer og pleiotrope (multifunksjonelle) morfogener og cytokiner som blant annet deltar i dannelsen av bein og bruk i osteoblaster i beinmatriks og hører med til transformerende vekstfaktorer beta (TGF-β). Finnes hos både virveldyr (vertebrater) og invertebrater blant annet bananflue. Beinmorfogeneeseproteiner (BMP1-15) binder seg til reseptorer (mottakermolekyler) i form av transmembran serin-threonin kinaser på overflaten av celler,  og som resulterer i aktivering av proteiner og transkripsjonsfaktorer  i SMAD-familien.

Beiteeng. Vegetasjon brukt til husdyrbeite, beite, en type naturbeitemark. Utmarksbeite er beite som ikke blir slått og er lite kultivert. Skogsmark kan brukes som betegnelse som utmarksbeite ofr blant annet av sau og geit.  Slåttemark eller slåttenger er også beitemark. Innmarksbeite består av mer rikt jordsmonn, blir kultivert og gjødslet. Etter førsteslåtten kan et jordstykke bli brukt som innmarksbeite. Omtrent 95% av landarealet i fastlandsnorge er definert utmark.

Fórplanter på innmark og utmark som spises av domestiserte husdyr (kveg, sau, geit, hest) og fugl (høner, gjess, kalkun, ender), samt spises og beites av jaktbart vilt som hjortedyr (elg, hjort, rådyr), hare, rype og skogshøns (jerpe, orrfugl og storfugl). Både urter inkludert gras og vedaktige planter (skudd fra busker og trær) er fórplanter.  

Belg (l. legumen - belgfrukt; l. lomentum- bønnemel) - Frukt hvor fruktknuten er dannet av ett fruktblad (apokarpi). Frukten har et rom og åpner seg langs både ryggsøm og buksøm, i motsetning til belgkapsel. Frøene er festet til en frøstreng på buksømmen. Frøfeste gir et arr (hilum) på frøet. Belg er den vanlige frukten i erteblomstfamilien, for eksempel erter og bønner.

Belgkapsel (l. folliculus- liten sekk) - Frukt hvor fruktknuten er laget av ett fruktblad (apokarp),  og frukten åpnes langs buksømmen hvor frøene er festet. Finnes hos bekkeblom, akeleie, tyrihjelm, og ridderspore.

Bennettiter - Bennettitales. Utdødde planter fra Trias-tiden til Kritt med tokjønnede blomster som muligens har vært et viktig ledd i utviklingen av angiospermene. Hos slekten Cycadeoidea hadde blomsten ytterst et blomsterdekke. Deretter fulgte pollenblad med pollensekker og i sentrum et gynøsium med makrosporofyll med stilkede endestilte frøemner atskilt av skjoldformede interseminalskjell.

Bentisk (gr. benthos - sjødyp) - Noe som lever på eller nær hav- eller sjøbunn. Benthos er fastsittende alger (bentosalger) og disse kan være epifytter på levende planter, epizooer hvis de sitter på dyr (epifauna), endofytter eller  endozooer hvis de lever henholdsvis inne i planter eller dyr.Bentiske virvelløse dyr (invertebrater) lever på havbunn eller bunnen av vann, sjøer og elver.

Benzimidazoler er heterosykliske nitrogenholdige aromatiske organiske molekyler satt sammen av en benzenring med seks karbonatomer og imidazol, en fremring med to nitrogenatomer. Det finnes mange typer derivater av benzimidazoler med påhekting av sidegrupper på imidazol anvendt som legemidler innen innen medisin, mot innvollsorm, parasitter og som sprøytemidler (pestisider). Benzimidazol og imidazol kan binde transisjonsmetaller.

Benzodiazepiner er legemidler brukt mot depresjoner, angst og søvnløshet. Legemiddelselskapet Hoffmann–La Roche laget på 1960-tallet legemiddelet valium (diazepam) med beroligende virkning. Benzodiazepiner står på Beers liste over legemidler som er lite egnet for eldre og bør anvendes kortvarig og med stor forsiktighet.  Flere av bivirkningene skyldes den beroligende og musakavslappende virkningen.  Kjemisk er de heterosykliske molekyler satt sammen av en benzen-ring og en diazepin- ring med forskjellige sidegrupper.

Benzosyre (benzenkarboksylsyre) er kjemisk bygget opp av en karboksylsyre festet til benzenring (C6H5COOH) og finnes naturlig i mange planter blant annet i tyttebær og tranebær.

Bergmanns regel er en økogeografisk hypotese om at homeoterme (varmblodige) dyr innen amme taksonomiske klad har en tendens til å få større og tykkere kropp  i kaldt klima sammenlignet med varmt klima .  Gjelder kroppsstørrelse og ikke størrelse på kroppsvedheng som Allens regel. Fremsatt i 1847 av den tyske biologen Carl Bergmann (1814-1865)  og gjelder for flere pattedyr og fugl, men det finnes unntak og regelen er omdiskutert. Se volum-overflatearealforhold

Bestand - Gruppe av planter, hvorav ofte en art dominerer. Større anntall planter som vokser sammen.

Bestemt vekst - Vekst med begrenset varighet, ofte karakterisk for blomstermeristem og bladmeristem.

Beta-karoten - Gulfarget karoten som hører med til stoffgruppen karotenoider. Finnes i plastider (inkludert kloroplaster) i blader og røtter. Er ikke løselig i vann. Omdannes til vitamin A hos mennesker.

Betaoksidasjon (β-oksidasjon) er nedbrytning (katabolisme) og frigivelse av energi i fettsyrer blir nedbrutt til acetyl-CoA i mitokondrier og peroksysomer hos eukaryoter eller i cytosol hos prokaryoter. Fettsyrer kan også bli nedbrutt ved alfaoksidasjon (α-oksidasjon).  

Beta-plateark - Type sekundærstruktur i proteiner som skyldes hydrogenbindinger mellom områder av polypeptidkjedene som løper antiparallellt med hverandre.

Betacyaniner - Røde til fiolette farger på rødbete og blomster av Bougainvillaea skyldes ikke anthocyaniner (flavonoider), men betalainer. Betanidin danner hovedstrukturen i betacyaniner.  Betacyaniner er røde og fiolette pigmenter, med rosa, gule eller oransje fargeinnslag på bladene, og som i motsetning til anthocyaniner inneholder nitrogen (indolgruppe). Betacyaniner skifter heller ikke farge ved forandring i pH som anthocyaniner. Navn etter bete (Beta vulgaris). Betacyaniner er en av hovedtypene betalainer. Den mest kjente er betanin fra rødbeter, som blir syntetisert fra tyrosin. Ved hydrolyse av betanin dannes glukose og betanidin. Den andre hovedtypen betalainer er gule og oransje betaxanthiner  som indicaxanthin (fra aminosyren prolin) og miraxanthin. Vulgaxanthin er et betaxanthin som finnes i rødbeter.

Betain (l. beta - bete) - Trimetylglycin. Et amin som er vanlig i ordenen Caryophyllales. Kvartære ammoniumforbindelser kalles betainer.

Betalainer er røde og gule pigmenter som finnes i noen familier orden i nellikorden (Caryophyllales). Betalainer forekommer aldri sammen med antocyaniner, og har overtatt funksjonen til disse med farge på frukt og blomster og de påvirkes av miljøfaktoerer på lignende måte som antocyaniner. Betalainer blir laget fra den aromatiske aminosyren tyrosin, mens antocyaniner blir laget fra den aromatiske aminosyren fenylalanin.

Bete (Beta vulgaris) i amarantfamilien (Amaranthaceae) i orden Caryopyllales er en urtaktig toårig plante med flere  kultivarer: rødbete, sukkerbete , og bladgrønnsaken mangold. Underarten strandbete (Beta vulgaris ssp. maritima) vokser på havstrender. 

Bevaringsbiologi - "Conservation biology". En del av biologien som tar for seg hvordan man kan beskytte og opprettholde biodiversiteten (artsmangfoldet) for andre organismer i en tid hvor mennesket påvirker, endrer og ødelegger stadig flere habitater og  økosystemer. Faget omfatter bl.a. økologi, biogeografi, økonomi, filosofi og antropologi. Innen bevaringsbiologi anvender man kunnskaper innen genetikk, og økologi for å beskytte og bevare biologisk diversitet innen alle organismegrupper og for alt liv.  Restaureringsøkologi tar for seg hvordan man på faglig grunnlag kan foreta istandsetting og gjenoppbygging av ødelagte økosystemer.

Bienn (l. bis - to; annus - år) - Toårig.

Bifacial (l. bis - to; facies - ansikt) - Blad med forskjellig over- og underside.

Bifurkat (l. bis - to; furca - gaffel) - Gaffeldelt.

Bikollateral (l. bis - to; con - sammen; latus - side) - To av sidene like. Ledningsstreng med vedvev (xylem) i midten og silvev (floem) på begge sider , for eksempel i i agurk- og søtvierfamilien.

Binomial nomenklatur (l. bi - to; nomos - bruk, lov) - Et nomenklatursystem (tonavnsystem) som gir et spesifikt vitenskapelig latinsk navn på en art. Det latinske artsnavnet består av to deler (dobbeltnavn). Det første navnet angir slekten (stor forbokstav) og det andre navnet på arten (trivialnavn, artsepitet), skrives med liten forbokstav. Hele navnet skrives i kursiv. Navnet kan etterfølges av navnet (vanligvis forkortet) på den som først beskrev arten og ga den navn (autornavn), inkludert årstall

Binyrene, en på toppen av hver av nyrene, virker endokrint og deltar i hormonproduksjon. En binyre estår av birnyrebark (l. cortex- bark) og binyremarg (l. medulla - marg).  Binyrebarken  lager kortikosteroider (e.g. stresshormonet kortisol, og mineralkortikoider som deltar i regulering av saltbalansen (aldosteron) samt kjønnshormoner (androgener). Binyremargen lager adrenalin og noradrenalin.

Opphopning og oppkonsentrering av vannløselig og fettløselige miljøgiftstoffer i organismer på forskjellige trofiske nivåer i næringskjedeneBioforsterkning og oppkonsentrering skjer ved overgang fra et trofisk nivå til det neste og konsentrasjonen av miljøgifter øker oppover i næringskjedene fra konsument til konsument. Høyest konsentrasjoner av akkumulerte toksiske stoffer finner man i topp-predatorene, rovdyrene (karnivorene) på toppen av næringskjedene. Fettløselige toksiner blir samlet i fettvevet og blir ikke så lett omsatt av avgiftningsenzymene i kroppen og blir bioakkumulert. Man finner derfor høye konsentrasjoner av fettløselige polyklorerte bifenyler (PCB), dioksiner, bromerte flammehemmere, perfluorerte stoffer og klorparafiner i fettvevet hos sjøpattedyrdyr som anvender fettlaget som isolasjon, men også hos alle andre dyr som har fettvev.

Omhandler hvordan lyd produseres hos dyr og mennesker, lydkommunikasjon, hvordan lyden spres, og forplanter seg i luft eller vann, mottas av hørselorganer (ører) og via molekylære signalveier og nerveimpulser tolkes av en hjerne. Bioakustikk, som navnet sier, omhandler biologi og akustikk, oppbygning av de lydproduserende og lydregistrerende organene, og hvordan lydtrykk kan filtreres og omformes til aksjonspotensialer i nerveceller som resulterer i lydbilder i en hjerne.

Bioassay - Kvantitativ bestemmelse av en aktiv biologisk forbindelse som finnes naturlig i meget lave konsentrasjoner ved å måle virkningen på en levende organisme eller del av en organisme under standardiserte betingelser. Man bruker f.eks. en spesifikk respons og fysiologisk effekt av et  plantehormon eller dyrehormon på en henholdsvis plante- eller dyredel som mål på virkning av et tilført stoff i lave konsentrasjoner. 

Biobrikke (eng. biochips) - Teknikken med å bruke lys (fotolitografi) for å lage halvlederbrikker har sammen med metoder for å lage syntetiske oligonukleotider gjort det mulig å produsere biobrikker med størrelse 1.6 cm2 som inneholder hundretusener av oligonukleotider med en forhåndsbestemt nukleotidsekvens (cDNA). Brukes bl.a. for å studere polymorfier i genomet og på hvilke tidspunkt og stadier gener uttrykkes.

Biocenos (gr. bios - liv; koinos - samlingssted) - Samfunn av planter innen en biotop.

Biocid (gr. bios – liv; l. caedere – drepe) er et kjemisk stoff brukt il å drepe eller inaktivere en skadelig og uønsket organisme sett fra menneskets synspunkt. Biocider og pesticider blir ofte brukt som synonyme begreper. Biocider blir brukt innen landbruk skogbruk, fiskeoppdrett, medisin og industri. de fleste biocider er syntetiske kjemiske stoffer. Alle biocidene kan skade gi miljøskadelige effekter.

Biodemografi (gr. bios - liv; demos - folk; graphein - skrive) - Aldersfordeling i biologiske populasjoner (demografi) anvendt innen økologi og populasjonsgenetikk.

Biodiversitet (gr. bios - liv; l. diverto - atskille) - Biomangfold. Biologisk mangfold. Naturmangfold. Forekomst av arter (artsmangfold) og antall individer av dem på et bestemt område. Levende organismer, deres genetiske diversitet og forekomst i et mangfold av økosystemer. Biologisk diversitet omfatter artsdiversitet, genetisk diversitet og økosystemdiversitet. Biodiversitets «hot spots» er områder med meget høy biodiversitet og  høyt antall endemiske arter.

Er brennstoff, flytende eller i form av gass, laget fra biomasse og brukt som energikilde i forbrenningsmotorer i transportsektoren, enten i ren form eller tilsatt fossilt drivstoff. Alt biodrivstoff har sin opprinnelse fra plantebiomasse laget ved fotosyntese. Gjelder for så vidt har også fossilt brensel, men i motsetning til dagens biomasse dannet gjennom millioner av år. Biodrivstoff produsert fra plantemateriale fra landbruksjord går på bekostning av matproduksjon, og som all planteproduksjon er avhengig av vekstfaktorene gjødsel og vann.

Bioenergetikk (gr. bios - liv; energeia - virkning) er studiet av energistrøm og energioverføring i levende organismer.

Biofilia-hypotesen (gr. bios – liv; philos – elske) sier at det er en nedarvet tendens, instinkt og ønske hos mennesket til å oppsøke natur og knytte seg andre livsformer, samt vann. Mennesket søker kontakt med natur og dyr, og blir tiltrukket av ansiktet hos pattedyrunger med store øyne. Mennesket liker å bo i nærheten av trær, busker og planter, eller å ha planter innendørs. Naturlandskap langs kysten av fjorder, elver og vann, i skog eller på fjellet gir følelsesmessig velvære og avslapning og har også en estetisk verdi. Barn kan stortrives med å være i en skog og finne på leker.

Biofilm - Kolonier av mikroorganismer (bakterier, arkebakterier, protozooer, sopp), samt  virus og bakteriofager, i komplekse næringsnett, alt omgitt av en slimlag av polysakkarider, sulfaterte polysakkarider, strukturproteiner, enzymer, cellerester og ekstracellulært DNA etc. Biofilmen dekker overflaten av et levende eller ikkelevende materiale. Mikroorganismer lever ikke enkeltvis planktonisk, men naturlig samler seg festet til overflater dekket og beskyttet av et slim eller ekstracellulært matriks som virker som adhesiner (l. ad - til; haerere- klebe). Biofilmen er i tilknytning til vann eller fuktighet. Deler av biofilmen kan løsne og spre mikroorganismene til nye overflater. 

Biogen (gr. bios – liv; genos – avkom) er biologiske molekyler eller biologisk materiale laget i eller av en levende celle eller organisme. Biogenese. 

Biogenese (gr. bios - liv; genos - etterkommer) - Biologisk prinsipp som sier at en levende organisme bare kan oppstå som et hele fra en eller et par av foreldre. Prinsippet utelukker at en ny levende organisme kan oppstå spontant. Enkle virus kan muligens utvikle seg fra normale cellebestanddeler

    Studiet av geografisk fordeling av arter og populasjoner i nåtid og fortid. Organismene er ikke jevnt fordelt på Jorden. Biogeografi omhandler geografisk fordeling av dyr og planter, inkludert øybiogeografi, og understøtter at det skjer en evolusjon. Australia, Afrika og S-Amerika har felles breddegrader, men har forskjellig dyre- og planteliv, og floraen og faunaen er mest lik på samme kontinent. Kontinentaldrift og Wegeners platetektonikk via Pangaea, Gondwanaland til atskilte kontinenter forklarer den geografiske fordelingen av mange arter.

Biogeokjemisk syklus (gr. bios - liv; geo - jord; chemeia -alkymi; kyklos - sirkel, hjul) - Syklisk omsetningsvei for et uorganisk stoff (grunnstoff) gjennom et økosystem, f.eks. for karbon, nitrogen, fosfor, svovel, hydrogen, oksygen etc.

Utvikling av dataprogrammer og algoritmer som verktøy til å klassifisere, visualisere og strukturere store datamengder fra organismer og biologiske systemer blant annet nukleinsyresekvenser og aminosyresekvenser. Protein- g molekylstrukturer, styrt (veiledet)-  og ikke-styrt maskinlæring, visualisering, genomstudier, DNA-barkoding, genfunksjoner, genregulering, metabolske nettverk og systembiologi, nettverk med molekylære interaksjoner, bildeanalyse, databaser tilknyttet internett og APIer), fylogeni, nevrale nettverk m.fl. En algoritme er en prosedyre eller regneoperasjon som utfører en utregning. 

Biokjemi (gr. bios - liv; chemeia - transmutasjon) - Studiet av kjemiske stoffer og prosesser i levende organismer (metabolisme eller stoffskifte). Kjemien til levende organismer med enzymkatalyserte reaksjoner i anabolisme og katabolisme.  Livets kjemi, ofte studert in vitro, men også in vivo.

Biokjemisk oksygenetterspørsel - BOE. BOD ("Biological oxygen demand". Forteller om oksygenforbruket i en vannprøve. En kjent mengde vann gjennomluftes godt og plasseres i en lukket beholder i et bestemt tidsrom, vanligvis 5 d og 20 oC, og mengden oksygen i vannet ved slutten av inkubasjonstiden bestemmes. Det er en grov metode, men gir en indikasjon hvor mye organisk materiale i vannet som kan oksideres av mikroorganismer.

Biokull er biokarbon, også kalt biokar (gr. bios – liv; eng. char (charcoal- kull)) laget fra termisk omdanning av biomasse, en pyrolyse av trevirke eller halm. Pyrolyse vil si å varmer opp biomasse uten tilgang på oksygen ved 500-600oC, en termisk nedbrytning av biomasse. Sakte pyrolyse ved 400-500oC gir trekull. Torrefisering er pyrolyse ved lavere temperatur. Pyrolyse ved høyer temperatur >700oC gir mer gass, syngas (syngass) og væske (bioolje, tjære). Syngass består av hydrogen (H2) og karbonmonoksid (CO). Biokull kan bli brukt som jordforbedringsmiddel. Oppmalt biokull eller biopellets brukt i kullkraftverk.

Biolingvistikk er studiet av evolusjonen og biologien til utvikling av språk. Det biologiske grunnlaget for språk hos mennesker. Den amerikanske lingvistikeren Noam Chomsky (f. 1928) Cjhomsky mente at den underliggende strukturen, syntaks og grammatikk i språket har en biologisk opprinnelse og fundament felles for alle mennesker og med genetisk nedarving. En nativisme (nativismeteori) om medfødt universell grammatikk hos mennesker med et nevralnettverk på linje med syn, hørsel og lukt. Der en stor kvalitativ forskjell mellom menneskelig språk og kommunikasjonssystemer hos dyr.  

Biologisk artsbegrep - En art som en samling av individer som kan krysse seg med hverandre og gi livskraftig fertilt avkom. En art er en populasjon eller en gruppe populasjoner innen hvilken det er en signifikant genflyt under naturlige betingelser, men som er isolert fra andre populasjoner. Ifølge et evolusjonært artsbegrep er en art en linje tilbake til tidligere foreldrepopulasjoner av organismer.

Biologisk klokke - Tidsur som måler tiden for indre rytmer i planter og andre organismer. Klokken påvirkes ikke av temperaturen og stilles etter demringslyset og skumringslyset. Løper klokken fritt følger den ikke alltid 24-timers syklus, og kalles derfor cirkadiske rytmer. Klokken består av et protein som lages fra et gen og proteinmengden virker tilbakekoblende på genets aktivitet.

Biologisk kontroll - Bekjempning av sykdommer, patogener og parasitter ved bruk av andre organismer. Biologisk kontroll er bruk av naturlige predatorer, parasitter, parasittoider, sopp,  bakterier eller virus for å bekjempe og stoppe angrep og veksten av populasjoner med skadelige organismer innen landbruk, skogbruk, hagebruk eller fiskebruk. Kalt biologisk bekjempelse, til forskjell fra kjemisk bekjempelse med pesticider. Biolgoisk bekjempse  gir vnligvis mindre miljøskadelige effekter. 

    Biologisk mangfold (biodiversitet) var et begrep som ble introdusert med E.O. Wilsons bok The Diversity of Life som utkom 1992. Biodiversitet omfatter diversitet av gener, alleler, arter og økosystemer. Det biologiske mangfoldet har en økonomisk utnyttelsesverdi, men danner også grunnlag for menneskelig lykke og velferd.

Bioluminiscens - Lysproduksjon fra en levende organisme. Biofotoner laget i en enzymatisk reaksjon. Et kjemisk stoff luciferin eller langkjedet alifatisk aldehyd vil, sammen med oksygen eller flavinmononukleotid (FMN), samt enzymet luciferase, bli omdannet til oksyluciferin som sender ut lys. Bioluminiscens blir brukt til forsvar mot predatorer, som kamufluasje, tiltrekke seg og gjenkjenne andre artsfrender eller andre organismer. Slangestjerner og maneter bruker lysutesendelsen som aposematose (gr. apo - vekk fra; sema - signal) for å skremme predatorer.

Biom - Et av de sentrale og regionale terrestriske økosystemene, bestemt ut fra klima (spesielt temperatur og nedbør) og jordbunnsforhold, samt biomer i limniske og marine økosystemer bestemt av saltholdighet, temperatur og næringstilførsel. Den største økologiske enhet, karakterisert av en særpreget vegetasjonstype, med planter eller alger og tilhørende tilpasset dyreliv. De marine biomene omfatter hav (tidevanns-, pelagisk- bentisk- og abyssal-sone),  korallrev og estuarier.

Biomasse (gr. bios - liv; maza - masse)  er massen av alle levende organismer eller celler i en gitt populasjon på et område eller en utvalgt del. Biomasse er tørrvekten av levende organismer og populasjoner eller deler av disse uttrykt som masse per arealenhet. Biomasse kan brukes som energikilde, og inneholder grunnleggende kjemiske bestanddeler som kan brukes til å bygge opp ny biomasse.

Biomekanikk (gr. bios – liv; mēchanikē – mekanikk) er studiet av struktur og funksjon i biologiske systemer som deltar i bevegelse og overføring av mekaniske krefter.  Biomekanisk nivå kan omfatte hele organismen eller deler av den, som celler, cellebestanddeler, celleorganeller eller organer. Biomekanikk tar for seg mekaniske egenskaper ved biomaterialer, mekanobiologi, ergonomi, vektstangprinsipp og overføring av krefter, energibruk, akselerasjon, friksjon, drag, treghet (inertia), tensjon, streknings- og bøyningsstyrke, viskositet (dyanamisk og kinematisk), gravitasjon, samt mekaniske egenskaper ved væske, gass og fast stoff tilknyttet bevegelse. Tensjon fra latin betyr strekk. Sener og leddbånd gir fleksible koblinger mellom bein og muskelpakker.

Biomembran - Permeabel barriere som omgir celler eller organeller og består av et dobbeltlag av fosfolipider sammen med integrerte eller perifere membranproteiner. En biomembran kan også inneholde steroler, kolesterol hos dyr, sitosterol hos planter, ergosterol hos sopp, stigmasterol hos protister.

Biometri (gr. bios –liv; metron – måle)- Biometrikk er vitenskapen som omhandler bruk av statistiske og matematiske metoder anvendt på måling av egenskaper hos organismer  eller biologiske systemer. Statistisk undersøkelse og studium av variasjon, likheter og forskjeller mellom grupper av arter eller individer. Biometriske variable er høyde, lengde og masse målt på individer eller kroppsdeler.

Biomemetikk eller biomimekry (gr. bios - liv; mimesis - imitering) er bruk og etterligning (imitering) eller kopiering av løsninger og metoder utviklet i biologiske systemer gjennom evolusjonen, og som nå blir anvendt i tekniske løsninger på praktiske problemer innen teknologi og innovasjon (bionikk).  Bioinspirert teknologi. Bioherming.  

Biomemetikk (gr. bios- liv; mimesis-  etterligne, imitere) er produksjon av industriprodukter, stoffer eller medisiner som i virkemåte eller prinsipper etterligner biologiske strukturer, systemer eller prosesser. Bioinspirert teknologi, også kalt biomimekry. Organismene er selektert og tilpasset sitt levemiljø gjennom evolusjon i millioner av år, og i biomimetikk kan det finnes teknologiske løsninger som anvender biologi fra makronivå til mikro- og nanoskala.

Er mineraler laget ved biologiske prosesser i levende organismer. Både form (morfologi), krystallstruktur (krystallinsk og ikke-krystallinsk), kjemisk sammensetning og plassering av mineralene i cellevevet er styrt av metabolske prosesser i organismen. Mineralene kan være innleiret i et rammeverk med proteiner og cellevev (mineralisert cellevev) som gir hardhet og stivhet. Biomineralisering kan være i form av kalsiumkarbonater i flere forskjellige former, silikater (kvarts), kalsiumfosfater (apatitter),  jernoksider (magnetitt ), jernsulfid, elementært svovel, eller manganoksider.

Bionedbrytbar er evnen et stoff har til raskt å bli omsatt og nedbrutt av enzymer i bakterier og sopp til mindre molekyler som ikke er skadelig for miljøet.

Biopirateri. Kommersiell utnyttelse av organismer og genressurser utført av teknologisk avanserte nasjoner og selskaper som tar patent på og videreutvikler andre lands genressurser, uten å gi gi noe tilbake til opprinnelseslandet, ofte i det globale sør, hvor genressurser og arter ble hentet. Det er biopiratvirksomhet uten tillatelse å hente ut biologiske ressurser fra andre nasjoners biologiske mangfold. Biopiratene henter planter, dyr, mikroorganismer (bakterier, arkebakterier, aktinobkterier sopp), frø, sporer, egg, og avleggere fra planter. I tidligere tider var det vanlig at kolonimakter bare forsynte seg fritt blant potensielle nyttevekster fra koloniene, blant annet historien om gummitreet og produksjon av naturgummi, eller om bruk av kinin fra kinabarktreet som antimalairmiddel.

Biosemiotikk (gr. bios – liv, sēmeiōtikos – observere tegn; semeion - tegn) er læren om bruk av meningsbærende tegn og tegnsystemer innen biologi. Tolking av tegn og koder brukt i biologisk kommunikasjon som kroppsspråk , mimesis og mimikry. Semiosis (gr. sēmeiô – markere) omhandler tegn og konstruksjon av mening.

Biosfæren (gr. bios - liv; sphaira - klode) - Den del av Jorden og dens atmosfære som inneholder levende organismer. Det globale økosystem bestående av alle Jordens økosystemer med alle deres arter i samvirke med omgivelsene. Biosfæren er en integrert del av atmosfæren, hydrosfæren, pedosfæren, litosfæren og kryosfæren, og påvirkes av biogeokjemiske sykluser. Grunnet menneskelig aktivitet og økt menneskepopulasjon reduseres biomangfoldet i biosfæren.

Biostratigrafi (gr. bios- liv; l. stratum - lag; gr. graphein - skrive). Aldersbestemmelse av sedimentære bergarter ut fra fossilt materiale fra planter eller dyr, ofte i form av ledefossiler eller pollen (palynologi).

Biosyntese - Kjemisk syntese utført av levende organismer.

Bioteknologi - Forskjellige industrielle prosesser hvor man bruker biologiske systemer. Bruk av mikrobielle, biologiske eller biokjemiske prosesser i industriell skala.

Biotin - Vitamin H. Koenzym for overføring av karboksylgrupper Inngår i enzymene karboksylase og transkarboksylase. En heterosyklisk ringstruktur som inneholder svovel og nitrogen. Det basiske proteinet avidin fra eggehvite bindes meget sterkt til biotin. Biotin brukes også i molekylærbiologiske metoder for å identifisere proteiner og oligonukletider bundet til biotin og som deretter kan reagere med fluorescensmerket avidin eller streptavidin.

Biotisk (gr. biotikos - liv) - Noe som kan henføres til levende organismer. Biotiske faktorer gir effekter på omgivelsene og skyldes virkningen av levende organismer. I motsetning til abiotiske faktorer som inngår i klima.

Biotop (gr. bios - liv; topos - sted) - Et ensartet område hvor organismer kan overleve.

Biotrof (gr. bios - liv; trophe - spise) - Organismer som henter næring fra andre levende organismer som derved fungerer som vert.

Bioturbering (gr. bios – liv;l. turbo - virvel  )  eller bioturbasjon er omrøring og bladning av jord eller sedimenter forårsaket av dyr som graver og gir biogen transport i sedimenter og jord e.g. meitemark  som lager graveganger. Bioturbering påvirker  jordøkologi med jordstruktur (plater, gryn), porøsitet, lufttilgang, næringsinnhold, pH, vanninnhold, tekstur (kornstørrelse), mengde organisk karbon,  og det biologiske mangfold av protozooer,  nematoder, insekter,sopp ogbakterier.

 

Biotype - Naturlig forekommende gruppe av individer som har samme genetiske sammensetning. Kan også angi en fysiologisk rase. Også brukt om sopp som bare infekterer en art eller slekt med planter (forma specialis). Hos varianter eller biotyper av prokaryoter, ofte bakterier, brukes betegnelsene biovar, morfovar, serovar og patovar

Bioøkonomi er bruk og foredling av biomasse produsert i fotosyntesen på land og i vann til menneskemat, fôr til dyr, fermenterte produkter, trevirke, bygnings- og konstruksjonsmaterialer, møbler, inventar, tekstiler og naturfiber, biokjemikalier, farmasiprodukter og bioenergi (biogass, ved, trebriketter). Deler av biomassen er produsert i land-, skog- og hagebruk, fiskeoppdrett og akvakultur.

Bipedale l. bis – to; pes – fot), tobeinte. Bipedal, bipedalisme. Tobeinte dyr på land som forflytter seg med hjelp av to bein eller legger, brukt til å stå, gå, løpe eller hoppe. Fakultativ bipedal vil si at man står eller går på to bein i spesielle situasjoner. Obligat bipedal vil si at man alltid står eller går på to bein. Gorilla og sjimpanser er fakultativt bipedale og er knokegåere, går på knokene på hendene når de går på fire. Bipedalisme (bipedalitet) frigir armer, hender og fingre til annet bruk, hvor evolusjon av motsatt tommel hos menneskeapene gjorde hender og fingre til et svært godt og presist arbeidsverktøy.

Birefringens (l. bis - to ganger; refringere - bryte) - Dobbeltbrytende stoffer og krystaller som har lysbrytning i forskjellige retninger og viser anisotropi (gr. aniso - ulik; tropos - snuing). F.eks. stivelseskorn eller cellulose i celleveggen. Kan observeres i et polarisasjonsmikroskop.

Bitterstoffer - Stoffer som gir bitter smak og påvirker spyttsekresjon. Forskjellig kjemisk struktur, men ofte med laktongrupper eller de kan være terpener (terpenoide bitterstoffer).

Bivalent (l. bis - to; valere - verdig, å være sterk) - To homologe kromosomer i par under meiosen. I første meiose en tetrade. Et assosiert par med homologe kromosomer som kan sees i profase I i meiosen.

Tre eller i slekten Bétula L. i bjerkefamilien (Betulaceae). Bjerk, bjørk, birk. Blomstring ved løvsprett. Hengende hannrakle og opprett negativt gravitropisk hunnrakle. En rakle er små blomster mellom rakleskjell (satt sammen av forblad og støtteblad) på en felles akse.

Diagram eller kurve som viser sammenhengen mellom surhetsgrad (pH) og forholdet mellom mengden syre og den tilsvarende base for eksempel mellom eddiksyre og acetat, en monoprot syre. Bjerrumdiagram viser konsentrasjonen mellom de forskjellene formene av en flerprotisk syre og pH i løsningen, e.g. karbonsyre (H2CO3),fosforsyre (H3PO3), borsyre (H3BO3), svovelsyre (H2SO4), eller kiselsyre (H4SiO4). Generelt forholdet mellom syre og base i en oppløsning, e.g. ammonium-ammoniakk. Navn etter den danske kjemikeren Niels Bjerrum (1879-1958).

Bjørnedyr, også kalt tardigrader eller tregkrypere  (Tardigrada; gr. tardus - sakte; gradus – steg eller trinn) lever i vannfilmen på mose og lav, på jord, i vann og på is. Noen få lever marint. Mikroskopiske dyr (>1300 arter) med størrelse mindre en 1 millimeter.

Bjørnemose er en ekte bladmose (underklasse Bryidae),  slekt Polytrichum imed stive opprette blad i spiral oppetter en ugreinet stengel,  og som vokser i tette matter på sur dårlig drenert jord. Sett ovenfra ser det stjernformete. Nedre del av skuddet er rødbrunt. Bjørnemose kan også vokse på lysåpne steder forutsatt nok fuktighet i jorden. Har rhizoider i en tett matte, ikke røtter. Har ikke vedvev med lignin og blir derfor ikke særlig høye.

Blackmankurve ( engelskmannen F.F. Blackman 1905) - Biologisk doseresponskurve som viser sammenhengen mellom vekst og konsentrasjonen av tilgjengelig vekststoff. Kurven flater raskt av og når metning ved begrensning av et vekststoff.

Blad - l. (folium- blad).  Fyllom. Planteorgan som vanligvis er konstruert for fotosyntese tilpasset absorbsjon av lys og gassutveksling via spalteåpninger. Bladene hos bartrær kalles barnåler. Løv er blad fra løvfellende trær og busker. Bladene som danner blomster kalles blomsterblad. 

Bladakse - Hovedstilken i et sammensatt blad.

er en naturlig utviklingsprosess styrt og regulert av alder og indre (endogene) og ytre (eksogene) signaler,  hvor noen av næringsstoffene (e.g. nitrogen i form av aminosyrer) i bladet blir fraktet til andre deler av planten.  Hos ettårige planter går de til frøet. hos toårige planter til rot eller rotstokk, og hos flerårige til røtter, stamme og greiner. Flotoperiodisk bladaldring og avslutning av livshistorien til blader hos løvtrær og busker kan gi høstfarger. Noen arter har vintergrønne blader med levetid mer enn en vekstsesong. Tørke og patogener (virus, bakterier, sopp, insekter) kan indusere stressindusert bladaldring.

Bladarealindeks - LAI (“leaf area index”) angir antall kvadratmeter blad projisert ned per kvadratmeter jordoverflate. Tettheten av en plantebestand kan beskrives av bladarealindeksen, som varierer fra ca. 1-15. Bladarealindeks inngår i vekstanalyser

Bladarr - Arret etter der et blad har vært festet på en grein. Er dekket med med vannavstøtende og lufttett suberin eller kutin (korkstoff). Det er også mulig å se spor etter ledningsstrengene som har gått ut i bladet, e.g. bladarr hos ask eller hestekastanje.

Bladfellingslag - Skillelag ved basis av bladstilken hvor cellevegger løses opp av enzymer (cellulase, pektinase) ved bladfelling. Løvtrær feller bladene om høsten i en bladfelling Næringsmangel, tørke og vannsyk jord kan også gi bladfelling tidligere i vekstsesongen. Plantehormonet auxin hindrer bladfelling i tidlig stadium i bladutviklingen, men når bladet blir eldre samvirker auxin og etylen om blad- eller fruktfelling. Blomsterblad, frukt og siderøtter er andre organer som kastes av ved at det dannes et separasjonslag eller skillelag i en programmert nedbrytning av cellevegger. 

Bladgap - Brudd i ledningsvevet fylt med parenkymceller like over punktet hvor ledningsstrengen greiner seg og går ut i et blad. Åpning i stengelens ledningsvev, når bladets ledningsvev (bladsporet) bøyer av mot bladet.

Bladhjørne - Vinkelen som dannes mellom stengelen og et blad.

Bladluke - Bladgap. Brudd i sylinderen av ledningsvev i stengel der et bladspor går ut mot et blad.

Bladmoser - (Musci, Bryopsida) deles i  Torvmoser (Sphagnopsida, Sphagnideae, orden sphagnales),  Svartmoser (sotmoser, Andreaopsida, Andreaeideae), Takaiidae. og  Egentlige (ekte) bladmoser (Bryideae) som omfatter de fleste artene. 

Insekter som ruller sammen blader til et sigarformet rør hvor larvene lever beskyttet. Lager et snitt i unge blad fra ytterkant inn til større bladnerver (ledningsstrengene) og fester sammen med spinntråder. Blant annet hos viklere og bladlus.

Bladslire  (l. ochrea- kremmerhus). Den nedre del av et blad som omslutter stengelen. Rør- eller skjedeformet utvidelse av blad, akselblad, øreblad eller bladstilk omkring stengelen

Bladspor - Ledningsstrengene til bladet fra de går ut fra stengelens ledningsvev.

Bladstilk - (petiolus, l. petiolus - liten fot ). Petiol. Den smale og ofte runde stilken, kort eller lang som bladplaten på et blad er festet til, og forbinder blad og stengel, kalt bladfeste for sittende blad uten bladstilk. Hos osp (Populus tremula) er bladstilken flat. 

Blandet eller mikset syrefermentering hos anaerobe bakterier i gruppen gamma(γ)- Proteobacteria som har en meget fleksibel metabolisme. Gram-negative bakterier i  Enterobacteriaceae, blant annet Eschierhica coli kan utføre blandet syrefermentering hvor glukose blir omdannet til laktat, format, acetat, etanol,  succinat, hydrogen (H2) og CO2. En anaerob fermentering uten ytre tilførte elektronakseptorer.. Blandet fermentering gir en sur løsning IMViC-test, hvor metylrødt blir rød hvis pH <4.4.

Blasting (gr. blastos - knopp) - Plantesykdom hvor uferdige knopper kastes av.

Blastospore (gr. blastos - knopp; sporos - frø) - Spore hos gjær dannet ved knoppdannelse.

Blekkspruter (klasse Cephalopoda, gr. kephale - hode; pous - fot; eng.: squids, octopuses, cuttlefishes, nautiluses) er rasktsvømmende (jetstrømframdrift) symmetriske marine rovdyr (predator) og bløtdyr (Mollusca),  størrelse fra 2 cm til 18 meter, inkludert armene (8 + 2 tentakler), i alt ca. 600 arter. Har avansert atferd. Blekksprut er viktig matkilde for sjøpattedyr, og brukes kulinarisk hos mennesker. 

Blight (angelsaks. blaecan - vokse seg blek) - En soppsykdom på planter hvor blader, blomst og stengel drepes raskt. Generell term på symptom på forskjellige soppsykdommer.

Blod og lymfe er en del av sirkulasjonssystemet hos flercellete dyr. Blodårene kobler sammen de forskjellige typene cellevev og organer i kroppen. Blodet frakter livsnødvendig oksygen (O2), karbondioksid (CO2) fra cellerespirasjonen, nitrogenavfall, signalstoffer, samt næring fra tarmsystemet. Et voksent menneske inneholder ca. 5 liter blod, ca. halvparten består av blodceller og den andre halvparten blodplasma. Røde blodlegemer (erytrocytter) med hemoglobin frakter livsnødvendig  oksygen og karbondioksid fra stoffskifte.

Blokkebær (Vaccinium uliginosum) i lyngfamilien, også kalt skinntryte eller mikkelsbær. Blåfargete bær, men har mindre god smak og konsistens sammenlignet med blåbær. Vokser i næringsfattig furuskog og på myr.

blomst, fl.t. blomster. Plantenes formeringsorgan. Den reproduktive strukturen hos blomsterplantene. Skudd med begrenset lengdevekst med blader av forskjellige typer som danner en blomst. Blomstene kan være enkeltvis eller samlet i blomsterstand (kvast, kurv (korg), klase, skjerm). Vindpollinerte blomster er ofte uanselige, grønne og uten duft og nektar, mens blomster pollinert av dyr er ofte fargerike.

Blomstenes opprinnelse - Det er to hovedteorier for hvordan blomstene har utviklet seg euanthieteorien og pseudanthieteorien. Euanthieteorien (Arber & Parkin 1907) antar at blomsten har utviklet seg fra en strobilus. Ligner på blomstene hos utdødde bennettiter (Bennettitales). Pseudanthieteorien (Wettstein 1907) mener at blomstene har utviklet seg fra et skuddsystem hvor korte sideskudd bærer sporangier (Blomster fra Gnetales). Homeotiske mutasjoner i blomsten har vist at utviklingen av blomsterblad styres av gener etter ABC-systemet. Genene skrus av/på via transkripsjonsfaktorer (MADS-boks gener).

Blomsterbunn (reseptakel, reseptakulum, l. recipere- motta) - er toppen av en blomsterstilk hvor blomsterbladene er festet til i kranser. Er ofte fortykket og avrundet. Blomsterbunnen kan inngå i utviklingen av frukten slik som hos eple eller jordbær.

Blomsterdekorasjon - Ornamentplanter brukt til personlig eller sermoniell bruk. Florister lager blomsteroppsatser og disse har lang tradisjon fra japanske tesermonier til Victoriatidens England hvor blomsterbuketter kunne brukes til å sende meldinger.

Blomsterdiagram - Tegning som viser skjematisk antallet og den relative plasseringen av delene som utgjør blomsten i forhold til stengelen som blomsten kommer fra (vises som en prikk i bakkant).

Blomsterfarge - Farge på blomster skyldes refleksjon av lys fra forskjellige pigmenter  flavonoider, karotenoider eller betalainer. Karotenoider er gule, oransje eller røde og finnes i kromoplaster i cellen. Betalainer (betaxanthiner og betacyaniner) gir gul eller rød farge. Flavonoider kan ha stor fargevariasjon fra fiolett, blå, purpur, rød, oransje til blekt gul. Anthocyaniner er en gruppe blant flavonoidene som er samlet i vakuolen i plantecellene og gir rød eller blå farge. Anthocyaniner kan kompleksbinde metaller som påvirker fargen, og det samme gjør pH i vakuolen. Blomster med blå farge har oftere høy pH i vakuolen. Auroner gir gul farge. Flavoner og flavonoler er andre grupper av flavonoider. Chalkoner er mellomprodukter i biosynteseveien for flavonoider og bidrar også til fargekombinasjoner.  Flere typer anthocyaniner sammen og samvirke med polyfenoler gir stor variasjon i blomsterfarge. Fargen, også i den ultrafiolette delen av spektret, har betydning for å lokke til seg organismer som kan pollinere blomstene.

Blomsterformel - Blomsterdiagram. Formelsammenfatning av oppbygning av blomsten basert på symboler, tall- og bokstavkoder, for eksempel hvor antall begerblad (sepaler, sepaloid perigon), kronblad (petaler, korolla, koralloid perigon), pollenblad (stamen), og fruktblad (karpel) med placentasjon, og  angis, samt grad av sammenvoksing med parentes () og [], symmetri, og spiral eller kransplassering. Blomsten kan også beskrives i form av et tegnet  blomsterdiagram.

Blomsterkjønn - En blomst er hermafroditt hvis hann og hunn finnes i samme blomst. Hvis hann og hunn finnes i forskjellige blomster og på forskjellige hann- og hunn-planter er planten dioik (særbu). Hvis der er egne hann- og hunn-blomster og disse finnes på samme plante er planten monoik (sambu). Planten er gynodioik hvis det er harmafroditte-, hann- og hunn-blomster på egne hermafroditte og hunn-planter. Det var Linné som innførte de astronomiske tegnene hunn for planeten Venus og hann for planeten Mars.

Blomstermeristem - Omgivelsesfaktorene lys i form av daglengde og temperatur kan delta i omdannelsen fra et vegetativt skuddmeristem til et blomsterstandmeristem med ett eller flere blomstermeristem. Hvert blomstermeristem utvikler seg til en blomst. Blomsterorgan primordier gir opphav til de fire konsentriske ringene med bladstrukturer i blomsten. Begerbladene lages fra den ytterste ringen av meristematisk vev, kronbladene fra vevet like innenfor. Deretter følger vevet som utvikles til pollenblad og i sentrum av meristemet utvikles fruktblad. Minst tre grupper av gener bestemmer mønsteret av disse ringene med blomsterblad. Homeotiske mutasjoner kan gi unormal utvikling av blomsten. Disse mutasjonene kan forklares hvis man antar at blomstermeristemet er delt i tre regioner A (begerblad og kronblad), B (kronblad og pollenblad) og C (pollenblad og fruktblad) som overlapper hverandre. Hver av disse regionene tilsvarer tre klasser med homeotiske mutasjoner i tilsvarende gener.

 Den mest varierte, dominerende og suksessrike plantegruppen på Jorden som inneholder ca. 95% av alle landlevende planteartene, i alt ca. 260.000 arter. Dominerer vegetasjonen på Jorden, bortsett fra i barskogene med de nakenfrøete og karsporeplantene.

Blomsterskaft - Eldre betegnelse på blomsterbærende stengel, en blomsterstilk. Løvetann har et hult blomsterskaft.

Blomsterstand - Et skudd med flere blomster, en blomstersamling. Fellesnavn for en gruppe av blomster festet til en felles akse. Blomstrende skudd. Blomstersamling. Inflorescens (l. infloresco - begynne å blomstre, infloresens). Blomsterstilk med blomster utformet som kvast, aks, korg, skjerm, klase, rakle eller topp.

Blomsterstøv - Gammel betegnelse på pollen. Finnes også igjen i begrepene støvtråd, støvknapp og støvvei.

Blomstersymmetri - Kan det legges flere enn to symmetriplan gjennom blomsten kalles den regelmessig (radiærsymmetrisk, aktinomorf). Gjelder spesielt kronbladene.  Har blomsten to symmetriplan kalles blomsten bilateral (f.eks. løytnantshjerte). Har den ett symmetriplan kalles den symmetrisk (zygomorf), og har den ingen symmetri kalles den asymmetrisk.

For å kunne motta signal om blomstringsinduksjon via fotoperioden må planten være blomstringskompetent. Etter induksjonen er planten determinert og blomstringssignalet blir overført til det apikale meristemet.

Blomstring deles i tre faser.

Blotting - Etter elektroforese en teknikk for å påvise nærvær av spesifikke makromolekyler som protein, mRNA og DNA i en blanding. Stoffene i prøven som skal undersøkes atskilles først på en agarosegel eller polyakrylamidgel ved elektroforese. De atskilte stoffene overføres (blottes) til nitrocellulosepapir og blir der bundet i samme mønster som på den originale elektroforesegel. Man kan bruke radioaktivt merkede forbindelser eller fluorescens-merkede stoffer som spesifikt kan binde seg til stoffene man ønsker å finne. Mønsteret av molekyler kan deretter visualiseres på film eller et annet fotografisk medium.

Bly (l. plumbun) med kjemisk symbol Pb er et grunnstoff med atomnummer 82, gruppe 14 (karbonguppen), periode 6 i p-blokken periodesystemetog danner et mykt metall som kan formes og bøyes, har lavt smeltepunkt og er kjemisk bestandig. Bly er meget giftig for alle organismer.

Bløtdyr eller mollusker (Mollusca, l. molluscus - bløt; eng. mollusks) omfatter snegler, muslinger, ormbløtdyr, blekkspruter, sjøtenner og skallus. Kroppen er bløt, men er hos de fleste beskyttet av et skall med kalsiumkarbonat. Finnes i mange forskjellige habitater, men de fleste lever i havet hvor de opprinnelig utviklet seg. Det er bare sneglene (gastropodene) som ble terrestre. Mer enn 110.000 arter.

Bløtråte - En soppråte på frukt, grønnsaker hvor vevet blir macerert (l. macerare - å bløtgjøre) katalysert av enzymer fra patogenet.

«Blå revolusjon» er et politisk slagord og metafor som henspiller på utvidet og mer effektiv bruk av akvakultur i ferskvann eller saltvann (havbruk) til produksjon av mat til en stadig økende befolkning, analogt med den «grønne revolusjon» i landbruket. Begge bygger på de samme prinsippene, avl og foredling av arter med ønskede egenskaper som gir rask vekst, tåler tette bestander, er lite utsatt for sykdom, og har godt gemytt (lite fryktaferd, stresstolerante). «Blå revolusjon» og «grønn revolusjon» gir store miljøproblemer, og er basert på bruk av ressurser som irreversibelt skader natur og naturmangfold. Begge baserer seg på monokulturer og mange individer per arealenhet, som gir grunnlag for mange sykdommer (parasitter, bakterier, virus, sopp, prioner).

Blåbær (Vaccinium myrtillis L.) i lyngfamilien (Ericaceae), eng. bilberry,  har kantete vintergrønne stengler, og krypende rhizom. Blomst med rosafarget klokke- eller krukkeformet blomsterkrone. Bær blårødfarget av anthocyaniner, i noen tilfeller svartfarget, eller sjeldent hvite eller grønnhvite.

Blågrønnbakterier - Cyanobacteria (gr. kyanos - lasurstein, blå farge, bakterion - stav, stamme). Prokaryoter innen Bacteria. De fleste er autotrofe og har oksygenproduserende fotosyntese lik de høyere plantene. En- eller flercellete som kolonier eller filamenter, og finnes overalt i alle økosystemer (jord, ferskvann, hav), også under ekstreme livsbetingelser (høy temperatur, høy saltholdighet). Veggen mangler cellulose og er lik den hos de Gram-negative bakteriene med tykt peptidoglykanlag, med en slimskjede kalt glykokalyks, som omgir den ytre lipopolysakkaridmembranen. Slimskjeden kan inneholde gule og brune fargestoffer (skytonemin). Peptidoglykanlaget er en polymer av N-acetylglukosamin og N-acetylmuraminsyre kryssbundet med aminosyrer.

Plantene kan ikke flytte seg og er avhengig av å motta signaler om lysforholdene rundt planten. Blått lys i bølgelengdeområdet 320nm til 500 nm gir en rekke blåttlyseffekter i planter. Det blå lyset blir absorbert kryptokrom, UV-A blåttlysreseptor, UV-B blåttlysreseptorer, Zeitlupe-proteiner eller fototropin, som alle har flavin som en kromofor gruppe.

Blåttlysreseptor - En kromofor gruppe bundet til et protein og som absorberer blått lys, samt UV-A og UV-B. Det kromofore gruppen er flavin (FAD, FMN), pterin, aminosyren tryptofan, eller et karotenoid. Bortsett fra UV-B reseptoren tryptofan har det tre absorbsjonstopper i bølgelengdeområdet 400-500 nm. Blått lys og UV-A gir flere responser på planten. Blått lys gir: fototropisme; redusert strekning av planten; åpning av stomata; kloroplastutvikling og kloroplastbevegelse; fototaksis; og fotoreaktivering etter skader av UV-lys med reparasjon av thymindimere. Planten har også UV-B-reseptorer (280-320 nm). Fytokrom kan også absorbere blått lys.

Blåttlysreseptor - Sannsynligvis et flavin, karotenoid eller pterin med 3 absorbsjonstopper i bølgelengdeområdet 400-500 nm. Blått lys og UV-A gir flere responser på planten. Blått lys gir: fototropisme; redusert strekning av planten; åpning av stomata; kloroplastutvikling og kloroplastbevegelse; fototaxis; og fotoreaktivering etter skader av UV-lys med reparasjon av thymindimere. Planten har også en UV-B-reseptor (280-320 nm). Fytokrom kan også absorbere blått lys. Blåttlysreseptoren er også kalt kryptokrom idet man ikke vet hva det er.

Det er mange  blåttlysresponser i planter, alger, sopp. dyr og mennesker  som påvirkes av den delen av det elektromagnetiske spektrum som vi oppfatter som blått lys. Det blå lyset blir registrert av blåttlysreseptorer.

Bokhvete (Fagopyrum esculentum), eng. buckwheat., ty. Buchweizen. Ettårig urt i syrefamilien (Polygonaceae) med kornlignende frø brukt som pseudocereal, og inneholder ikke gluten.

Boltzmann konstant - Gasskonstanten dividert på Avogadros tall. R/A = 1.381×10-23 J K-1.

Bomull er frøull fra kapselen til bomullsplanten Gossypium i kattostfamilien, klad rosider. Bomull er den  viktigste av de naturlige tekstilfibere med opprinnelse fra India. Kapselen har 3-5 rom, med ihver 3-8 frø med encellet 3-5 cm lange bomullsfrøull. Celleveggen i frøullen består vesentlig av cellulose dekket av kutikula og voks. Epidermis og kutikula blir fjernet fra fibrene med kaustisk soda (NaOH) som  gir forsåpning av voks og fett (bøking).

Bonitet - Produksjonsevne. Effekten av klimatiske forhold sammen med jordas og grunnens evne til å produsere trevirke angitt i gjennomsnittelig produsert mengde trevirke per år og arealenhet, for eksempel kubikkmeter (forkortet kubikk) masse per dekar (1000 m2) og år (m3 da-1 år-1). 1 hektar = 10 dekar Boniteten kan bestemmes ut fra trærnes høyde og alder.

Bonsai - Vanligvis et tre som vokser i en potte og som er kunstig gjort til dvergform ved tynning og klipping av skudd, blader og røtter og manipulering av vekstmediet. Opprinnelse fra Japan og Kina med kunstnerisk utforming. Ved hjelp av metalltråder holdes greiner i bestemte posisjoner. Bonsai er en vekstform og egenskap som ikke kan bli nedarvet.

Bor - Bor tas opp av røttene som borsyre, en svak syre (H3BO3). Borat bindes i celleveggen bl.a. til mannose. Bormangel gir redusert celledeling og redusert vekst av hovedrøtter og siderøtter. Bor er også nødvendig for vekst av pollenslangen. Mangel gir også redusert strekning av internodiene og plantene blir rosett- og buskaktige. I lagringsorganer bl.a. kålrot gir bormangel hjerteråte som skyldes at celler i vekstområdet dør. Bor anses for å være lite mobilt i floemet i planten, bortsett fra arter som frakter mye sorbitol i silvevet (floem).

Boreal (gr. boreas - nordavind) - Nordlige halvkules tundra og barskogsområde.

Bosch-Meiser BASF ureaprosess fra 1922 er en reaksjon ved høyt trykk og høy temperatur mellom ammoniakk og karbondioksid hvor det blir laget ammoniumkarbamat som deretter dekomponerer til til urea og vann.

Navn etter oppfinnerne av den tyske kjemikeren Carl Bosch (1874-1940) og Wilhelm Meiser. Carl Bosch og Friedrich Bergius fikk i 1931 nobelprisen i kjemi «som erkjennelse for deres bidrag til oppfinnelse og utvikling av kjemiske høytrykksmetoder». Bosch utviklet også i samarbeid med Fritz Haber Haber-Bosch-prosessen for å lage ammoniakk.

Botanikk (gr. botane - en plante) - Vitenskapen som omhandler studiet av plantene.

En meget tilfeldig samling av botanikk i skjønnlitteratur, poesi og kunst fra hist og pist. Har ikke lese korrektur (S.E. & O.) , ta alt med en klype salt, og søk i stedet originalen. 

Et avgrenset beskyttet urbant grøntområde med en samling, planter, busker og trær merket med navneskilt. Plantene  i hagen er vitenskapelig dokumentert, ordnet og organisert i et taksonomisk system.

Inspirert av mulighetene som lå i internett og html-koding startet undertegnede i år 2000 et lite prosjekt. Gi litt gratis og reklamefri kunnskap og informasjon tilbake til befolkningen som betaler lønnen min, nå pensjonen, samt til studenter og skoleelever, hvis det kan være til nytte, fra et nettsted passet på av USIT. I informasjonsflommen: Then you better start swimmin’ or you’ll sink like a stone, for the times they are a-changin’. Bob Dylan. Husk at kommersielle aktører tilknyttet internett og sosiale medier har en agenda. Algoritmer og design er laget med kunnskap om avhengighetsskapende atferd. Ikke la deg lure, og pass på tidstyvene.

Bowen-ratio, også kalt Bowen-forhold (β) er forholdet mellom varmefluks og vanndampfluks (λE) nær en overflate (β= C/ λE). Bowen-forhold er en metode til å måle fluks fra energibalanse. Man måler temperatur og vanndamptrykk ved forskjellig høyde over bakken og forutsetter overføringshastigheten for vanndamp og varme er like. Bown-ratio blir brukt til å beregne evapotranspirasjon.  

 Brachiopoder, brakiopoder eller armføttinger (Brachiopoda, l. brachium - arm; gr. podos - bein, føtter; eng. brachiopods, lamp shells) er marine organismer som lever av mikroorganismer, i alt ca. 330 arter. Brachiopodene var meget artsrik i Jordens oldtid (Paleozoikum).

Brakte (l. bractea - tynt blad av metall) - Tynt lite blad dannet ved axilen hvor en blomst eller grein i en blomsterstand oppstår. Brakteol - en liten brakte, forblad.

Brassinosteroider - Det eneste steroidhormonet man har funnet hos planter. Brassinolid er blitt isolert fra rapspollen. Brassinosteroider er steroider med lik struktur som ergosterol i plasmamembran og tonoplast, og syntetiseres fra campesterol. Påvirker en rekke utviklingsprosesser i planter som celledeling, cellestrekning, fotomorfogenese, blomstringsinduksjon, stressresponer, aldring av blad og kloroplaster, og påvirker uttrykket av lysregulerte gener.

Breakthrough Prize (Gjennombruddsprisen) er en vitenskapelig pris for fremragende faglige gjennombrudd innen de tre disiplinene grunnleggende fysikk, livsvitenskap og matematikk.  Prisen ble etablert i 2o13 av Mark Zuckerberg og Priscilla Chan fra Facebook, Sergey Brin fra Google, samt Yuri Milner og Anne Wojcicki. IInnen livsvitenskap gis prisen for «forskning med mål å kurere sykdommer som er vanskelig å behandle og forlenge menneskelivet».  Flere som har fått Breakthrough-prisen i livsvitenskap har seinere fått nobelprisen i fysiologi eller medisin, eller kjemi. De årlige prispengene er 3 millioner dollar.

Bregner - Polypodiopsida, Filicophyta, Filicinophyta (l. felix - bregne; phyton - plante), Pteridophyta (gr. pteron - fjær;  pteridion - liten vinge, fjær; phyton - plante, vekst).  uten frø, men har sporer. , vanligvis homospori.  Bregner har generasjonsveksling hvor sporene vokser opp til en forkim (protallium).  Bregner vokser på skyggefulle og fuktige steder. Bregnene har store dorsiventrale blad (fronder) av typen megafyll (makrofyll) i motsetning til kråkefotplanter som har mikrofyll og snelleplanter som har reduserte blad i bladkranser på stengelen. 

Stornesle/brennesle (Urtica dioéca) er en flerårig nitrofil plante i brenneslefamilien (Urticáceae). Har grovtannete blad, tannen i spissen lengst. Bladene har brennhår (trikomer) fra en flercellet basis i epidermis. Brennhåret inneholder silisium som gjør det sprøtt, det brekker lett og danner en spiss kanyle som trenger gjennom huden. Overtrykk i trikomet sender en blanding av maursyre, histamin, serotonin, oksalsyre og vinsyre inn i stikkstedet.

Brevifoliat (l. brevis - kort; folium - blad) - Korte blad.

Bringebær (Rubus idaeus L.) er en toårig halvbusk i rosefamilien (Rosaceae), eng. raspberry. Blomstene blir pollinert av humler, veps og bier. Bringebær er ikke et bær i botanisk forstand, men en samling druper eller drupeoler (steinfrukter) rundt et konisk tapp, en samlefrukt.

Brownske bevegelser - Virrevandring. Tilfeldig spasering (random-walk). Tilfeldige bevegelser av kolloidale partikler (kolloider) i en væske eller gass, oppdaget av botanikeren Robert Brown i 1827.

Brunalger - Phaeophyceae (gr. phaios - brun, phykos - tang alge). Trådformete til flate og store, stort sett marine alger festet til et hardt substrat (lithofytter). De fleste er diplohaplonter med en haploid gametofytt og en diploid sporofytt. I noen tilfeller kan den haploide gametofytten ikke utseendemessig atskilles fra den diploide sporofytten bortsett fra kromosomtallet. Hos andre er de så forskjellig at man i begynnelsen trodde at det var forskjellige arter. Brunalgene har mikroskopiske zoosporer, men brunalgene forøvrig er flercellete og de enkleste danner greinete filamenter. Mer avanserte brunalger har pseudoparenkymatisk eller parenkymatisk vev som kan være delt i et ytre lag (cortex) med fotosyntetiserende celler og et indre lag kalt medulla (l. medulla - marg) for transport og lagring. Gametene har en pæreformete type, hvor flagellene festet på siden, heterokonte, den lange flagellen med cilier vender forover og den andre korte er glatt og slepes etter. Heterokonte vil si flageller som er ulike i lengde og morfologi.

Bruningsreaksjoner - En kompleks gruppe av enzymatiske og ikke-enzymatiske reaksjoner som gir brun farge på plantedeler. Skyldes oksidasjoner av fenoler og garvestoffer bl.a. ved enzymatisk oksidasjon ved polyfenoloksidaser. Det skjer også ikke-enzymatisk oksidasjon Oksidasjonene skjer når innholdet av askorbinsyre og andre antioksidanter blir for lav til å gi beskyttelse.

Brunjordsprofil - Jordprofil som ikke viser noen utpreget lagdeling. Profilet er karakterisert av liten grad av utvasking, høy pH, høyt innehold av nitrat og nitrifiserende bakterier som utfører nitrifikasjon, dannelse av mold og av en rik mikroflora og fauna. Profilet består av et lag mold over mineraljorda. Den jevne overgangen mellom humus og mineraljord skyldes for en stor del meitemarkens aktivitet. Jorda er mer gjennomtrengelig for vann og er derfor tørrere og varmere enn jorda som viser podsolprofil. På jord med brunjordsprofil dominerer løvtrær som hassel, alm, svartor, lind, ask, eik, bøk og lønn. Av kravfulle arter forekommer firblad, krattfiol, blåveis og ballblom.

Bruskfisk (Chondrichtyes, gr. chondros - brusk; ichthyes - fisk, eng. cartilaginous fishes) med underklassene Cladoselachii, Elasmobranchii (haier, skater og rokker) og Holocephali (kimærer/havmus) og ca. 750 arter. Bruskfisk har endoskjelett av brusk.

Bryophyta - Moser. Små og lav fotosyntetiserende planter uten ledningsvev (xylem og floem) festet til underlaget med rhizoider. Omfatter levermoser (Hepaticae), bladmoser (Musci) og nålkapselmoser (Anthocerotae). Formerer seg seksuelt ved sammensmelting av en hannlige gameter som beveger seg med flageller (laget i flercellete anteridier) og hunnlige gameter laget i arkegonier. Den seksuelle formeringen gir utviklingen av en kapsel som inneholder sporer. Selve moseplanten blir gametofyttgenerasjonen og mosekapselen som lever på morplanten blir sporofyttgenerasjon. Se generasjonsveksling.

Brønsted-Lowry syre - Brønsted-Lowry syre-baseteori. Et stoff som avgi et hydrogenion (H+, proton) til en base. Hvis vann mottar et proton dannes hydronionionet H3O+ som kalles konjugert syre. Sterke syrer reagerer fullstendig med vann, men svake syrer for eksempel  eddiksyre (pKa=4.76) reagerer bare delvis. Styrken på syren bestemmes av syrekonstanten Ka og uttrykkes som pKa. pKa=-log Ka. Se Lewis syre.

Bt-toksin - Kommersielt navn på et krystallinsk protein laget av bakterien Bacillus thuringiensis som lever i jord. Toksinet kan drepe insektlarver. Forskjellige stammer av B. thuringiensis lager Bt-toksin som dreper forskjellige typer insektlarver. Det krystallinske proteinet (parasporallegeme) lages ved sporulering av bakterien. Det krystallinske parasporallegemet virker som et protoksin som spaltes ved proteolyse til et toksin (Bt-toksin) i insekttarmen. Toksinet binder seg til epitelceller i tarmen på insektet og lager porer i tarmetpitelcellene som gir ionelekkasje og lysis av cellene. Det har blitt laget transgene (genmodifiserte) planter bl.a. mais som inneholder Bt-toksin og disse plantene virker giftig på insekter som beiter på plantene. Imidlertid er det bekymring om de langsiktige økologiske konsekvensene ved bruk av slike genmodifiserte planter.

Buffer - En løsning av syre (HA) og base (A-) som gir liten endring i pH når sterke syrer og baser tilføres. Buffersystemer stabiliserer pH og deltar i syre-base homeostase. 

Buffons nål er en måte å bestemme verdien av π ved en metode beskrevet i 1777 av den franske naturvitenskapsmannen Georges-Louis Leclerc,  Compte de Buffon. Kast et bestemt antall knappenåler ned på et ark med parallelle streker med lik lengde som nålen.  Tell antall nåler,  og av disse antall nåler som berører eller krysser linjene. Det viser seg at sannsynligheten for at nålen skal krysse eller berøre en av linjene er relatert til pi (π).

Bukhåringer eller gastrotricher (Gastrotricha, gr. gaster - mage eller tarm; thrix - hår) er mikroskopiske avlange pseudocoelmate ormformete ventralt flate dyr, mindre enn 0.5 mm, som lever i ferskvann og saltvann, ca. 450 arter.

Bukspyttkjertel (pankreas, gr. pan – alle; kreas – kjøtt)), finnes hos alle virveldyrene (vertebratene) hos flere bare i form av pankreasvev og ikke som en egen kjertel. Invertebrater har ikke pankreas.

Bulbil (l. bulbus - løk) - En liten løk. Saftfylt akselknopp.

Bulliforme celler (l. bolla - boble; forma - form) - Ekspansjonsceller. Motorceller. Betegnelse for store runde tynnveggete celler i epidermis på oversiden av grasblad, ofte plassert i grupper. Turgorendringer i de bulliforme cellene får bladet til å rulle seg ut eller sammen avhengig av turgortrykket.

Busk - Vedaktig plante som begynner å forgreine seg like over jordoverflaten og mangler en tydlig hovedstamme. Et tre har en tydelig hovedstamme.

Buskas er en tett samling med vanskelig gjennomtrengelig kratt, kjerr og teinung bestående av forskjellige arter småbusker hvor greinene med forskjellig diameter og lengde er tett sammenfiltret. Buskene har ikke en hovedstamme, men i stedet en samling med småstammer. Et tett vierkratt kan danne buskas.

Buskas brukt om tett, kraftig og frodig hårvekst rundt kjønnsorganer.

Busker er flerårige vedplanter (lignoser) med flere mindre småstammer samlet i klynge som utgår fra en felles basis. Busker er uten en tydelig hovedstamme slik som trær, og de blir heller ikke så høye som trær. Buskas og kratt er en samling med busker buskvekster og inngår i kratt i krattskog, vierkratt og buskvegetasjon.  Lavtvoksende busker blir brukt som prydbusker, hekkplanter og bærbusker i hager.

Bygg (Hordum vulgare L., Tribus Triticeae, eng. barley) er et kornslag (kornsort, cereal) i grasfamilien (Poaceae). Bygg er diploid med 2n=14 kromosomer og selvpollinerer . Frøet (byggkornet) er en karyopse som kan anvendes som matkorn for dyr (dyrefor, kraftfor) og mennesker. Spiring av bygg gir malt brukt til produksjon av øl, men også whisky. 

Langt gradert glassrør med måleenhet milliliter (1- 0.1 ml) og en stopphane i nedre ende, som gjør det mulig å tilføre en kontrollert mengde væske fra byretten over i et annet kar f.eks. erlenmeyerkoble ved titrering. 

Bær (angelsaksisk berie, l. bacca-bær). Saftfull frukt fra en blomst med en fruktknute. Fruktknuten kan være satt sammen av flere fruktblad. Et tynt skall omgir det saftige innholdet (saftig perikarp) med vanligvis flere frø. Bær er ofte farget (flavonoider, anthocyaniner) og har god smak som bidrar til å sikre frøspredning. Hos banan og tomat skyldes fargen karotenoider i kromoplaster. Frøene kan inneholde garvestoffer (tanniner) som gir en snerpet smak i munnen hvis man tygger på dem.

Bærekapasitet - Et begrep i økologi som angir det største antall organismer av en art som kan opprettholde sin eksistens tilnærmet uendelig på et gitt område. Den maksimale populasjonsstørrelsen for en organisme slik at den kan opprettholde sin eksistens i et leveområde.

Bærekapasitet inngår som et ledd i den logistiske vekstligningen.

Bærekraftig (eng. sustainabilty) vil si holdbar over tid, og er et politisk begrep som blir brukt om bærekraftig framtid, bærekraftig utvikling, bærekraftig landbruk og bærekraftig havbruk. Omfatter biologisk-, klimatisk-, økonomisk-, og sosial bærekraft. Inflasjon i ordet bærekraftig har tømt begrepet for meningsinnhold og representerer nå et paradoks. En absurditet siden det bare plukker ut en del av helheten og ikke ser i større sammenheng og over tid. I noen tilfeller blir bærekraft «holdbar over tid» brukt synonymt med «miljøvennlig», et begrep som også har blitt uttynnet for innhold.

Bærfrukt (l. bacca - bær) - Bær er en saftig frukt med hudaktig epikarp . Mesokarp er tykk, kjøtt- og saftfull, og endokarp er hinneaktig. Fruktknutens hulrom kan også fylles med saftig masse. Frøskallet er ofte hardt slik at det kan opprettholde spiredyktighet etter å ha passert en tarmkanal uten å bli oppløst. De fleste bær er synkarpe. Bær har vanligvis mange frø, unntatt daddel med ett frø.

Bøk (Fagus silvatica)  i bøkefamilien (Fagaceae) er et stort varmekjært løvtre hvor stammen er dekket av jevn gråfarget bark. Barken forblir jevn fordi korkkambiet utvider seg samtidig med vekst av stammen og sprekker derved ikke opp. Vinterknoppene er brune, lange og spisse Mange hannblomster samlet i hengende rakler og få hunnblomster dekket av en hams (kupula). Frukten med to trekantete nøtterer omgitt av en hard vedaktig fliket skål dekket av skjell eller pigger. Gulgrønne blanke blad om våren hvor hvitveis kan vokse i skogbunnen i våraspektet, men bladverket  etter hvert danner et tett vegetasjonsdekke og bladtak som fanger opp omtrent alt lys slik at det ikke er nok til vekst hos planter i skogbunnen.

Bølger oppstår når et system er forstyrret og ute av likevekt, og forstyrrelsen kan bevege seg gjennom systemet. Slippes en stein i vann eller slår man på en streng vil det dannes en bølgepuls som beveger seg vekk fra forstyrrelsen. Imidlertid, hvis bølgene forekommer i regulære serier kalles de periodiske, og de kan opptre i et bestemt mønster. En bølge kan reagere med andre bølger og gi interferens

Bønner er frø og belger fra ettårige planter i erteblomstfamilien (Fabaceae) brukt som proteinrik matikilde. Bønner forekommer i en rekke domestiserte varieteter, kultivarer og former, med forskjellige størrelse, form, farge og smak. Bønner inneholder mye vegetabilsk protein, løselig og uløselig fiber, mineraler, vitaminer, lipider og karbohydrater, samt diverse fytokjemikalier som lignaner og flavonoider.  Brukt som mat til dyr og mennesker. Som for erter en viktig proteinkilde for vegetarianere og veganere, hvor man må sørge for å få i seg alle de essensielle aminosyrene i kombinasjon med kornprodukter